Skal melde en venninne til barnevernet i dag.

[*Miss Marple*]

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

[Anonym bruker]

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

 

 

 

problemet er at i mange kommuner er barnevernet så overarbeidet av disse naboene og nysgjerrige kjerringer som skal melde alt og alle, at de ikke har tid eller kapasitet til å konsentrere seg om de virkelige sakene, og hjelpen kommer ofte for sent der den virkelig trengs. Hadde folk latt være å bruke barnevernet som middel for å forherligere seg selv eller hevne seg på noen så hadde hele organet vært mye mer effektivt.

 

Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

[Anonym bruker]

 

Har også et vennepar jeg er veldig bekymret for. Minstebarnet er en byrde, mest sannsynlig for at det er feil kjønn. Sier masse stygt om barnet, selv om jeg ser en normal god unge. De hyler til barna når de gråter, respekterer ikke følelsene deres. Og en del mer.  

 

Har tenkt på barnevernet noen ganger, slik at de kunne ha fått veiledning, men likevel ikke, da det ikke sees på som omsorgssvikt.

 

Anonymous poster hash: 7d574...d66

 

Når jeg er en skjeden gang er med mennesker som gjør slikt så sier jeg rett ut til de at barn er ulike. Gir eksempler på hva som er helt normal oppførsel hva jeg synes passer seg å si til barn på ulik alder. Har fått slengt etter meg: ja du vet jo alt så mye bedre blablabla så jævla prektig du. Ingen av mine nære venner snakker slik! Er det noen jeg virkelig er bekymret for så snakker jeg med min fastlege, med pedleder/lærer om barnet går i klasse sammen. Jeg har da gjort mitt i forhold til bekymringen og gitt beskjed. Om mine barn liker å leke med barnet så inviterer vi det uten foreldre. Da skjermer man barnet og gir det et nettverk og en mulighet til å velge selv. Får mye ros av lege og lærer for at jeg tenker slik.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[*Miss Marple*]

 

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

  problemet er at i mange kommuner er barnevernet så overarbeidet av disse naboene og nysgjerrige kjerringer som skal melde alt og alle, at de ikke har tid eller kapasitet til å konsentrere seg om de virkelige sakene, og hjelpen kommer ofte for sent der den virkelig trengs. Hadde folk latt være å bruke barnevernet som middel for å forherligere seg selv eller hevne seg på noen så hadde hele organet vært mye mer effektivt. Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

Jeg er enig i at man ikke skal melde på grunnlag av forskjellige meninger om oppdragelse og kultur, men som du fremstiller eksempelet ditt så var denne kvinnen oppriktig bekymret for om barnet hadde det bra nok, og da gjorde hun sin plikt.

 

Man skal ikke la være å melde inn en bekymring fordi man ikke skal belaste bv! Er man bekymret er det ens fordømte plikt å melde fra, og så er ingenting bedre enn om at det viser seg at bekymringen er grunnløs.

[Anonym bruker]

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

 

Hvis alle tenker som meg? Vel.. Kanskje det ville gitt barnevernet mulighet til å bruke tiden på de sakene der de virkelig trenger å bruke tid og ressurser...?

Er jo akkurat dette som var mitt spørsmål til hi, om det er et reelt grunnlag for bekymring eller om hun bare er uenig i hvordan venninnen gjør ting..

At noen velger å la sin datter spise nudler, er det virkelig en reell bekymring eller noe man bare er uenig i? Som var mitt eksempel....

 

Jeg forstår hva du prøver å si, men samtidig mener jeg mange har en litt vel lav terskel for hva de velger å melde inn. Og siden bv er pliktet til å etterforske alle meldinger de får inn så sier det seg selv at det blir brukt mye unødvendig tid og ressurser på ting som kunne vært unngått... Er bare det jeg prøver å si.. men selvfølgelig, det er bedre å etterforske 100 saker uten hold enn å ikke fange opp den ene saken som virkelig skulle vært tatt tak i.. Krangler ikke på det... 

 

Men jeg skal ikke kuppe tråden din, hi.. Mener du barnet opplever omsorgssvikt så bør du melde.. Det skrev jeg også i det første innlegget...

 

Anonymous poster hash: cc936...e93

[Anonym bruker]

 

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?

 

Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.

 

Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

 

 

 

problemet er at i mange kommuner er barnevernet så overarbeidet av disse naboene og nysgjerrige kjerringer som skal melde alt og alle, at de ikke har tid eller kapasitet til å konsentrere seg om de virkelige sakene, og hjelpen kommer ofte for sent der den virkelig trengs. Hadde folk latt være å bruke barnevernet som middel for å forherligere seg selv eller hevne seg på noen så hadde hele organet vært mye mer effektivt.

 

Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

 

Du har helt rett i at systemet blir dyrere i drift når naboer melder etter som hva de føler for. Men samtidig vil jeg berømme alle som jobber i barnevernet for å være langt over gjennomsnittet opptatt av hva er reelt. Har en tidligere klassevenninne som jobber i barnevernet knall skarp dame. Litt merkelig at noen lager en tråd om at de skal melde venninnen sin. Får litt følelsen at det er for å skape frykt for barnevernet, da vil jeg forsvare for de folka gjør en kjempe jobb. Stor klem til alle som jobber i barnevernet!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Tante Gustava]

 

 

 

 

Jeg mener du bør melde med fullt navn. Du har allerede sagt til henne hva som er "problemet" og hun kommer til å skjønne at det er deg. Synes det er feigt å melde anonymt, men selvfølgelig bedre å melde på denne måten enn å ikke melde i det hele tatt! Du er tøff HI Lykke til i dag Anonymous poster hash: 5fb99...390

 

  Pluss at HI må selvfølgelig regne med at vennskapet med denne damen opphører på flekken. Lurer også på, hva mener du forsømmelsen består av? Har hatt ei "venninne" som mente at hvis man ikke hadde det helt blåst i huset 24/7 med små barn i hus så var det omsorgssvikt som burde meldes til barnevernet. Needless to say, denne "venninnen" kom ikke på besøk hit flere ganger siden jeg bruker krefter og tid på barna mens de er våkne, og ikke BARE husarbeid for at huset hele tiden skal være blåst.Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

: ) Barnevernet består av så kompetente mennesker at de vet hva som er hevngjerrige venninner og hva som er oppriktig bekymring. Skriver man om det her inne så sier det for meg mitt. Alarmen er nok gått landet rundt og de venter nok på en tlf de er litt på vakt på. HI har nok mistet en venninne til, enkelte forstår ikke at vennskap ikke vokser på trær! To sad! Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 Jøss, hva er dette for ett svar?Ganske mulig hun ikke vil være venninne med meg mer ja, men sånn er det dessverre. Skal jeg la barnet bli forsømt mener du? Jeg har mange venninner, men er klar over at de ikke vokser på trær Anonymous poster hash: f9e49...6ca

HI, hvis jeg var deg ville jeg ha snakket med fastlegen din og hørt hva den mener. Om venninnen din er syk så vil fastlegen din kunne melde henne inn til helsetilsynet som så igjen vil gi en beskjed til hennes lege. Da vil din venninne få hjelp. Om et barn lider av omsorgssvikt vil bhg og skole melde barnet inn. Venner, familie og naboer er barnevernet litt skeptiske på. Da det kan dreie seg om konflikter. Mener at du må tenke hva som er best for deg og dine barn og her. Lykke til!  Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Mener du seriøst at det er automatikk i at hvis barnet lider av omsorgssvikt så skal man stole på at noen andre (bhg og skole som du sier) melder? Om man er oppriktig bekymret for et barn så skal man først og fremst tenke på hva som er best for "deg og dine barn"?

Slik strutsesyn på livet er virkelig ikke bra, tenk så mange barn som har det vondt hjemme fordi de voksne rundt de som er bekymret satser på at "om det virkelig er noe så vil noen andre gi beskjed".

 

Det er godt mulig barnevernet undersøker litt ekstra kritisk hvis det er venner, familie eller naboer som melder fremfor offentlige instanser, men er det noe negativt i det da?

 

Jeg blir skuffet over at voksne mennesker, og da fremfor alt mennesker som er foreldre, har en slik holdning ovenfor sitt ansvar for å ivareta de barna i samfunnet som ikke har det bra.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tøft av deg å sette barnet først.Dere som sier at det er trist at hi mister en venninne og at dere håper at hun har grunn nok - er dere seriøse? Om flere hadde tatt ansvar som hi gjør så hadde vi kanskje sluppet å høre om mødre som drukner barna sine og prøver å drepe dem med narkotika.Barnevernet finner ikke noe som ikke er der, så om det ikke er grunnlag for tiltak legger de saken bort og ingen skade er skjedd. Men om det er grunn til bekymring er hi den personen som redder dette barnet. Det er det vel verd å sette et vennskap på spill for?

Jeg er en av de som håper hun har god nok grunn..La meg gi deg et eksempel på hvorfor: Datteren til min venninne fikk bekymringsmelding på seg da en mor av en klassevenninne mente det foregikk omsorgssvikt, barnet fikk tross alt ikke mat og ble foret opp på nudler. Stakkars unge! Det denne mora ikke var klar over var at min venninne jobbet til kl 17 en dag i uka. Og denne dagen fikk dattera gå innom butikken etter skolen og kjøpe seg mat slik at hun ikke var skrubbsulten når mora kom hjem kl 17.30. Ungen er kjempekresen, men nudler, det elsker hun. Derfor kjøpte hun seg en pakke nudler istedenfor å kjøpe annen mat... Heldigvis bare flira den ansatte i barnevernet og fortalte min venninne at hennes egen datter også lagde seg nudler etter skoletid..  Men der ser du/dere.. Denne moren var da så bekymret for dette pikebarnet at hun valgte å ta det drastiske skrittet (ja, det er et drastisk skritt) at hun meldte en bekymring. Hun hadde jo ikke gjort dette om hun ikke mente hun hadde en "reell bekymring".. Bare derfor jeg spør om dette er noe alvorlig eller bare forskjell i syn på oppdragelse....  Anonymous poster hash: cc936...e93

Men jeg skjønner ikke?Selv om det heldigvis viste seg at det ikke var grunnlag for bekymring i den saken du henviser til, var det ikke bra at en som ikke visste hele historien, men som var bekymret og redd for at barnet ikke hadde det godt nok tok ansvar og meldte sin bekymring? Barnevernet sjekket om barnet hadde det bra. Ingen skade skjedd for noen.Hva med de sakene som ikke er krystallklar omsorgssvikt som vold og rus, men hvor det er grunn til bekymring? Hva visst alle tenker som deg da?

  problemet er at i mange kommuner er barnevernet så overarbeidet av disse naboene og nysgjerrige kjerringer som skal melde alt og alle, at de ikke har tid eller kapasitet til å konsentrere seg om de virkelige sakene, og hjelpen kommer ofte for sent der den virkelig trengs. Hadde folk latt være å bruke barnevernet som middel for å forherligere seg selv eller hevne seg på noen så hadde hele organet vært mye mer effektivt. Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

Jeg er enig i at man ikke skal melde på grunnlag av forskjellige meninger om oppdragelse og kultur, men som du fremstiller eksempelet ditt så var denne kvinnen oppriktig bekymret for om barnet hadde det bra nok, og da gjorde hun sin plikt.

 

Man skal ikke la være å melde inn en bekymring fordi man ikke skal belaste bv! Er man bekymret er det ens fordømte plikt å melde fra, og så er ingenting bedre enn om at det viser seg at bekymringen er grunnløs.

 

Mange som setter likhetstegn mellom å ringe til dyrevernet og barnevernet og da må man roe ned hysteriet på nettet! Men de som jobber på barnevernet er dyktige mennesker selv om det er feilene deres som blir fokusert på i media. At man melder som venn for å ønske noe godt for andre det tviler jeg på. Venner hjelper man til man blir sliten selv og hvis ikke så er man ikke mye venn! 

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg mener du bør melde med fullt navn. Du har allerede sagt til henne hva som er "problemet" og hun kommer til å skjønne at det er deg. Synes det er feigt å melde anonymt, men selvfølgelig bedre å melde på denne måten enn å ikke melde i det hele tatt! Du er tøff HI Lykke til i dag Anonymous poster hash: 5fb99...390

  Pluss at HI må selvfølgelig regne med at vennskapet med denne damen opphører på flekken. Lurer også på, hva mener du forsømmelsen består av? Har hatt ei "venninne" som mente at hvis man ikke hadde det helt blåst i huset 24/7 med små barn i hus så var det omsorgssvikt som burde meldes til barnevernet. Needless to say, denne "venninnen" kom ikke på besøk hit flere ganger siden jeg bruker krefter og tid på barna mens de er våkne, og ikke BARE husarbeid for at huset hele tiden skal være blåst.Anonymous poster hash: 8ef42...9f6

: ) Barnevernet består av så kompetente mennesker at de vet hva som er hevngjerrige venninner og hva som er oppriktig bekymring. Skriver man om det her inne så sier det for meg mitt. Alarmen er nok gått landet rundt og de venter nok på en tlf de er litt på vakt på. HI har nok mistet en venninne til, enkelte forstår ikke at vennskap ikke vokser på trær! To sad! Anonymous poster hash: f2fe3...cba

 Jøss, hva er dette for ett svar?Ganske mulig hun ikke vil være venninne med meg mer ja, men sånn er det dessverre. Skal jeg la barnet bli forsømt mener du? Jeg har mange venninner, men er klar over at de ikke vokser på trær Anonymous poster hash: f9e49...6ca

HI, hvis jeg var deg ville jeg ha snakket med fastlegen din og hørt hva den mener. Om venninnen din er syk så vil fastlegen din kunne melde henne inn til helsetilsynet som så igjen vil gi en beskjed til hennes lege. Da vil din venninne få hjelp. Om et barn lider av omsorgssvikt vil bhg og skole melde barnet inn. Venner, familie og naboer er barnevernet litt skeptiske på. Da det kan dreie seg om konflikter. Mener at du må tenke hva som er best for deg og dine barn og her. Lykke til!  Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Mener du seriøst at det er automatikk i at hvis barnet lider av omsorgssvikt så skal man stole på at noen andre (bhg og skole som du sier) melder? Om man er oppriktig bekymret for et barn så skal man først og fremst tenke på hva som er best for "deg og dine barn"?

Slik strutsesyn på livet er virkelig ikke bra, tenk så mange barn som har det vondt hjemme fordi de voksne rundt de som er bekymret satser på at "om det virkelig er noe så vil noen andre gi beskjed".

 

Det er godt mulig barnevernet undersøker litt ekstra kritisk hvis det er venner, familie eller naboer som melder fremfor offentlige instanser, men er det noe negativt i det da?

 

Jeg blir skuffet over at voksne mennesker, og da fremfor alt mennesker som er foreldre, har en slik holdning ovenfor sitt ansvar for å ivareta de barna i samfunnet som ikke har det bra.

 

Jeg har tiltro til at min fastlege, pedagog og lærer hører på en oppriktig bekymring jeg har. Har også opplevd at det har skjedd noe positivt i livet til de menneskene jeg har vært bekymret for etterpå, når det skjer føler jeg at jeg har tatt mitt samfunns ansvar 100% på alvor. Skal ikke det gå bra for folk!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Takk for svar HI.

 

har slike foreldre i klassen til mitt barn. Snakker med skolen slik som du gjør og synes det er ok å nevne det til fastlegen når jeg er innom om det har blitt mye barnepass privat og vi blir sliten.

Det er en fare for at læreren reagerer negativt på at barnevernet blandes inn. Skolen har PPT tjeneste som lærer kan anbefale til mor om barnet sliter sosialt. At barnet er mye på besøk hos deg er ikke omsorgsvikt i seg selv, har naboer som har gode jobber, er stresset og alltid klar for barnepass. Det sånn at ser jeg de på butikken gjemmer jeg meg. Om det er sånn at du trenger mer ro i ditt liv så får du ikke det ved å melde noen til barnevernet. Synd at du ikke ble hørt og forstått. Opplever det samme med foreldre som krever, noen er bare slik. Jeg vet at ved å være litt fleksibel så får en av naboene slappet litt mer av en ettermiddag og kanskje det er nok til å holde de gående i jobb den uken. Da synes jeg at jeg har vært snill.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Takk for svar HI.

 

har slike foreldre i klassen til mitt barn. Snakker med skolen slik som du gjør og synes det er ok å nevne det til fastlegen når jeg er innom om det har blitt mye barnepass privat og vi blir sliten.

Det er en fare for at læreren reagerer negativt på at barnevernet blandes inn. Skolen har PPT tjeneste som lærer kan anbefale til mor om barnet sliter sosialt. At barnet er mye på besøk hos deg er ikke omsorgsvikt i seg selv, har naboer som har gode jobber, er stresset og alltid klar for barnepass. Det sånn at ser jeg de på butikken gjemmer jeg meg. Om det er sånn at du trenger mer ro i ditt liv så får du ikke det ved å melde noen til barnevernet. Synd at du ikke ble hørt og forstått. Opplever det samme med foreldre som krever, noen er bare slik. Jeg vet at ved å være litt fleksibel så får en av naboene slappet litt mer av en ettermiddag og kanskje det er nok til å holde de gående i jobb den uken. Da synes jeg at jeg har vært snill.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Du er litt rar.

 

Det hjelper ikke barn som ikke får nok mat, gode klær, nok oppmerksomhet osv at du snakker med fastlegen din! Heller ikke at du passer barnet en gang iblant uten at andre instanser er i bilde.

 

Tenker at du er en snakkis selv rundt på lærerrom og legekontor

 

Anonymous poster hash: 6eaa3...ea4

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Takk for svar HI.

 

har slike foreldre i klassen til mitt barn. Snakker med skolen slik som du gjør og synes det er ok å nevne det til fastlegen når jeg er innom om det har blitt mye barnepass privat og vi blir sliten.

Det er en fare for at læreren reagerer negativt på at barnevernet blandes inn. Skolen har PPT tjeneste som lærer kan anbefale til mor om barnet sliter sosialt. At barnet er mye på besøk hos deg er ikke omsorgsvikt i seg selv, har naboer som har gode jobber, er stresset og alltid klar for barnepass. Det sånn at ser jeg de på butikken gjemmer jeg meg. Om det er sånn at du trenger mer ro i ditt liv så får du ikke det ved å melde noen til barnevernet. Synd at du ikke ble hørt og forstått. Opplever det samme med foreldre som krever, noen er bare slik. Jeg vet at ved å være litt fleksibel så får en av naboene slappet litt mer av en ettermiddag og kanskje det er nok til å holde de gående i jobb den uken. Da synes jeg at jeg har vært snill.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Her trekker du litt dine egne konklusjoner.

Jeg melder selvfølgelig ikke til barnevernet fordi vi ofte passer ungen.

Jeg snakker ikke med fastlegen min om fremmede barn (fremmede for legen altså)

Barnet trenger ikke hjelp av PPT, og jeg skjønner ikke hvor du får det fra at barnet sliter sosialt?

Jeg melder selvfølgelig heller ingen til barnevernet fordi at JEG trenger mer ro i mitt liv.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

 

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

Takk for svar HI.

 

har slike foreldre i klassen til mitt barn. Snakker med skolen slik som du gjør og synes det er ok å nevne det til fastlegen når jeg er innom om det har blitt mye barnepass privat og vi blir sliten.

Det er en fare for at læreren reagerer negativt på at barnevernet blandes inn. Skolen har PPT tjeneste som lærer kan anbefale til mor om barnet sliter sosialt. At barnet er mye på besøk hos deg er ikke omsorgsvikt i seg selv, har naboer som har gode jobber, er stresset og alltid klar for barnepass. Det sånn at ser jeg de på butikken gjemmer jeg meg. Om det er sånn at du trenger mer ro i ditt liv så får du ikke det ved å melde noen til barnevernet. Synd at du ikke ble hørt og forstått. Opplever det samme med foreldre som krever, noen er bare slik. Jeg vet at ved å være litt fleksibel så får en av naboene slappet litt mer av en ettermiddag og kanskje det er nok til å holde de gående i jobb den uken. Da synes jeg at jeg har vært snill.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Her trekker du litt dine egne konklusjoner.

Jeg melder selvfølgelig ikke til barnevernet fordi vi ofte passer ungen.

Jeg snakker ikke med fastlegen min om fremmede barn (fremmede for legen altså)

Barnet trenger ikke hjelp av PPT, og jeg skjønner ikke hvor du får det fra at barnet sliter sosialt?

Jeg melder selvfølgelig heller ingen til barnevernet fordi at JEG trenger mer ro i mitt liv.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

For meg høres du ut som en som liker å ha rett og oppmerksomhet. For din egen del snakk med læreren om at du vil melde om ikke læreren nekter deg, så gjør det, men tål konsekvenser som kan komme. Man melder ikke mennesker man synes er snill men liter litt til barnevernet, man melder mennesker man er redd kan med vilje skader barna sine. Det er lov å ikke være 100% perfekt som foreldre!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Her var det mange rare svar synes jeg.

 

Jeg skrev her inne bare for å tømme meg litt. Jeg tar IKKE lett på å melde noen til barnevernet.

Jeg ønsker ikke å utbrodere så mye ang hva jeg ønsker å melde for, ønsker ikke å bli gjenkjent.

Det skal sies at jeg kjenner både barnet og mor veldig godt. Barnet er hos oss flere ganger i uken fordi mor ikke kan/vil ta seg av han.

Jeg har ingen grunn til å hevne meg på mor, hun er søt og snill og blid og grei hun, hun ser bare ikke behovet til barnet sitt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være aktuelt å kontakt min fastlege som noen nevner? Hva har min fastlege med det å gjøre?

Skolen har jeg allerede pratet med, de har selvfølgelig taushetsplikt, men var enig med meg i bekymringen. Hva de har gjort med dette vet jeg ikke. Men de kunne si at det ligger mer bak dette enn de trodde jeg visste om.

Bekymringen min er ikke grunnløs, det kan jeg garantere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

Takk for svar HI.

 

har slike foreldre i klassen til mitt barn. Snakker med skolen slik som du gjør og synes det er ok å nevne det til fastlegen når jeg er innom om det har blitt mye barnepass privat og vi blir sliten.

Det er en fare for at læreren reagerer negativt på at barnevernet blandes inn. Skolen har PPT tjeneste som lærer kan anbefale til mor om barnet sliter sosialt. At barnet er mye på besøk hos deg er ikke omsorgsvikt i seg selv, har naboer som har gode jobber, er stresset og alltid klar for barnepass. Det sånn at ser jeg de på butikken gjemmer jeg meg. Om det er sånn at du trenger mer ro i ditt liv så får du ikke det ved å melde noen til barnevernet. Synd at du ikke ble hørt og forstått. Opplever det samme med foreldre som krever, noen er bare slik. Jeg vet at ved å være litt fleksibel så får en av naboene slappet litt mer av en ettermiddag og kanskje det er nok til å holde de gående i jobb den uken. Da synes jeg at jeg har vært snill.

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Her trekker du litt dine egne konklusjoner.

Jeg melder selvfølgelig ikke til barnevernet fordi vi ofte passer ungen.

Jeg snakker ikke med fastlegen min om fremmede barn (fremmede for legen altså)

Barnet trenger ikke hjelp av PPT, og jeg skjønner ikke hvor du får det fra at barnet sliter sosialt?

Jeg melder selvfølgelig heller ingen til barnevernet fordi at JEG trenger mer ro i mitt liv.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

For meg høres du ut som en som liker å ha rett og oppmerksomhet. For din egen del snakk med læreren om at du vil melde om ikke læreren nekter deg, så gjør det, men tål konsekvenser som kan komme. Man melder ikke mennesker man synes er snill men liter litt til barnevernet, man melder mennesker man er redd kan med vilje skader barna sine. Det er lov å ikke være 100% perfekt som foreldre!

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Igjen, du trekker dine egne konklusjoner. Hvordan kan du si noe om hvordan jeg er på bakgrunn av ett innlegg jeg har skreve her? Og hvem liker vel ikke å ha rett?

Hvordan kan dette slå tilbake på meg mener du?

Jeg har allerede snakket med skolen. Jeg trenger ikke å gjøre det igjen.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

[Anonym bruker]

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

For å lufte tankene litt kanskje?

 

Det trenger ikke alltid være så komplisert.

 

Anonymous poster hash: 6eaa3...ea4

[Anonym bruker]

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Min opplevelse er at den enten er opprettet for å skape frykt for barnevernet eller for at HI skal få skryt for at hun angir en "venninne". Høres mer ut som HI er møkka lei en mor i klassen til barnet hennes som er litt små irriterende. Hvem har ikke vært der?

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Det har jeg svart på.

HI

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

 

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Min opplevelse er at den enten er opprettet for å skape frykt for barnevernet eller for at HI skal få skryt for at hun angir en "venninne". Høres mer ut som HI er møkka lei en mor i klassen til barnet hennes som er litt små irriterende. Hvem har ikke vært der?

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Huff. Du fantaserer

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?Anonymous poster hash: 42534...282

Det har jeg svart på.

HIAnonymous poster hash: f9e49...6ca

Hva slags tilbakemeldinger ønsker du fra oss?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

[Vinterlilje]

Er man bekymret for et barn så melder man fra. Det er derfor det heter nettopp bekymringsmelding.

[Anonym bruker]

 

 

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?Anonymous poster hash: 42534...282

Det har jeg svart på.

HIAnonymous poster hash: f9e49...6ca

Hva slags tilbakemeldinger ønsker du fra oss?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Tror ikke jeg skal svare på hva dere skal svare

Dere får svare hva dere vil, synes bare det var mange merkelige svar her, og at noen tror at jeg gjør det pga hevn? Blir litt paff kan du si.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

[Anonym bruker]

 

 

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Min opplevelse er at den enten er opprettet for å skape frykt for barnevernet eller for at HI skal få skryt for at hun angir en "venninne". Høres mer ut som HI er møkka lei en mor i klassen til barnet hennes som er litt små irriterende. Hvem har ikke vært der?

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

Huff. Du fantaserer

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Enten du liker det eller ei så vil barnevern, lærer og den du melder gjøre seg opp en mening om din måte å se virkeligheten på. Skal du melde må du være i stand til å diskutere og argumentere og ikke minst ydmyk for at du kan ta feil. Men det er ditt valg. Det er ikke det samme å melde i fra om en katt som ikke får mat som et barn man har mye på besøk. Å gi moren til barnet et valg er jeg redd du ikke har gjort. 

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva er poenget med denne tråden? Du ber jo ikke om råd, og har tydeligvis bestemt deg for å melde. Videre er du ikke interessert inn fortelle hva som gjør deg bekymret. Så hvorfor i all verden opprette en tråd på et diskusjonsforum?Anonymous poster hash: 42534...282

Det har jeg svart på.

HIAnonymous poster hash: f9e49...6ca

Hva slags tilbakemeldinger ønsker du fra oss?

 

Anonymous poster hash: 42534...282

Tror ikke jeg skal svare på hva dere skal svare

Dere får svare hva dere vil, synes bare det var mange merkelige svar her, og at noen tror at jeg gjør det pga hevn? Blir litt paff kan du si.

 

Anonymous poster hash: f9e49...6ca

 

Prøver å få en forståelse hvordan du reagerer når noen er uenig med deg. Må si at det oppleves litt provoserende så ja deg kunne jeg nok ha blitt rykende uenig med. Man kan ikke melde alle som ikke er enig til et eller annet. 

 

Anonymous poster hash: f2fe3...cba