Stakkars jenta mi! :(

[Anonym bruker]

Kjære HI ikke bry deg om de nesevise svarene du får. Dette er nok heeelt vanlig :)Slik var det hos oss også, og jeg syntes det var veldig vanskelig å gå fra babyene mine når de var små. Jeg likte heller ikke at mannen min ikke tok alel signaler med engang. Og synes ikke han gjør det enda.Men vet du hva? Ungene våre er nå mer "trygge" og "rolige" med han hjemme, han roer de mye mer enn hva jeg gjør. Hos meg sutrer de mer, klenger mer, vil ikke leke alene osv.  Så får din egen del må du prøve å løsrive deg litt nå, og vise datteren din at du er trygg på at faren klarer å trøste henne. SÅ om hun gråter feks, så gi henne til faren. Si feks "er du lei deg, gå til pappa og få trøst og kos" La han fikse opp litt mer.Vi måtte "trene" opp både meg og barna på at jeg gikk fra dem mer.  Dette ordner seg. Hun er jo så lita enda.  Anonymous poster hash: 4ef3e...a9e

Tusen takk. Du har nok rett i at vi må trene litt. Følte meg bare så fryktelig da jeg hørte hun hadde grått en hel time! Hun var helt slørete i blikket da jeg kom, og sovnet i armene mine, helt utslitt. Er ikke så flink til å la pappan trøste. Eller, går helt fint hvis han klarer å roe henne raskt, men jeg sitter med øyne og ører på stilt, klar til å ta over hvis jeg synes det ikke går fort nok skal prøve å bli flinkere..

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

Jeg er så glad for at datteren min er like trygg på faren sin som meg.

Han roer henne like fort som meg og hun elsker å være hos han.

At barn ser på kun en person som omsorgsperson tror jeg ikke noe på.

Sånn er det i allefall ikke her i huset og jeg bryr meg overhodet ikke inn i deres situasjon hvis det er gråt.

Han er en voksen mann som klarer helt fint å håndtere et barn uten meg.

Anonymous poster hash: 43433...7b7

[Anonym bruker]

 

Kjære HI ikke bry deg om de nesevise svarene du får. Dette er nok heeelt vanlig :)Slik var det hos oss også, og jeg syntes det var veldig vanskelig å gå fra babyene mine når de var små. Jeg likte heller ikke at mannen min ikke tok alel signaler med engang. Og synes ikke han gjør det enda.Men vet du hva? Ungene våre er nå mer "trygge" og "rolige" med han hjemme, han roer de mye mer enn hva jeg gjør. Hos meg sutrer de mer, klenger mer, vil ikke leke alene osv.  Så får din egen del må du prøve å løsrive deg litt nå, og vise datteren din at du er trygg på at faren klarer å trøste henne. SÅ om hun gråter feks, så gi henne til faren. Si feks "er du lei deg, gå til pappa og få trøst og kos" La han fikse opp litt mer.Vi måtte "trene" opp både meg og barna på at jeg gikk fra dem mer.  Dette ordner seg. Hun er jo så lita enda.  Anonymous poster hash: 4ef3e...a9e

Tusen takk. Du har nok rett i at vi må trene litt. Følte meg bare så fryktelig da jeg hørte hun hadde grått en hel time! Hun var helt slørete i blikket da jeg kom, og sovnet i armene mine, helt utslitt. Er ikke så flink til å la pappan trøste. Eller, går helt fint hvis han klarer å roe henne raskt, men jeg sitter med øyne og ører på stilt, klar til å ta over hvis jeg synes det ikke går fort nok skal prøve å bli flinkere..

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

 

 

Ha ha akkurat det samme gjorde jeg. Og i ettertid tror jeg at ungene merker at vi er usikre, og når vi "tar over" viser vi dem at faren ikke er bra nok. 

Ved tilvenning i bhg sa pedleder også, at det er viktig for oss. At du leverer ungene over i armene våre og viser ungene at dette er noe du selv er komfortabel med og stoler på oss, for da overfører du det til barnet også. Viser ungen at vi er trygg på dem

 

Tror ikke ungen din tok skade av dette. Samme skjedde oss også da ungen vår var 3 mnd. Viste seg etterpå at han faktisk fikk sin første tann, og da var mamma ute å spiste middag med de på jobben sin  

 

Jeg synes fremdeles det er forferdelig når ungene gråter så skjønner deg godt. 

 

Anonymous poster hash: 4ef3e...a9e

[Anonym bruker]

jenta di skal vel ikke begynne i barnehage helt enda vel?mye skjer før den tid,dont worry!

Men kanskje skal dere trene mer på at du er borte fra henne,tror det er bra for dere alle tre,sånn at du ikke blir limt fast til huset,din mann ikke blir redd for å passe på egen datter og at din datter ikke blir så hysterisk og får en vond opplevelse.

Anonymous poster hash: ae573...a71

[Flutterby]

Det beste du kan gjøre for datteren din nå er å venne henne til å bli trøstet av andre, spesielt pappaen hennes.  Det kan ikke være en god opplevelse for henne å bli så vant til at mamma trøster/er der at hun blir hysterisk redd hver gang mamma ikke er der.

 

Jeg skjønner den at det er lettere for deg å trøste på 2 minutt enn å la pappa stå i 1 time, men konsekvensene på sikt blir nok bare verre. 

 

Kanskje du skal ta deg flere turer ut på trening, slik at jenta kan venne seg til at pappa og er en trygg havn

[SolH]

Gjør det som føles riktig for deg - du kjenner barnet ditt best!
Her har det vært omtrent det samme, men det går seg til :-)

 

Unødvendig mange negative kommentarer her. Har dere ikke noe bedre å komme med, så la heller være å skrive noe.

[ILC]

Jeg blir sjokkert over hetsen i svarene her og reagere på at klikk.no lar disse svarer stå, uten å slette dem. En baby vil naturlig søke etter sin mor, slik er det i alle kulturer. I andre kulturer så blir barnet bært på ryggen på moren sin mens hun jobber, og er alltid nær moren sin. Det er kun i vestlig kultur at en etterstreber adskillelse mellom mor og barn så tidlig. Lytt til din egne instinkter og følg dem, sjekk tidforbarn.no og lykkeligbarndom.no. Lykke til! :-)

[MarieK]

Dattera mi er 6 mnd. I kveld dro jeg på trening og lot pappan være alene hjemme med henne (hun får mme). Var borte en time. Er noen måneder siden forrige gang jeg var borte fra henne. Da jeg kom tilbake fortalte mannen min at hun hadde hylgrått hele tiden mens jeg var borte! Typ ristet i hele kroppen Og dette er en baby som nesten aldri gråter - og når hun gjør det, roer hun seg med en gang hos meg. Da jeg kom tilbake smilte hun med hele ansiktet. Nå føler jeg meg SÅ fæl! Stakkars stakkars lille jenta mi! Hvordan skal jeg noensinne kunne begynne på jobb?! Og tenk hvis hun har tatt skade av dette?

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

Jeg forstår godt at du er usikker og bekymret, det er naturlig, men jeg tror ikke datteren din har tatt skade av dette. Husk at barn tar skade av å ligge å gråte uten å få respons, men om pappaen er der og gjør det beste han kan for henne, får hun respons! Og hun kjenner nok godt at han er der for henne og vil henne vell selv om hun ikke roer seg. Jeg tror rådet om å ta kortere turer ut av huset er godt. Ellers vil jeg råde deg til å snakke med helsesøster om slike bekymringer i fremtiden, på slike fora som dette kommer det opp mye grums som kan gjøre vondt verre. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hjelp, for noen drittkjerringer som er her inne.  Dere kan jo svare skikkelig selv om dere synes at hi. handler feil.

 

Til hi: Søk hjelp her:http://ringblomst.no/forum/forum.php Der får du garantert mer fornuftige svar enn her inne. 

Jeg ville gjort som nummer 5, hun er en av de som virker fornuftig.

Anonymous poster hash: 7ba39...5f0