Besteforeldre som primære omsorgspersoner

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes det høres mye ut for en unge på 2 år. Da er de fremdeles så liten at de trenger mye rutiner og forutsigbarhet. Små barn er jo gjerne veldig knyttet til alt det kjente i hjemmet sitt, sin egen seng i sitt eget rom. Etter lange dager i barnehagen trenger de gjerne mye mamma og pappakos også.

Det er jo dessuten ikke mange timene man ser dem i ukedagene, så hadde ikke ønsket å ha ungen borte 1-2 dager/netter i uken.

Naboen vår på 5 har alltid hatt det slik. Mye hos besteforeldre. De passet ofte hele helgen og har vært med dem et par uker til syden alene siden han var 1 år. Dette var fordi foreldrene var slitne og ønsket mye fri. Hun er,og har vært vært en svært urolig og litt rotløs unge. Spiller ingen rolle for henne hvem hun er med. Vil være med fremmede hjem og når hun er her så vil hun alltid overnatte. Har aldri hørt henne gi utrykk for at hun savner foreldrene. Lite fysisk nærhet mellom henne og foreldrene. Men sier ikke det er sånn for alle, her er det gjerne flere ting som spiller inn.

 

Anonymous poster hash: 79d11...a8d

Å overnatte hos besteforeldrene kan være en del av rutinene det også.

Og man kan være tilstedeværende foreldre. Vi er en familie som bor nært hverandre. Vi er vant til å være ofte på besøk hos hverandre. Vi popper innom og vil barna overnatte hos besteforeldrene så får de det. Da henter vi de neste morgen og kjører i b.hage... eller så gjør besteforeldrene det.

Syns det er fantastisk at vi alle er en storfamilie med tanter, onkler, besteforeldre og oldeforeldre som bor så nære. Barna trives kjempegodt med at vi er så sammensveiset. Det er godt å ha oldemors fang, bestefars trilleturer, tantes gummiansikt osv. Syns det nesten virker stusslig å ikke ha det sånn. Kommer selv fra en liten familie hvor det var lite samhold. Det ønsker jeg ikke for mine barn. Vi har det topp som vi har det ! Det er fint foe barnas trygghet å ha et så sterkt samhold til storfamilien

 

 

 

Anonymous poster hash: 68009...d50

Ser poenget ditt,men det må jo ikke være det ene eller det andre. Vi er også en ganske sammensveiset familie. Besteforeldre henter ofte i barnehagen slik at barnet får kortere dager i barnehagen. Da henter de tidlig, er sammen et par timer og har gjerne middagen klar til vi kommer hjem. Vi er også ofte sammen i helgene alle sammen, eller de finner på noe med besteforeldre eller onkler. MEN, barnet sover i hovedsak hjemme. Nå er hun 5 og synes det er kjekt å overnatte innimellom , men 5 åringer har jo helt andre behov enn 2-åringer.

Forstår heller ikke helt at man har behov for å sende bort en 2-åring på overnatting 1-2 ganger i uken.

 

Anonymous poster hash: 79d11...a8d

Jeg ser poenget ditt, men selv om du har en oppfatning av noe så betyr ikke det at andre gjør og tenker annerledes er feil. Skjønner virkelig ikke problemet

 

Anonymous poster hash: 68009...d50

 

Ehm.. jeg bare uttrykker meningen min. Det gjør jo du også. Det er jo det HI spør om: meningene våre. Min mening er at 2-åringer bør sove borte så ofte og ser ikke behovet for det. Din mening er at det helt i orden. Sier ikke at noen har feil fordi om jeg sier min mening.Vi er bare rett og slett uenige. Sånn er det på slike debattforum.

 

Anonymous poster hash: 79d11...a8d