Vet man når man er ferdig med barn?

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har alltid forestilt meg to barn. Men etter nummer to kom, følte jeg meg ikke ferdig, og fikk mannen med på nummer tre ganske greit. Sa at nå var vi HELT ferdige, og solgte alt av babyutstyr og fikk ryddet opp. Men innerst inne kjente jeg bittelitt på at KANSKJE om noen år kunne vi MULIGENS tenke på en til? Men fire barn var liksom litt drøyt, så jeg tenkte ikke seriøst på det. Da tok kroppen styring og jeg ble gravid på prevensjon! Rimelig tett opp til de andre tre, og absolutt ikke som jeg kunne forestilt meg i mine villeste fantasier,  men veldig stas med fire barn nå!

 

Allikevel kjenner jeg faktisk på det såre i meg når jeg ser minstemann vokse til. Jeg er så veeeeldig glad i små babyer, de er jo så vanvittig søte!!! Men nummer fem er nok helt fullstendig utelukket! 

 

Men nummer tre? Det ville jeg gått for!! Nå synes jeg jo to barn er kjempelite! 

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

 

Jeg vet jeg er ferdig, fordi jeg har 4 barn, er 40 år og mannen er 44 år.

 

Men jeg KJENNER det ikke, for jeg kunne virkelig tenke meg et barn til. Jeg VET jeg er ferdig pga alderen og pga det antall barn jeg allerede har og de travle hverdagene vi har med å følge dem opp, men jeg FØLER meg ikke ferdig

 

Jeg gleder meg allerede til barnebarna jeg, for jeg virkelig elsker babytiden og kunne sikkert fått en ungen annenhvert år helt til jeg ikke var fruktbar lenger.....

 

Anonymous poster hash: a3f8a...a01

 

 

Som å høre meg selv!

[Anonym bruker]

Jeg visste det i hvert fall godt at jeg var ferdig. Etter at vi fikk nr tre var vi skjønt enige om at det ikke ble flere barn. Det var nesten en slags indre visshet hos meg, at dette var den siste.

 

Men hvordan følte du det etter nr 2, liksom? Og hvor mange barn hadde du egentlig tenkt å ha når du startet?

 

Her har vi to, skulle ha to, ville ha to. Men jeg føler meg ikke ferdig...

 

Anonymous poster hash: f609d...2c7

[jostine]

Jeg tror man vet når man føler seg ferdig. Jeg føler ikke det, yngste er 3 uker Tviler på at du kommer til å angre om du kjører på med nummer tre. Om du ikke gjør det kommer du kanskje alltid til å angre.

[Superdolly]

 

Jeg visste det i hvert fall godt at jeg var ferdig. Etter at vi fikk nr tre var vi skjønt enige om at det ikke ble flere barn. Det var nesten en slags indre visshet hos meg, at dette var den siste.

 Men hvordan følte du det etter nr 2, liksom? Og hvor mange barn hadde du egentlig tenkt å ha når du startet? Her har vi to, skulle ha to, ville ha to. Men jeg føler meg ikke ferdig... Anonymous poster hash: f609d...2c7

Jeg hadde ingen klar plan da vi startet. Vi hadde egentlig aldri satt oss ned og snakket om hvor mange barn vi skulle ha... Etter at vi fikk det første barnet tok det nesten seks år før vi fikk nr to. Etter en stund (nr to var vel et og et halvt, to år kanskje) kjente jeg veldig sterkt på at jeg ønsket meg et barn til. Så da snakket vi om det, og mannen var enig med en gang.

 

Ikke så veldig gjennomtenkt og ingen langsiktig plan her, altså.

[Anonym bruker]

Lysten har jeg kjent flere ganger på å få nr. 4.

Jeg er ferdig av hensyn til mine 3 barn som krever sitt, av at det ikke frister å føde,økonomi, mannens alder (41), kommende ferier, arbeid som følger med et ekstra barn.

Fornuften seiret. Det er godt å få alt av baby tøy og utstyr ut av huset. Det frister ikke så mye lengre med å få enda en baby. Det hadde for så vidt ikke gjort noe, det er jo bare en kort periode.

 

Anonymous poster hash: e2aae...f75

[Anonym bruker]

Jeg er veldig klar på at jeg ikke skal ha flere. Men kanskje ikke så rart, enslig mor og vært en del syk i det siste.

 

Men veien fram til nå har vært vinglete. Etter nr. 2, så var jeg lei meg fordi det var siste barnet. Mannen ville overhodet ikke ha flere. Jeg ville ha en til. Så gikk vi fra hverandre kort tid etter det. Jeg møtte drømme mannen, og vi planla barn og ekteskap. Men han gikk fra meg.

Så hadde og faren til barna, kuttet ut barna sine bare mer og mer. Han var den jeg var sikker på at alltid ville være der for barna sine. Men det gjorde han ikke. Og det har vært noen tøffe år, hvor jeg har vært alene med barna, en del syk, og lengste uten noe barnefri var 6 mnd. Da kom jo svaret av seg selv, flere barn kan det ikke bli. Samme hvilken mann jeg skulle møte, for jeg har ingen garanti for at han blir, eller stiller opp. Og det aller viktigste i mitt liv er de 2 barna jeg har. Det er de jeg må ta meg godt av.

Anonymous poster hash: 576c2...dda

[Anonym bruker]

Kjenner det veldig sterkt her i alle fall, at jeg er ferdig med barn. Like sikker som at jeg ville ha en til da første var nyfødt. Ikke engang om jeg hadde vunnet ti millioner, ny bil og hushjelp resten av livet ville jeg ønsket meg en til. Så sikker er jeg  

Anonymous poster hash: 316b7...fae

[Anonym bruker]

Vi har 2 + 1, om jeg kan si det sånn. Det er 8 år mellom nr 2 og nr 3. Vi er definitivt ferdig med babyer. Ikke et snev av lyst heller. Orker ikke tanken på våkennetter, løpe etter 2-åringen på kjøpesentra, en 3-åring som ikke vil, en 4-åring som er lei. Nei takke meg til 7-åringen vår som minstemann

 

Har 3 flotte barn og er takknemlig for dem

Anonymous poster hash: c5d7e...2cf

[Anonym bruker]

Jeg har nå tre barn og kjenner endelig roen over at dette er siste gang jeg er i permisjon,for nå har vi fått våre tre flotte barn.

Nå kjenner jeg glede av å gi bort ting lillesnuppa vokser ut av,for vi skal ikke bruke det igjen,aldri!!

Anonymous poster hash: c50dc...7f8