Samboer med en som elsker å ruse seg

[Anonym bruker]

 

 

Ja - dere leste riktig.

Jeg er samboer, og gravid, med en som ruser seg. Han klarer virkelig ikke å gi slipp på det. Han har også mista lappen etter og ha kjørt i rusa tilstand. Han klarer heller ikke å slutte og kjøre uten lappen, for i hans øyne så har han ikke mista den (fordi han ikke husker det). 

 

Hver dag så slenger han dritt til meg. Må fortelle meg hvor dum jeg er, hvilken hore jeg er (fordi jeg har hatt sex med andre enn han, og fordi jeg ikke har vært sammen med de), at jeg er skada i hue, at jeg må gå til psykolog. Det er ikke rart at jeg blir det av å være sammen med han!? Jeg har et håp om at han skal slutte å ruse seg, men noen ganger (i skrivende stund), så tror jeg ikke det kommer til å skje. 

 

Han sier også at han ikke trenger hjelp til å slutte, det er ikke noe problem for han. Også er det jo selvsagt min skyld at han ruser seg da. Når vi krangler så er det alltid min feil og da sier han alltid til meg at han ikke føler seg noe bra. Er det rart jeg reagerer på at han ruser seg nå som jeg er gravid og prøver å skape et hjem og litt trygge rammer? 

 

Anonymous poster hash: 7de7f...89a

 

Hvis dette er et seriøst spørsmål, så er svaret: nei, det er ikke rar. Det ville ikke vært rart om du reagerte på det selv om du ikke var gravid. Nå som du er det er det din plikt som foreldre å reagere og å gjøre noe med det. Du må først og fremst tenke på barnets beste. 

 

Anonymous poster hash: 2f24b...316

 

Det var nok ett retorisk spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 4ed3b...650

[Anonym bruker]

Da er jo ikke han noe å ta vare på. Du kan ikke ha sånnt rundt barnet ditt.

Anonymous poster hash: 5c814...621

[Anonym bruker]

 

 

 

Ser meg frabedt å bli kalt dum, hvis du, frøken perfekt, skal rakke ned på noen så kan du ta det et annet sted. Opprett din egen tråd. 

Dette er dødfødt. Skjønner du virkelig ikke det selv?

Kommer du deg ikke bort for godt har du barnevernet på døra rimelig kjapt.

Barn skal IKKE vokse opp med rusa foreldre.

Han kommer ikke til å slutte å ruse seg, hvor dum går det an å bli?

 

Anonymous poster hash: fe535...d39

 

 

Anonymous poster hash: 7de7f...89a

 

 

Etter dette svaret fremstår du i hvertfall som dum. Du gir ham en sjanse på bekostning av barnet deres, og du svarer som en snurt jentunge. Dersom du var en ansvarlig voksen, hadde du gått fra denne mannen, og krevd at han kuttet ut rusen dersom han ville flytte tilbake til deg og barnet. Hvis han ikke vil det, så har han ikke noe i hus med et barn å gjøre. Vær klar over at du selv kan komme i søkelyset for omsorgssvikt dersom du ikke klarer å skjerme barnet ditt mot en far som ruser seg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 727f4...e51

 

Dette er et troll,ingen er slik

 

Anonymous poster hash: e2832...252

 

 

Jo dessverre. Jeg har kjent et par stykker. Den ene er fratatt barnet sitt i dag.

 

Anonymous poster hash: 727f4...e51

[Cat.68]

Bare et par små spørsmål.. Fordi jeg oppriktig lurer. Ikke ment frekt. Men hvorfor elsker du denne gutten? (For han oppfører seg ikke som en mann) og hvorfor valgte du å bli gravid med en som ikke engang greier å ta vare på seg selv?

 

Er du klar over hvor skadelig det er for barn å vokse opp med foreldre som ruser seg og far som mishandler mor psykisk?

 

Blir litt provosert over slikt.. Du nå ta ansvar for eget og ikke minst ungen sitt liv og tro at du faktisk kan finne deg noe bedre!

Jeg ble litt provosert av dette innlegget jeg. Mener du at det umulig å elske noen som er rusavhengig? Det HI forklarer er vanligt beteende fra noen som er rusavhengig, og ikke innser problemet. Hva hjelper det henne å bare løpe vekk?? Det hun trenger hjelp med er å stille krav og rive seg vekk fra medavhengigheten. Med det hjelper hun ikke bare seg selv men også han.

 

HI;

Jeg skjønner at dette er fryktelig vanskelig, og fornuft og følelser lar seg vanskelig styre. På meg høres det ut som om rusavhengighet som gått helt ut av kontroll. Isteden for å erkjenne problemet bagatelliserer han bruken, lyver om den, og skylder på alt og alle andre for eget misbruk.DU kan ikke snu dette alene og samme hvor vondt og hjerteskjærende det kan virke, bør du sette hardt mot hardt. Elsker du ham må du gjøre det vanskelig for ham å ruse seg. Det gjør du kun ved å stille krav og ultimatum. Han vil protestere mot alt og synes du er en stor stygg ulv. Du venter barn med ham og derfor må du kreve at han søker hjelp, og hvis du fortsatt skal kunna leve sammen med ham må kontrollerte rustester gjennomføres samtudlug dim han får hjekp til eventuell avrusning og terapi. Hvis han ukke vil eller ønsker dette Må du flytte ut. Først og fremst for barnets skyld men også for din egen. Å si till ham at du eller ham flytter ut til han har tatt imot hjelp og fått kontroll på rusavhengigheten er å hjelpe både ham og deg. Han vil mest sannsynlig true med å ruse seg enda mere da, og kanskje gjøre det også en periode. Men det igjenn vil jo bare bevise at han trenger mer hjelp en du vil være istand til å gi, og at han ikke klarer å slutte uten hjelo av proffesjon.skulle villa sagt så mye men er vanskeligbå komprimere det i et innlegg. Hvis du hil kan du sende meg PM da jeg har mye erfaring rundt rusavhengighet.

[PrinsesseHengepupp]

Ingen trenger å kalle noen dum, men at du ikke forstår alvorligheten i at du lar deg behandle slik er foruroligende.

 

Og ikke minst: han husker ikke at han har mistet lappen? Hva skjer den dagen barnet trenger mat, ny bleie, bli hentet eller beskyttes mot en fare? Greit at han glemmer det og?

[HeltLykkelig ♥♥]

 

Bare et par små spørsmål.. Fordi jeg oppriktig lurer. Ikke ment frekt. Men hvorfor elsker du denne gutten? (For han oppfører seg ikke som en mann) og hvorfor valgte du å bli gravid med en som ikke engang greier å ta vare på seg selv?

Er du klar over hvor skadelig det er for barn å vokse opp med foreldre som ruser seg og far som mishandler mor psykisk?

Blir litt provosert over slikt.. Du nå ta ansvar for eget og ikke minst ungen sitt liv og tro at du faktisk kan finne deg noe bedre!

Jeg ble litt provosert av dette innlegget jeg. Mener du at det umulig å elske noen som er rusavhengig? Det HI forklarer er vanligt beteende fra noen som er rusavhengig, og ikke innser problemet. Hva hjelper det henne å bare løpe vekk?? Det hun trenger hjelp med er å stille krav og rive seg vekk fra medavhengigheten. Med det hjelper hun ikke bare seg selv men også han.

HI;

Jeg skjønner at dette er fryktelig vanskelig, og fornuft og følelser lar seg vanskelig styre. På meg høres det ut som om rusavhengighet som gått helt ut av kontroll. Isteden for å erkjenne problemet bagatelliserer han bruken, lyver om den, og skylder på alt og alle andre for eget misbruk.DU kan ikke snu dette alene og samme hvor vondt og hjerteskjærende det kan virke, bør du sette hardt mot hardt. Elsker du ham må du gjøre det vanskelig for ham å ruse seg. Det gjør du kun ved å stille krav og ultimatum. Han vil protestere mot alt og synes du er en stor stygg ulv. Du venter barn med ham og derfor må du kreve at han søker hjelp, og hvis du fortsatt skal kunna leve sammen med ham må kontrollerte rustester gjennomføres samtudlug dim han får hjekp til eventuell avrusning og terapi. Hvis han ukke vil eller ønsker dette Må du flytte ut. Først og fremst for barnets skyld men også for din egen. Å si till ham at du eller ham flytter ut til han har tatt imot hjelp og fått kontroll på rusavhengigheten er å hjelpe både ham og deg. Han vil mest sannsynlig true med å ruse seg enda mere da, og kanskje gjøre det også en periode. Men det igjenn vil jo bare bevise at han trenger mer hjelp en du vil være istand til å gi, og at han ikke klarer å slutte uten hjelo av proffesjon.skulle villa sagt så mye men er vanskeligbå komprimere det i et innlegg. Hvis du hil kan du sende meg PM da jeg har mye erfaring rundt rusavhengighet.

Pleier som regel å være enig med deg og forsvare deg. Men hvor har jeg skrevet at hun umulig kan elske han?? Som jeg sa så spurte jeg et oppriktig spørsmål om hvorfor hun elsker han.. For jeg lurer faktisk på dette. Har hverken sagt det ikke går eller at jeg ikke forstår henne. Så føler du virkelig leser mellom linjene her.

 

Resten jeg skriver er til opplysning og hva jeg tenker ang saken. Jeg blir provosert over at noen ikke forstår at det er harde kår for en unge å vokse opp slik og at det kan være skadelig. Jeg har dermed ikke sagt et pip om jeg mener det er vanskelig å takle eller ikke det hun står i nå.. For det skjønner jeg såklart det er.

 

Av alle svarene her som kaller henne det ene og det andre, så finner jeg det litt provoserende at du blir provosert over dette. For da har du lest det i en helt annen tone enn det jeg hadde i hodet da jeg skrev hvertfall.

[Anonym bruker]

Barnevernet kommer til å bli innblandet dersom noen melder fra om at far ruser seg. Barn skal ikke bo i hus der man ruser seg.

 

Anonymous poster hash: 88a0e...486

[Anonym bruker]

Nå som du får barn (snakker om deg, iom at du blir nok den eneste som har mulighet til å ta vare på det) må du tenke på barnets beste. Barnet fortjener en oppegående glad mor med overskudd til å gi det en god barndom. Du må være sterk og få lov til å kjenne på lykken over dette mirakelet som er gitt deg. Et uromoment som bf som risikerer egen og andres helse hver dag blir for mye. Du vil antagelig ende som fortsatt nedbrutt kjæreste som føler seg dum, hjelpeløs og urettferdig behandlet. Og du vil ikke kunne være en så god mor for ditt barn pga dette. En sånn mann krever enormt å leve med og barnet ditt vil bli frarøvet halve mammaen sin.

 

Tror egentlig det er et spørsmål om tid før du MÅ velge mellom barnet og mannen. Hvis barnevernet er så snille og lar deg velge...

 

Barn gir lykke og glede i hverdagen.

Denne mannen bryter deg ned. Antagelig gjort det allerede siden du synes det er vanskelig å gå.

 

Håper du våkner og ser klart snart !

 

 

 

Anonymous poster hash: ddf7a...3bf

[Anonym bruker]

Barnevernet kommer til å ta fra dere omsorgen for barnet om du ikke flytter fra denne mannen og på den måten sørger for at barnet har det trygt og godt. En ruset person har ikke noe sammen med barn å gjøre. Jeg ville flyttet ut (eller hevet han ut), og dermed krevd at han ikke tok kontakt med meg eller barnet før han var rusfri og leverte rene prøver. 

Anonymous poster hash: 6180a...63d

[LykkeligSomMamma]

Jeg forstår at det ikke bare er å gå, men nå har du barn i magen og barnet må gå foran mannen din. Det koker ned til at enten setter du barnet først og drar fra mannen, eller så vi barnevernet på et tidspunkt gjør det for deg. Flytt ut, bygg livet rundt barnet som kommer og krev at mannen din blir rusfri/er rusfri når han skal se barnet. Nøkkelen til enhver endring er at han vil det selv og ser behovet selv, og der høres det ut som om han ligger dårlig an. Han kommer aldri til å bli rusfri ved at du håper og tror, men ved at du stiller krav. En annen ting er at han psykisk bryter deg ned slik han oppfører seg, med det han kaller deg. Det bør du også skjerme barnet ditt fra, så ikke barnet lærer at det er slik fedre er og det er slik man behandler kvinner.

Søk hjelp for din egen del, flytt ut og hold deg unna ham.

[Cat.68]

 

 

Bare et par små spørsmål.. Fordi jeg oppriktig lurer. Ikke ment frekt. Men hvorfor elsker du denne gutten? (For han oppfører seg ikke som en mann) og hvorfor valgte du å bli gravid med en som ikke engang greier å ta vare på seg selv?

Er du klar over hvor skadelig det er for barn å vokse opp med foreldre som ruser seg og far som mishandler mor psykisk?

Blir litt provosert over slikt.. Du nå ta ansvar for eget og ikke minst ungen sitt liv og tro at du faktisk kan finne deg noe bedre!

Jeg ble litt provosert av dette innlegget jeg. Mener du at det umulig å elske noen som er rusavhengig? Det HI forklarer er vanligt beteende fra noen som er rusavhengig, og ikke innser problemet. Hva hjelper det henne å bare løpe vekk?? Det hun trenger hjelp med er å stille krav og rive seg vekk fra medavhengigheten. Med det hjelper hun ikke bare seg selv men også han.

HI;

Jeg skjønner at dette er fryktelig vanskelig, og fornuft og følelser lar seg vanskelig styre. På meg høres det ut som om rusavhengighet som gått helt ut av kontroll. Isteden for å erkjenne problemet bagatelliserer han bruken, lyver om den, og skylder på alt og alle andre for eget misbruk.DU kan ikke snu dette alene og samme hvor vondt og hjerteskjærende det kan virke, bør du sette hardt mot hardt. Elsker du ham må du gjøre det vanskelig for ham å ruse seg. Det gjør du kun ved å stille krav og ultimatum. Han vil protestere mot alt og synes du er en stor stygg ulv. Du venter barn med ham og derfor må du kreve at han søker hjelp, og hvis du fortsatt skal kunna leve sammen med ham må kontrollerte rustester gjennomføres samtudlug dim han får hjekp til eventuell avrusning og terapi. Hvis han ukke vil eller ønsker dette Må du flytte ut. Først og fremst for barnets skyld men også for din egen. Å si till ham at du eller ham flytter ut til han har tatt imot hjelp og fått kontroll på rusavhengigheten er å hjelpe både ham og deg. Han vil mest sannsynlig true med å ruse seg enda mere da, og kanskje gjøre det også en periode. Men det igjenn vil jo bare bevise at han trenger mer hjelp en du vil være istand til å gi, og at han ikke klarer å slutte uten hjelo av proffesjon.skulle villa sagt så mye men er vanskeligbå komprimere det i et innlegg. Hvis du hil kan du sende meg PM da jeg har mye erfaring rundt rusavhengighet.

Pleier som regel å være enig med deg og forsvare deg. Men hvor har jeg skrevet at hun umulig kan elske han?? Som jeg sa så spurte jeg et oppriktig spørsmål om hvorfor hun elsker han.. For jeg lurer faktisk på dette. Har hverken sagt det ikke går eller at jeg ikke forstår henne. Så føler du virkelig leser mellom linjene her.

Resten jeg skriver er til opplysning og hva jeg tenker ang saken. Jeg blir provosert over at noen ikke forstår at det er harde kår for en unge å vokse opp slik og at det kan være skadelig. Jeg har dermed ikke sagt et pip om jeg mener det er vanskelig å takle eller ikke det hun står i nå.. For det skjønner jeg såklart det er.

Av alle svarene her som kaller henne det ene og det andre, så finner jeg det litt provoserende at du blir provosert over dette. For da har du lest det i en helt annen tone enn det jeg hadde i hodet da jeg skrev hvertfall.

Jeg reagerte fordi du skriver du lurer på hvorfor hun elsker ham. Det ville du vel ikke spurt om hvis det ikke faller deg uførståelig? En person som er avhengig av rus er jo ekstremt mye mer en bare rusen og beteendet som ofte følger med når de er ruset eller prøver å forsvare rusbruken. Bortenfor sykdommen rusavhengig kan han jo være verldens beste mann. Jeg trur ikke det er noen som mener at hun skal føde et barn inn i et samboerforhold hvor rus er involvert, men å gi rådet ( sier ikke at du sagt/mener det) at hun skal løpe og oppdra barnet alene er feil vei å gå. HI trenger råd og veiledning til hvordan hun skal stille krav og ultimatum, samt støtte og oppmuntring til hvordan hun kan løsrive seg fra ham hvis han ikke greier å slutte, uten å nødvendigvis frata ham støtten og muligheten for et familheliv hvis han velger å ta imot hjelp.

[Anonym bruker]

Dette er hans egen skyld og ikke din. Sier han ikke har problemer? Nettopp dette som gjør at han har et stort problem.

 

Sluttet han ikke den dagen du ble gravid så slutter han aldri. Hør på ei som har opplevd det og han fikk psykoser oppi alt dette. HAN VAR IKKE FYSISK VOLDELIG, MEN PSYKISK. Etter to psykoser der han voldtok meg, banket meg opp. På andre forsøk tok han nesten livet mitt!

 

Dette kan barnet ditt oppleve også. Vil du det????

 

Han vil aldri forandre seg for det må han gjøre pga seg selv og ingen andre. LØØØØØØØØØP!

Anonymous poster hash: 76277...56a

[Cat.68]

Barnevernet kommer til å ta fra dere omsorgen for barnet om du ikke flytter fra denne mannen og på den måten sørger for at barnet har det trygt og godt. En ruset person har ikke noe sammen med barn å gjøre. Jeg ville flyttet ut (eller hevet han ut), og dermed krevd at han ikke tok kontakt med meg eller barnet før han var rusfri og leverte rene prøver.  Anonymous poster hash: 6180a...63d

Det der er en sannhet med store modifikasjoner. Hvis far er i rehabilitering/ behandling og avgir regelmessige og kontrollerte rustester vil da ikke barnevernet ha noen grunn å blande seg inn. Hvis HI derimot blir i et forhold hvor barnefar fortsatt ruser seg og behandler henne som beskrevet da risikerer hun absolutt innblanding fra BV og faktisk selv kunna bli ansvarliggjort for å ha godtatt det. Det er jo akkurat derfor det er viktig at HI kan få støtte og hjelp til å finne ut om han kan få den hjelpen og klare å ta imot den FØR barnet kommer. Jeg ser ikke noe sted at hun ikke innser at hun må bo alene med barnet hvis han ikke greier det. Det jeg reagerer på er alle som roper løøøøøp. Hva med å prøve å se om det finnes muligheter å bpde hjelpe seg selv og barnefar PGA at dem skal ha barn sammen.