Jeg sær/vanskelig?

[Anonym bruker]

Du skriver jo at du er syk! Da må det være lov å melde avbud om formen ikke er bra.

De andre bør klare et besøk uten deg. handler ikke om at du ikke gidder, men at du er i dårlig form, sånn jeg oppfatter det ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 63c08...151

[Anonym bruker]

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[Anonym bruker]

Nei, sliter IKKE med viljen. Men når jeg allerede i dag har så vondt at jeg sliter med å sitte på en stol vet jeg veldig godt hvordan jeg er på fredag. Å sitte på pinnestoler i flere timer er ikke greit for meg. Fatiqen blir også enda verre når jeg har så vondt som jeg har nå. Ligger på sofaen og hjelper barnet mitt med leksene.

Niesen min blir 10 år og som sagt så tror jeg ikke hun merker at jeg ikke er tilstede. Hun får onkel, fetter og pakke.

 

Hadde bursdagen vært på lørdag eller søndag så hadde det vært noe helt annet. Men da hadde jeg fått problemer etterpå.

 

Anonymous poster hash: b1a91...b45

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

Du virker helt blåst.

Ingen forståelse for andres helse og situasjon. Kun opptatt av at alle i familien kommer i prinsen eller prinsessas bursdag. 

 

 

Anonymous poster hash: 6c965...5e8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

 

Tror du er et troll, jeg

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

[Anonym bruker]

Nei, sliter IKKE med viljen. Men når jeg allerede i dag har så vondt at jeg sliter med å sitte på en stol vet jeg veldig godt hvordan jeg er på fredag. Å sitte på pinnestoler i flere timer er ikke greit for meg. Fatiqen blir også enda verre når jeg har så vondt som jeg har nå. Ligger på sofaen og hjelper barnet mitt med leksene.

Niesen min blir 10 år og som sagt så tror jeg ikke hun merker at jeg ikke er tilstede. Hun får onkel, fetter og pakke.

 

Hadde bursdagen vært på lørdag eller søndag så hadde det vært noe helt annet. Men da hadde jeg fått problemer etterpå.

 

Anonymous poster hash: b1a91...b45

 

HI, slik du beskriver det er det klart du ikke skal gå. Har selv barn rundt 10 år, og tror neppe de hadde lagt merke til det dersom en tante eller onkel uteble fra selskapet deres. Det får være grenser for å bære barn på gullstol. 

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[HvittHus]

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

Du vet at det er forskjell på å være sliten, og å ha fatigue pga sykdom?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

 

Tror nå fortsatt du er et troll

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

[Anonym bruker]

Om man ikke har litt forstålese og omtanke for hverandre i et forhold har man ikke mye igjen...

Anonymous poster hash: 7c64c...602

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

Jeg kaller ikke mine unger det, men tenkte du var en slik person ut fra meningene dine

 

Og du har fortsatt ikke forståelse for andres situasjon.

 

Anonymous poster hash: 6c965...5e8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Jeg kaller ikke mine unger det, men tenkte du var en slik person ut fra meningene dine  Og du har fortsatt ikke forståelse for andres situasjon. Anonymous poster hash: 6c965...5e8

Det er nettopp det jeg har: jeg har forståelse for jenta som har bursdag og ber tanta som ikke dukker opp. Barn er viktigere enn voksne.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Jeg kaller ikke mine unger det, men tenkte du var en slik person ut fra meningene dine  Og du har fortsatt ikke forståelse for andres situasjon. Anonymous poster hash: 6c965...5e8

Det er nettopp det jeg har: jeg har forståelse for jenta som har bursdag og ber tanta som ikke dukker opp. Barn er viktigere enn voksne.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

 

 

I noen situasjoner er barn viktigere enn voksne, men ikke alltid. Når det står mellom et barns 100% tilfredsstillelse og en voksens helse, er den voksne viktigst. 

 

Men jeg er altså ute av stand til å ta deg alvorlig. En (eller flere) lege har satt en diagnose på HI, men gjennom et innlegg på nettet klarer du å sette det til side og konkludere med at hun har vondt i viljen. Det er for useriøst til å være annet enn trolling. 

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

[Anonym bruker]

Og hva mener du jeg skal bruke opplysningen om at du tror jeg troller til?

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Tror nå fortsatt du er et troll

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Klart hun er et troll. Ingen er SÅ blåst!

 

Anonymous poster hash: 5d42f...0bd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det ikke din niese også da? Jeg hadde blitt lei meg hvis det var meg som var barn og hadde bursdag, og tante takket nei til å komme. Synes du skal gå.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Barn må faktisk lære seg at de ikke er verdens midtpunkt, og at ikke alle andre mennesker kan forventes å sette alle andre hensyn til side for prioritere dem. Jenta overlever nok uten traumer, tviler sterkt på at en vellykket bursdag står og faller med tantes tilstedeværelse. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Skjønner at dere som svarer som dette ikke kan komme fra særlig nært knyttede familier.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Jo, det gjør jeg faktisk. Jeg kommer fra en familie med svært tette bånd, der vi har stor forståelse for hverandres problemer og plager. Vi stiller opp så sant vi kan, og kan vi ikke så tar de andre det for gitt at vi har en god grunn. Det du beskriver er ikke en nært knyttet familie, det er en familie med liten takhøyde og manglende empati. Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Nei, jeg beskriver en familie uten sytepaver, og hvor man strekker seg litt for å glede andre.Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Tror du er et troll, jeg Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Ja det kan du jo godt tro, akkurat den setningen er en velbrukt hersketeknikk her inne overfor folk som ikke er av samme oppfatning som den gemene hop. Jeg synes det virker som om HI har mest vondt i vilja. Hun har ikke sagt at hun er syk, bare sliten. I min bok er det ikke gyldig fraværsgrunn fra noe så viktig som niesens bursdag.

 

Og du over der; jeg er heldigvis ikke blant dem som refererer til barna sine som prinser og prinsesser. Det er jo like harry som å være en person med lav terskel for å bli hjemme fra ting.

 

HI kan helt sikkert få lov til å sitte i sofaen istedet for "pinnestol". Og jeg tror hun selv innser at dette er dårlig av henne, hvis ikke hadde hun ikke behøvd bekreftelse fra dib.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

Tror nå fortsatt du er et troll

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

Klart hun er et troll. Ingen er SÅ blåst!

 

Anonymous poster hash: 5d42f...0bd

 

 

Det er min konklusjon også.

 

Anonymous poster hash: c6b82...bc0

[Anonym bruker]

Slik helsen din er så er du ikke sær, HI.

Du har tre ulike diagnoser som virker å påvirke deg ganske mye i hverdagen og som også gir deg fatigue.

At du pga helsen ikke greier å jobbe mer enn 80 % sier også sitt.

 

Så lenge jenta får resten av familien på besøk så tviler jeg på at hun vil føle så mye på at du ikke er tilstede.

Du kan jo bare ringe henne på dagen før selskapet og snakke med henne, si at du gjerne skulle vært der, men at du ikke er frisk i dag og derfor ikke kan komme. Si at du tenker på henne og at onkel og fetter kommer i selskapet og har med seg gave fra dere alle sammen. Så ønsker du henne en god bursdagsfeiring.

Hun er 10 år, dette forstår hun fint. For henne kan det til og med være mer spesielt om du ringer bare for å prate med henne enn om du vare en av mange voksne som pratet mye voksenprat i hennes bursdag...

 

Ellers så virker det som om du og mannen bør prøve å kommunisere bedre. Han blir sur fordi han må kjøpe en gave før fredag - dvs, han har tre dager på seg til å gjøre det. Om han ikke vet hva han skal kjøpe til en 10-årig jente, så snakk om det på forhånd så blir det litt enklere for ham.

Det er det ene. Det andre er at han også må forstå at når han dropper å hjelpe barnet deres med alle leksene i går, så må du ta det igjen. Dvs. du må bruke tid og energi (som han ikke orket i går) på det i dag - en dag du har for å hente deg inn for å greie å jobbe de andre fire dagene. Din "fridag" er ikke en dag hvor du nødvendigvis skal gjøre mye mer enn du ellers gjør, men en dag hvor du skal gjøre det som er riktig for helsen din. Så når han dropper leksene til barnet deres i går, så må det tas igjen... og han overlater det dermed til deg uten å snakke om det.

Han tar for gitt at du ordner opp (både lekser og gaver). Dere trenger å snakke litt bedre sammen.

 

 

Anonymous poster hash: 2d4f1...bfc

[Anonym bruker]

Hva er egentlig fatigue?

 

Hold deg hjemme med god samvittighet!

 

Anonymous poster hash: 046a4...a22

[Anonym bruker]

1. Slutt med de eviglange siteringene!

2. Helt kurant å takke nei til invitasjoner innimellom.

3. JEG er sær, jeg liker ikke engang egne ungers bursdagsselskaper. Ikke bryr jeg meg om hva visse dibbere måtte mene om den saken heller.

 

Anonymous poster hash: ce26e...838

[Anonym bruker]

1. Slutt med de eviglange siteringene!

2. Helt kurant å takke nei til invitasjoner innimellom.

3. JEG er sær, jeg liker ikke engang egne ungers bursdagsselskaper. Ikke bryr jeg meg om hva visse dibbere måtte mene om den saken heller.Anonymous poster hash: ce26e...838

..men HI bryr seg om det, ellers hadde hun ikke spurt oss.

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[Mockanin]

Jeg kommer til å bli hjemme på fredag. Nå har jeg vært på fotballtrening med barnet vårt fordi mannen ikke "rakk" hjem.

Sur ble han også fordi jeg hentet pizza fra pizzarestauranten rett bortenfor oss og tok med hjem.

 

Når det gjelder gaven til niesen så har jeg allerede fortalt hva han skal kjøpe til henne. Jeg har til og med ringt butikken og bedt dem holde av den tingen så det er egentlig bare for han å gå innom på vei fra jobben (ligger rett ved jobben hans). Så det burde ikke være noe problem for han og få til dette. Han gidder bare ikke.

 

Fatique er trøtthet, at man er sliten/kraftløs. Dette er noe helt annet enn den trettheten friske mennesker føler når de er slitne/trøtte. Jeg pleier å beskrive det som at det friske mennesker føler bare er "deilig" tretthet/slitenhet i forhol til hvordan jeg har det. Fatiquen er så altoppslukende og tar såpass på meg at jeg til tider sovner der jeg er. Hadde en skikkelig ille periode i fjor høst. Da var det dager jeg kjørte hjem fra jobb uten å huske at jeg hadde kjørt.

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å bli hjemme på fredag. Nå har jeg vært på fotballtrening med barnet vårt fordi mannen ikke "rakk" hjem.

Sur ble han også fordi jeg hentet pizza fra pizzarestauranten rett bortenfor oss og tok med hjem.

Når det gjelder gaven til niesen så har jeg allerede fortalt hva han skal kjøpe til henne. Jeg har til og med ringt butikken og bedt dem holde av den tingen så det er egentlig bare for han å gå innom på vei fra jobben (ligger rett ved jobben hans). Så det burde ikke være noe problem for han og få til dette. Han gidder bare ikke.

Fatique er trøtthet, at man er sliten/kraftløs. Dette er noe helt annet enn den trettheten friske mennesker føler når de er slitne/trøtte. Jeg pleier å beskrive det som at det friske mennesker føler bare er "deilig" tretthet/slitenhet i forhol til hvordan jeg har det. Fatiquen er så altoppslukende og tar såpass på meg at jeg til tider sovner der jeg er. Hadde en skikkelig ille periode i fjor høst. Da var det dager jeg kjørte hjem fra jobb uten å huske at jeg hadde kjørt.

Hvis du har denne sykdommen, bør du vel iallefall kunne stave navnet riktig?

 

Anonymous poster hash: 87c9d...a54

[Anonym bruker]

Fatigue er ikke bare enkel tretthet. Det er ekstrem utmattelse og kraftløshet. Det er ikke bare til å ta seg sammen, som enkelte antyder.

Ta hensyn til helsa, HI.

 

Hilsen legen.

 

Anonymous poster hash: b17a2...a21

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å bli hjemme på fredag. Nå har jeg vært på fotballtrening med barnet vårt fordi mannen ikke "rakk" hjem.

Sur ble han også fordi jeg hentet pizza fra pizzarestauranten rett bortenfor oss og tok med hjem.

 

Når det gjelder gaven til niesen så har jeg allerede fortalt hva han skal kjøpe til henne. Jeg har til og med ringt butikken og bedt dem holde av den tingen så det er egentlig bare for han å gå innom på vei fra jobben (ligger rett ved jobben hans). Så det burde ikke være noe problem for han og få til dette. Han gidder bare ikke.

 

Fatique er trøtthet, at man er sliten/kraftløs. Dette er noe helt annet enn den trettheten friske mennesker føler når de er slitne/trøtte. Jeg pleier å beskrive det som at det friske mennesker føler bare er "deilig" tretthet/slitenhet i forhol til hvordan jeg har det. Fatiquen er så altoppslukende og tar såpass på meg at jeg til tider sovner der jeg er. Hadde en skikkelig ille periode i fjor høst. Da var det dager jeg kjørte hjem fra jobb uten å huske at jeg hadde kjørt.

Høres skummelt ut at du kjører bli når du har det slik.

 

Anonymous poster hash: 6c965...5e8

[Mrs Smith]

Tror helt ærlig jenta driter i om filletanta ikke dukker opp, så lenge gaven et bra 😊

Endret 12. mars 2014 av Mrs Smith