sinne ut av kontroll hos samboer...mener nå jeg ihvertfall..

[Anonym bruker]

har tre gutter  og en jente...guttene gjør ganske mye fantestreker...veeeldig ofte..å det hjelper ikke med noe føler jeg..men i går tippa det over får samboer...jeg så de hadde revet ut alle sengklærne i skapet, å revet ned bilder på rommene, samt slengt alle leker de hadde ut over aaaaalt...det klikka fullstendig får han..han vekket barna å kjefta å kjefta...brøla kan jeg vel si..han var så sint at jeg måtte be han roe seg,,men han bare fortsatte...til og med jeg syns det ble får drøyt at jeg begynte å gråte, å ba han roe seg..men han var så sint...trua med at det skulle sitte på rommene sine hele neste dag..kun få mat på rommet...de er 6 og 4 år.....den siste gutten er mye roligere faktisk.

 

Jeg sa jeg hadde fått nok, å finner meg ikke i at han gikk sånn over streken med de igår...jeg har nok mer tåldmodighet en han...

Hva mener dere? er det ok at han ska få eksplodere sånn??

Anonymous poster hash: e9489...9a4

[☆☆☆]

På ingen måte greit.

[Anonym bruker]

nei syns ikke dette er greit..han er verdens snilleste, aldri gjort barna noe vondt..men syns sinnet topper seg langt over grensen til tider

Anonymous poster hash: e9489...9a4

[sug lut]

Vel, om det funker med engangs apebrøling så brøl i vei. Det virker som ungene er helt ute av kontroll - det der er jo ikke fantestreker, det er ren ødeleggelse.

Endret 28. mars 2014 av sug lut

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

har du noen i virkeligheten som du kan snakke med om dette? 

 

Håper det går greit med deg

Anonymous poster hash: db531...22f

[Anonym bruker]

Hadde blitt forbanna selv. Men barna blir vel som man oppdrar dem...

Anonymous poster hash: 4943c...8a7

[Anonym bruker]

Det er ikke greit i det hele tatt også ende han vel opp med å komme med en tom trussel, eller må de være på rommet hele dagen? Men det kan også høres ut som om dere trenger litt hjelp med oppdargelsen og grensesetting. Hva med å sysselsette de med litt husarbeid av og til? Ikke som straff men at slik at de ser jobben det er og ja en 4-åring kan gjøre litt.

Anonymous poster hash: d9f1f...943

[Anonym bruker]

Enig med sug lut!

Anonymous poster hash: 3c5aa...980

[Anonym bruker]

guttene er under utredning får adhd...håper å få hjelp der, har bedt om familieveiledning.

Men så lenge sinnet til samboer blir sånn av og til, så kan jeg ikke godta det. føler det blir helt feil. jeg må tenke på barna. men det e er så vanskelig, er ikke ofte han blir såååååå sint da. som regel går det fint. men det blir sånn når det topper seg. det er en stooor prøvelse med disse guttene. de sliter i bhg å med det sosiale.

samboer skal jo være med på familieveiledning så klart...hadd håpa vi kunne holde ut til det. men jeg vet sannelig ikke.

Anonymous poster hash: e9489...9a4

[Anonym bruker]

jeg sa det ikke var aktuelt å holde de på rommene hele dagen. jeg fikk de til å ordne opp etter seg, å det har  de gjort. så har jeg hatt en prat med de (igjen ) så håper de snart kan lære. Husarbeid synes de er kjempestas. Ser de blir veldig stolt når de føler at de virkelig hjelper til, men ender ofte i kaos å krangling mellom guttene. men vi prøver..prøver å prøver. har gjort det lenge. skal ikke gi opp. jeg ihvertfall.

Anonymous poster hash: e9489...9a4

[Anonym bruker]

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er.

Anonymous poster hash: e9489...9a4

[☆☆☆]

 

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er.

 

Anonymous poster hash: e9489...9a4

Det gjer vel ingen av oss, så då kan vel ikkje nokon svare. Vi svarar ut frå di beskriving av situasjonen, og du kan ikkje vente full konsensus. Vi oppfattar ulikt og har også ulike erfaringar frå eigne liv. For ikkke å snakke om ulike meiningar..

[sug lut]

 

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er.

 

Anonymous poster hash: e9489...9a4

 

Eh - som alle andre her kommenterer jeg etter hva du gir av opplysninger. Du trenger ikke liker det, men du må faktisk finne deg i det. Utredningskortet spiller du  selvsagt først i ettertid.

Endret 28. mars 2014 av sug lut

[Anonym bruker]

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er. Anonymous poster hash: e9489...9a4

Kan du ikke bare skrive i hovedinnlegget at du kun ønsker svar fra folk som er enige med deg?

 

Jeg er faktisk enig med Sug Lut, dette er ikke vanlige rampestreker, men du forklarte at de blir utredet for ADHD, det forklarer jo en del. Synes at faren kanskje overreagerte litt, men for å være ærlig: jeg hadde blitt veldig sint og! Men leser jeg nå riktig at dere ikke fant ut av det før barna sov? Hvordan er det mulig?

 

Anonymous poster hash: c06bd...273

[Anonym bruker]

Jeg hadde muligens gjort som mannen din.

Du kaller dette fantestreker? Jeg synes dette er drøyt gjort av ungene dine! ADHD er ingen unnskyldning! Såpass store unger vet også at det de gjorde ikke er greit.

Rene antagelser her: Samboeren din er lei av hvordan du oppdrar ungene. Du syr puter under armene og det ender med at han eksploderer på ungene.

 

Jeg hadde ikke tvunget ungene til å sitte på rommet, men jeg hadde høylytt sagt i fra at de måtte rydde rommet. Inndragelse av ds-spilling, barne-TV etc i en uke. Og de hadde ikke fått lov til å leke sammen resten av dagen!

 

Mine unger er på akkurat samme alder som dine, og de vet meget godt at de ikke kan gjøre noe slikt som dine unger gjør. ADHD gjør ikke ungene dine dummere og de det har gjort bør settes hardt ned på!

 

Anonymous poster hash: 6c451...fa4

[Anonym bruker]

 

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er.

 

Anonymous poster hash: e9489...9a4

 

Det var en unødvendig kommentar! Sug Lut sin intuisjon viste seg å være rett denne gangen og. HI trenger hjelp i virkeligheten. Ikke lage mannen til en ustabil konemisshandler. Hadde mine barn gjort dette, ville mannen min grått av fortvilelse. Hvilken diagnose har han da? 

 

Anonymous poster hash: db531...22f

[Anonym bruker]

 

sug lut : du trenger ikke kommentere hvis det er slike kommentarer du skal komme med. du vet ikke hvordan situasjon er. Anonymous poster hash: e9489...9a4

Kan du ikke bare skrive i hovedinnlegget at du kun ønsker svar fra folk som er enige med deg?

 

Jeg er faktisk enig med Sug Lut, dette er ikke vanlige rampestreker, men du forklarte at de blir utredet for ADHD, det forklarer jo en del. Synes at faren kanskje overreagerte litt, men for å være ærlig: jeg hadde blitt veldig sint og! Men leser jeg nå riktig at dere ikke fant ut av det før barna sov? Hvordan er det mulig?

 

Anonymous poster hash: c06bd...273

 

Kanskje det er for å få oppmerksomhet og omsorg? HI god klem til deg uansett hvordan du har det

 

Anonymous poster hash: db531...22f

[♥Nemi♥]

Trenger virkelig HI noen å snakke med? Seriøst? Alle kan renne over av sinne noen ganger, det har jeg også gjort. Men har da sagt unnskyld til ungen, og forklart at mammaer også kan bli like sinte som andre også, men at det ikke er greit.

Synes det er rart at du begynte å gråte da. Hva viser det guttene? Når jeg eller mannen er uenig i ting vi har gjort fremfor vår datter, snakker vi om det etterpå, slik at hun ikke får det med seg.

[Anonym bruker]

Å vekke ungene for å kjefte er vel unødvendig. Når det er sagt; hadde blitt rimelig sint selv også. Var dette gjort etter de var i seng? Høres ikke ut som normal oppførsel..

Anonymous poster hash: 5a3b8...f23

[LillaGorilla♥♥]

Tja, hvis han gjør dette ofte, og over bagateller, så har han et problem. Også om barna går rundt og er livredde for faren sin.

 

Men akkurat i dette tilfellet kan jeg forstå ham. Ikke vedvarende brøling, men at han blir fly forbanna og hever stemmen kraftig i en sånn situasjon kan jeg godt forstå. For som en sier over her- dette er IKKE bare rampestreker, dette er jo det glade vanvidd! Jeg hadde ALDRI godtatt en slik oppførsel, og jeg hadde nok brølt litt der og da jeg også, gitt.

[☆☆☆]

Trenger virkelig HI noen å snakke med? Seriøst? Alle kan renne over av sinne noen ganger, det har jeg også gjort. Men har da sagt unnskyld til ungen, og forklart at mammaer også kan bli like sinte som andre også, men at det ikke er greit.

Synes det er rart at du begynte å gråte da. Hva viser det guttene? Når jeg eller mannen er uenig i ting vi har gjort fremfor vår datter, snakker vi om det etterpå, slik at hun ikke får det med seg.

Renne over, ja. Men å vekke ungane for å kjefte på dei?

[Anonym bruker]

Trenger virkelig HI noen å snakke med? Seriøst? Alle kan renne over av sinne noen ganger, det har jeg også gjort. Men har da sagt unnskyld til ungen, og forklart at mammaer også kan bli like sinte som andre også, men at det ikke er greit.

Synes det er rart at du begynte å gråte da. Hva viser det guttene? Når jeg eller mannen er uenig i ting vi har gjort fremfor vår datter, snakker vi om det etterpå, slik at hun ikke får det med seg.

Er enig med deg. Sug Lut sin kommentar er den riktige pepp talken til HI. Men noen ganger så trenger selv supermammaer en god klem Velger å tro at det er det som ligger bak innlegget, selv om det er både blondt, naivt, dumsnilt og alt det der rosa

 

Ha en fin dag.

Ps: Jeg skal ikke jabbe med HI på denne tråden, det får en venninne i real life gjøre

 

Anonymous poster hash: db531...22f

[*Miss Marple*]

Det eneste jeg syns var unødvendig var å vekke barn som sover for å kjefte, men jeg har stor forståelse for at han sprakk! Og noen ganger må apebrøl til.

 

Det er selvsagt ikke greit om barna går rundt og er redde pappa, men å eksplodere noen ganger når så store barn gjør ting de absolutt er store nok til å skjønne er galt går helt fint. Noen ganger er forklaring og samtale ikke nok.

[Anonym bruker]

Hvordan fikk barna gjort alt dette uten at du merket det? De klarer jo ikke slenge alle leker over alt helt lydløst?

 

Hvorfor ble de ikke stoppet og hvorfor måtte de ikke rydde før de la seg?

 

Sover de på samme rom? Kan hende du bør dele dem opp dersom de er ute på fanteri hele tiden.

 

Vet ikke hvorfor du nevner ADHD, de bør jo vite at dette er feil. ADHD kan ikke være unnskyldningen for dårlig oppdragelse og lite konsekvenser på barn.

 

At samboer hylte var upassende, men skulle være artig å høre hans versjon. Han har vel rett og slett fått nok av ungene sine fanterier.

 

Lurer veldig på hvilke konsekvenser dette fikk for barna?

 

Anonymous poster hash: 8c820...106

[Anonym bruker]

 

har tre gutter  og en jente...guttene gjør ganske mye fantestreker...veeeldig ofte..å det hjelper ikke med noe føler jeg..men i går tippa det over får samboer...jeg så de hadde revet ut alle sengklærne i skapet, å revet ned bilder på rommene, samt slengt alle leker de hadde ut over aaaaalt...det klikka fullstendig får han..han vekket barna å kjefta å kjefta...brøla kan jeg vel si..han var så sint at jeg måtte be han roe seg,,men han bare fortsatte...til og med jeg syns det ble får drøyt at jeg begynte å gråte, å ba han roe seg..men han var så sint...trua med at det skulle sitte på rommene sine hele neste dag..kun få mat på rommet...de er 6 og 4 år.....den siste gutten er mye roligere faktisk.

 

Jeg sa jeg hadde fått nok, å finner meg ikke i at han gikk sånn over streken med de igår...jeg har nok mer tåldmodighet en han...

Hva mener dere? er det ok at han ska få eksplodere sånn??

 

Anonymous poster hash: e9489...9a4

 

 

Ikke ok å vekke ungene for å kjefte såklart. Men det er er ikke normal oppførsel av ungene, jeg hadde og nok også blitt veldig sint.. Har det skjedd før eller er det første gang det renner over for han?

 

Anonymous poster hash: 990a5...2dd