Gå til innhold

Inspirert; har du opplevd at legevakten ikke tar deg alvorlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

En gang, jeg var gravid i uke 10, hadde hatt ekstrem svangerskapskvalme fra uke 4. Så da jeg kom på legevakten var jeg veldig dehydrert, hadde vel allerede gått ned 10 kg, og jeg var helt normalvektig. Jeg måtte ha noen til å støtte meg, da jeg ikke klarte å gå alene, da bare datt jeg. Og holdt på å besvime ofte. Jeg var ekstremt dårlig. Fikk beskjed av legen at det var ingenting å gjøre, jeg skulle bare dra hjem. Fortsatte det skulle jeg dra til legen igjen om 3 uker, da kunne vi vurdere innleggelse.

Tidlig neste morgen ringte vi sykehuset, og fikk beskjed om å komme rett inn. Og ble lagt inn umiddelbart. Fikk der beskjed om at jeg hadde ikke overlevd mye lenger.



Anonymous poster hash: f0f2d...a71
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sønnen min falt i barnehagen. Han hadde tydelig vondt i området ved kravebeinet, men han beveget armen. Har har vanvittig høy smerteterskel. Legen så at han lekte og at han mente derfor at jeg kastet bort tiden hans. Forlangte å ble sendt videre til røntgen. Visste ikke da at kragebensbrudd er "det beste bruddet om det brekker riktig". Fikk til slutt henvisning til røntgen. Jeg satt der og o jeg nektet å gå før jeg fikk det. Fikk bekreftet at kravebeinet var brukket tvert av 10 timer etter uhellet.

 

Utenom dette blir jeg alltid tatt seriøst av sykepleier. Legene kan virke mer Grethe. Jeg er ofte på legevakta da sønnen min har en tendens til å blø neseblod. Masse. Da må jeg ofte inn og sjekke blodprosent for å se hvor lav den ender opp for å sjekke hvor lenge vi skal gi jern. Som regel faller den bare til 9, men noen ganger har den falt så mye som ned til 5.

 

Men er "på hils" med de fleste legene der nå da:) og blir tatt mer og mer seriøst:)

 

Anonymous poster hash: dcc90...fa4

Skrevet

 

Fikk to smertestillende på legevakta, når de ikke hjalp og jeg sa smertene spredte seg etter at jeg tok tablettene, så ble jeg stemplet som hypokonder og sendt hjem. Vet fremdeles ikke hva det var - men har oppdaget i ettertid at jeg er en av de få som ikke har effekt av denne og lignende medisiner.

Dette er legevakten på et sykehus, og akkurat denne legevakten har et dårlig rykte. Vet om flere som heller kjører til en av nabobyene for å dra til legevakt der i stedenfor.

 

Anonymous poster hash: 1acf0...5aa

 

 

Da er du som meg en av dem som er immun mot morfinpreparater og enkelte antidepressiva. Noen prosent av befolkningen er det. Husk å opplyse om det til legen din og be om å testes.

Du får mest sannsynlig ikke full effekt av narkose heller, og bør ha større dose.

 

Anonymous poster hash: e1f09...ac8

Skrevet

Alltid fått hjelp hos legevakten. Heldigvis.Har kun vært der med barna da. Her har det vært kutt i panna, kutt i hodet, og hoven tunge med masse utslett. Ringt på forhånd og blitt godt tatt imot.

Skrevet

Har en til. Min datter har astma og har aldri bare vært forkjølet, men dette mente legen jeg var hos på legevakta. Prøvde fortvilt å forklare at jeg ikke var en hysterisk mor, men kjente på meg at hun ikke bare var forkjølet! Denne legen kjørte også først til mølla-prinsippet, så han ba alle de syke komme samtidig, stakkars folk!

Ringte en annen lege noen timer etter, og hun hadde lungebetennelse..

Skrevet

Med en gang jeg forteller at jeg er dyrlege, blir jeg tatt med en helt annen seriøsitet, og da får jeg det som jeg vil. Heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 6ce1b...c4c

Skrevet

Nei, har alltid blitt teke på alvor på legevaktsentralen og av vakhavande lege når eg har vore der.

Skrevet

Med en gang jeg forteller at jeg er dyrlege, blir jeg tatt med en helt annen seriøsitet, og da får jeg det som jeg vil. Heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 6ce1b...c4c

 

ER du faktisk dyrlege? :)

 

Anonymous poster hash: a492b...90c

Skrevet

Fikk når jeg var gravid i 3 mnd. Kraftige smerter som sendte meg rett i gulvet der jeg lå og vred meg i smerter i fosterstilling.

De varte lenge og kom i flere omganger.

Sambo ble redd for meg og ringte legevakt.

Der fikk han streng beskjed om at "det SKAL gjøre vondt når man er gravid, det kalles ligamentsmerter".

 

Jeg prøvde å si at det ikke var det for jeg viste hva ligamentsmerter var. Ble avvist med at jeg fikk ta en paracett.

 

Vi ringte mamma og mamma ble rasende på svaret vi hadde fått. Hun ga sambo beskjed om å ringe igjen og si at vi kom, for hvis ikke kom hun og henta meg og kjørte meg dit selv.

 

Vi kjørte og ble møtt av FRYKTELIG sure mennesker! Ble raskt påvist kraftig uvi.

Skrevet

Legevakten har vi vært veldig fornøyde med, men har faktisk erfart å måtte ringe 113 for å få hjelp når jeg allerede var innlagt på sykehus og ble akutt syk med andre ting enn jeg var innlagt for.

 

Anonymous poster hash: acdcf...c0b

Skrevet

Jeg har dessverre fått veldig varierende hjelp. Ene gangen da en pårørende var alvorlig syk, fikk hun ikke hjelp. Mens andre ganger da sønnen min har vært syk (ikke alvorlig) har vi fått ekstremt god oppfølging og hjelp. Heldigvis. 

 

Men det jeg har tenkt ekstremt mye på er hvor lite tilbakemelding de legene/sykepleierne som tabber seg ut (overser alvorlige sykdommer, etc) får? Jeg har snakket med mange som har hatt samme erfaringen som jeg (å bli avvist ved alvorlig sykdom etter en overflatisk undersøkelse) av en lege som tabbet seg ut, men ingen, inkludert meg, tok det videre og skrev klage på legen slik at han/hun får tilbakemelding og kan lære av sine feil. Dessverre. Ingen leger (håper jeg iallfall) ønsker jo at pasienter lider nød pga dårlig arbeid, så jeg tenker også at vi pasienter må passe på å skrive klage/få gitt tilbakemelding slik at de legene som avviser folk/gjør hastverksarbeid, får riper for det. Og lærer. Er jo en fordel for de gode legene og, å få tilbakemelding de få gangene de gjør feil. For å være leger/sykepleiere er jo ikke lett, skjønner det. Men den legen vi hadde den gangen vi virkelig trengte hjelp som ikke ga det. Jeg angrer bittert på at vi ikke tok det videre (er lenge siden nå). Men i en situasjon der noen er alvorlig syk, så er det ikke lett å klage/ta opp den kampen i tillegg til sykdommen. Men dette kan jo redde livet til nestemann da. At noen har gitt legen tilbakemelding at han/hun må ta pasientene mer seriøst. Og sjekke grundigere før de blir sendt på dør med smertestillende og beskjed om å gå bort. 

 

 



Anonymous poster hash: 11ab9...097
Skrevet

Jeg slet psykisk og var på randen til selvmord, hadde endel angstanfall og det ble så gale at jeg trengte hjelp for å overleve. Så jeg reiste til den lokale legevakten og knakk nesten sammen da jeg snakket med hun i luken. Jeg sa hvordan det lå an med meg og hun svarte: "Hva kan vi gjøre med det?" Det var en helt forferdelig opplevelsen som jeg aldri kommer til å glemme.



Anonymous poster hash: 3d557...8f5
Skrevet

Jeg hater å gå til legen, føler aldri jeg blir tatt seriøst, så unngår leger så godt jeg kan. Derimot er jeg storfornøyd med fastlegen jeg har nå, og de jeg møtte på fødevdelingen.

 

Når det gjelder legevakt har jeg bare negtivt inntrykk Da jeg var 12 år hadde jeg kraftig betennelse i skjelettet, men ble sendt hjem fra legevakta. Fastlegen sendte meg tilbake på sykehuset, endte med innleggelse, intravenøs antibiotika 8 uker, etterfulgt av to mnd med piller.

 

Junior hadde feber her tidligere, men etter han ble frisk så jeg utslett på kroppen hans. Da ringte jeg legevakta, traff på ei sur kjerring som var mer opptatt av personnummer og adresse. Googlet meg frem til at det måtte være fjerde barnesykdom, og er det noe de på legevakta bør kunne så er det vel de barnesykdommene...

 

Anonymous poster hash: 63574...189

Skrevet

 

 

Fikk to smertestillende på legevakta, når de ikke hjalp og jeg sa smertene spredte seg etter at jeg tok tablettene, så ble jeg stemplet som hypokonder og sendt hjem. Vet fremdeles ikke hva det var - men har oppdaget i ettertid at jeg er en av de få som ikke har effekt av denne og lignende medisiner.

Dette er legevakten på et sykehus, og akkurat denne legevakten har et dårlig rykte. Vet om flere som heller kjører til en av nabobyene for å dra til legevakt der i stedenfor.

 

Anonymous poster hash: 1acf0...5aa

 

 

Da er du som meg en av dem som er immun mot morfinpreparater og enkelte antidepressiva. Noen prosent av befolkningen er det. Husk å opplyse om det til legen din og be om å testes.

Du får mest sannsynlig ikke full effekt av narkose heller, og bør ha større dose.

 

Anonymous poster hash: e1f09...ac8

 

 

Det er det jeg også har forstått nå. Har en legetime snart og da skal jeg be om å bli sjekket. Bortsett fra antibiotika så har jeg aldri reagert normalt på noen medisiner jeg har fått.

 

Har ikke tenkt på at det kan gjelde narkose også. Grøss...

Har hatt narkose to ganger, og da har den fungert, men jeg har hatt sånne sinnsyke hallusinasjoner i etterkant at legene har stusset. Det har også gått lenger tid enn normalt før disse har gått over.

 

Bedøvelse hos tannlege virker sjelden, har ikke tenkt på at det egentlig er samme greiene, selv om jeg vet jeg nesten ikke har effekt av smertestillende. Trekke tenner halvbedøvd er ikke å anbefale :/

 

Jeg skal definitivt be om en slik test når jeg skal til legen neste gang!

 

Jeg holder meg unna medisiner fordi jeg sjeldent har effekt og i tillegg bare får mer bivirkninger. Men det er ikke morsomt å bli kalt hypokonder når man er virkelig dårlig og medisiner ikke hjelper "slik de skal".

 

Regner med at en slik test blir positiv. Da kommer jeg til å ta saken videre ift den aktuelle legevakten. Ikke bare pga dette, men også fordi de ikke hørte på meg ift andre risikofaktorer som jeg oppga. De testet meg bl.a. for blodpropp, men nektet å høre på meg når jeg sa at jeg pga en sjelden mangel har økt risiko for blødninger. De ville ikke tro meg når jeg sa hvilken mangel det var samt en annen utredning jeg var under hos fastlegen.

Så med et positivt testresultat kommer jeg til å klage på den legevakten - for de gjorde rett og slett elendig jobb. I tillegg kommer jeg til å kreve at om de ikke stryker journalnotat så i hvert fall kommer med et tillegg som bekrefter at det jeg hevdet er reelt, at det ikke var noe jeg hadde funnet på selv "etter å ha googlet for mye og drevet med selvdiagnostisering".

 

Husker du hva det kalles? Jeg har lest litt om langsomme omdannere og slow metabolizers, men synes det er vanskelig å finne god og forklarende informasjon.

 

Anonymous poster hash: 1acf0...5aa

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...