Kjenner en som sluttet å amme

[L'attente]

Den evige ammedebatten! Farlige greier for noen. Det er helt OK å ikke amme!!! Da jeg fikk min datter i 2007 mistet jeg melken pga sykehusbakterien post partum. Jeg hadde litt igjen men de anbefalte meg å gi slipp på ammingen så jeg kunne bli frisk og sa at mme er like ok. Og hvordan reagerte jeg??! Jeg gikk i dyp depresjon etter å ha fått prentet inn i hodet hvor jævlig mislykket man er som mor om man ikke ammer ungene sine, nettopp fra denne siden. Syns folk skal gjøre som de vil med sin kropp, og ikke minst feie for sin egen dør!

[Anonym bruker]

 

 

 

Så bra for henne! Noen trenger friheten sin og da er det sikkert det som er best for dem! Og hvorfor i all verden skal det være så galt å ikke ha lyst til å amme?!? Jeg mener det er er personlig valg... Litt sånn som om vi selv velger om vi vil bruke bind eller tamponger

 

Anonymous poster hash: a66a0...be3 [/acron

Greit nok at alle mødre må få velge det som fungerer best for dem og babyen, det skal de selvfølgelig få gjøre, men å sammenligne det valget med å velge mellom bind og  tamponger. Virkelig!? Det er ikke et uvesentlig valg. Det er et viktig valg som man bør tenke nøye gjennom og så ta et overveid valg. Det skal ikke være like lett som å velge mellom to helt uvesentlige produkter som bind/tamponger. Dessuten. Leser du hva som står her? Hun slutter å amme for å ha frihet til å feste og å dra bort i helgene. NEI, det er ikke greit når man nettopp har valgt å få baby. Da er det ikke lenger sånn at det som er best for mamma/pappa er også best for babyen.Da gjør man det som er best for babyen så langt  det lar seg gjøre. Man går ikke ut på byen hele tiden og man reiser ikke bort på langweekend med et lite spedbarn hjemme. Hvis man ikke klarer å legge sånne ting på hylla for en tid så burde man ventet litt med det barnet. Nå høres jeg sikkert skikkelig kjip ut, men det får nå så være. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

 

 

Enn oss som ikke valgte babyen, men hadde et uhell og plutselig måtte bli foreldre? Min var ikke planlagt og jeg var ikke klar for å gi opp hele livet mitt for en liten klump som bare krevde masse og ikke ga noe tilbake. Fikk til ammingen men vurderte lenge å slutte, fikk helt klaus av at babyen skulle henge i puppen hele tiden og at jeg ikke kunne dra noe sted og være for meg selv i mer enn to timer.

 

Dere skal få synse og mene så mye dere vil. Jeg er sikker på at de fleste velger det som er best for sin situasjon, med hensyn til både baby og mor. Da svangerskapsdepresjonen min tok slutt hadde jeg plutselig ikke et behov for å være borte fra babyen min lengre, nå savner jeg henne med en gang hun er lagt for kvelden. Fullammer fortsatt og elsker det, gruer meg til denne tiden er over. Men kan relatere veldig til andre mennesker som tar andre valg. 

 

Anonymous poster hash: 6cf11...eeb

 

Er vanlig å føle det sånn selv om babyen er veldig planlagt. Men likevel så gjør man det som er best for barnet sitt. Ikke hva som er best for seg selv.

 

Anonymous poster hash: 8ae63...d0c

 

Min var heller ikke planlagt, men det spiller ingen rolle. Når man tar valget om å beholde barnet og gjennomføre svangerskapet så velger man samtidig at babyen kommer først, egne behov kommer etter. Babyer er små, forsvarsløse og helt avhengig av omsorgspersonene sine, planlagt eller ikke. De krever MYE,hele tiden.Sånn er babyer. Da er det faktisk ikke greit på noen som helst måte å velge festing i helgene og langhelger borte fra en liten baby fordi man ikke var klar. Klarer man ikke å ta vare på babyen, eller føler at det blir for mye har man ansvar for å skaffe hjelp, til seg selv og til babyen. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

[Anonym bruker]

av disse tingene du forteller disse foreldrene gjør, og om deres prioriteringer, så var det å gi mme du fant mest sjokkerende?

fyll og helgeturer er liksom uproblematisk i forhold til å ikke amme?

skive bom!

 

Anonymous poster hash: 119b0...5c6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så bra for henne! Noen trenger friheten sin og da er det sikkert det som er best for dem! Og hvorfor i all verden skal det være så galt å ikke ha lyst til å amme?!? Jeg mener det er er personlig valg... Litt sånn som om vi selv velger om vi vil bruke bind eller tamponger

 

Anonymous poster hash: a66a0...be3 [/acron

Greit nok at alle mødre må få velge det som fungerer best for dem og babyen, det skal de selvfølgelig få gjøre, men å sammenligne det valget med å velge mellom bind og  tamponger. Virkelig!? Det er ikke et uvesentlig valg. Det er et viktig valg som man bør tenke nøye gjennom og så ta et overveid valg. Det skal ikke være like lett som å velge mellom to helt uvesentlige produkter som bind/tamponger. Dessuten. Leser du hva som står her? Hun slutter å amme for å ha frihet til å feste og å dra bort i helgene. NEI, det er ikke greit når man nettopp har valgt å få baby. Da er det ikke lenger sånn at det som er best for mamma/pappa er også best for babyen.Da gjør man det som er best for babyen så langt  det lar seg gjøre. Man går ikke ut på byen hele tiden og man reiser ikke bort på langweekend med et lite spedbarn hjemme. Hvis man ikke klarer å legge sånne ting på hylla for en tid så burde man ventet litt med det barnet. Nå høres jeg sikkert skikkelig kjip ut, men det får nå så være. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

 

 

Enn oss som ikke valgte babyen, men hadde et uhell og plutselig måtte bli foreldre? Min var ikke planlagt og jeg var ikke klar for å gi opp hele livet mitt for en liten klump som bare krevde masse og ikke ga noe tilbake. Fikk til ammingen men vurderte lenge å slutte, fikk helt klaus av at babyen skulle henge i puppen hele tiden og at jeg ikke kunne dra noe sted og være for meg selv i mer enn to timer.

 

Dere skal få synse og mene så mye dere vil. Jeg er sikker på at de fleste velger det som er best for sin situasjon, med hensyn til både baby og mor. Da svangerskapsdepresjonen min tok slutt hadde jeg plutselig ikke et behov for å være borte fra babyen min lengre, nå savner jeg henne med en gang hun er lagt for kvelden. Fullammer fortsatt og elsker det, gruer meg til denne tiden er over. Men kan relatere veldig til andre mennesker som tar andre valg. 

 

Anonymous poster hash: 6cf11...eeb

 

Er vanlig å føle det sånn selv om babyen er veldig planlagt. Men likevel så gjør man det som er best for barnet sitt. Ikke hva som er best for seg selv.

 

Anonymous poster hash: 8ae63...d0c

 

Min var heller ikke planlagt, men det spiller ingen rolle. Når man tar valget om å beholde barnet og gjennomføre svangerskapet så velger man samtidig at babyen kommer først, egne behov kommer etter. Babyer er små, forsvarsløse og helt avhengig av omsorgspersonene sine, planlagt eller ikke. De krever MYE,hele tiden.Sånn er babyer. Da er det faktisk ikke greit på noen som helst måte å velge festing i helgene og langhelger borte fra en liten baby fordi man ikke var klar. Klarer man ikke å ta vare på babyen, eller føler at det blir for mye har man ansvar for å skaffe hjelp, til seg selv og til babyen. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

 

 

Kanskje det er akkurat det som skjedde her? Skaffe hjelp og avlastning så man kan få komme seg ut en kveld? Prioritere mme og mamma med overskudd over mm og utslitt mamma?

 

Anonymous poster hash: 6cf11...eeb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så bra for henne! Noen trenger friheten sin og da er det sikkert det som er best for dem! Og hvorfor i all verden skal det være så galt å ikke ha lyst til å amme?!? Jeg mener det er er personlig valg... Litt sånn som om vi selv velger om vi vil bruke bind eller tamponger

 

Anonymous poster hash: a66a0...be3 [/acron

Greit nok at alle mødre må få velge det som fungerer best for dem og babyen, det skal de selvfølgelig få gjøre, men å sammenligne det valget med å velge mellom bind og  tamponger. Virkelig!? Det er ikke et uvesentlig valg. Det er et viktig valg som man bør tenke nøye gjennom og så ta et overveid valg. Det skal ikke være like lett som å velge mellom to helt uvesentlige produkter som bind/tamponger. Dessuten. Leser du hva som står her? Hun slutter å amme for å ha frihet til å feste og å dra bort i helgene. NEI, det er ikke greit når man nettopp har valgt å få baby. Da er det ikke lenger sånn at det som er best for mamma/pappa er også best for babyen.Da gjør man det som er best for babyen så langt  det lar seg gjøre. Man går ikke ut på byen hele tiden og man reiser ikke bort på langweekend med et lite spedbarn hjemme. Hvis man ikke klarer å legge sånne ting på hylla for en tid så burde man ventet litt med det barnet. Nå høres jeg sikkert skikkelig kjip ut, men det får nå så være. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

 

 

Enn oss som ikke valgte babyen, men hadde et uhell og plutselig måtte bli foreldre? Min var ikke planlagt og jeg var ikke klar for å gi opp hele livet mitt for en liten klump som bare krevde masse og ikke ga noe tilbake. Fikk til ammingen men vurderte lenge å slutte, fikk helt klaus av at babyen skulle henge i puppen hele tiden og at jeg ikke kunne dra noe sted og være for meg selv i mer enn to timer.

 

Dere skal få synse og mene så mye dere vil. Jeg er sikker på at de fleste velger det som er best for sin situasjon, med hensyn til både baby og mor. Da svangerskapsdepresjonen min tok slutt hadde jeg plutselig ikke et behov for å være borte fra babyen min lengre, nå savner jeg henne med en gang hun er lagt for kvelden. Fullammer fortsatt og elsker det, gruer meg til denne tiden er over. Men kan relatere veldig til andre mennesker som tar andre valg. 

 

Anonymous poster hash: 6cf11...eeb

 

Er vanlig å føle det sånn selv om babyen er veldig planlagt. Men likevel så gjør man det som er best for barnet sitt. Ikke hva som er best for seg selv.

 

Anonymous poster hash: 8ae63...d0c

 

Min var heller ikke planlagt, men det spiller ingen rolle. Når man tar valget om å beholde barnet og gjennomføre svangerskapet så velger man samtidig at babyen kommer først, egne behov kommer etter. Babyer er små, forsvarsløse og helt avhengig av omsorgspersonene sine, planlagt eller ikke. De krever MYE,hele tiden.Sånn er babyer. Da er det faktisk ikke greit på noen som helst måte å velge festing i helgene og langhelger borte fra en liten baby fordi man ikke var klar. Klarer man ikke å ta vare på babyen, eller føler at det blir for mye har man ansvar for å skaffe hjelp, til seg selv og til babyen. 

 

Anonymous poster hash: 2134b...9c4

 

Enig. Min var heller ikke planlagt og hang i puppen i mange måneder. Og hun er 2 og fortsatt ikke vært borte fra henne på natten.

 

Anonymous poster hash: 8ae63...d0c