Han vil ha flere barn, men jeg vil ikke

[Masekråka!]

Eller, jeg vil ha et barn til, men det er så slitsomt at jeg vurderer å stoppe (har bare ett barn).

 

Noen som har vært enige om å få to eller flere barn, men den ene har ombestemt seg? Ble det slutt?

 

Samboeren min kommer ikke til å godta å bli pappa til bare ett barn. Men jeg er så usikker!!!!!

[Blomstogbier]

Er du usikker, får du ikke flere!

[LillaGorilla♥♥]

Hvor gammelt er barnet ditt? Er det veldig lite, er det ikke rart det er slitsomt.

Men det pleier å gå seg til, så det kan fint være at du ender opp med å mene noe helt annet om 2-3-4 år.

[Anonym bruker]

Har tenkt akkurat det samme, men nå er jenta vår snart 4 år og det hadde vært fint med et barn til. Føler at vi nå har overskudd oog tid til et barn til.

Vent og se. Kanskje lysten og overskuddet kommer med tiden?

Anonymous poster hash: 4d15d...8e8

[Anonym bruker]

Jeg er i samme båt som deg HI.

Ønsker meg kun ett barn egentlig.

Anonymous poster hash: b4b84...d49

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet deres da?

 

Ting blir jo lettere med tiden, og den søvnløse, slitsomme babytiden går fort i glemmeboken når det har gått litt tid...

 

Første 4 månedene med første barnet her var jeg så utrolig sliten, kronisk brystbetennelse selv og baby med kolikk. Jeg ønsket meg langt vekk og angret på hele ungen, var 100% sikker på at jeg aldri, aldri, aldri skulle ha flere barn.

 

Sakte men sikkert forandret ting seg, jeg sluttet amme og ble kvitt betennelsen i kroppen, ungen vokste fra kolikken, vi som om natten igjen og ting gikk seg til. Da ungen passerte 2 år var jeg helt klar for å gi han søsken, for jeg hadde jo egentlig hele tiden ment at alle barn fortjener søsken om det er mulig. Ble 3 år mellom barna våre, og nestemann hadde ikke kolikk

 

Anonymous poster hash: d4d13...cfb

[Anonym bruker]

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

[MrsMilla]

 

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

 

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

 

Enig i dette, men tipper at det er like sårt for menn som ønsker flere barn som kvinner. Så om han ikke kommer til å godta dette betyr det kanskje at han finner en annen kropp med et annet valg? Tipper det er det HI tenker på?

 

HI: Det kan jo hende du endrer mening etterhvert, det skjer mange. Det er jo fullt mulig å ha stor aldersforskjell også, og da slipper du det verste "trøkket" :-)

 

Men om du er hundre prosent sikker bør kanskje mannen vite om dette i tilfelle det bare ikke passer inn i hans ønske, da må han få velge om han blir med deg og ditt ønske eller vurderer noe annet.

 

Kjempekjedelig situasjon når man ikke er helt enig i antall barn siden dette gjerne er et litt viktig og sårt tema for begge?

[Masekråka!]

Hvor gammelt er barnet ditt? Er det veldig lite, er det ikke rart det er slitsomt.

Men det pleier å gå seg til, så det kan fint være at du ender opp med å mene noe helt annet om 2-3-4 år.

Hun er bare 13 mnd. Hun sover dårlig om natta, og jeg er sikker på at det kommer til å fortsette til hun er tenåring

[Masekråka!]

 

Har tenkt akkurat det samme, men nå er jenta vår snart 4 år og det hadde vært fint med et barn til. Føler at vi nå har overskudd oog tid til et barn til.

Vent og se. Kanskje lysten og overskuddet kommer med tiden?

 

Anonymous poster hash: 4d15d...8e8

Jeg håper virkelig det

[Masekråka!]

 

Hvor gammelt er barnet deres da?

 

Ting blir jo lettere med tiden, og den søvnløse, slitsomme babytiden går fort i glemmeboken når det har gått litt tid...

 

Første 4 månedene med første barnet her var jeg så utrolig sliten, kronisk brystbetennelse selv og baby med kolikk. Jeg ønsket meg langt vekk og angret på hele ungen, var 100% sikker på at jeg aldri, aldri, aldri skulle ha flere barn.

 

Sakte men sikkert forandret ting seg, jeg sluttet amme og ble kvitt betennelsen i kroppen, ungen vokste fra kolikken, vi som om natten igjen og ting gikk seg til. Da ungen passerte 2 år var jeg helt klar for å gi han søsken, for jeg hadde jo egentlig hele tiden ment at alle barn fortjener søsken om det er mulig. Ble 3 år mellom barna våre, og nestemann hadde ikke kolikk

 

 

Anonymous poster hash: d4d13...cfb

Hun er kun 13 mnd. Jeg liker heller ikke tanken på at hun skal bli enebarn, er redd hun skal bli ensom (vanskelig å forklare, men).

[Masekråka!]

 

 

 

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

 

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

 

Enig i dette, men tipper at det er like sårt for menn som ønsker flere barn som kvinner. Så om han ikke kommer til å godta dette betyr det kanskje at han finner en annen kropp med et annet valg? Tipper det er det HI tenker på?

 

HI: Det kan jo hende du endrer mening etterhvert, det skjer mange. Det er jo fullt mulig å ha stor aldersforskjell også, og da slipper du det verste "trøkket" :-)

 

Men om du er hundre prosent sikker bør kanskje mannen vite om dette i tilfelle det bare ikke passer inn i hans ønske, da må han få velge om han blir med deg og ditt ønske eller vurderer noe annet.

 

Kjempekjedelig situasjon når man ikke er helt enig i antall barn siden dette gjerne er et litt viktig og sårt tema for begge?

Ja det var dey jeg tenkte på. Samboeren min vet veldig godt hva jeg tenker, jeg legger ikke skjul på det. Tror han velger å gå hvis jeg bestemmer meg for å stoppe nå. Men hun er jo lita enda, mulig jeg vil endre mening.

 

Vanskelig...

[Guttaboys]

Vi var enig om to. Og vi har to. Jeg kunne tenke meg en til, men det får jeg ikke. Han har to fra før, så forstår han. Jeg godtar det.

[MrsMilla]

 

 

 

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

 

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

Enig i dette, men tipper at det er like sårt for menn som ønsker flere barn som kvinner. Så om han ikke kommer til å godta dette betyr det kanskje at han finner en annen kropp med et annet valg? Tipper det er det HI tenker på?

 

HI: Det kan jo hende du endrer mening etterhvert, det skjer mange. Det er jo fullt mulig å ha stor aldersforskjell også, og da slipper du det verste "trøkket" :-)

 

Men om du er hundre prosent sikker bør kanskje mannen vite om dette i tilfelle det bare ikke passer inn i hans ønske, da må han få velge om han blir med deg og ditt ønske eller vurderer noe annet.

 

Kjempekjedelig situasjon når man ikke er helt enig i antall barn siden dette gjerne er et litt viktig og sårt tema for begge?

Ja det var dey jeg tenkte på. Samboeren min vet veldig godt hva jeg tenker, jeg legger ikke skjul på det. Tror han velger å gå hvis jeg bestemmer meg for å stoppe nå. Men hun er jo lita enda, mulig jeg vil endre mening.

 

Vanskelig...

 

Hvor lita var hun? Fire?

 

Mye lettere med en ny baby om du har storesøsken som har litt alder,typisk  6-10 år, da får du faktisk mye hjelp hjemme, kan ta en dusj mens størstemann passer minstemann etc. Det er en helt annen situasjon enn å ha to tette der begge krever sitt i småbarnsfasen.

De store krever litt andre ting enn små :-)

[Anonym bruker]

Er jo ditt valg om du ikke vil ha flere barn. Den første tiden kan være tøff, og kan vel skremme mange fra tanken på flere barn. Som regel kommer jo dette seg når barnet begynner å sove bedre.

Snakk sammen er mitt råd. Samtidig som han må respektere dine følelser, så må du respektere hans også. Du kan jo komme til å risikere at han forlater deg.

Anonymous poster hash: 8e685...45a

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville uansett ikke tatt noen bastant avgjørelse på dette nå. For søvn og slikt pleier å gå seg til, plutelig er de selvstendige og greier seg selv.

 

Her var eldste 4 år når vi fikk nr 2, og jeg kan si at jeg er glad for den forskjellen. For hun går på do selv, står opp selv, kler av og på seg selv og lager seg mat selv. Og "hjelper til" med minsten. Og ikke minst- hun sover hele natten.

 

Vent og se litt, når man er så sliten og søvndeprivert som du er nå, så tenker man ikke akkurat positivt. 

 

Men selvsagt, er du av samme mening om et par år, får jo både du og mannen revurdere hele greiene..

[Masekråka!]

 

 

 

 

 

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

 

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

Enig i dette, men tipper at det er like sårt for menn som ønsker flere barn som kvinner. Så om han ikke kommer til å godta dette betyr det kanskje at han finner en annen kropp med et annet valg? Tipper det er det HI tenker på?

 

HI: Det kan jo hende du endrer mening etterhvert, det skjer mange. Det er jo fullt mulig å ha stor aldersforskjell også, og da slipper du det verste "trøkket" :-)

 

Men om du er hundre prosent sikker bør kanskje mannen vite om dette i tilfelle det bare ikke passer inn i hans ønske, da må han få velge om han blir med deg og ditt ønske eller vurderer noe annet.

 

Kjempekjedelig situasjon når man ikke er helt enig i antall barn siden dette gjerne er et litt viktig og sårt tema for begge?

Ja det var dey jeg tenkte på. Samboeren min vet veldig godt hva jeg tenker, jeg legger ikke skjul på det. Tror han velger å gå hvis jeg bestemmer meg for å stoppe nå. Men hun er jo lita enda, mulig jeg vil endre mening.

 

Vanskelig...

Hvor lita var hun? Fire?

 

Mye lettere med en ny baby om du har storesøsken som har litt alder,typisk 6-10 år, da får du faktisk mye hjelp hjemme, kan ta en dusj mens størstemann passer minstemann etc. Det er en helt annen situasjon enn å ha to tette der begge krever sitt i småbarnsfasen.

De store krever litt andre ting enn små :-)

Nei, hun er bare 13 mnd. Så jeg vet det blir bedre, klarer bare ikke se det siden jeg fortsatt er oppe tusen ganger hver natt med henne :/ Hadde ikke klart to tette :S

[Anonym bruker]

Hvis du hadde spørt meg når min var 13 mnd, da hadde jeg sikkert fått frysninger og begynt å gråte bare ved tanken.. Herreminhatt, for en krevendes tid! Så kjære deg, ta det med ro og vent litt Nå har du sikkert mer en nok å tenke på og dagene går i ett? Jeg var helt overveldet over hvor mye "jobb" det var, gikk jo ikke 30 sek uten at det skjedde noe, da min minste var turbo delux med liiite søvnbehov. Her måtte det gå 3 år før vi i det hele tatt tenkte tanken, og nå er jeg så uendelig glad for at vi har fått en lillesøster ikke spørr meg hva som skjedde, men plutselig en dag så var vi klare, og det føltes så veldig rett! Vent litt, og se det ann, ikke føl deg presset til det iallefall. Jeg tror at en dag så vil du glede deg over tanken på et nytt familiemedlem, og det skjer når tiden er inne, ikke når mannen din har gnålt og masa lenge nok..

 

Anonymous poster hash: 33377...e86

[Masekråka!]

Jeg ville uansett ikke tatt noen bastant avgjørelse på dette nå. For søvn og slikt pleier å gå seg til, plutelig er de selvstendige og greier seg selv.

 

Her var eldste 4 år når vi fikk nr 2, og jeg kan si at jeg er glad for den forskjellen. For hun går på do selv, står opp selv, kler av og på seg selv og lager seg mat selv. Og "hjelper til" med minsten. Og ikke minst- hun sover hele natten.

 

Vent og se litt, når man er så sliten og søvndeprivert som du er nå, så tenker man ikke akkurat positivt.

 

Men selvsagt, er du av samme mening om et par år, får jo både du og mannen revurdere hele greiene..

Akkurat nå ser jeg ikke for meg at hun noen gang vil sove hele natta Jeg "bestemmer meg" hver dag, men skjønner jo at dette er feil tidspunkt å ta et valg på ja. Må vel bare vente å se...

[Anonym bruker]

Eller, jeg vil ha et barn til, men det er så slitsomt at jeg vurderer å stoppe (har bare ett barn).

 

Noen som har vært enige om å få to eller flere barn, men den ene har ombestemt seg? Ble det slutt?

 

Samboeren min kommer ikke til å godta å bli pappa til bare ett barn. Men jeg er så usikker!!!!!

 

13 mnd siden fødsel, det er jo ingenting.. Jeg syntes det var slitsomt med et barn til jeg hadde en fireåring jeg. Nå er hun 5 og søstra er venta om et par uker. Min nye samboer ønsker seg to barn ( jeg har en fra før som ikke er hans) men det blir leeenge til neste graviditet..

 

Anonymous poster hash: e055d...c4b

[Masekråka!]

Hvis du hadde spørt meg når min var 13 mnd, da hadde jeg sikkert fått frysninger og begynt å gråte bare ved tanken.. Herreminhatt, for en krevendes tid! Så kjære deg, ta det med ro og vent litt Nå har du sikkert mer en nok å tenke på og dagene går i ett? Jeg var helt overveldet over hvor mye "jobb" det var, gikk jo ikke 30 sek uten at det skjedde noe, da min minste var turbo delux med liiite søvnbehov. Her måtte det gå 3 år før vi i det hele tatt tenkte tanken, og nå er jeg så uendelig glad for at vi har fått en lillesøster ikke spørr meg hva som skjedde, men plutselig en dag så var vi klare, og det føltes så veldig rett! Vent litt, og se det ann, ikke føl deg presset til det iallefall. Jeg tror at en dag så vil du glede deg over tanken på et nytt familiemedlem, og det skjer når tiden er inne, ikke når mannen din har gnålt og masa lenge nok..

 

Anonymous poster hash: 33377...e86

Takk, snille du Håper virkelig jeg føler meg klar for nr 2 en gang

[Masekråka!]

 

 

Eller, jeg vil ha et barn til, men det er så slitsomt at jeg vurderer å stoppe (har bare ett barn).

 

Noen som har vært enige om å få to eller flere barn, men den ene har ombestemt seg? Ble det slutt?

 

Samboeren min kommer ikke til å godta å bli pappa til bare ett barn. Men jeg er så usikker!!!!!

13 mnd siden fødsel, det er jo ingenting.. Jeg syntes det var slitsomt med et barn til jeg hadde en fireåring jeg. Nå er hun 5 og søstra er venta om et par uker. Min nye samboer ønsker seg to barn ( jeg har en fra før som ikke er hans) men det blir leeenge til neste graviditet..

 

Anonymous poster hash: e055d...c4b

Godt jeg ikke er alene Lykke til med fødsel

[MrsMilla]

 

 

 

 

DIN kropp DITT valg. Jeg vet jeg er veldig bastant, men så enkelt er det.

 

Anonymous poster hash: dcb7c...2d9

Enig i dette, men tipper at det er like sårt for menn som ønsker flere barn som kvinner. Så om han ikke kommer til å godta dette betyr det kanskje at han finner en annen kropp med et annet valg? Tipper det er det HI tenker på?

 

HI: Det kan jo hende du endrer mening etterhvert, det skjer mange. Det er jo fullt mulig å ha stor aldersforskjell også, og da slipper du det verste "trøkket" :-)

 

Men om du er hundre prosent sikker bør kanskje mannen vite om dette i tilfelle det bare ikke passer inn i hans ønske, da må han få velge om han blir med deg og ditt ønske eller vurderer noe annet.

 

Kjempekjedelig situasjon når man ikke er helt enig i antall barn siden dette gjerne er et litt viktig og sårt tema for begge?

Ja det var dey jeg tenkte på. Samboeren min vet veldig godt hva jeg tenker, jeg legger ikke skjul på det. Tror han velger å gå hvis jeg bestemmer meg for å stoppe nå. Men hun er jo lita enda, mulig jeg vil endre mening.

 

Vanskelig...

Hvor lita var hun? Fire?

 

Mye lettere med en ny baby om du har storesøsken som har litt alder,typisk 6-10 år, da får du faktisk mye hjelp hjemme, kan ta en dusj mens størstemann passer minstemann etc. Det er en helt annen situasjon enn å ha to tette der begge krever sitt i småbarnsfasen.

De store krever litt andre ting enn små :-)

Nei, hun er bare 13 mnd. Så jeg vet det blir bedre, klarer bare ikke se det siden jeg fortsatt er oppe tusen ganger hver natt med henne :/ Hadde ikke klart to tette :S

 

Isåfall ville jeg heller gitt det litt tid, godt mulig du endrer mening når du får større barn.

Jeg ville aldri i verden vært klar for en ny runde graviditet og baby på noe vis med et 13 mnd barn/ baby i hus, to år mellom barna er veldig travelt for de aller fleste.

Venter forresten fjerdemann selv.

 

mine to eldste har 6 års aldersforskjell. De går supergodt overens, leker og har det bra sammen. De med tre år imellom går også bra sammen, men det er mer jobb enn det var med 6 års aldersforskjell.

[SuperFries]

Etter 12 utrolig tøffe mnd med storesøster, skulle ikke vi ha flere barn. Jeg var så utslitt at jeg måtte vurderes av dps akutteam. Samtidig ble vi gravide by mistake, og jeg husker jeg gråt de neste mnd av frykt for å oppleve det samme igjen. Rett før nr 2 kom til verden, så sovnet storesøster kl 19, og sov til 06 neste morgen! Og jammen om ikke det har gått ganske så greit med nr 2, på tross av stor søvnmangel der også. Nå er de 3 og halvannet år, og begge sover. Så ikke avskriv tanken fullstendig ennå. Bli enige om å prate om dette om 6 eller 12 mnd. La tanken bare ligge for nå.

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden, storebroren var utrolig 'vanskelig' unge som i tillegg sovet svært dårlig om natta, han sleit virkelig meg ut. Så tanken på barn nr.2 var uaktuelt der og da. Så snudde alt seg da han ca 2 år. Ting ble mye lettere og han sov også mye bedre. Og tanken å ikke gi han noe små søsken ble plutselig sårt. Jeg hadde selv en herlig oppvekst med mange søsken, så mye gleder og artig påfunn vi fant i lag da vi var liten. Selv den dag i dag, har vi kjempe nært forhold hele gjengen. Den gleden ønsker jeg også at gutten vår skal få oppleve, så vi bestemte oss for å kjøre på. Jeg ble gravid med lillesøster, og lille jenta vår kom til verden da gutten vår va 2 år og 9 måneder. Jeg angrer ikke et sekund på at vi gjorde det. Å se de to ungene i lag varmer mammas hjerte.

 

Anonymous poster hash: 23651...2c1