Hva er deres "feil" som mor (eller far)?

[missiana]

 

Alvorlig morgengretten og morgen-utålmodig. Også er jeg veldig sløv med tannpussen (kan gå dager der vi ikke pusser tennene).

 

Det fins sikkert flere, men det er disse jeg prøver å forbedre meg på.

 

Anonymous poster hash: ffc53...159

Håper du tuller.

Synes det er langt forbi drøyt å slurve med tannpussen.

Hvordan er hygienen ellers hos dere?

 

Anonymous poster hash: 0ba1c...513

 

Jeg er B-menneske og morragretten. Prøver å skjule det for barna. Men må altså kjempe hver eneste morgen for å klare det. Kan bli fort irritert når ungene ikke hører etter. Litt for ettergivende, særlig med minstemann.

Jobber beinhardt for å lære ungene å bli takknemlig og glad for det de har og for at vi har det så godt. Tror dette er viktig. Men har ett stykke vei igjen å gå.

[Pratsom]

Største feilen: jeg er sliiiten. Merker at det å jobbe 100%, og være mor samtidig egentlig er litt vanskelig for meg. Nå er far en tydelig favoritt, og det sårer meg litt. Må nok grave frem noen ekstra krefter for å være en bedre mamma

[Gulltopp med Knoll og Tott]

At jeg syns det er gørr kjedelig å leke. Tegne, perle, male eller ballspill er greit, men å sitte på gulvet å kjøre biler, blæh så kjedelig!

[Anonym bruker]

Jeg føler at min svakhet som mor er tålmodigheten. Jeg tenker hver dag at jeg skal bli mer tålmodig ovenfor barna, men det skjer noe med hjernen når det blir for mye mas rundt meg. Den blir som en trykkoker som ikke kan ta imot mer og det eksploderer. Jeg ser ikke klart. Heldigvis ramler jeg fort ned på jorda igjen og roer meg fort ned. Sier alltid unnskyld når jeg har vært urettferdig med sinnet med mitt.

 

Skjønner ikke de som alltid klarer å holde seg tålmodige. Jeg blir tullete av masing og konstante avbrytelser. Barn som snubler i beina mine og henger og klatrer på meg. Tåler det en stund, men tilslutt føler jeg meg kvalt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4058c...b59

[Fandens Oldemor]

Forventer nok ofte for mye med tanke på alder, orker ikke å leke (gjør ting sammen hver dag, men ikke lek).

[Elsker livet]

Er nok litt for kontrollfreak, på en del områder kravstor og streng, og i mine hormonelle perioder eksplosiv og lite pedagogisk.

[Anonym bruker]

Jeg har god tålmodighet når det kommer til trass, men syting og sutring. Det klarer jeg ikke å høre på.

Jeg sier ofte at om du ikke klarer å fortelle mamma hva der er så kan du gå på rommet hvis du skal fortsette slik. Mamma hjelper deg gjerne men da må du fortelle hva det er.

Også hysj fordi det ikke blir hørt.

Nå må du slutte!! Med morsk stemme:(

Kjenner jeg må telle til 10.

Ellers er det at jeg trenger mye hvile.

Dårlig til å være tilstede 100%. Alltids noe som må gjøres... Huff!

Jeg er en forelder som gir mye omsorg og kjærlighet. Men er også streng og konsekvent. Og velger mine kamper med omhu;)

 

 

Anonymous poster hash: 838cf...dfc

[Anonym bruker]

Jeg har god tålmodighet når det kommer til trass, men syting og sutring. Det klarer jeg ikke å høre på.

Jeg sier ofte at om du ikke klarer å fortelle mamma hva der er så kan du gå på rommet hvis du skal fortsette slik. Mamma hjelper deg gjerne men da må du fortelle hva det er.

Også hysj fordi det ikke blir hørt.

Nå må du slutte!! Med morsk stemme:(

Kjenner jeg må telle til 10.

Ellers er det at jeg trenger mye hvile.

Dårlig til å være tilstede 100%. Alltids noe som må gjøres... Huff!

Jeg er en forelder som gir mye omsorg og kjærlighet. Men er også streng og konsekvent. Og velger mine kamper med omhu;)

 

 

Anonymous poster hash: 838cf...dfc

Akkurat som meg det. Veldig tålmodig i forhold til trassing, kanskje derfor jeg aldri har merket noe særlig til trassalderen på noen av mine. Men sutring og mas... jeg tåler det overhode ikke. Jeg eksploderer ikke hver gang, men jeg koker innvendig, særlig hvis jeg gjør noe.

 

 

Er heller ikke glad å leke. elsker å lese og synge for barna, eller pusle og gjøre litt hobbygreier. Annen lek utover det liker jeg ikke. Lekeplasser kjedervettet av meg. Deilig de gangene barna leker for seg selv, men det blir som oftest masing om at jeg må være med på alt. Jeg holder på å sprekke av kjedsomhet og rastløshet.

Derimot kan jeg nyte å se på barna som leker. å sitte med kaffekoppen og nyte synet av mine barn som leker for seg selv er jeg veldig god på. Da storkoser jeg meg. Å være med på leken, grøss så kjedelig.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4058c...b59

[Salvador]

Setter på tv hver morgen, er så sliten at jeg nesten ikke orker å aktivisere lille. Matingen skjer med meg mer eller mindre tilstede. Min største feil er vel at jeg ikke legger meg i tide på kvelden fordi jeg "skal bare" og at jeg hele tiden har den følelsen av at jeg må være super i alt og ordne alt før jeg kan sove...

Elsker å leke med han, men er lite oppfinnsom og blir litt fjern innimellom, detter litt ut...

er ikke flink til å snakke med han, vet ikke hva jeg skal si.

[Anonym bruker]

 

Er ikke helt sikker på hva det er jeg gjør feil, men noe er det - for jeg har klart å skape et til tider veldig bortskjemt barn. 6-åringen min GRÅTER hvis han kjeder seg om ettermiddagene, og det etter vi har laget trolldeigfigurer sammen og laget og spist vafler sammen. Ca ett minutt etter siste vaffelen er fortært, sier han at han kjeder seg og vil at jeg eller faren skal finne på noe sammen med ham. Da har han og lillebroren altså fått vår fulle oppmerksomhet hele ettermiddagen. Han KLARER ikke å leke alene, vil ikke leke med lillebroren (som er plagsom, jeg ser den) og maser og maser på oss til vi til slutt blir irriterte. Jeg ignorerer og går på kjøkkenet og styrer med oppvask osv, mens faren må ta gråtinga som jeg visste ville komme. Jeg synes ikke han har noe å gråte for, og blir kald og sur. Mulig det gjør meg til en dårlig mor, men ærlig talt.

 

Nå sitter pappaen og spiller dataspill med ham, fordi han synes så synd på gutten. Pappaen avlyste også planene sine han hadde med kompiser for å tekkes sutreungen. Er jeg kjip, eller?

 

Anonymous poster hash: e0315...a77

Kjip nei, men du bør venne dem til å leke uten dere voksne. Man må kunne skru av sympatien av og til og la dem klage litt

 

Jeg vet bare ikke hva mer jeg skal gjøre for å lære ham å leke alene - han har som sagt en lillebror som leker kjempefint alene, og jeg har jo oppdratt dem likt. De er to vidt forskjellige personligheter da, eldstemann er sensitiv og litt alvorlig, minsten er robust og livlig.

 

Anonymous poster hash: e0315...a77

[skinnfilla]

Jeg smeller med døra om jeg blir skikkelig sur.

Samtidig som jeg truer med å fjerne soveromsdøra til fjortisen om hun gjør det samme...

Doublestandars ,anyone?

 

Jeg får lett dårlig samvittighet, og det vet ungene å spille på

 

Forventer nok litt mye av jentene til tider, men de er jaggu flinke og selvstendige!

Altså ,ikke fjortisen, hun er gått tilbake til spebarnstadiet, hvor hun kun sover og spiser

[Anonym bruker]

Jeg er utålmodig og kan bli veldig sint.

 

Skulle gjerne også vært litt flinkere til å lære barna mine ting. Du vet, noen foreldre er sånn som forteller og forklarer barna ting hele tiden. Jeg er ikke sånn. Prøver, men det ligger ikke i min natur. Svarer på spørsmål da. Jeg er journalist, så flinkere til å spørre enn å svare...

 

Anonymous poster hash: 74ba6...517

[LittLykkelig]

Jeg er utålmodig og kan bli veldig sint.

 

Skulle gjerne også vært litt flinkere til å lære barna mine ting. Du vet, noen foreldre er sånn som forteller og forklarer barna ting hele tiden. Jeg er ikke sånn. Prøver, men det ligger ikke i min natur. Svarer på spørsmål da. Jeg er journalist, så flinkere til å spørre enn å svare...

 

Anonymous poster hash: 74ba6...517

Barn lærer mest når man undrer seg sammen med dem da, så egentlig har du et bra utgangspunkt

[Lille- MO]

den alt for korte lunta er nå en ting, men hvordan jeg takler den er min store feil her i huset. Jeg blir så høyrøstet og har en fæl uvane med å gå rett på "kjefting" i stedet for å prøve andre metoder i blandt. Prøver å telle, gå vekk for å roe meg og å finne igjen fornuften, men noen dager er den evnen fullstendig fraværende...

 

Heldigvis er det mest av dagen som er glede, latter og gode samtaler

[Anonym bruker]

Kort lunte og skjemmer litt bort

Anonymous poster hash: c1310...43a

[Anonym bruker]

Jeg er litt utålmodig til tider og snakker litt over hodet på sønnen min av og til. Han er jo 2,5 år nå, så skjønner nok en del av det jeg sier, som jeg tror han ikke skjønner. :/

Anonymous poster hash: 6b29a...b0d

[Chl85]

 

Synes at jeg har en kort lunte til tider og at jeg i tillegg noen ganger ikke er like konsekvent(noe som sikkert forvirrer). Dette jobber jeg med hele tiden for å gjøre bedre

 

Også... sukk... er jeg litt sånn "Gjør som jeg sier! Ikke som jeg gjør"... Nei du skal vel selvfølgelig ikke ha noe sjokolademelk i dag, det er ikke lørdag!... Sier jeg mens jeg sitter å propper i meg etter at hun har lagt seg... Sånn er det med mange ting egentlig.. :s

Du, det med sjokolademelka er et privilegie en har lov til å lyve om som voksen Når jeg og minste er på butikken spør hun om å få sjokolade, og jeg sier nei, for det er ikke lørdag. Samtidig sniker jeg en sjokolade til meg selv ned i handlekurven Og litt senere står jeg leeeenge å kikker i kjøleskapet etter pålegg når jeg egentlig gjemmer meg bak kjøleskapdøra og spiser sjokolade...

 

 

Ha ha ha, godt jeg ikke er alene