Skal melde en venninne til barnevernet i dag.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Har også et vennepar jeg er veldig bekymret for. Minstebarnet er en byrde, mest sannsynlig for at det er feil kjønn. Sier masse stygt om barnet, selv om jeg ser en normal god unge. De hyler til barna når de gråter, respekterer ikke følelsene deres. Og en del mer.  

 

Har tenkt på barnevernet noen ganger, slik at de kunne ha fått veiledning, men likevel ikke, da det ikke sees på som omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 7d574...d66

 

Når jeg er en skjeden gang er med mennesker s....

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 

Ja, har prøvd noen ganger å si i fr....

 

Anonymous poster hash: 7d574...d66

 

Huff, dette høres ut som en vanskelig situasjon. Noen bare er slik. Godt du har en søster som ser og som kan observere. Barnehage er gull verdt i slike situasjoner! Ikke ta på deg for mye ansvar privat.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 

Ja, priser meg lykkelig for at noen andre kan ta litt over. De har få venner, så jeg vil jo være der å løfte opp barna så godt jeg kan.

 

Anonymous poster hash: 7d574...d66

 

: ) Det er en kjempe god tanke, Ikke la de dytte deg ned på deres nivå : )

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

 

 

Slik tenkte jeg også før jeg meldte fra om en mellomstor ting jeg tenkte at burde undersøkes hos et familiemedlem.

 

Det jeg ikke visste var alt hun med standard prosedyre i slike saker måtte gå gjennom med innhenting av journaler, innhenting av informasjon fra jobben barnehagen og skolen, at barnevernet så syntes det bekymringsfullt at hun hadde hatt depresjon tidligere og har migrene i perioder, og at det største barnet snakket om barnevernet til vennene sine sånn at de ikke lengre ble invitert på besøk til venner og familie.

Hadde nok aldri meldt en gang til, hvis ikke jeg tenkte at det var helt nødvendig. Så hvordan familien ble preget av bekymringen.

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

 

 

 

problemet er at i mange kommuner er barnevernet så overarbeidet av disse naboene og nysgjerrige kjerringer som skal melde alt og alle, at de ikke har tid eller kapasitet til å konsentrere seg om de virkelige sakene, og hjelpen kommer ofte for sent der den virkelig trengs. Hadde folk latt være å bruke barnevernet som middel for å forherligere seg selv eller hevne seg på noen så hadde hele organet vært mye mer effektivt.

 

Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

 

Du har helt rett i at systemet blir dyrere i drift når naboer melder etter som hva de føler for. Men samtidig vil jeg berømme alle som jobber i barnevernet for å være langt over gjennomsnittet opptatt av hva er reelt. Har en tidligere klassevenninne som jobber i barnevernet knall skarp dame. Litt merkelig at noen lager en tråd om at de skal melde venninnen sin. Får litt følelsen at det er for å skape frykt for barnevernet, da vil jeg forsvare for de folka gjør en kjempe jobb. Stor klem til alle som jobber i barnevernet!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 

 

Nå er da de som jobber i barnevernet like ulike som folk flest. Det er naturligvis bra at du kjenner en du har inntrykk av at er dyktig, og jeg tror heldigvis langt de fleste er det. Men det finnes visst også enkelte kontorer og kommuner som har fått hard kritikk fra kontrollinstanser for å gå langt ut over sitt kompetanseområde eller for at de har latt det bli etablert en ukultur internt i etaten.

 

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

[Anonym bruker]

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

 

Nå ble jeg veldig skeptisk her...

Dette virker mer som deling av sladder og besserwissertendenser. Synes det er ganske utrolig at du ikke har snakket med moren om dette, men tenker at dette er noe du har rett til å snakke med skolen om, og at den ansatte ved skolen ikke forstår at h*n har begått et alvorlig overtramp.

 

Og "passer" du egentlig dette barnet? Eller er det egentlig bare snakk om et skolebarn som besøker vennen sin flere ganger i uken fordi de liker å leke sammen?

 

Selv har vi i perioder hatt besøk av en venn av barnet 3- 4 dager per uke, men jeg hadde ikke ansett det for å passe dette barnet. Når det ringer på er hun velkommen inn, og når det er på tide å gå hjem har jeg sagt det.

 

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ganske sikker på at skolen blir beklemte av å måtte diskuere dette med deg. De har en taushetsplikt å forholde seg til. Kan omtrent garantere deg at de ikke liker at du tar opp dette. Pass deg, du kan raskt bli et tema selv om du tror at du kan sladre med skolen.

 

 

Anonymous poster hash: 7d757...d0f

De takket meg for at jeg sa i fra. Jeg ble også tatt til siden dagen etter for ett par korte spørsmål og ble takket igjen for at jeg hadde sagt i fra om min bekymring. Det virket ikke som om de synes det var negativt i det hele tatt.

Jeg er klar over at de har taushetsplikt, og at de ikke kan diskutere sin bekymring med meg. Nå skal det sies at jeg snakket med skolen etter en spesiell hendelse.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Bra HI!

 

Veldig godt å høre at skolen tar deg på alvor. Når du har en god dialog med skolen så snakk med de om at du vil melde til barnevernet. Barnevernet kan reagere på at læreren ikke meldte selv. Da kan læreren få problemer og det vet jeg at du ikke vil skal skje. Bra at du lufter bekymringer der barna dine er det er viktig for ditt barn!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 

 

Noe slikt er helt ulovlig, og ikke bra. Viser det seg at HI har tatt feil eller misforstått så regnes det ikke bare som sladder å ta dette opp med skolen, men som straffbare injurier. 

 

Er hun oppriktig bekymret og mener hun har grunn til det, så melder hun fra til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

[Anonym bruker]

Hvilke grunnlag har du for å melde henne inn da? 

Det er mye som er annerledes bak husets fire vegger vet du! Du vet jo ikke hva moren til barnet gjør 24/7.

 

Om du skal melde inn venninnen din, så håper jeg du har bevis for at du kommer til å gjøre det, og så synes jeg at du skal melde henne inn med fult navn. Stå for det du gjør!

 

Håper barnet har det veldig godt, og at du tar feil 

Anonymous poster hash: 6769c...28f

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Nå ble jeg veldig skeptisk her...

Dette virker mer som deling av sladder og besserwissertendenser. Synes det er ganske utrolig at du ikke har snakket med moren om dette, men tenker at dette er noe du har rett til å snakke med skolen om, og at den ansatte ved skolen ikke forstår at h*n har begått et alvorlig overtramp.

 

Og "passer" du egentlig dette barnet? Eller er det egentlig bare snakk om et skolebarn som besøker vennen sin flere ganger i uken fordi de liker å leke sammen?

 

Selv har vi i perioder hatt besøk av en venn av barnet 3- 4 dager per uke, men jeg hadde ikke ansett det for å passe dette barnet. Når det ringer på er hun velkommen inn, og når det er på tide å gå hjem har jeg sagt det.

 

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

Jeg skriver jo i hovedinnlegget også at jeg har snakket med mor om det.

Og ja, vi passer barnet, men det har ikke noe med bekymringen å gjøre. Bare for å nevne at vi kjenner barnet svært godt.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg er ganske sikker på at skolen blir beklemte av å måtte diskuere dette med deg. De har en taushetsplikt å forholde seg til. Kan omtrent garantere deg at de ikke liker at du tar opp dette. Pass deg, du kan raskt bli et tema selv om du tror at du kan sladre med skolen.

 

 

Anonymous poster hash: 7d757...d0f

De takket meg for at jeg sa i fra. Jeg ble også tatt til siden dagen etter for ett par korte spørsmål og ble takket igjen for at jeg hadde sagt i fra om min bekymring. Det virket ikke som om de synes det var negativt i det hele tatt.

Jeg er klar over at de har taushetsplikt, og at de ikke kan diskutere sin bekymring med meg. Nå skal det sies at jeg snakket med skolen etter en spesiell hendelse.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

Bra HI!

 

Veldig godt å høre at skolen tar deg på alvor. Når du har en god dialog med skolen så snakk med de om at du vil melde til barnevernet. Barnevernet kan reagere på at læreren ikke meldte selv. Da kan læreren få problemer og det vet jeg at du ikke vil skal skje. Bra at du lufter bekymringer der barna dine er det er viktig for ditt barn!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Noe slikt er helt ulovlig, og ikke bra. Viser det seg at HI har tatt feil eller misforstått så regnes det ikke bare som sladder å ta dette opp med skolen, men som straffbare injurier.

 

Er hun oppriktig bekymret og mener hun har grunn til det, så melder hun fra til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: f8502...ff6

Jeg har ikke tatt feil eller misforstått, jeg melder ingen til barnevernet på grunnlag av antagelser. Om skolen har gjort noe ulovlig eller ikke vet ikke jeg..

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Appelsindyret]

Synes du er kjempe tøff som gjennomførte det! Skulle ønske jeg var like tøff som deg da jeg har stått i din situasjon hele tre ganger... Bare èn gang turte jeg å melde ifra!