Jeg klarer ikke oppdra barnet mitt

[Anonym bruker]

Jeg har fra før deltatt aktiv i oppdragelsen av mine stebarn, jeg hadde nevøen min fast annenhver helg, avlastning. Og det var aldri noe problem. Jeg var "streng", konsekvent og rettferdig. Ungene viste veldig godt hva som var lov og ikke, de viste når grensen var nådd og forholdt seg til konsekvensene de fikk. 

Men nå har jeg ett eget barn, og jeg makter det ikke. Ikke faen om den ungen hører etter. ungen respekterer ikke hva jeg sier og gir beskjed om, hærjer og slår. Oppfører seg rett og slett som en uoppdragen drittunge. Og det er min feil, er jo ikke ungens skyld. For jeg klarer ikke være konsekvent, jeg gir bare opp for får ikke gehør for noe. Jeg er så sliten hele tiden at det er lettere å overse enn å krangle og gi konsekvenser hele tiden. Tilslutt ender det i roping og tomme trusler fordi ungen ikke hører når jeg først gir beskjed. 

Tror det var lettere før for da hadde jeg mange dager uten barn til å hente meg inn igjen og bare være meg- Nå går det i ett hver eneste dag, Har aldri en dag fri til å hente meg inn igjen. Jeg er ikke skapt for å være mamma. Jeg som er så glad i unger, angrer nå på at jeg fikk barn

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Anonym bruker]

Ingen råd å komme med til en mor som snart gir opp helt? 

Det var ikke sånn det skulle bli. 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Velkommen til foreldreskapet!

 

Det er veldig lett å "oppdra" andre sine barn, mens egne barn virker å være enda mer utfordrende. Det er jo ofte slik at barna er verst mot den de er tryggest på, og for din unge så vil jo det være deg.

 

Å være konsekvent er også ekstremt utfordrende, men det er lurt å lage en strategi som er overkommelig; for alle parter involvert. Jeg anbefaler "husregler": sett deg/dere ned med barnet og skriv ned hva som er forventet i gitte situasjoner, og hva som overhodet ikke er lov uansett situasjon. Finn passende konsekvenser til forskjellige "ulydigheter" og skriv de på baksiden av husreglene. Da har både du og barnet et fast holdepunkt og det vil bli enklere for dere å forholde dere til reglene.

 

Hos oss er reglene:

 

1. Det er ikke lov å skrike/rope til hverandre, vi skal snakke fint til hverandre. (roper man må man gå et annet sted)

 

2. Vi skal rydde leker/ting på plass når vi er ferdig med det.

 

osv....

 

Du er nok helt sikkert skapt for å være mamma, du må bare finne din måte å være det på! Hvor gammel er ungen?

[Anonym bruker]

Ungen er snart 4 år. Og jeg har vært helt nedkjørt på energi helt siden svangerskapet. Eneste jeg ønsker når dte står på som vært er å bare få være i fred og få være meg uten ansvar for andre. Men når jeg kikker innom før jeg legger meg og barnet ligger så søtt og sover blir jeg fylt av kjærlighet og føler nytt mo for morgen dagen. Men morgen dagen kommer og det er alltid det samme. 

 

Husregler høres jo lurt ut, men kan vel ikke starte med så mange? 

Har prøvd å fokusere på av og på kledning, ikke slå, ikke hoppe i sofaen, men jeg river snart av meg hue, for det jo fult kaos fra morgen til kveld. 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

 

Ungen er snart 4 år. Og jeg har vært helt nedkjørt på energi helt siden svangerskapet. Eneste jeg ønsker når dte står på som vært er å bare få være i fred og få være meg uten ansvar for andre. Men når jeg kikker innom før jeg legger meg og barnet ligger så søtt og sover blir jeg fylt av kjærlighet og føler nytt mo for morgen dagen. Men morgen dagen kommer og det er alltid det samme. 

 

Husregler høres jo lurt ut, men kan vel ikke starte med så mange? 

Har prøvd å fokusere på av og på kledning, ikke slå, ikke hoppe i sofaen, men jeg river snart av meg hue, for det jo fult kaos fra morgen til kveld. 

 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

 

Det høres ut som du også trenger deg en helg helt i fred og ro for deg selv. Kansje en hyttetur med venninner kunne vært kjekt? Eller noe lignende.

 

Jeg startet med 5 husregler. De fleste var ganske basic, prøvde å skrive de ned på en slik måte at det ikke føltes som "vi skal ikke gjøre det, og i alle fall ikke det, og heller ikke dette.", men for eksempel "Sofaen skal kun brukes til å sitte/ligge i". "Vi skal være snill med kattene"(altså ikke dra de i halen) osv.

 

Det er lurt å gjøre litt ut av arket, la barnet fargelegge litt, gjør det fint med store tall foran hver regel og gjerne hver regel skrevet i forskjellig farge. Da er det lettere for barnet å huske dem, og kansje blir det litt gøy også.

 

Det høres også ut som om du har et aktivt barn, som liker å bruke kroppen. Da kan det være bedre å komme seg ut på lekeplassen på ettermiddagene. Det er faktisk mindre slitsom å være på lekeplassen, enn å ligge på sofaen med barna som IKKE har tenkt å la deg ligge i fred.

[MrsMilla]

Om dere er litt ute og kjører her, må du sannsynligvis ta dette gradvis.

 

Start med noen regler du vil at skal følges - men da er du fra nå av konsekvent! Altså aldrialdrialdri gi opp på disse. Men velg dine slag, ellers blir det mye nei....

 

Ja, man blir sliten av å ha barn hele tiden - derfor er det viktig å finne noe som gir deg energi og pusten tilbake.

Noen trenger en og annen storbyferie, andre får seg en hobby. Jeg løper og trener.

Ser at jeg er i mye bedre form mtp humør når jeg får løpt mine kilometer :-)

 

Men ingen er tålmodige og pedagogiske hele tiden, og barnet ditt tar ikke skade av at du innimellom smeller litt :-)

[Anonym bruker]

En hel helg uten barn måtte vært en drøm, men mannen nekter å være alene med barnet en hel helg, hvis jeg en sjelden gang skal jobbe kveld, blir det bare mye syting og klaging fra han fordi det er så mye styr å hente i barnehagen, lage middag, og kvelds stell. Ikke har vi så mye barnevakt muligheter, han har ingen familie i nærheten og i min familie er det mye sykdom så de orker ikke. Har vurdert å betale en ungdom for å være barnevakt en kveld innimellom, men ikke for en hel helg. 

 

Kan prøve meg på en 4-5 regler å starte med. Men skal jeg skrive de sammen med ungen eller bare informere om de etterpå.  Kjøpte en stjernedryss tavle med røde (sure) grønne (midt i mellom) gule (glade) stjerner, men fungerer ikke heller for  ungen finnes jo ikke interessert i de stjernene. Så er bare røde stjerner der nå

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Tauriel]

Jeg vil anbefale husregler som det er nevnt før, og i tillegg at du reiser på jentetur eller noe slikt. Tror du kan trenge litt tid uten barn, og det er ingen skam og trenge det

 

Og vær konsekvent, nei betyr nei og regler er til for å følges

[Tauriel]

 

En hel helg uten barn måtte vært en drøm, men mannen nekter å være alene med barnet en hel helg, hvis jeg en sjelden gang skal jobbe kveld, blir det bare mye syting og klaging fra han fordi det er så mye styr å hente i barnehagen, lage middag, og kvelds stell. Ikke har vi så mye barnevakt muligheter, han har ingen familie i nærheten og i min familie er det mye sykdom så de orker ikke. Har vurdert å betale en ungdom for å være barnevakt en kveld innimellom, men ikke for en hel helg. 

 

Kan prøve meg på en 4-5 regler å starte med. Men skal jeg skrive de sammen med ungen eller bare informere om de etterpå.  Kjøpte en stjernedryss tavle med røde (sure) grønne (midt i mellom) gule (glade) stjerner, men fungerer ikke heller for  ungen finnes jo ikke interessert i de stjernene. Så er bare røde stjerner der nå

 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

 

Skriv de sammen med ungen, også prøver du å være konsekvent. Og gi konsekvenser slik at ungen forstår at alt har konsekvenser. Jeg ville forresten ikke ha satt en belønning i slutten av uken som feks badeland ol. for i mine øyne er god oppførsel en selvfølge og ikke noe som er for å få ting

 

At mannen ikke gidder er bare tull... Han kan ta ungen i et døgn eller to, så kan du gjøre det samme. Er dårlig unnskyldning at det er mye stress, er jo bare latskap at han ikke gidder.

 

Å få en ungdom til å sitte barnevakt er ikke en dum ide, da kan du og mannen din gå ut sammen og kose dere

[Anonym bruker]

Det som er tanke bak å ha en ungdom, at vi kan komme oss ut litt sånn som før vi fikk barn sammen. 

Mannen kan være vekk flere uker i strekk på grunn av jobben og jeg sitter igjen alene med barnet, men det er vist ikke noe stress, for det ligger i min natur, men ikke i hans natur. Det er hans egne ord. 

 

Skal sette meg ned med ungen på fredag i fred og ro for å lage regler. Da har jeg fri, og forhåpentlig har jeg overskudd til å gi ungen fri også. 

 

Jeg har og starta på d vitamin siden jeg hadde lave verdier på det, så håper jeg får noe energi i løpet av de neste månedene og at hode verken slipper taket. 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

 

En hel helg uten barn måtte vært en drøm, men mannen nekter å være alene med barnet en hel helg, hvis jeg en sjelden gang skal jobbe kveld, blir det bare mye syting og klaging fra han fordi det er så mye styr å hente i barnehagen, lage middag, og kvelds stell. Ikke har vi så mye barnevakt muligheter, han har ingen familie i nærheten og i min familie er det mye sykdom så de orker ikke. Har vurdert å betale en ungdom for å være barnevakt en kveld innimellom, men ikke for en hel helg. 

 

Kan prøve meg på en 4-5 regler å starte med. Men skal jeg skrive de sammen med ungen eller bare informere om de etterpå.  Kjøpte en stjernedryss tavle med røde (sure) grønne (midt i mellom) gule (glade) stjerner, men fungerer ikke heller for  ungen finnes jo ikke interessert i de stjernene. Så er bare røde stjerner der nå

 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

 

Skriv reglene sammen med barnet, da får du mer nytte utav de. Heng de et sted dere ofte ser, for eksempel på veggen ved spisebordet. Jeg ville ikke fokusert så mye på det negative ungen gjør nå, men heller rose barnet når han/hun er flink å følge beskjeder. Etter hvert vil det være kjekkere å være lydig.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

 

Det som er tanke bak å ha en ungdom, at vi kan komme oss ut litt sånn som før vi fikk barn sammen. 

Mannen kan være vekk flere uker i strekk på grunn av jobben og jeg sitter igjen alene med barnet, men det er vist ikke noe stress, for det ligger i min natur, men ikke i hans natur. Det er hans egne ord. 

 

Skal sette meg ned med ungen på fredag i fred og ro for å lage regler. Da har jeg fri, og forhåpentlig har jeg overskudd til å gi ungen fri også. 

 

Jeg har og starta på d vitamin siden jeg hadde lave verdier på det, så håper jeg får noe energi i løpet av de neste månedene og at hode verken slipper taket. 

 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

 

Mannen må mer på banen, ellers vil jo du bli totalt utbrent! Gi han et spark i ræven fra meg, og be han bli litt mer mann!

[Anonym bruker]

Har prøvd å sparke han bak, men hver gang jeg prøver å ta det opp blir han bare sur. Hvis jeg ber han gjøre noe så kan jeg vente til det gror mose på meg før noe skjer. Annenhver helg er tenåringene hans her også, og han har dessverre vist seg å være sånn at unger er greit så lenge han får være i fred og slipper mas. Han er flink til å lage middag da så jeg slipper ofte det, men minuset er at det ser ut som noen har smelt av en bombe med diverse matvarer på kjøkkenet etter han har vært der. Og vasker ikke jeg, blir det ikke gjort. 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Anonym bruker]

Her virker det egentlig som det er mannen som er årsaken til problemene. 

Jeg tipper at du bruker mye tid og energi på å irritere deg over at han ikke tar ansvar og at jobben hans krever at han er borte lenge av gangen så du er igjen med alt ansvar alene.

Tipper du hadde klart deg utmerket godt hvis han bidro på lik linje med deg og ikke minst at du kunne fått en helg i ny og ne med venninner. 

Anonymous poster hash: 50e05...715

[Anonym bruker]

Er kansje en sammenblanding av at jeg er så sliten og at han er så lat. Og ungen er svært aktiv, går i hundre fra barnet våkner til barnet sovner. Barnet finner heller ikke roen på kvelden, kan ikke ligge rolig i senga, men styrer med bøker og leker, maser og styrer. Plutselig fra ene øyeblikke til det neste er det stille og da sover ungen. 

Jeg må finne en måte å klare å håndtere alt dette på, for sånn det er nå føler jeg meg ikke så veldig stolt når ungen hiver løse sofaputer ut over gulvet og hopper i sofaen på besøk  for så å nekte å høre når det blir oppdaget. Det Skjedde sist helg, vi voksne satt på kjøkkenet og spiste, mens ungen nekta å spise. Rydda opp og reiste hjem, men fy fader å flau og dum jeg følte meg som ikke har kontroll over ungen. Dette var jo heldigvis hos nære venner, men likevel

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

[Anonym bruker]

Dere burde komme dere på familievernkontoret før enten du får et sammenbrudd eller forholdet ryker fordi du ikke orker mer.

 

Ikkre tenk, bare bestill time.

Anonymous poster hash: bf86c...5e5

[38_Bergen]

Her er et barn som vil bli sett og bruker alle midler han kan for å få oppmerksomhet..god eller dårlig!

 

Han mannen din minner meg om eksmannen min...jepp, akkurat EKS:-)...

Vi har to barn sammen og min sønn var 1,5 når jeg gikk fra ham. Min sønn har vært lik ganske mye det du beskriver...har prøvd alt mellom himmel og jord. Nå er han ti, vokser til og begynner å bli rolig og forstår ting...han sier selv at far er lat. Og som regel klarer far å skuffe ungene fordi han ikke gidd og har lovet mye som aldri slår igjennom.

 

Det beste min sønn vet er de "2 minuttene" han får med meg alene uten søster ved leggetid om han er flink til å utføre kveldsrutinene smertefritt. Da ligger jeg vedsidenav ham i sengen og holder rundt ham og snakker om alt mellom himmel og jord...tar ikke tiden, men susser ham god natt når jeg mener det er tid:-). Da ligger han seg som regel til og er sovnet innen 5-10 minutter:)

 

om han ikke er flink, så tar jeg ikke fra ham de "2 minuttene" men andre ting han liker å gjøre...f.eks pc tid dagen derpå. Da har han ingen tilgang til å spille og synes det er dødskjipt og vet at jeg står for det jeg sier. Jeg kjefter ikke, jeg prater til ham og det er ingen nåde på det jeg har sagt:-). DET ER KJEMPEVIKTIG å følge opp konsekvenser og ting som er lovet:-)

 

Lykke til med både mann og barn:-)

[Havhesten]

Få mannen på banen! Tenk over hva du vil si på forhånd. Still helt rimelige krav, argumenter på en rolig måte. Utgangspunktet er at dere skal ha LIKESTILLING (NB NB, vi lever i 2014), og at du har behove som må dekkes. Målet er da at alle skal bli fornøyd!!

 

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke om det vil fungere for deg, men for meg er det viktig å ikke ha for mange regler ungen må følge for det blir bare stress å følge opp.

 

Det er for meg mye viktigere å klare å være konsekvent på de tingene som jeg synes er viktig. 

Ellers, for meg, prøver jeg å være minst mulig streng ellers. Sånn at ungen ikke blir "døv" for masing. 

 

Anonymous poster hash: 6cfda...405

[Anonym bruker]

Det er en dårlig idé å begynne med masse ikke-regler.

 

Velg kampene dine med omhu og ignorer resten

 

Belønn god atferd og kommuniser med barnet

 

Ikke gi barnet mer enn to valg som du vet du kan oppfylle. Ikke forhandle med barnet ditt. Ikke gi barnet valg om ting barnet ikke kan velge.

 

Anonymous poster hash: decb8...cb5

[Anonym bruker]

Du skriver over her at du har fri på fredag og vil gi barnet fri også - høres ikke lurt ut når du er så sliten.

Hent deg inn, lag en tavle med noen husregler og presentere for ham etterpå.

 

Den mannen din er totalt utskjemt og må strammes opp. 1 til 2 timer flere ganger i uken bør du besøke en venninne / shoppe / trene / gå tur eller hva som gir deg overskudd og voksen tid

 

Heng opp lapp på lokal butikken at dere søker en ansvarsfull barnevakt.

 

Ville bestilt en time litt kjapt hos helsestasjonen og fått pratet litt ut om situasjonen. Kansje dere hadde hatt godt av et avlastningshjem en helg i mnd ?

 

Ønsker deg lykke til videre. Dette høres slitsomt ut.

Anonymous poster hash: 36652...792

[LillaGorilla♥♥]

Jeg vil tørre påstå at her er det mannen som er hovedproblemet, og ikke ungen eller deg...

 

Få ham på banen. Ikke spør. KREV. Det er hans barn også, og om han ikke gir deg noen friminutt iblant, kommer du til å gå på en gigantisk smell.

[Anonym bruker]

Jeg vil tørre påstå at her er det mannen som er hovedproblemet, og ikke ungen eller deg...

 

Få ham på banen. Ikke spør. KREV. Det er hans barn også, og om han ikke gir deg noen friminutt iblant, kommer du til å gå på en gigantisk smell.

Enig. Hadde forlangt at han ble med på fvk. Slik kan det ikke fortsette. Evt.tar du en time der først. Det er begges jobb å oppdra og være omsorgsperson for den ungen, ikke bare din.

 

Anonymous poster hash: bba21...761

[MrsMilla]

 

En hel helg uten barn måtte vært en drøm, men mannen nekter å være alene med barnet en hel helg, hvis jeg en sjelden gang skal jobbe kveld, blir det bare mye syting og klaging fra han fordi det er så mye styr å hente i barnehagen, lage middag, og kvelds stell. Ikke har vi så mye barnevakt muligheter, han har ingen familie i nærheten og i min familie er det mye sykdom så de orker ikke. Har vurdert å betale en ungdom for å være barnevakt en kveld innimellom, men ikke for en hel helg. 

 

Kan prøve meg på en 4-5 regler å starte med. Men skal jeg skrive de sammen med ungen eller bare informere om de etterpå.  Kjøpte en stjernedryss tavle med røde (sure) grønne (midt i mellom) gule (glade) stjerner, men fungerer ikke heller for  ungen finnes jo ikke interessert i de stjernene. Så er bare røde stjerner der nå

 

Anonymous poster hash: 20e92...3f3

 

Tror du må ta tak i mannen din litt. At han nekter å ta vare på eget barn en helg er for meg temmelig rart. En voksen mann er da kompetent nok til å ta vare på egne barn. Høres mer ut som latskap, lettere å la deg gjøre jobben. Forholdet mellom far og barn blir også ofte mye bedre om han tar ansvar som en far skal gjøre, og barn har godt av å også være bare med far innimellom.

 

Tenk over hvordan det er mulig at han bare kan nekte - og komme unna med det - men du ikke? Er det rettferdig? Hva om du nå nekter ei helg? Hva skjer om du bare reiser?

Husk barnet klarer seg fint noen dager selv om far har et helt annet syn på rutiner etc.

Om far ikke har tatt ansvar før nå må du gå utifra at han skal lære dette litt selv, og om du gir ham for mye regler å forholde seg til, så gir han bare opp - det blir ikke slik uansett. La ham finne det ut selv.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere har kommet inn i et fryktelig dårlig spor...du, mannen, ungdommen og barnet. Forholdet mellom deg og barnet som er der problemet manifesterer seg, er blitt et NEI-forhold hvor mesteparten av energien brukes på å kjefte. Jeg tror at det flrste som bør skje er at du og din mann setter dere ned og diskuterer hvordan du har det når du er alene med barnet, hvordan du har det når du er alene med barnet og undommen er der, og hvordan dere som familie har det. Deretter kan dere prøve å finne løsninger til hva dere skal gjøre for å endre situasjonen. Man klarer som regel ikke endre noe før man innser akkurat hvor skoen trykker, og det hjelper fint lite at du vet det om du ikke har mannen med på laget! Forbered deg på å snakke med han, lag noen punkter slik at du trekker frem det som er viktig å formidle. Det er ikke viktig å snakke om hvor mye du gjør i forhold til han, det er viktig å snakke om hvor mye du gjør i hverdagen, og hvordan dette ikke lengre går. Dersom du klarer å få mannen til å se at du er så utslitt over din hverdagssituasjon, fremfor at han føler seg anklaget, tror jeg det finnes en real sjanse til endring her

 

Jeg tror du har fått mange gode råd her i forhold til å lette på trykket. Både det å ta barnet ut på lekeplass eller i hagen vil hjelpe på at det bilr lang mindre å krangle om. Det å lage noen regler kan gi dere verktøy som hjelper i selve krangelsituasjonene. Jeg tror likevel du trenger noen voksne som kan være sparringspartneren din, og det er her mannen virkelig må på banen! Det er ensomt å være alene når det stormer slik det gjør rundt deg nå, hvor du har null energi og en "utagerende" unge. Selv om det kanskje er vanskelig for mannen å være mer hjemme grunnet jobb, kan han være mer "innplugget" når han ER hjemme og dere kan snakke på tlf/skype om hverdagen hjemme. Ønsker deg masser av lykke til

 

Anonymous poster hash: 79f1a...ce1