Inspirert; har du opplevd at legevakten ikke tar deg alvorlig?

[Anonym bruker]

Jeg satt en gang med smerter og blødninger 6. Mnd ut i svangerskapet. Venter i nesten to timer og finne beskjed om at de hadde glemt meg.

 

En annen gang satt eit på legevakten med sønnen min. Han hoster så han kaster opp, og var ganske dårlig. Men han er en aktiv gutt, så er vanskelig for andre p se det jeg ser... En sykepleier sa til meg: kan ikke komme hit bare fordi han hoster litt vettu!

Da vi kom inn til legen viste det seg at han hadde streptokokker i halsen, crp på 129 og blod i urinen.

 

Det er stygt å si det, men det føltes deilig å si til denne sykepleierne at min sønn faktisk var syk!

 

Anonymous poster hash: a5817...4bd

[Anonym bruker]

Nei, føler alltid at de har hørt på meg de gangene jeg har ringt. Ringer heller en gang for mye enn for lite. Bor i Bergen.

 

Anonymous poster hash: 6a9fb...208

[Anonym bruker]

Crp 129, krise!!! 👼

 

Anonymous poster hash: 98944...80d

[me_87]

Når det gjelder meg selv så har jeg ikke blitt tatt seriøst nei!

Jeg hadde smerter når jeg pustet å turde ikke legge meg fordi jeg var redd for å ikke våkne opp igjen.

Likevel fikk jeg beskjed om å heller gå til fastlegen dagen etterpå.

Denne gangen var det riktig nok ikke noe galt,men pusteproblemer bør taes alvorlig uansett mener jeg!

 

Med sønnen min derimot har jeg alltid fått komme til når jeg har følt behov for det.

De sier alltid at visst jeg føler at det er nødvendig å komme ned for en sjekk så må jeg bare komme.

 

Begge deler var i Bergen.

Endret 13. mars 2014 av me_87

[Anonym bruker]

Ja, jeg våknet opp en natt og var svimmel, helt hvit/grå, sterke smerter i bryst og mage og fikk ikke puste. Mannen min ringe sykebilen, men de nektet å komme fordi de mente jeg var for ung til å være syk. Vi måtte ta taxi ned til legevakten, jeg fikk nesten ikke puste. Da vi ankom legevakten sa den første legen at jeg hadde et angstanfall og anbefalte meg å dra hjem for hvile. Mannen min nektet å godta dette og jeg ble lagt inn etter mye frem og tilbake. De vet fortsatt ikke helt hva som var feil, men hadde skyhøye verdier på flere av blodprøvemålingene og den ene legen mente det kunne være akutt leverbetennelse. Jeg hadde også feber på 40 og et vanvittig lavt blodtrykk. Jeg fikk beskjed om av den siste legen at leveren min hadde sviktet hvis jeg ikke hadde kommet inn da jeg kom og hadde jeg tatt smertestillende (som de anbefalte meg) hadde det fått alvorlige følger.

Anonymous poster hash: b5958...e33

[Anonym bruker]

Barnet mitt har hatt uvi to ganger før han var 6 mnd. Begge ganger måtte jeg nesten gråte meg inn. Da bar det rett inn på barneavd.

 

Anonymous poster hash: 2eb44...a19

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Jeg dro på legevakta med min 7uker gamle baby for noen år siden, fordi jeg syntes han pustet dårlig, var svak lilla på leppene, masse surkling og slim i brystet,og var rett og slett ikke seg selv. Jeg ringte ikke på forhånd, dro bare rett ned. Han har en medfødt hjertefeil, så jeg tenkte at det bare var å dra ned.

Legen kikket på han, lyttet litt, og sa at vi bare kunne dra hjem og gi han hostesaft.

Dagen etter slutter babyen min å puste, det er gjenoppliving, og rett på Rikshospitalet i respirator.

Hjertet er slitent, og han har fått RS viruset.

Stoler lite på legevakta i distriktet her etter denne skremmende episoden :-(

 

Anonymous poster hash: 2ed45...7f9

[Anonym bruker]

Ja, da jeg hadde alvorlig infeksjon i kroppen som hadde utviklet seg til blodforgiftning. Hadde blodtrykksfall fra helvete og var ganske omtåket. Måtte krangle meg til time på legevakten. Da de tok crp ble jeg direkte langt inn, lå med antibiotika i begge armene i 1 uke etterpå. Hadde jeg ikke fått komme inn den kvelden hadde jeg fått organsvikt. Nyrene mine er fremdeles ikke friske 4år etter.

 

Anonymous poster hash: 9d9b2...24e

[Anonym bruker]

Crp 129, krise!!! 👼

 

Anonymous poster hash: 98944...80d

Krise er det ikke, men høyt er det!

 

Anonymous poster hash: a5817...4bd

[Virginia.]

Nei, faktisk ikke. Vært veldig fornøyd på legevakten.

[skjotta]

Jeg gikk til lege med datteren min gang på gang fordi hun hostet så fælt. Livlig og glad jente på rundt året som syntes legekontor var kjempespennende. Hun fikk 4 penicillin kurer på noen måneder (2-3 måneder tror jeg.)

 

En natt hostet hun så kraftig at hun plutselig ikke klarte å trekke pusten inn ogjen. Jeg satt med henne på fanget resten av natta. Mannen var på fjellet, så tidlig neste morgen vekket jeg svogeren min og han kjørte oss til nærmeste storby og ett privat barnesykehus. Legen der var så vidt borti henne med stetoskopet før han løp oss rett til røntgen. Hun hadde lungebetennelse, den ene lungen var halvfull av væske.

 

hun fikk en hestekur med penicillin (så sterk at hun fikk bleieutslett av en annen verden og kunne ikke bruke bleier på ei uke) og straks hun var frisk nok fikk hun dren i ørene og de tok polypper i nesa. Legen sa hun antakelig ikke hørte noe og ikke kunne puste gjennom nesa.

 

dette var ikke i Norge da...

[♥Nemi♥]

Ja, da jeg var førstegangs med kjempesmerter i magen i ca 3. mnd. Ringte legevakta, og han sa til meg at det selvfølgelig ikke var noe han kunne gjøre. Hørtes ut som en abort, men måtte bare la naturen gå sin gang. Kjempekar det der! Var ikke noe abort.

[Anonym bruker]

Jeg satt med en person som var utsatt for en alvorlig ulykke. Hadde store smerter og kunne ikke reise seg.

 

Fikk beskjed av legesekretær at personen måtte komme til legesenteret for å få henvisning til sykehus. Forklarte at det ikke var mulig og at lege måtte komme hit. Fikk da igjen beskjed om at pasient måtte komme til legesenter og at vi heller ikke kunne dra direkte til sykehus for vi måtte ha henvisning.

 

Ble så frustrert at jeg la på og ringte direkte til sykehus. Sa det samme her som til legesekretær. Her fikk jeg beskjed om å ikke forsøke å flytte pasient, og at ambulanse ble sendt. Personen ble liggende på sykehus i mange dager med alvorlige skader og måtte igjennom flere operasjoner.

Anonymous poster hash: 1648e...6ad

[Anonym bruker]

Fikk to smertestillende på legevakta, når de ikke hjalp og jeg sa smertene spredte seg etter at jeg tok tablettene, så ble jeg stemplet som hypokonder og sendt hjem. Vet fremdeles ikke hva det var - men har oppdaget i ettertid at jeg er en av de få som ikke har effekt av denne og lignende medisiner.

Dette er legevakten på et sykehus, og akkurat denne legevakten har et dårlig rykte. Vet om flere som heller kjører til en av nabobyene for å dra til legevakt der i stedenfor.

Anonymous poster hash: 1acf0...5aa

[Pom-mom]

nja... jeg hadde nøtte allergi som barn & har ikke spist nøtter på 16 år, før jul kjøpte jeg en stor pakke med gormet godis hvor det bla lå en liten pakke marsmellow som jeg tok et stor bit av.. i disse var det masse nøtter (sto ikke på pakke). jeg hovna opp & ble veldig ømm i hals & kjeven. ringte da sporenstreks legevakta & spurte om jeg burde komme bort & ta en sprøyte eller noe såndt.. hun som svarte på tlf sa ganske enkelt at "nei har´u ikke daua enda så går det bra!" å så la hu på. da ble jeg litt paff ble sittende i sofan med en nummen følelse i kjeven i nesten 8 timer men det gikk heldigvis over til slutt da.

[Anonym bruker]

Jeg satt en gang med smerter og blødninger 6. Mnd ut i svangerskapet. Venter i nesten to timer og finne beskjed om at de hadde glemt meg.

En annen gang satt eit på legevakten med sønnen min. Han hoster så han kaster opp, og var ganske dårlig. Men han er en aktiv gutt, så er vanskelig for andre p se det jeg ser... En sykepleier sa til meg: kan ikke komme hit bare fordi han hoster litt vettu!

Da vi kom inn til legen viste det seg at han hadde streptokokker i halsen, crp på 129 og blod i urinen.

Det er stygt å si det, men det føltes deilig å si til denne sykepleierne at min sønn faktisk var syk! Anonymous poster hash: a5817...4bd

Du vet jo hvordan sykepleierne er. De plumper som regel ut med en masse tåpelige formuleringer.

 

Anonymous poster hash: de52d...7e5

[Anonym bruker]

De aller fleste gangene jeg har vært på legevakten synes jeg nesten at de tar meg for seriøst. Annenhver gang jeg er der blir jeg jo sendt i sykebil til akutten. De har funnet ut at jeg var syk da jeg kom til akutten de gangene, men det var jo absolutt ikke alvorlig. Nå har jeg kanskje et komplisert sykdomsbilde, men det føles så dumt å komme på sykehuset med alt styret og "bare" ha f.eks kraftig urinveisinfeksjon. 

Men har én episode der legevaktfolkene var bitchy. 
Bør kanskje ikke nevne det på et sted som dette, men jeg hadde hvert fall skadet meg selv. Ja, med vilje. 

Først ville ikke sykepleieren på telefonen ta meg inn, for hun skjønte ikke hvorfor jeg ville på legevakten å få sjekket et kutt som jeg faktisk hadde laget selv. Virker som om hun bare vrengte på alt jeg sa, for å "slippe" alt arbeidet. 

Da jeg kom til legen og den danske legen konkluderte med at kuttet burde syes, så jeg at han ikke fulgte samme prosedyre som legene ved tidligere legevaktbesøk. Han fant ikke frem bedøvelse, selv ikke da han tok på seg hanskene og satt med nålen i hånden. Jeg spurte om jeg ikke kunne få bedøvelse, og så han bare på meg og sa at dette hadde jeg faktisk gjort selv, og jeg likte vel smerten? Maste noe om konsekvenser osv. Endte med at han satt bedøvelse, og han sa ikke ett ord etter det. Sendte meg hjem, uten noe samtale eller noe - ikke ett ord, annet enn "sånn, da var det gjort". I den situasjonen er det viktig å snakke sammen, og det tror jeg vi begge visste. 

Anonymous poster hash: c2afa...007

[Anonym bruker]

Mannen min fikk ikke trekke kølapp engang. Fastlegen hans hadde ikke tid. Fikk han tilslutt inn til min fastlege, og derfra rett inn på akutten med syreforgiftning og litt andre greier grunnet uoppdaget diabetes type en. Han var ikke mange timene unna ei kiste ettersom vi forsto sykehuset rett.

 

En annen jeg kjenner ble sendt hjem med to paracet flere ganger. Han var full av kreft med spredning.

 

 

 

Anonymous poster hash: 88ec8...0de

[Mandala]

Ja, en gang jeg ringte inn. Jeg hadde ikke klart å spise på flere dager pluss endel andre symptomer, så får jeg en moralpreken om at jeg er et voksent menneske som selv er ansvarlig for å få i meg næring. Hadde det vært så lett så hadde jeg da vel ikke ringt!

[♥Nemi♥]

 

Jeg satt med en person som var utsatt for en alvorlig ulykke. Hadde store smerter og kunne ikke reise seg.

 

Fikk beskjed av legesekretær at personen måtte komme til legesenteret for å få henvisning til sykehus. Forklarte at det ikke var mulig og at lege måtte komme hit. Fikk da igjen beskjed om at pasient måtte komme til legesenter og at vi heller ikke kunne dra direkte til sykehus for vi måtte ha henvisning.

 

Ble så frustrert at jeg la på og ringte direkte til sykehus. Sa det samme her som til legesekretær. Her fikk jeg beskjed om å ikke forsøke å flytte pasient, og at ambulanse ble sendt. Personen ble liggende på sykehus i mange dager med alvorlige skader og måtte igjennom flere operasjoner.

 

Anonymous poster hash: 1648e...6ad

 

Dette skjedde en venn av meg også, som hadde knekt beinet. Verste av alt er at vennen min lå 200 m. unna legekontoret i lite klær på is og snø i mange minus. Det tok lang tid før ambulanse kunne komme også!

[trippeltopp]

Sønnen min brakk armen i Bhg da han var bare ett år. På legevakten avviste de at det var mulig siden så små barn sjelden brekker noe... Vi sto på vårt, men havnet laaaangt nede på prioriteringslisten. Fikk til slutt røntgen, og etter laaaang ventetid fikk vi beskjed om at de ikke fant noe. Viste seg da at de hadde tatt røntgen alt for langt opp på armen ift hvor vi beskrev at han hadde smerter. Ok da.. Ny venterunde, nye bilder - og da ble det andre boller gitt. Gutten ble gipset og vi fikk omsider dra hjem - kom hjem kl 24 etter 6 t på legevakten med en ettåring m brukket arm

[Fero]

Har heldigvis alltid fått god hjelp hos legevakten i Oslo de årene jeg bodde der. Dette gjelder både de (få) gangene jeg har ringt etter råd, og de gangene jeg har måttet troppe opp uanmeldt for å sjekke ut akutt sykdom eller skade forårsaket av uhell. Ventetiden kan jo være litt lang, ettersom når i uka man kommer, men jevnt over synes jeg at jeg har fått god hjelp av både sykepleiere og leger.

[Anonym bruker]

Jupp. Fikk sterke magesmerter og frostrier noen uker etter keisersnitt. Midt på natta klarte jeg ikke mer og ringte til legevakta og forklarte situasjonen. Sykepleieren som tok telefonen var veldig hyggelig og forståelsesfull, men når hun hadde kontaktet vaktlegen fikk jeg beskjed om å ta smertestillende og legge meg + ta kontakt med legen neste dag. Dagen etter ender jeg opp i ambulanse til sykehuset fordi jeg var på vei inn i sjokk med blodforgiftning.

Til alt hell har jeg en fantastisk fastlege som tok affære med en gang. Legen på legevakten hadde blitt tatt en skrape fikk jeg fortalt senere.

 

Anonymous poster hash: 891d3...04c

[Anonym bruker]

Ja. Vi var noen runder på legevakten da jenta vår hadde hatt feber i over ei uke. Ble sendt hjem med det samme, men beskjed om at det var tenner på vei. Hun var 6mnd. Vi var inn annen hver dag. Tilslutt hadde hun 40,5 i temp og hadde nyrebekkenbetennelse og crp på 200.

 

Fy faen så sint å redd jeg var. Dehydrert var hun også og måtte mates med sonde.

 

Anonymous poster hash: fe5fb...646

[Anonym bruker]

Her i byen virker det som et sjansespill på hvem du rett og slett treffer på...

 

Har kommet uanmeldt en gang pga sykkelulykke, fikk den servicen og god hjelp. Var strålende fornøyd, sånn bortsett fra en uke på krykker og gipset fot

 

Men så har min mor ringt dem da jeg som gravid lå å vrei meg i smerter, jeg hadde ligget i flere timer og ringte henne for hjelp til slutt. Hun kranglet i nesten en time før de sendte en ambulanse (jeg kom meg ikke ut av senga og mamma kunne ikke bære meg), da ambulansen kom og jeg snakket litt med dem fikk jeg beskjed om at jeg skulle rett på sykehuset. Hadde flere slike kramper og var innlagt tre ganger på sykehuset pga det, legevakten nektet meg å komme inn en gang. Da jeg kom til legen ble jeg sendt direkte på sykehuset igjen... De fant ikke ut hva det var, men vi mistenker at jeg fikk laktoseintoleranse som gravid.

 

En annen gang fikk jeg byller på halve kroppen (dette var i en annen by), ringte legevakten i panikk for de svei og klødde. Neeei de hadde ikke tid til de som bare var redd, jeg satt og gråt da jeg ringte. Svarte jeg gråt for det gjorde vondt på halve kroppen. Tja da kunne de vel vurdere og ta meg inn, men det ble jo vanskelig og få meg dit. Svarte jeg kunne gå for jeg begynte og bli desperat (bodde i nærheten). Fikk allergimedisin til slutt, og da jeg kom hjem hadde det heldigvis begynt og gi seg. Hadde da sviende bylleaktige klumper fra hode og halvveis ned på lårene... 

 

Reagerte på pencelin en gang, da kom mamma og hentet meg (ringte henne for hun har reagert en gang selv, så måtte høre med henne om det kunne være det). Hun ringte legevakten og sa at hun kom med meg som hadde fått en kraftig reaksjon (igjen noe bylleaktige klumper), hun spurte ikke om lov, hun bare sa vi kommer om 2 min. De dekket armene og halsen min på ca 10 min, så det gikk fort. Ble møtt av ei dritsur ei på legevakta som kom med allergimedisin... Legen var kjempe grei i alle fall. 

 

Var innom med halsbetennelse en gang (slet med å puste), fikk beskjed om å ta en ibux og gå å legge meg. Mamma jagde meg til legen dagen der på, viste seg at jeg hadde en kraftig halsbetennelse og trengte pencelin 

 

Jeg sjeldent og aldri hos lege, og somregel er det mamma som får meg dit. Så ingen hypokonder. Men vet mange sliter med legevakten her i byen hvis de "feile" er på jobb. Er de "rette" på jobb så får man den hjelpen man er ute etter

Anonymous poster hash: 3398b...b47