Noen flere her som ikke er sjalu?

[LittLykkelig]

Virker som det er mange usikre og sjalu mennesker her. Må være veldig slitsomt. Jeg har selvfølgelig opplevd situasjoner der jeg har blitt litt sjalu, men da snakker jeg bare med samboer og sier hva jeg føler. Han skjerper seg som regel da Det er så befriende å ikke leve i sjalusi! Vi er ærlige med hverandre, forteller detaljer om fortidens elskere (er litt turn on å høre om hans liv før meg, er jo jeg som fikk han til slutt!), forteller hverandre når vi synes noen er pene (betyr jo ikke at man er utro!), unner den andre positiv oppmerksomhet fra det motsatte kjønn (flørting skader ingen) og gir hverandre komplimenter. Har alltid tenkt at om han faller for noen andre så gjør han det. Ingenting jeg kan gjøre for å hindre det. Men jeg gidder ikke stresse han med mistanker og sjalusi, det kan jo faktisk bidra til å dytte han på en ny? Sa til han fra dag en; "du er fri, vi eier ikke hverandre. Om du vil være utro så gjør du det, men da risikerer du å miste alt vi har sammen. Så da bør det være verdt det." Ville personlig aldri vært utro (som jeg føler nå hvertfall), for da hadde jeg muligens ødelagt barnas liv også. Hvilket ligg er verdt det liksom? Ro dere ned jenter, det er så slitsomt med sjalusi. Har IKKE et problemfritt forhold, men på dette punktet har vi det veldig bra Flere?

[Anonym bruker]

Signerer:) blir helt svett av mennesker som må eie hverandre.

 

Jeg nyter egentid og unner mannen det samme!

 

Anonymous poster hash: e7f37...5ce

[Anonym bruker]

Jeg har vært sjalu i tidligere forhold, men med mannen min så er jeg ikke redd for at han finner på tull helt enkelt. Han er en pålitelig fyr med gode verdier og han har aldri noengang gitt meg grunn til bekymring. Aldri "glemt å ringe", "sovnet på fest" eller noe sånt. Man vet jo aldri hva som kan skje, men om jeg skulle mistenke utroskap så har jeg isåfall aldri fått noen tegn til sånt.

 

Anonymous poster hash: 95db4...f9e

[*Miss Marple*]

Med en mann som reiser mye og som er svært utadvendt og positiv er jeg takknemlig for at jeg ikke er sjalu. Det hadde blitt for slitsom om jeg skulle slitt med det i tillegg til alt annet jeg må deale med når han er borte.

 

Jeg har bestemt meg for å stole på han og om han bryter den tilliten så gjør han det enten jeg sitter hjemme og engstelig meg eller ikke.

 

Men en sunn bekymring for at han skal falle for noen andre er jo der selvsagt, men jeg innser at det er lite jeg kan gjøre for å forhindre det - bortsett fra å fortsett å være aldeles bedårende da 😜

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sjalu.

 

Anonymous poster hash: 6ea04...12d

[Anonym bruker]

Aldri fått høre at jeg er sjalu eller misunnelig av noen og har ikke folk rundt meg som har disse egenskapene i stor grad. Lærer veldig mye her inne om hvordan enkelte må ha det, og ser at folk jeg synes er kompliserte nok sliter med det. Kanskje noen aldri opplever ubetinget kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: c06b6...986

[Mandala]

Jeg er veldig lite sjalu. Om jeg er det noen gang? Kan ikke huske sist hvertfall. Og det er virkelig deilig. Det virker så slitsomt med tolkninger og bekymringer pga den minste lille ting. Ærlig talt så tror jeg at jeg hadde likt å se at noen flørta med kjæresten min på fest. Det er jo jeg som går hjem med ham

[Gjest]

ER ikke sjalu med nåværende ektemann, og var heller ikke med den første. Men en jeg hadde i mellom de, stolte jeg ikke på. Fløy med småjenter, skjulte sms, tok hemmlige telefonsamtaler og var helt dust :/

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er helt normalt sjalu. Kjenner litt på det noen ganger, men vanligvis ikke i "hverdagen". Skjønner ikke de som blir sjalu hver gang mannen snakker med en dame. Sånn kan man jo ikke leve... Har en gang vært sammen med en fyr som var sjalu, og det er skumle greier. Det var jeg ikke med på så lenge, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 50752...51a

[SnekkerPelle]

Var det tidligere, men ikke nå lenger. Etter mange år sammen er tilliten 100%.

Endret 29. mars 2014 av SnekkerPelle

[Anonym bruker]

Aldri vært sjalu, mangler det genet som gir sjalusi tror jeg

Anonymous poster hash: 3b9bc...e30

[☆☆☆]

Han har aldri gitt meg grunn til å bli sjalu.

[Raych]

Jeg er, og har aldri vært, sjalu.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sjalu. Har ingen grunn til å være det. Stoler 100% på mannen min til det motsatte er bevist! Han derimot, han er sjalu til tider, og det er skikkelig irriterende . Heldigvis har han bedret seg mye siden vi traff hverandre.

 

Anonymous poster hash: e8044...fa0

[Ugl@ ruger...]

Jeg var nok litt mer sjalu da jeg var yngre, ikke ekstremt på noen måte vel å merke. Nå er jeg godt voksen, trygg og stoler 100% på mannen.

[Monica]

Har aldri vært sjalu, i noen av forholdene jeg har vært i. Og i sist forhold, så var han fortvila fordi jeg overhodet ikke var sjalu. Han mente at da hadde ikke jeg sterke nok følelser for han.

[Anonym bruker]

Jeg er lite sjalu. Sender mannen gladelig avgårde på fest eller guttetur. Han kan å flørte, men det kan jeg og. Vi er litt sånn, uten å mene noe mer med det.Men det er løgn å si at man aldri blir litt sjalu eller misunnelig innimellom, enten på mannen eller venninner. Alle har nok den følelsen iboende hos seg et sted.Dessuten er det jo forskjell på hvilke type kjærester man har. Noen har menn som har en oppførsel/personlighet som kunne gjort hvem som helst sjalu, mens andre har såpass stødige menn som alltid gir den bekreftelsen og tryggheten du trenger og derfor trenger man ikke kjenne på sjalusi. Til og med den person med god selvtillit kan ende opp med en mann som gjør vedkommende sjalusi og usikker. Så jeg skal ikke dømme noen. Men noen er veldig usikre uansett hvor mye trygghet og bekreftelse de får fra mannen. Det må være slitsomt, men det er ikke lett å kontrollere de følelsene. Tror ikke noen ønsker å være kjempesjalu, det er jo fryktelig ubehagelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: e65e3...4da

[Anonym bruker]

 Som #17 sier, så sender jeg også mannen min gladelig avgårde på fest eller guttetur. Vi har vært i lag i 11 år nå, og med hjertet på hånden så kan jeg si at jeg har aldri vært sjalu, og kommer neppe til å bli det heller. Dersom han er utro mot meg, noe som jeg tviler sterkt på at han gjør, så er det rævva ut herifra, og det er han klar over.

Anonymous poster hash: 087e5...1db

[Dama på bygda]

Nope aldri vært sjalu. Ingen problemer med verken guttetur, jobbtur, at han glemmer å ringe eller jeg ikke hører fra han en kveld han er på fest eller hos kompiser eller noe. Er ikke noe å henge seg opp i, å heller ikke bli sjalu for.

 

Blir sliten av å høre om folk som eier hverandre..

[Anonym bruker]

Jeg er aldri sjalu på mannen. Jeg er veldig åpen for at vi skal ha rom hver for oss, vi skal få være oss selv uten barna, og jeg sender han gladelig på fest en gang i ny og ne om han ønsker. Selv sender han meg også avgårde på fest, veninnekvelder ol uten at det noen gang har påvirket oss. Jeg mener at vi har det mye bedre når vi gir pusterom til hverandre, og har en liten pause i ny og ne. Om vi skal være knyttet til hverandre hele døgnet ødelegger vi kun for oss selv både med venner og forhold tror jeg, og vi har det veldig bra med denne ordningen

Selvfølgelig koser vi oss også som familie omtrent hver helg, så det er ikke snakk om at vi aldri ser hverandre. Men om jeg vil ha fri eller dra på besøk en eller annen dag, er det somregel ikke noe problem. Tror forholdet hadde blitt ødelagt om jeg skulle gå rundt å være sjalu hele tiden, det ville uten tvil slitt på forholdet!

Anonymous poster hash: d894c...be8

[Fertila]

Jeg er heller aldri sjalu i forholdet til mannen min. Ikke er jeg misunnelig på hva andre har heller. Jeg blir litt overrasket noen ganger, når jeg ser hvor mange som faktisk sliter med det, ikke klarer å glede seg på vegne av andre osv. 

[LillaGorilla♥♥]

Nei, ikke ift mannen min, av den enkle grunn at han aldri gir meg grunn til å være det.

 

Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror at det er umulig at han er utro- for det vet man ikke. Men han gir meg absolutt ingen grunn til å tro noe annet enn at han elsker meg og ungene over alt, prioriterer familien fremfor noe annet og har lyst til å bli gammel med meg. Og da velger jeg å stole på ham, for hva annet kan man gjøre? 

Man kan uansett ikke kneble et annet voksent menneske, nekte dem å gå ut dørene, snakke med andre, se på andre, ha det hyggelig med andre. Det hadde jo bare vært fryktelig trist, og sånn vil jeg ikke ha det.

 

Jeg har vært sjalu i tidligere forhold, men da fordi jeg faktisk har hatt grunn til det- eksen oppførte seg på en måte som ga meg grunn til det. Så han orka jeg ikke henge rundt med så lenge, gitt.

 

Jeg har et veldig avslappet forhold til dette idag, og tenker som så at om mannen min skulle slumpe til med å tråkke over de grensene vi har blitt enige om og dermed vise mangel på respekt for meg og familien sin- ja, så er han jammen ikke så mye å samle på heller. Da greier jeg meg likegreit uten. For det gjør jeg, og det vet både jeg og han.

[catchbaby]

Jeg kan nok være sjalu, men det får han aldri vite og sjalusien kommer som regel ikke av at han har kontakt med andre damer, det er stort sett når han snakker i tlf med kompiser i evigheter, ler og flier, vitser, tøyser og morer seg. JEG VIL OGSÅ VÆRE MED!
Men jeg er ikke redd for at han er utro eller noe, det kan jeg jo ikke være. Jeg eier han jo tross alt ikke.
Han er ute etter å sjekke reaksjonen min noen ganger. Han kan f.eks si noe om noen pene damer på byen eller andre teite kommentarer og da sier jeg bare "Du gjør nå som du vil, men det er ikke gitt at du får komme hjem igjen" Så ler vi. Vi er åpne om det meste og både han og jeg kan uttrykke begeistring for andre mennesker vi synes er attraktive uten at det er et problem. 

[oppilia]

Han har aldri gitt meg grunn til å være sjalu. Hvis han finner en annen er det ikke vårt forhold han vil satse på, og da hjelper det ikke om jeg flyr rundt som et hysterisk fjols :-) Han er som en åpen bok. Jeg kan selvfølgelig aldri vite, men jeg gidder ikke bruke energi på sjalusi når alt er normalt.

[Anonym bruker]

Huff, skylle ønske jeg hadde det som dere, men lever dessverre med en jeg ikke stoler på. Har opplevd en del ting igjennom livet og selv om jeg mener jeg er en snill person som er rund i kantene og aldri snakker stygt om noen så kjenner jeg stadig stikk av sjalusi/ misunnelse, både når det gjelder venner og samboer. Jeg lar dem aldri vite det og jeg vil ikke være sånn!! Det er vel egentlig ikke det at jeg ikke unner dem alt godt, men handler nok mer om at jeg ikke har det helt godt med meg selv. De

 

Anonymous poster hash: eff57...c08