Jobben min ødelegger meg=/

[Anonym bruker]

Jeg jobber i butikk, og har ikke noe liv lenger. Etter jeg kom tilbake fra permisjon får jeg kun kveldsvakter 15-2330. Er som regel ikke hjemme før over midnatt. Sliter med å levere barna tidsnok når jeg er hjemme så sent. Sliter med å roe ned kroppen og sove. 

 

Det er hardt å knapt nok snakke med samboeren min på flere dager. Barna ser jeg kun en time på morgenen, før de må i bhg. 

 

Jeg føler meg så utafor. Gråter i bilen på vei til jobb, gråter på vei hjem. Klarer liksom ikke å være glad når jeg først er med familien. Føler meg skikkelig nedtrykt og uttafor. Søker på alt jeg kommer over av dagstillinger, men har ikke blitt innkalt til intervju engang. 

 

Dette river meg i filler. Har nesten ikke lyst til å leve lenger, for jeg gjør jo ikke annet enn å jobbe. Jeg ser jo ingen. Ingen kvalitetstid med barna. Jeg står opp, leverer i bhg, rydder etter mann og barn, og drar på jobb. 

 

Nå til uke har jeg vært så heldig å få masse mellomvakter. Da får jeg iallefall litt tid med samboeren før det er natta. Men når pokker skal jeg rekke å bake kake og stelle istand til bursdag til 6-åringen når jeg er borte fra 11-21 hele uka? 

 

 

Hvordan takler dere andre å jobbe kveld?

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

Du sier at du jobber i butikk. Det er vel lett å få en annen jobb i samme bransje. 

Jeg hadde sett etter ny jobb.

Anonymous poster hash: cf3f3...543

[Anonym bruker]

 

Du sier at du jobber i butikk. Det er vel lett å få en annen jobb i samme bransje. 

Jeg hadde sett etter ny jobb.

 

Anonymous poster hash: cf3f3...543

 

Jeg søker som sagt på alt jeg kommer over. Men det er lite med jobber på markedet om dagen, og mange som søker.

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

Finn en jobb hvor du kan jobbe dagtid. Dette høres ikke holdbart ut, barna dine ser deg jo ikke. 

Anonymous poster hash: a36bb...f57

[Anonym bruker]

Det er så lett for dere å bare si finn deg en ny jobb. Selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for det. Akkurat nå har jeg søknader ute på alt som er aktuelt av de 48 stillingene som ligger ute her og i nabokommunen. Jeg har pratet med nav om de kan hjelpe med ny jobb/kursing/omskolering osv, men så lenge jeg allerede har jobb vil de ikke hjelpe meg. Før jeg fikk denne jobben ville de heller ikke hjelpe meg da de mener jeg er for ressurssterk til at jeg trenger deres hjelp. Men selv føler jeg at jeg har kommet til ett punkt hvor jeg trenger hjelp. 

 

Er så ødelagt. Bare den siste setningen til sistemann her satte tårekanalen igang igjen:/ Du har jo helt rett.De ser meg jo ikke:(

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[midgard]

Huff... syntes synd på deg...

 

Men et lite tips er å "banke på døra" til butikker og bedrifter, dra dit snakk med dem og lever cv - da husker dem deg. Det gjorde jeg da jeg var ferdig med utdanning (maaange år siden), fikk ikke napp med en gang men etter 2-3 mnd ringte flere og tilbød meg vikariat (da hadde jeg allerede fått fast stilling så jeg måtte takke nei).

 

Et tips til: skoler og sfo mangler ofte folk..... der er det i alle fall litt greiere arbeidstider.

 

Lykke lykke til!

 

Klem herfra

[Anonym bruker]

 

Det er så lett for dere å bare si finn deg en ny jobb. Selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for det. Akkurat nå har jeg søknader ute på alt som er aktuelt av de 48 stillingene som ligger ute her og i nabokommunen. Jeg har pratet med nav om de kan hjelpe med ny jobb/kursing/omskolering osv, men så lenge jeg allerede har jobb vil de ikke hjelpe meg. Før jeg fikk denne jobben ville de heller ikke hjelpe meg da de mener jeg er for ressurssterk til at jeg trenger deres hjelp. Men selv føler jeg at jeg har kommet til ett punkt hvor jeg trenger hjelp.

 

Er så ødelagt. Bare den siste setningen til sistemann her satte tårekanalen igang igjen:/ Du har jo helt rett.De ser meg jo ikke:(

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

Vel, nå er det vel ikke akkurat slik at alle er så heldige å ha jobb i sin egen - eller nabokommunen. Tror kanskje du bør åpne for en litt lengre reiseveg, mot å kunne se barna litt mer. Du har jo bil, så det bør jo være muligheter for å få det til å fungere? :-)

 

Anonymous poster hash: ad64b...f17

[Anonym bruker]

 

Det er så lett for dere å bare si finn deg en ny jobb. Selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for det. Akkurat nå har jeg søknader ute på alt som er aktuelt av de 48 stillingene som ligger ute her og i nabokommunen. Jeg har pratet med nav om de kan hjelpe med ny jobb/kursing/omskolering osv, men så lenge jeg allerede har jobb vil de ikke hjelpe meg. Før jeg fikk denne jobben ville de heller ikke hjelpe meg da de mener jeg er for ressurssterk til at jeg trenger deres hjelp. Men selv føler jeg at jeg har kommet til ett punkt hvor jeg trenger hjelp.

 

Er så ødelagt. Bare den siste setningen til sistemann her satte tårekanalen igang igjen:/ Du har jo helt rett.De ser meg jo ikke:(

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

Vel, nå er det vel ikke akkurat slik at alle er så heldige å ha jobb i sin egen - eller nabokommunen. Tror kanskje du bør åpne for en litt lengre reiseveg, mot å kunne se barna litt mer. Du har jo bil, så det bør jo være muligheter for å få det til å fungere? :-)

 

Anonymous poster hash: ad64b...f17

 

Nå har jeg allerede nesten en time reisevei, så det er ikke det det står på. 

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

Huff... syntes synd på deg...

 

Men et lite tips er å "banke på døra" til butikker og bedrifter, dra dit snakk med dem og lever cv - da husker dem deg. Det gjorde jeg da jeg var ferdig med utdanning (maaange år siden), fikk ikke napp med en gang men etter 2-3 mnd ringte flere og tilbød meg vikariat (da hadde jeg allerede fått fast stilling så jeg måtte takke nei).

 

Et tips til: skoler og sfo mangler ofte folk..... der er det i alle fall litt greiere arbeidstider.

 

Lykke lykke til!

 

Klem herfra

Takk. Ja må nok bli litt flinkere til å gå aktivt ut å søke jobb. Men det er liksom så lite tid til det, hvis du skjønner? 

Ønsker meg faktisk inn på sfo/skole eller kontor. Men det er jo aldri slike stillinger ute. Ligger de andre steder?

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er så lett for dere å bare si finn deg en ny jobb. Selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for det. Akkurat nå har jeg søknader ute på alt som er aktuelt av de 48 stillingene som ligger ute her og i nabokommunen. Jeg har pratet med nav om de kan hjelpe med ny jobb/kursing/omskolering osv, men så lenge jeg allerede har jobb vil de ikke hjelpe meg. Før jeg fikk denne jobben ville de heller ikke hjelpe meg da de mener jeg er for ressurssterk til at jeg trenger deres hjelp. Men selv føler jeg at jeg har kommet til ett punkt hvor jeg trenger hjelp.

 

Er så ødelagt. Bare den siste setningen til sistemann her satte tårekanalen igang igjen:/ Du har jo helt rett.De ser meg jo ikke:(

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

Vel, nå er det vel ikke akkurat slik at alle er så heldige å ha jobb i sin egen - eller nabokommunen. Tror kanskje du bør åpne for en litt lengre reiseveg, mot å kunne se barna litt mer. Du har jo bil, så det bør jo være muligheter for å få det til å fungere? :-)

 

Anonymous poster hash: ad64b...f17

Nå har jeg allerede nesten en time reisevei, så det er ikke det det står på.

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

Vil bare presisere at innlegget mitt på ingen måte var ment negativt. Kun som ett forslag. Om du allerede har en time reiseveg, forstår jeg godt at du må holde deg i samme område :-)

 

Lykke til i den videre jakten på ny jobb. Jeg håper det løser seg :-)

 

Anonymous poster hash: ad64b...f17

[Pratsom]

Jeg føler SÅ med deg! Du leverer en beskrivelse prikk lik hverdagen min! Jeg jobber 100% og til totalt forskjellige tidspunkt, lørdager, søndager, helligdager - og vaktene får man ikke vite før tidligst to uker før måneden begynner. Jeg ser sønnen min ca 1 time pr dag i hverdagen, og helgene går oftest også til jobb. Livet er lagt på hylla siden jeg begynte i denne jobben. Jeg lever ikke, order ikke bry meg om annet enn å komme meg til og fra arbeid. Søker på alt av andre jobber, men null napp. Har vært SÅ nære med å kaste inn håndkleet flere ganger. Men, jeg jobber enda, hurra

Drømmer om at arbeidsgiveren plutselig skal ta litt hensyn og samarbeide, slik at det faktisk kan være mulig å møte på jobb i lengden.

 

LYKKE til med videre jobbsøking!

[Anonym bruker]

Slik kan du ikke ha det, du kommer til å slite både deg og familien din ut. Få deg en sykmelding, du høres utbrent ut.

Anonymous poster hash: b7eff...d74

[Anonym bruker]

Hei,

 

Hvis du nettopp har begynt å jobbe igjen rett etter permisjon, så husk at man er litt sårbar, kanskje du i tillegg sover litt dårlig og er ekstra følsom? Jeg tenker det kanskje vil gå seg litt til samtidig som du helt klart må fortsette å stå på for å finne en annen løsning.

 

Hvor gammel er du og hva slags utdannelse har du? Kanskje det kunne være en ide å søke deg inn på mer skole med start til høsten? Da kan du trolig velge mellom flere jobber. 

Anonymous poster hash: 4d65f...3aa

[Anonym bruker]

Om du kunne tenke deg å jobbe i bhg ville jeg faktisk gått rundt og spurt om de trenger folk. Det er greie arbeidstider med barn

 

Anonymous poster hash: 856e7...186

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Sånn kan du IKKE ha det! Forstår at det ikke er lett å finne ny jobb, og at dere må ha mat på bordet. Vet ikke hvor du bor men finnes det vikarbyrå eller noe du kunne gått innom og forhørt deg om muligheter til å finne noe annet?

 

Når man ikke trives i jobben hvor man er så mange timer hver dag blir livet traurig og vanskelig, så nøkkelen er å få ny jobb med bedre arbeidstid, det er klart! Som flere foreslår, både SFO og sykehjem har ofte manko på arbeidskraft. Har du noe utdannelse HI?

 

Når det gjelder NAV tenker jeg at om jeg var deg, ville jeg bestilt en time med en saksbehandler. Forklar situasjonen din på timen, og si at du er så nær kollaps at du må ha hjelp til å skaffe deg ny jobb, det er enten hjelp til jobbsøk, eller sykemelding/oppsigelse. NAV kan av og til være behjelpelig med å skrive søknader og utplassering på arbeidsplasser.

 

Her inne finnes det flere som driver med ansettelse, som HELT sikkert vil se over søknadene dine om du spør pent blandt annet Kira bjeffer, uten at jeg vet om hun har tid til dette altså Men det er garantert flere. Jeg kan se over dem om du er interessert, og gi deg intervjutips (følger med på tråden). Om dere har råd vil jeg anbefale deg å søke utdannelse til høsten om du ikke har det. Men utdannelse (trenger ikke være høyere utdannelse) har du flere muligheter i forhold til jobb og kan velge en retning hvor du er garantert en gunstig arbeidstid.

 

Ønsker deg masse av lykke til! Ser du har fått flere svar hvor folk kjenner seg igjen i innlegget ditt..Det hjelper å vite at man ikke er den eneste som har det slik 

Anonymous poster hash: ad40b...87e

[DaenerysStorm]

Trodde ikke de hadde lov til å kun sette opp folk på senvakter? Hva sier sjefen din når du snakker med h*n?

Endret 13. mars 2014 av DaenerysStorm

[minimii]

Jeg skal søke ny jobb etter permisjonen og tenkte å oppsøke en karriereveileder som kan se på søknaden og cven jeg pleier å skrive samt at jeg kan få tips til hvilke jobber jeg bør søke. Kanskje det er noe for deg og?

 

Situasjonen din høres helt forferdelig ut og jeg kan godt forstå at du er lei deg. Jeg var helt vrak etter endt permisjon første gang og jeg gikk tilbake til en jobb på dagtid. Har du sagt i fra at situasjonen din er uholdbar til sjefen og at du trenger noen dagvakter også? Kanskje h*n forstår?

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen, men vet liksom ikke hva jeg kan gjøre annet enn å søke. Har tenkt på vikarbyrå, men det er så skummelt å gå fra fast stilling til bare vikar. Usikker inntekt og kan brått gå arbeidsløs i perioder. Det har vi ikke råd til.

 

Har lyst til å gå på skole. Men fikk barn ungt og har prioritert å jobbe. Var til og med så dum at i en liten periode når jeg hadde krav på overgangsstønad valgte jeg å jobbe ved siden av framfor å sette meg på skolebenken. Så jeg har ingen utdannelse. Har kun gått byggfag 2 år, uten å ta noe lærlingtid. Så må starte forfra. Etter at jeg og samboer fant tilbake til hverandre har vi prioritert å jobbe. Det er dyrt å gå på skole, og jeg er i en situasjon hvor jeg ikke klarer skole + jobb 150 prosent. Vi prioriterte hans utdannelse da han hadde mindre enn meg igjen. Men firmaet han var lærling hos gikk konkurs, så da ble det tilbake i jobb mens han prøvde å finne ny lærlingplass. Alt bortkasta altså=/

 

Og jeg har mange hull på cv ifb med barn, tidsrom mellom jobber osv. 

 

Så jeg sitter ganske fast. 

Men etter vi fikk nr to skulle jeg begynne å ta litt fag som privatist. Merket fort at jeg ikke var så strukturert som jeg trodde, og en bortkasta eksamen. Det ødela hele motivasjonen min, spesielt når sambo maser om at jeg må ta ting som privatist, det passer familien best. Oppi dette her fikk han diabetes type 1. Så han burde ikke engang være alene med barna da han er veldig ustabil, men det hjelper lite. Vi må ha penger. Så igjen bortprioriteres mine behov. 

 

Så nå er jeg nedgradert til hushjelp og inntektskilde. Etter han fikk denne sykdommen får han ikke lov av legen å jobbe skift lenger. Så der forsvant 6000 i mnd i skifttillegg. Enda mer jobbing på meg. Så må bare si ja til alt jeg får, så selv om jeg bare har 50%stilling jobber jeg 100. 

 

Så ja, dette er nok mye min feil, men det hjelper lite. Jeg kan angre så mye jeg vil på valg som har blitt gjort og i hvilke rekkefølger ting har blitt gjort, en det er nå sånn det har blitt. 

 

Jeg eier iallefall halve huset og egen bil osv, men hva hjelper det? 

 

Har bestillt meg en legetime nå. Er så mye sliten og slapp, og føler meg ikke bra. Sikkert mye vitaminmangel osv, men følelsene setter seg virkelig i kroppen. Håper kanskje legen kan hjelpe meg litt med nav. 

 

Men side jeg har vært i ulønne perm så har jeg jo ikke rett på noen ting, og dermed er det vel bare jobb de kan hjelpe meg med! Med en dagjobb hadde vært bedre enn alt annen om dagen. 

 

Huff, dette ble rotete, men godt å få det ut!

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber i butikk, og har ikke noe liv lenger. Etter jeg kom tilbake fra permisjon får jeg kun kveldsvakter 15-2330. Er som regel ikke hjemme før over midnatt. Sliter med å levere barna tidsnok når jeg er hjemme så sent. Sliter med å roe ned kroppen og sove. 

 

Det er hardt å knapt nok snakke med samboeren min på flere dager. Barna ser jeg kun en time på morgenen, før de må i bhg. 

 

Jeg føler meg så utafor. Gråter i bilen på vei til jobb, gråter på vei hjem. Klarer liksom ikke å være glad når jeg først er med familien. Føler meg skikkelig nedtrykt og uttafor. Søker på alt jeg kommer over av dagstillinger, men har ikke blitt innkalt til intervju engang. 

 

Dette river meg i filler. Har nesten ikke lyst til å leve lenger, for jeg gjør jo ikke annet enn å jobbe. Jeg ser jo ingen. Ingen kvalitetstid med barna. Jeg står opp, leverer i bhg, rydder etter mann og barn, og drar på jobb. 

 

Nå til uke har jeg vært så heldig å få masse mellomvakter. Da får jeg iallefall litt tid med samboeren før det er natta. Men når pokker skal jeg rekke å bake kake og stelle istand til bursdag til 6-åringen når jeg er borte fra 11-21 hele uka? 

 

 

Hvordan takler dere andre å jobbe kveld?

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

 

Dagvakter får jeg ikke. Har snakket med han. Han og assisterende jobber dag. Før permisjon var det annen sjef, da fikk jeg kveld og dag om hverandre. Men nå mener han det ikke finnes dagvakter lenger. 

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

Trodde ikke de hadde lov til å kun sette opp folk på senvakter? Hva sier sjefen din når du snakker med h*n?

Om det ikke er lov, har han sitt på det rene da jeg annenhver uke har en mellomvakt. 12-20. Hurra

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[Anonym bruker]

Skjønner at situasjonen er vanskelig og at du bør prøve å få en jobb med annen arbeidstid. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna dine er, men har du mulighet til å levere dem senere så dere får mer tid sammen på morgenen? Hva med å ha dem hjemme noen dager når du allikevel ikke skal på jobb før på ettermiddag/kveld?

 

Anonymous poster hash: 55bc5...3da

[Anonym bruker]

Skjønner at situasjonen er vanskelig og at du bør prøve å få en jobb med annen arbeidstid. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna dine er, men har du mulighet til å levere dem senere så dere får mer tid sammen på morgenen? Hva med å ha dem hjemme noen dager når du allikevel ikke skal på jobb før på ettermiddag/kveld?

 

Anonymous poster hash: 55bc5...3da

Jeg gjorde det i begynnelsen, men barnehagen syntes ikke noe om det. Må levere dem til senest kjernetiden. De går mye på turer osv. Pedleder til minste ser helst at minste er der klokken 8 hver morgen jeg ikke har vært jobb kvelden før og spiser frokost. Hun er 18 mnd, og en frustrert liten frøken som har mye på hjertet men som ikke prater enda. Så det er ofte mye sutring og gråt og ikke bare-bare å roe ned. Så ped-leder ønsker å vise ungen min at det finnes rolige tider i bhg. Men det er uaktuelt å vekke dem og sende dem avgårde før jeg må. Og jeg vil heller ha faste rutiner enn det tullet hu driver på med. 

 

Og siden jeg drar to og mannen ikke er hjemme før halv fem må dem i bhg. 

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

[midgard]

 

Huff... syntes synd på deg...

 

Men et lite tips er å "banke på døra" til butikker og bedrifter, dra dit snakk med dem og lever cv - da husker dem deg. Det gjorde jeg da jeg var ferdig med utdanning (maaange år siden), fikk ikke napp med en gang men etter 2-3 mnd ringte flere og tilbød meg vikariat (da hadde jeg allerede fått fast stilling så jeg måtte takke nei).

 

Et tips til: skoler og sfo mangler ofte folk..... der er det i alle fall litt greiere arbeidstider.

 

Lykke lykke til!

 

Klem herfra

Takk. Ja må nok bli litt flinkere til å gå aktivt ut å søke jobb. Men det er liksom så lite tid til det, hvis du skjønner? 

Ønsker meg faktisk inn på sfo/skole eller kontor. Men det er jo aldri slike stillinger ute. Ligger de andre steder?

 

Anonymous poster hash: 2ecfb...66b

 

Jeg er lærer og ser at mye går på hvem man kjenner, vi trenger alltid folk.... derfor er det lurt å dra dit, snakke med dem.... slike stillinger er ofte akutt - trenger folk der og da.... hør med dem.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skoler og barnehager finner folk via kjente. Da vet de mer hvem de får.

 

Ta en runde, gå innom og lever ven din. Du har jo tid på dagtid til det!

 

Ofte må man begynne som tilkallingsvikar og så baller det på seg. Dersom man melder seg i flere barnehager og gjør en god jobb så vil man nok ikke stå arbeidsledig mye.

 

Jeg jobber i bank. Vi får alle via vikarbyrå. De har gitt opp å søke pga er så mye rare folk.

 

Anonymous poster hash: a961c...a47

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden leverer du så tidlig i bhg? Hva med åha barna hjemme til du må dra? Jada, rutiner i bhg er vel og bra men det er noe galt når det prioriteres over tid med foreldrene. Har selv jobbet skift og de dagene jeg hadde seinvakt leverte jeg slik at det ble bare noen time i bhg før de ble hentet.

Og har du ikke noen dager fri? Regner med du har barna hjemme da.

 

I mellomtiden får du søke andre jobber. Ja, blir lite tid med mannen en periode men barna kan få det flott med mye tid med foreldrene:-)

 

Anonymous poster hash: ed840...be0