Dilemma: dåp vs navnefest vs ingenting.

[Anonym bruker]

Jeg: ikke medlem av statskirken, ikke troende i det hele tatt, ikke døpt, ikke konfirmert.

 

Han: medlem av statskirken men har ikke noe forhold til religion, er døpt og konfirmert som alle sine søsken og alle søsken har døpt sine barn.

 

Det "forventes" (av hans familie) at vi også skal døpe vårt barn, noe annet ville være uhørt og en skam for familien. Ingen av de er hva jeg vil kalle personlig kristen eller praktiserer ovenfor barna det man står og lover på tro og ære foran presten i guds hus. For meg blir det da som et hån og døpe barna, hva er poenget når man ikke tror på eller lever opp til det man står og lover?

 

Han vil at vi skal døpe barnet, jeg vil ikke. Hadde det virkelig virkelig betydd noe for han, hvis det var slik at dette virkelig var noe han hadde tatt et standpunkt til, at han levde og åndet for sin religion, ja da skulle jeg ikke ha vært så steil, men når han vil det bare fordi alle andre gjør det og fordi det forventes og fordi han er bekymret over hva foreldrene kommer til å si, ja da byr det meg i mot og føles totalt uaktuelt med dåp.

 

Jeg har sansen for konseptet navnefest gjennom Humanetisk forbund. Synes det er fint å kunne markere at et barn er født og at det får sitt navn på en høytidelig måte, samt feire det med familie og nære. Men det er heller ingen krise hvis det ikke blir noe som helst.

 

Hva mener dere? Hva ville du ha gjort?

 

Anonymous poster hash: fa654...01b

[me_87]

Visst det forventes at barnet skal døpes så hadde jeg gjort det stikk motsatte!

Ingen skal faen komme å "forvente" at vi skal gjøre sånn og sånn!

Jeg ville nok gått for navnefest

[piranha]

Her er begge medlem av kirken, men ikke kristne. Her var det også enkelte i familien som forventet dåp, men slik ble det bare ikke. Våre barn er ikke døpt og vi har heller ikke hatt navnfest (da må vel kanskje en være human etiker?). Vi tenker at det er et valg de selv skal få lov til å ta når de er gamle nok til å ha en mening og bestemme selv

[BabyBoom-84]

Enig med deg HI. Her har vi valgt å holde en feiring som vi kaller navnefest, men uten at vi deltar på noe i regi av human etisk. For meg er det viktigst å samle venner og familie, velge faddere og ha en koselig feiring av barnet og navnet:)

[Anonym bruker]

Her har vi valgt å døpe våre barn. Selvom vi ikke er kristne. Vi døpte de for tradisjon og for at de skulle slippe å døpes når de blir større og eventuelt vil gifte seg i kirke etc...

 

Dere gjør det dere har lyst til  

Anonymous poster hash: 8188a...945

[Anonym bruker]

Enig me me_87 Jeg hadde garantert gjort det stikk motsatte da, mitt barn- mine valg. Om dem på død og liv vil dra i barnedåp, så får dem finne noen andre eller skaffe seg barn selv.

Men sett fra et annet syn: hva når barnet ditt vokser opp og kanskje får lyst til å konfirmere seg kristelig? Er det ikke da litt greit at det allerede er døpt så det slipper å bli så mye styr?
Har selv et søskenbarn som skal konfirmeres så i mai. Hun var ikke døpt i kirken, men ville konfirmere seg der. HUn var nødt til å døpe seg først, noe som ikke var et særlig valg å ta for henne. Så sett ifra en annen side, så er det mye enklere å døpe barnet nå, for så å ta et annet valg senere i livet om å melde seg ut av statskirken eller ei.

Men isåfall ville jeg gitt klar beskjed om at dem fikk fikse alt bortsett fra faddere, så fikk dem gi meg tid og sted når vi skulle møte opp. Hadde ikke orket å stelt i stand noe andre skal tvinge meg til å gjennomføre.

Anonymous poster hash: 694d5...13a

[klg,2 boys now:)]

Enig i at det er ett hån mot kirken og d den står for.

Bryt ut også har dere navnefest,noen må begynne hvis de uansett ikke er kristne i praksis.

Stå på og stå i mot tullet

[Anonym bruker]

Vi hadde en stor fest da hun ble ett. Ville ikke ha HE navnefest, dåp var uaktuelt.

 

Og til deg over som ikke er kristen men som døpte barna dine så de skylle slippe senere, skjønner du ikke at det er et tydeligere valg og føring for livet deres enn å ikke døpe dem?

 

Anonymous poster hash: a5470...ab9

[Anonym bruker]

Jeg er av de som ikke har sansen for hverken navnefest eller borgerlig konfirmasjon, det er for dem som ikke vil følge tradisjonen med kristen dåp og konfirmasjon men likevel vil ha gavene (litt satt på spissen men du skjønner hva jeg mener).

 

Om det er helt uaktuelt med dåp ville jeg ikke hatt noen ting.

 

Både i min og mannens familie står alle i den norske kirke og alle er både døpt og konfirmert. Det er overhodet ikke alle som er like kristne, men barnetroen er jo der og det å døpe barnet er også en sterk tradisjon. Så selv om hverken jeg eller mannen er det jeg vil kalle personlig kristne har vi vokst opp med de kristne tradisjonene og det føles helt naturlig å døpe barna.

Anonymous poster hash: 43c18...438

[Anonym bruker]

Hva er greien med å gå imot familien og skape dårlig stemning. Spesielt mot svigers

 

Anonymous poster hash: 60f9a...9cf

[Anonym bruker]

Hva er greien med å gå imot familien og skape dårlig stemning. Spesielt mot svigers

 

Anonymous poster hash: 60f9a...9cf

 

Greia er at å melde et barn inn i en religion er noe man ikke gjør for å tekke andre og alle burde få velge sin egen religion uten press fra familien.

 

Anonymous poster hash: a48d8...6e3

[Anonym bruker]

Enig med deg HI. Her har vi valgt å holde en feiring som vi kaller navnefest, men uten at vi deltar på noe i regi av human etisk. For meg er det viktigst å samle venner og familie, velge faddere og ha en koselig feiring av barnet og navnet:)

Hvorfor har du faddere når du ikke døper barnet? Hva forventer du av disse?

 

Anonymous poster hash: 8864f...b4f

[Anonym bruker]

Hadde verken dåp eller navnefest. Jeg er ikke kristen og er verken døpt eller konfirmert. Om datteren min vil bli kristen eller tilhøre en annen religion så skal hun få velge det selv.

Anonymous poster hash: a48d8...6e3

[Anonym bruker]

 

Enig med deg HI. Her har vi valgt å holde en feiring som vi kaller navnefest, men uten at vi deltar på noe i regi av human etisk. For meg er det viktigst å samle venner og familie, velge faddere og ha en koselig feiring av barnet og navnet:)

Hvorfor har du faddere når du ikke døper barnet? Hva forventer du av disse?

 

Anonymous poster hash: 8864f...b4f

 

Det lurer jeg også på, en fadders eneste oppgave er jo å hjelpe barnet å vokse opp i den kristne tro

 

Anonymous poster hash: 43c18...438

[Anonym bruker]

Vi var i nesten samme situasjon der mannen hadde sterkere ønske om at ungen ikke skulle døpes en jeg hadde for at ungen skulle døpes.

Vi gikk for ingen ting. Om vi ikke skulle døpe så jeg ingen grunn til å velge noe annet. Nå har vi to barn som ikke er døpt.

 

Vil de døpes/konfirmeres senere skal jeg ordne det for de.

 

 

Jeg lurte veldig på hva faren min som er personlig kristen skulle si, men da jeg fortalte at vi ikke kom til å døpe barna våre syns han det var helt greit og sa at Jesus hadde voksendåp

 

Vi spurte ikke om hva han syntes om det vi bare fortalte hva vi hadde bestemt.

 

Slik gjorde vi det.

Anonymous poster hash: 0cf1f...99e

[☆☆☆]

Vi valgte namnefest for å lage ei markering for barna. Ein fin seremoni. Det var vel helst for besteforeldre og oldeforeldre ein del, men eg må vel innrømme at eg er glad vi gjorde det.

 

Eg kjenner nokon som heller har valgt utvida eittårsbursdag for å gjere stas på barnet, det er også ei mulighet.

[☆☆☆]

Her er begge medlem av kirken, men ikke kristne. Her var det også enkelte i familien som forventet dåp, men slik ble det bare ikke. Våre barn er ikke døpt og vi har heller ikke hatt navnfest (da må vel kanskje en være human etiker?). Vi tenker at det er et valg de selv skal få lov til å ta når de er gamle nok til å ha en mening og bestemme selv

Nei, det er ingen krav til livssyn for å delta på HEF sine seremoniar. Det er ein del av poenget med seremonien, å tilby alternative overgangsseremoniar for dei som ikkje ønskar å bekjenne seg til ein religion eller eit livssyn.

[Light of my life]

Vi er i samme sits; mannen er ikke-praktiserende katolikk med en meget troende mor. Jeg er ikke medlem av noen kirke. For meg var det helt uaktuellt å stå å lyve i en kirke for tradisjonens skyld. Vi valgte isteden å samle storfamilien til en litt større ett-års feiring. Ingen som reagerte på det.

[☆☆☆]

 

 

 

Enig med deg HI. Her har vi valgt å holde en feiring som vi kaller navnefest, men uten at vi deltar på noe i regi av human etisk. For meg er det viktigst å samle venner og familie, velge faddere og ha en koselig feiring av barnet og navnet:)

Hvorfor har du faddere når du ikke døper barnet? Hva forventer du av disse?

 

Anonymous poster hash: 8864f...b4f

Det lurer jeg også på, en fadders eneste oppgave er jo å hjelpe barnet å vokse opp i den kristne tro

 

Anonymous poster hash: 43c18...438

Kan svare for vår del. Vi har valgt å ha fadderar til barna våre. Om vi fell frå når dei er små vil det uansett gå i orden med omsorg for dei, men vi ønskte at nokon forplikta seg til å stille opp for ungane viss dei misser oss i ung voksen alder, vere barnevakter og "besteforeldre" for barna deira, invitere dei til julefeiring osv. Endret 6. april 2014 av ★

[Anonym bruker]

Jeg synes navnefest og borgerlig konfirmasjon er bare tull - som nevnt over her, det er bare for å få gaver.

Og du som hadde navnefest og valgte faddere, hva i alle dager er disse faddernes oppgaver??

 

Vi er begge kristne, spesielt min samboer, og for oss var det helt naturlig å døpe. Hvis man ikke ønsker å døpe, gjør man ingenting.

Og jeg synes dere skal lytte til deres egen magefølelse, ikke velge for å tilfredsstille andre.

 

Anonymous poster hash: d10a6...45c

[Anonym bruker]

Ingen døpte her heller. Er ikke religiøs så hvorfor skulle vi det.

Anonymous poster hash: 4247e...471

[☆☆☆]

Jeg synes navnefest og borgerlig konfirmasjon er bare tull - som nevnt over her, det er bare for å få gaver.

Og du som hadde navnefest og valgte faddere, hva i alle dager er disse faddernes oppgaver??

 

Vi er begge kristne, spesielt min samboer, og for oss var det helt naturlig å døpe. Hvis man ikke ønsker å døpe, gjør man ingenting.

Og jeg synes dere skal lytte til deres egen magefølelse, ikke velge for å tilfredsstille andre.

 

Anonymous poster hash: d10a6...45c

Og eg synes dåp er tull for å få gåver.

 

Ser du kor dum ein virkar når ein meinar å vite noko om andre sine motiv for valga dei tek utan å vite noko som helst om saka?

 

"Man" gjer det som er naturlig for ein sjølv, ein tek ikkje valg basert på dine fordommar.

[Anonym bruker]

Jeg: ikke medlem av statskirken, ikke troende i det hele tatt, ikke døpt, ikke konfirmert.

 

Han: medlem av statskirken men har ikke noe forhold til religion, er døpt og konfirmert som alle sine søsken og alle søsken har døpt sine barn.

 

Det "forventes" (av hans familie) at vi også skal døpe vårt barn, noe annet ville være uhørt og en skam for familien. Ingen av de er hva jeg vil kalle personlig kristen eller praktiserer ovenfor barna det man står og lover på tro og ære foran presten i guds hus. For meg blir det da som et hån og døpe barna, hva er poenget når man ikke tror på eller lever opp til det man står og lover?

 

Han vil at vi skal døpe barnet, jeg vil ikke. Hadde det virkelig virkelig betydd noe for han, hvis det var slik at dette virkelig var noe han hadde tatt et standpunkt til, at han levde og åndet for sin religion, ja da skulle jeg ikke ha vært så steil, men når han vil det bare fordi alle andre gjør det og fordi det forventes og fordi han er bekymret over hva foreldrene kommer til å si, ja da byr det meg i mot og føles totalt uaktuelt med dåp.

 

Jeg har sansen for konseptet navnefest gjennom Humanetisk forbund. Synes det er fint å kunne markere at et barn er født og at det får sitt navn på en høytidelig måte, samt feire det med familie og nære. Men det er heller ingen krise hvis det ikke blir noe som helst.

 

Hva mener dere? Hva ville du ha gjort?

 

Anonymous poster hash: fa654...01b

 

Vi hadde det litt på samme måte. Jeg er troende, men ikke tilhørende noen religion siden jeg ikke vil binde min tro til "regler" og forventninger. Men min familie har døpt alle barn selv om alle egentlig gir f** i religion og tro. Det bare er forventet.

Min mann ville ikke ha noe dåp siden hans familie er i pinsemenigheten. 

Valget for oss var enkelt selv om familien forventet dåp. Vi valgte å ha ikke ha noe siden vi begge to syns navnefest er noe tull. Min mor ble dypt forarget over at vi ikke ville ha noen dåp.. Hun hinter enda om at det ikke er for sent å arrangere dåp (selv om barnet er 5 år!!). Men det er vårt valg, det er vi som bestemmer og ikke andre i familien. Jeg ville ikke hatt en dåp kun pga andre forenter det. Det må være et bevisst valg dere gjør med tanke på dere selv og deres barn.

 

Anonymous poster hash: 48423...f31

[Anonym bruker]

Vi valgte å døpe våres mest p.g.a. tradisjon må jeg innrømme. Og det er jo mindre styr OM barna vil konfirmere seg i kirken.

Nå har begge de to eldste valgt å konfirmere seg humanetisk. (man må ikke være medlem) Flott opplegg!

I dag hadde vi nok valgt navnefest.

Anonymous poster hash: 57523...d74

[Anonym bruker]

Vi har hatt dåp uten at vi er praktiserende kristne. Jeg ønsker at barnet selv skal ta et valg ved konfirmasjonen om de ønsker å bekrefte dåpen eller ikke. Inntil det velger vi for dem. Selv om vi ikke løper ned dørene til kirken hele tiden, eller sliten ut sidene i bibelen feirer vi de kristne høytidene (jul, påske osv) vi går i åpen barnehage i regi av kirken osv. Jeg synes det er naturlig at barnet blir innlemmet i denne måten å leve på som en del av familien. Det er derfor naturlig å døpe barnet. 

 

For meg ville det vært helt uaktuelt med navnefest. Da ville jeg heller valgt å ikke ha noen markering. 

 

Men jeg er helt enig med hun som sier at dere må gjøre det som er rett for dere. Hva andre mener og forventer bør ikke være det som veier tyngst i en sånn sak.

Anonymous poster hash: 2362d...b6a