Gå til innhold

Ufør og stolt!


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

 

 

Ja, jeg er ufør og ser ingen grunn i verden til å skamme meg over det!

Ja, jeg har tre barn og ser ingen grunn i verden til å angre på det!

Ja, jeg har gode perioder også, men ser ikke en eneste grunn i verden for ikke å kunne kose meg da!

 

Hvorfor forsøker så mange av dere å gjøre hverdagen min værre ved å være ekle? Eier dere ingen sympati?

 

Anonymous poster hash: 37ee8...5a3

Seriøst? Stolt av å være ufør? Stolt!?!

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

Det går an å være ufør og stolt av seg selv som person og deltager i samfunnet så langt man makter - uten at man er stolt fordi man er ufør. Det er ikke noe i det HI skriver som sier at hun er stolt av å være ufør. Men hun har heller ingen grunn til å skamme seg - slik mange her inne synes å mene uføre burde gjøre.

 

Er det så vanskelig å forstå dette?

 

Anonymous poster hash: dda5d...cc0

Tragisk når samfunnets tapere prøver å forsvare ubrukeligheten sin

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

 

 

Ja, det har du helt rett i. Sånne tapere som deg, liksom. 

 

Anonymous poster hash: 30383...21d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg bare lurer på om dere som er ufør hadde det klart å være alene med barna om mann gikk i fra deg? Eller måtte far hatt hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Skrevet

 

 

 

 

 

Ja, jeg er ufør og ser ingen grunn i verden til å skamme meg over det!

Ja, jeg har tre barn og ser ingen grunn i verden til å angre på det!

Ja, jeg har gode perioder også, men ser ikke en eneste grunn i verden for ikke å kunne kose meg da!

 

Hvorfor forsøker så mange av dere å gjøre hverdagen min værre ved å være ekle? Eier dere ingen sympati?

 

Anonymous poster hash: 37ee8...5a3

Seriøst? Stolt av å være ufør? Stolt!?!

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

Det går an å være ufør og stolt av seg selv som person og deltager i samfunnet så langt man makter - uten at man er stolt fordi man er ufør. Det er ikke noe i det HI skriver som sier at hun er stolt av å være ufør. Men hun har heller ingen grunn til å skamme seg - slik mange her inne synes å mene uføre burde gjøre.

 

Er det så vanskelig å forstå dette?

 

Anonymous poster hash: dda5d...cc0

Tragisk når samfunnets tapere prøver å forsvare ubrukeligheten sin

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

Ja, det har du helt rett i. Sånne tapere som deg, liksom.

 

Anonymous poster hash: 30383...21d

Hahaha!! Latterlig

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

Skrevet

 

 

 

Ja, jeg er ufør og ser ingen grunn i verden til å skamme meg over det!

Ja, jeg har tre barn og ser ingen grunn i verden til å angre på det!

Ja, jeg har gode perioder også, men ser ikke en eneste grunn i verden for ikke å kunne kose meg da!

 

Hvorfor forsøker så mange av dere å gjøre hverdagen min værre ved å være ekle? Eier dere ingen sympati?

 

Anonymous poster hash: 37ee8...5a3

Seriøst? Stolt av å være ufør? Stolt!?!

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

Det går an å være ufør og stolt av seg selv som person og deltager i samfunnet så langt man makter - uten at man er stolt fordi man er ufør. Det er ikke noe i det HI skriver som sier at hun er stolt av å være ufør. Men hun har heller ingen grunn til å skamme seg - slik mange her inne synes å mene uføre burde gjøre.

 

Er det så vanskelig å forstå dette?

 

Anonymous poster hash: dda5d...cc0

Tragisk når samfunnets tapere prøver å forsvare ubrukeligheten sin

 

Anonymous poster hash: dde40...a16

 

 

Regner med at det var meg du sikter til siden du svarte på mitt innlegg.

 

Sist jeg sjekket så hadde jeg 8 år med høyere utdanning, har to høyere utdanninger og tatt noen fag på universitetet i tillegg. Jeg jobber og er ikke uføretrygdet.

 

Anser du meg for en av "samfunnets tapere" bare fordi jeg evner å se at man kan være stolt av den man er uten at det betyr at man er stolt av å være ufør. De som ikke har helse til å jobbe har ikke noe å skamme seg for!

 

Jeg anser uvitende og uempatiske personer som langt nærmere å være samfunnets tapere, enn uføretrygdede som fremdeles er intelligente personer med medmenneskelige egenskaper.

Men ut fra dine svar så tror jeg ikke du er i stand til å forstå den forskjellen.

 

Anonymous poster hash: dda5d...cc0

Skrevet

Bare skjønner ikke hvorfor du er stolt av det (???)

 

Anonymous poster hash: 832eb...a3a

Skrevet

Jeg synes synd i dem som er 100% ufør fordi de er syke. Men gjennom min jobb har jeg vært borti mange forholdsvis unge mennesker som nærmest trygler og ber om diagnose av noe slag (det handler da ofte om type leddsmerter/utmattelse/depresjoner som helst skal puttes under fibromyalgi-paraplyen). Om jeg spør dem om hvordan de ser for seg egen fremtid svarer de at de tror de vil være uføre..og det slår meg som ufattelig rart. Jeg ville vært villig til å forsøke hva som helst for å unngå å bli ufør, mens mange av disse legger dette frem som første og eneste utvei allerede før annet i det hele tatt er forsøkt. At disse kvinnene ofte har likhetstrekk er heller ikke til å stikke under en stol, er nesten så jeg kan gjette meg til deres plager straks de entret rommet. De er ofte i veldig forsvarsposisjon og bruker "du vet ikke hvordan jeg har det, jeg klarer ikke en gang å stå opp hver dag.." Utallige ganger som argumentasjon. Vel - det er nok av dager vi alle helst vil bli i sengen, og antagelig også ville klart å sove i timesvis.. Men vi gjør det ikke.

 

Jeg synes det er synd at det er mange av disse kvinnene (påfallende mange kvinner) for de ødelegger for dem som faktisk er syke... Og det er disse dere som blir så hissige her bør rette irritasjonen mot, for det er disse som gir resten av samf et inntrykk av at uføre kun er snyltere..

 

Anonymous poster hash: 0de2c...4bd

Det er jo her man kan snakke om at det er arvelig å være ufør, fordi disse kvinnene du snakker om, som møter litt motstand, smerte og ubehag ikke har noen andre måter å håndtere det på enn å gi opp og ønske å slippe unna samfunnets krav om å bidra. Det har noe med arv og miljø å gjøre...

 

Anonymous poster hash: 6b7ca...f59

Skrevet

Jeg bare lurer på om dere som er ufør hadde det klart å være alene med barna om mann gikk i fra deg? Eller måtte far hatt hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Selvfølgelig måtte man gitt fra seg hovedomsorgen da. Om man er så syk at man aldri kan jobbe, så er man syk for å ha hovedomsorgen for barn alene også.

 

Anonymous poster hash: dc245...efd

Skrevet

 

Jeg bare lurer på om dere som er ufør hadde det klart å være alene med barna om mann gikk i fra deg? Eller måtte far hatt hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Selvfølgelig måtte man gitt fra seg hovedomsorgen da. Om man er så syk at man aldri kan jobbe, så er man syk for å ha hovedomsorgen for barn alene også.

 

Anonymous poster hash: dc245...efd

Det tenker jeg og, men lurer på hva dere som er ufør tenker om det selv

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Skrevet

 

Jeg bare lurer på om dere som er ufør hadde det klart å være alene med barna om mann gikk i fra deg? Eller måtte far hatt hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Selvfølgelig måtte man gitt fra seg hovedomsorgen da. Om man er så syk at man aldri kan jobbe, så er man syk for å ha hovedomsorgen for barn alene også.

 

Anonymous poster hash: dc245...efd

 

 

 

 

 

Jeg bare lurer på om dere som er ufør hadde det klart å være alene med barna om mann gikk i fra deg? Eller måtte far hatt hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

Selvfølgelig måtte man gitt fra seg hovedomsorgen da. Om man er så syk at man aldri kan jobbe, så er man syk for å ha hovedomsorgen for barn alene også.

 

Anonymous poster hash: dc245...efd

Det tenker jeg og, men lurer på hva dere som er ufør tenker om det selv

 

Anonymous poster hash: ff5e3...b18

 

 

Håper selvfølgelig at det ikke skjer, men dere to over her, annie b18 og annie efd.... jeg lurer på en ting.

 

Hvis dere en dag plutselig befinner dere i en situasjon hvor sykdom eller ulykke gjør at dere blir ufør, kanskje er dere alene om barna eller kanskje mannen har gått fra dere også..... vil dere to da gi fra dere barna deres? Vil dere gå til barnevernet og si at siden dere nå ikke er i stand til å jobbe, så frasier dere dere ansvaret for barna deres?

 

Eller er det mulig at dere kanskje faller fra jobb mens dere fremdeles er i stand for å ta dere av barna, men ikke greier mer enn det?

 

Slik dere snakker så virker det som om dere forutsetter at dere aldri vil komme i en situasjon hvor dere blir uføre, at dere aldri vil være alene om omsorg av barn - og at hvis dere likevel skulle komme i den situasjonen så er det eneste riktige å gi fra seg all omsorg av barna enten til barnefar eller barnevern?

 

Er dere villige til å gjøre det?

 

Anonymous poster hash: dda5d...cc0

Skrevet

Gadd ikke å lese alle svarene, men ærlig talt.. Stolt? En ting er å ikke skamme seg, det skal du heller ikke gjøre, men stolt?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...