Skreik dere under fødselen?

[Anonym bruker]

Hva er mest vanlig lydnivå under fødsel? Ble du helt stille, skrek av dine lungers kraft, eller midt i mellom? (Vil ikke ha noe diskusjon om hva som er "best eller flinkest", er fødsel en en kjempeprestasjon uansett, punktum.)

 

Anonymous poster hash: f4d20...e72

[Anonym bruker]

Under min førte fødsel gjorde jeg nok mest midt i mellom. Tror ikke jeg brølte så veldig, klynket mer. Og gråt mine bitre tårer. Ikke noen "flink fødekvinne", for jeg ble veldig sliten og redd.

 

Går i disse dager og venter på ny fødsel. Redd jeg vil være like sliten denne gang, for jeg har hatt kraftige kynnere i ukevis allerede og modningsrier som kommer og går.

 

Anonymous poster hash: 28a1e...cba

[Anonym bruker]

Svært lite lyd fra meg.

Kanskje litt uffing rundt full åpning og trykketrang uten at jeg fikk presse helt enda.

Anonymous poster hash: c7c8c...241

[Daquiry]

Lite lyd her...var alt for konsentrert på å få ungen ut fortest mulig.

[Anonym bruker]

Nei, for meg var det mest naturlig å bli veldig innadvendt under riene. Når det var på det verste stønnet jeg og lagde "mmmh!"-lyder, men å skrike falt meg ikke inn. Tror ikke jeg hadde krefter å bruke på det. 

Anonymous poster hash: c666d...219

[Serepta]

Nei. Når jeg har j... vondt blir jeg ganske stille.

 

Brøling hadde gjort vondt verre tror jeg. For meg.

[Anonym bruker]

Urkvinnen kom virkelig frem i meg! Det var lyd ja...

Anonymous poster hash: 3a32e...f7b

[Blomstogbier]

Ja. Da jeg hadde 8 cm åpning, skrek jeg.. Frustrert. Men ikke da jeg fødte ungen.

[Anonym bruker]

Skrek ikke, hylte ikke, brølte ikke.

Gråt stille på det vondeste, men brukte kreftene mine på å få ut baby.

 

 

 

Anonymous poster hash: fe064...3c9

[Musemorbr /]

Veldig stille første gang, men høye smerteynk denne gangen. Det var styrtfødsel nå, og det var en god del vondere enn sist.

[Gjest Sekretøsa]

Skreik så det joma utover hele byen, antagelig. Men det var det som funka for meg

[Anonym bruker]

Jeg stønnet, hmf-et meg, og peste nok, stort sett. Jeg var langt ifra brølende. Fikk beskjed av hvem enn som var rundt meg under fødselen av leger/sykepleier/jordmødre (mange som kom og gikk), om at det var lov å være mer sint, lage mer lyd, og at jeg ikke trengte holde stemmen inne eller noe sånt... Men jeg var for opptatt med å samarbeide med kroppen til å kunne skrike.

Anonymous poster hash: 36ab4...d96

[Ugl@ ruger...]

Ingen hylng med nr 1 og 2, kom vel et lite grynt i det jeg pressa dem ut, med nr 3 kom det et lite urbrøl av type kraftanstrengelse i det jeg pressa, men ingen hyling i den forstand.

Had veldig greie fødsler, men lang åpningstid så har måttet bruke kreftene rett, å kaste dem bort på hyl og skrik hadde ikke hjulpet.

[*Miss Marple*]

Veldig lite lyd fra meg da jeg følte at jeg 'brukte opp' kreftene ved å brøle.

[Anonym bruker]

Med førstemann skrek jeg noe sykt på første press ri, jeg fikk grei beskjed om å slutte med å skrike og bruke kreftene på å få ungene ut. Så det ble med det ene skriket, og jeg har 4 unger...

 

Anonymous poster hash: 6f167...4b6

[Anonym bruker]

Skreik ikke, ble veldig inni meg selv. "Gjemte" meg bak en klut og fokuserte kun på å puste og gjøre som jordmoren sa for å bli kvitt smerten så fort som mulig. Funket som fjell for meg, men vi er jo alle så forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 2acc9...c68

[Kanutten83]

I følge jordmødrene har jeg lagd for lite lyd under mine fødsler Men jeg blir ganske stille når jeg har vondt, og hyling, skriking, gråting osv gjør det bare verre for meg

[Anonym bruker]

Har hatt langdryg fødsel nr 1 og 3, under fødsel nr 2 som var unnagjort på litt over en halvtime fra 4 cm til ungen var ute skjønte kroppen ingenting og jeg skalv, kastet opp og hylte om hverandre (ikke rart, gikk fra 4 til 10 cm på litt over 20 minutter). Problemet mitt var at jeg under alle 3 fødsler fikk drypp uten bedøvelse. Kroppen min reagerer på riefremkallende drypp med å produsere supervonde dobbeltrier uten pause slik at hele tilværelsen blir smertehelvete uten hvile. Kunne faktisk ikke noe for at jeg skrek, trodde seriøst jeg skulle dø av smerte alle 3 gangene.

Anonymous poster hash: 0a93c...8f9

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg følte det hjalp å si au, au au en periode. Da passet jeg på å fortelle jordmor at det egentlig ikke var så vondt, bare en måte å takle det på.

 

Under pressriene brølte jeg litt akkurat som jeg gjør når jeg trener med veldig tunge vekter. Det er sikkert ikke det mest effektive, men sån ble det.

Anonymous poster hash: debe5...7ae

[Lyckelin]

 

Jeg husker at jeg følte det hjalp å si au, au au en periode. Da passet jeg på å fortelle jordmor at det egentlig ikke var så vondt, bare en måte å takle det på.

 

Under pressriene brølte jeg litt akkurat som jeg gjør når jeg trener med veldig tunge vekter. Det er sikkert ikke det mest effektive, men sån ble det.

 

Anonymous poster hash: debe5...7ae

Akkurat samme her faktisk :-) sa til jordmor at hun gikk unnskylde meg, men det hjalp å si au,au,au ;-)

[sug lut]

Brølte.

[Anonym bruker]

Lite lyd å høre fra meg. Det eneste jordmor, jordmor student og min kjære hørte var pusten min. Jeg fant nemlig en fin pustemetode som jeg brukte under begge fødselen da rier smertene var helt jævlig. 

Anonymous poster hash: 4b4bc...ea0

[MrsMilla]

 

Hva er mest vanlig lydnivå under fødsel? Ble du helt stille, skrek av dine lungers kraft, eller midt i mellom? (Vil ikke ha noe diskusjon om hva som er "best eller flinkest", er fødsel en en kjempeprestasjon uansett, punktum.)

 

 

Anonymous poster hash: f4d20...e72

 

Tipper det er veldig forskjellig hvordan man takler smertene, og det er like vondt om man brøler for å få i den kraften man trenger eller om man brøler inni seg.

 

Jeg hadde visst et veldig stille føderom, mens de brølte på rommene rundt meg.

Mannen min sa at han la merke til det fordi det var så mye lyd på de andre rommene - hørte det da han var ut i gangen innimellom.

Ikke fordi jeg er så flink til å ti stille, men fordi jeg taklet det på denne måten.

[Anonym bruker]

Med nr 1 og 2 var jeg ganske stille. 

Men nr 4 rakk jeg ikke noe som helst, hun sklei ut i rekordfart.

 

Men med nr 3 gråt jeg ganske mye. De måtte ta vannet, og da fikk jeg styrtrier (?). Gikk fra 3,5 cm til 8 cm åpning på 40 min, men så stoppet alt opp. Og da jeg tilslutt fikk full åpning så satt han fast!

Han måtte bli dratt ut med en sugekopp med kjetting festet i.. JM sto med det ene beinet på sengekanten og virkelig droooo ham ut! Det var helt helvete på jord!

Jeg gråt (og sutret) en del av smerte og frustrasjon, men skreik vel egentlig ikke..

 

Anonymous poster hash: 4ee4f...e16

[Anonym bruker]

Nei, jeg var helt stille. Dessuten tok det så lang tid, så samboeren sov en del. Måtte jo være stille sånn at jeg ikke vekket han

Anonymous poster hash: c8717...378