Kvinner og sykefravær

[Anonym bruker]

 

 

Ja, jeg kjenner meg absolutt igjen. Er 100% alene med to små, har 100% jobb og har nettopp avsluttet en videreutdanning. Tidligere var jeg aldri syk, men nå i vinter begynte jeg å trene ganske intensivt. Etter noen uker fikk jeg feber, kroppen sa plutselig stopp og jeg klarte såvidt å bevege meg. Etter ca 1 uke var jeg på beina igjen, og begynte igjen på treningsopplegget mitt. Etter ca 2 uker med trening kom feberen og en heftig forkjølelse, og nå sitter jeg her som et slakt på fjerde dagen. Jeg vurderer å droppe treningen, er bedre å være litt tjukk og frisk enn å ha det slik som jeg har det nå.

 

Anonymous poster hash: 8a787...7d5

Skjønner det med treningen jeg altså, men hvorfor ikke ta med ungene en lang dag i skog og mark i stedet. Du kan henge på deg div vekter rundt håndledd og ankler, putte inn noe kappløping og i tillegg få gleden av å slå to fluer i en smekk, med både tid med unger og trening. Bonusen er jo også masse frisk luft og det er ingenting som roer ned stress mer enn noen timer i skauen. Kunsten er som sagt å slå to fluer i en smekk.

Treningen har foregått 6 dager i uka etter ungene har lagt seg, intensivt program for vektnedgang (har ca 10 kg for mye) og for å bygge muskler spesielt rundt skuldrene, har noe slitasjegreier inni der.

 

På hverdagene blir det liten tid til turer i skogen, men vi er mye ute på tur i helgene, spesielt skiturer nå for tiden. Og ja, skogen og bålkaffe kurerer stress Vi går ikke kjempelange turer, har en 4-åring med på lasset som ikke mestrer skiene 100% ennå.

 

Kanskje vekter rundt håndleddene kunne vært noe for å opprettholde musklene rundt skulderleddene. Ryggen får litt belastning uansett, jeg har alltid en ryggsekk med noen vedkubber, kakao, kaffekjele, kaffevann og matpakke. Kan jo legge et par manualer nedi sekken i tillegg. Og kappløp er alltid populært, og å leke sisten i puddersnø vil jeg tro brenner noen kalorier. Takk for tips i allefall

 

Anonymous poster hash: 8a787...7d5

[KarolineGjørSittBeste]

Jeg ser at en må ha den mentale innstillingen at i en del år er det barn og jobb som gjelder. De kveldene jeg har noe annet enn dette på tapetet, venninner, handling, planlegging av oppussing ol. blir jeg rett og lett veldig klar over at nå er det back to basic en periode.

 

Barn og jobb er nok.

 

Har også vaskehjelp (hvitt, ordna forhold) som er her annenhver uke. Dette hjelper veldig, og er noe jeg synes mange kan vurdere for å få til fulltidsarbeid. 

 

For øvrig tror jeg det er noe i at menn har så lang tradisjon på å være i arbeidslivet, at det er en høyere terskel for menn å bli sykmeldt. Jeg tror nok det går ut over stoltheten på en annen måte. Kvinner har med plikt og stolthet knyttet til hjemmet. 

[Tirilill]

Det var da voldsomt til et perfekt liv som ble skissert i artikkelen. Er det mange som holder på sånn da? Jeg har familie og full jobb. Følger opp det skal følges opp rundt barna og jobber så mye som mulig. Jeg stryker IKKE klærne til ungene, men de får rene klær hver dag. Jeg lager IKKE mat fra bunnen av hver dag, gourmet mat hører helgene til. Jeg prioriterer å legge meg tidlig og passer på å finne på aktiviteter med ungene i helgene. Er de borte prøver jeg å ta igjen litt husarbeid, vaskeklær og slappe av. Familie og jobb er viktigst. Bruker ikke energi eller overskuddet på å ha den perfekte kroppen eller venninneklubber. Men så er jeg ikke utslitt heller da;)

[Anonym bruker]

Vi stryker ikke annet enn duker til høytider, er langt fra prikkfritt her og om guttungen har leker over hele stua så jaja. Det kan han rydde opp før han legger seg. Om rommet vårt ser bomba ut er det no big deal, vi tar et skippertak en gang i uka osv.

 

Lager god og sunn mat som går fort, evnt. som kan lempes i ovnen uten at jeg må stå over det. 

 

Jobber fullt, og ja, jeg blir sliten. Jobben er krevende, fullt kjør hele dagen og null muligheter til å legge opp dagen som jeg vil. I tillegg har jeg en times reisevei hver vei.

 

Det er slitsomt, og når jeg kommer hjem fra senvakt går jeg ofte rett i seng, for jeg har faktisk ikke energi til å begynne med noe. 

Anonymous poster hash: 9a172...e15