Stakkars jenta mi! :(

[Anonym bruker]

Dattera mi er 6 mnd. I kveld dro jeg på trening og lot pappan være alene hjemme med henne (hun får mme). Var borte en time. Er noen måneder siden forrige gang jeg var borte fra henne. Da jeg kom tilbake fortalte mannen min at hun hadde hylgrått hele tiden mens jeg var borte! Typ ristet i hele kroppen Og dette er en baby som nesten aldri gråter - og når hun gjør det, roer hun seg med en gang hos meg. Da jeg kom tilbake smilte hun med hele ansiktet. Nå føler jeg meg SÅ fæl! Stakkars stakkars lille jenta mi! Hvordan skal jeg noensinne kunne begynne på jobb?! Og tenk hvis hun har tatt skade av dette?

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

dramaqueen!

Anonymous poster hash: c5ab3...15a

[Anonym bruker]

Tilfeldig. Klipp navlestrengen før hun blir 30 da....

 

Anonymous poster hash: 6958a...c37

[Anonym bruker]

Du bør gå mer ut.. 

Anonymous poster hash: 22aca...caa

[Anonym bruker]

Jobb med dette slik at hun blir vant med at du ikke blir borte, men at du kommer tilbake igjen, slik at hun blir trygg. Nesten slik man gjør når man trener hunder til å greie seg alene - man kommer og går hele tiden og øker tiden man er borte gradvis.

 

Husk også at dette sikkert er like sårt og frustrerende for pappaen som ikke greier å trøste jenta fordi du alltid er der og jenta ikke blir vant med at han passer like godt på henne som du gjør.

 

Hvis du ikke gjør noe med det nå så blir overgangen stor for dere når du begynner å jobbe igjen.

 

Og husk at for alt du vet så kan jenta ha fått et ordentlig mageknip som gikk over akkurat når du kom hjem også. Det kan ha vært tilfeldigheter

Anonymous poster hash: 3421e...bfb

[Anonym bruker]

Men hva med tilknytningsomsorg? Hun trenger å ha meg der!

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Modesty Blaise.]

Men hva med tilknytningsomsorg? Hun trenger å ha meg der!

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

Trenger hun at du er der? Eller trenger du at hun trenger deg?

 

Hvordan i alle dager skal hun bli vant til at du blir borte litt når det går mnd mellom du er det?

[Anonym bruker]

Jobb med dette slik at hun blir vant med at du ikke blir borte, men at du kommer tilbake igjen, slik at hun blir trygg. Nesten slik man gjør når man trener hunder til å greie seg alene - man kommer og går hele tiden og øker tiden man er borte gradvis. Husk også at dette sikkert er like sårt og frustrerende for pappaen som ikke greier å trøste jenta fordi du alltid er der og jenta ikke blir vant med at han passer like godt på henne som du gjør. Hvis du ikke gjør noe med det nå så blir overgangen stor for dere når du begynner å jobbe igjen. Og husk at for alt du vet så kan jenta ha fått et ordentlig mageknip som gikk over akkurat når du kom hjem også. Det kan ha vært tilfeldigheter Anonymous poster hash: 3421e...bfb

Ja du har rett, pappan var kjempelei seg. Tok faktisk en stund å trøste ham også

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

Så dere tror ikke hun har tatt skade av å gråte hardt i en time? Hun har aldri grått sånn før, for jeg klarer alltid å roe henne ned raskt.

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

Er pappaen alene med henne i hverdagssituasjoner? Tar henne på badet for kveldsstell alene, leker med henne mens du er i et annet rom? Hvis han er det, er det vel ikke så annerledes om du er ute av huset? Hvis han ikke er det, så er det vel på tide å la pappaen komme slippe til?

 

Anonymous poster hash: 6039c...7b0

[Anonym bruker]

Høres ut som du er en slik hysterisk mor som gjør alt uten at faren får prøve seg, og du kommer løpende hver gang han ikke får noe til?

 

Det MÅ du slutte med. 

Anonymous poster hash: 22aca...caa

[Anonym bruker]

Er pappaen alene med henne i hverdagssituasjoner? Tar henne på badet for kveldsstell alene, leker med henne mens du er i et annet rom? Hvis han er det, er det vel ikke så annerledes om du er ute av huset? Hvis han ikke er det, så er det vel på tide å la pappaen komme slippe til? Anonymous poster hash: 6039c...7b0

Jada det er han. Han står også opp om natta for å gi mat iblant. Det går helt fint å la de to være alene sammen - bortsett fra hvis det oppstår en "krise", dvs at ett eller annet er galt. Da vil hun bare til meg.

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

Høres ut som du er en slik hysterisk mor som gjør alt uten at faren får prøve seg, og du kommer løpende hver gang han ikke får noe til? Det MÅ du slutte med.  Anonymous poster hash: 22aca...caa

Jeg kommer løpende hvis han ikke greier å roe henne ja.. Han har høyere terskel for gråten hennes enn meg. Og "alle" her inne sier jo at man ikke skal la en baby ligge og gråte, at de kan bli utrygge av det.

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

[Anonym bruker]

Da er det bare å si opp jobben, skalke lukene og søke om hjemmeundervisning ved skolestart.

 

Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: a232f...f0c

[Anonym bruker]

 

Er pappaen alene med henne i hverdagssituasjoner? Tar henne på badet for kveldsstell alene, leker med henne mens du er i et annet rom? Hvis han er det, er det vel ikke så annerledes om du er ute av huset? Hvis han ikke er det, så er det vel på tide å la pappaen komme slippe til? Anonymous poster hash: 6039c...7b0

Jada det er han. Han står også opp om natta for å gi mat iblant. Det går helt fint å la de to være alene sammen - bortsett fra hvis det oppstår en "krise", dvs at ett eller annet er galt. Da vil hun bare til meg.

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

Kanskje du må ha litt mer is i magen og la dem finne ut av ting på sin måte? Og kanskje du burde ta deg kortere turer ut av huset oftere, så du klarer å la faren få ordne opp uten at du griper inn? Eller kanskje er dette bare en fase - om et par måneder kan det hende pappaen klarer å avlede på en annen måte enn han gjør nå. En ting er i hvert fall sikkert og det er at babyer forandrer seg fort, så mye kan løse seg av seg selv hvis man bare lar det gå litt tid. (Mot alles råd har jeg i perioder alltid lagt barna hvis de protesterte om andre prøvde seg. Etter en stund var det ikke lenger noe problem om andre gjorde det. Det gjelder å velge hvilke kamper man synes det er verd å ta.)

 

Anonymous poster hash: 6039c...7b0

[Anonym bruker]

 

Høres ut som du er en slik hysterisk mor som gjør alt uten at faren får prøve seg, og du kommer løpende hver gang han ikke får noe til? Det MÅ du slutte med. Anonymous poster hash: 22aca...caa

Jeg kommer løpende hvis han ikke greier å roe henne ja.. Han har høyere terskel for gråten hennes enn meg. Og "alle" her inne sier jo at man ikke skal la en baby ligge og gråte, at de kan bli utrygge av det.

 

Anonymous poster hash: 22616...6b4

Du, hun ligger jo ikke alene og gråter hvis faren er der og trøster henne...

Du må slippe litt taket og la jenta og pappaen finne ut av ting sammen. Det blir nok ikke på din måte men her må du la ham finne sin måte.

 

Anonymous poster hash: 2d820...da7

[Anonym bruker]

Her må du la pappaen trå mye mer til. Virker ikke som om hun ser ham som en omsorgsperson, og det er på tide i en alder av 6 måneder. Han skal vel snart ut i permisjon, kanskje? 

Jeg er litt som deg, jeg er mer var for gråten hennes, og kommer løpende om hun slår seg - selv når pappa'n allerede har henne i armene. Jeg trøster mer effektivt enn ham, jeg bruker to min, han bruker ti. Vi har litt forskjellige metoder. Jeg er hovedomsorgspersonen i livet hennes, men snart skal pappaen her ut i permisjon, og jeg gruer meg. Vet jeg må slippe ham mer til, og at først da kan de knytte skikkelig bånd, men det er hardt. 

Anonymous poster hash: 54176...fa9

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at såå mange må svare så frekkt og så barnslig, til en som spørr om noe, herrreeegud!!!

 

Anonymous poster hash: 4660b...726

[Anonym bruker]

Jeg tror også at det går helt bra at ungen gråt en stund. At det absolutt ikke gir varige men, men kjipt var det nok for de begge.

 

Ville bare si at min var helt lik det første året. Var kun jeg som dugde. Men gikk seg til og ungen ble mer og mer uavhengig jo eldre han ble. Nå ber han meg gjerne gå bort, når jeg vil være med og han og faren finner på noe morsomt ilag. 

 

Så ikke stress med at ungen er mammadalt i begynnelsen iallfall. Du må ikke dra ut (hvis du ikke vil) bare fordi en flokk kvinner her inne sier at en burde det. Men helt klart, hvis du har lyst på den friheten det er å dra ut og faktisk gjøre ting, så er det sikkert lurt å prøve gradvis å venne ungen til å være mer og mer alene med faren sakte men sikkert. Men hvis du, som vi, syntes det var mer stress enn glede (var ikke så viktig for meg å dra ut alene første året mer enn en time), så ikke styr med det. Ungen blir uavhengig før eller senere uansett. Å "skjemme bort" en unge med at du alltid er der det første året har iallfall ikke skadet min her. Han er utrulig uavhengig nå, og rekker nesten ikke å si hadet til meg når jeg nå skal dra noensted. 

Anonymous poster hash: 1c682...c37

[Anonym bruker]

Stakkars far sier jeg. La nå ungen knytte seg til han også.

 

Anonymous poster hash: e984b...301

[Anonym bruker]

Helt normalt. Babyen SKAL savne primæromsorgspersonen. Hadde blitt mer bekymret hvis ikke! 

Anonymous poster hash: 3bad0...bb6

[Anonym bruker]

Så slemme svar du får HI.

 

Hun er bare 6 måneder da og barna er mer knyttet til mor den første tiden.

Hvorvidt HI ikke har sluppet far nok til vet dere ingenting om. Barn er forskjellige og noen trenger mor mer enn andre.

 

 

Anonymous poster hash: 00a79...168

[Anonym bruker]

Ja, stakkars jenta di som ikke får lære seg at pappa også er primæromsorgsperson. Og stakkars mannen din som ikke får knytte bånd til datteren sin.

 

Anonymous poster hash: a232f...f0c

[Anonym bruker]

Ja, stakkars jenta di som ikke får lære seg at pappa også er primæromsorgsperson. Og stakkars mannen din som ikke får knytte bånd til datteren sin.

 

Anonymous poster hash: a232f...f0c

Så små barn klarer kun å knytte seg til en primærhovedomsorgsperson. Dette er biologisk betinget.

 

Men for all del, TVING nå barnet til å være borte fra mor så stakkars far også får prøve å bli primæromsorgsperson. Er dere riktig så heldige knytter ikke slemme babyen seg til noen av dere. Blir så enklere med barnevakt på den måten.

 

Anonymous poster hash: 507ab...505

[Anonym bruker]

Kjære HI ikke bry deg om de nesevise svarene du får. Dette er nok heeelt vanlig

Slik var det hos oss også, og jeg syntes det var veldig vanskelig å gå fra babyene mine når de var små. 

Jeg likte heller ikke at mannen min ikke tok alel signaler med engang. Og synes ikke han gjør det enda.

Men vet du hva? Ungene våre er nå mer "trygge" og "rolige" med han hjemme, han roer de mye mer enn hva jeg gjør. Hos meg sutrer de mer, klenger mer, vil ikke leke alene osv. 

 

Så får din egen del må du prøve å løsrive deg litt nå, og vise datteren din at du er trygg på at faren klarer å trøste henne. SÅ om hun gråter feks, så gi henne til faren. Si feks "er du lei deg, gå til pappa og få trøst og kos" 

La han fikse opp litt mer.

Vi måtte "trene" opp både meg og barna på at jeg gikk fra dem mer. 

 

Dette ordner seg. Hun er jo så lita enda. 

Anonymous poster hash: 4ef3e...a9e