Uføretrygd i arv

[sug lut]

Her er forøvrig artikkelen det henvise til:

http://www.aftenposten.no/okonomi/Trygdebruken-smitter-fra-generasjon-til-generasjon-7499085.html#.UyAPCYWGf3U

[Gjest MammaTilKidsa]

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

[sug lut]

 

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

 

At egen usikkerhet og manglende ferdigheter i å lese og tolke tekst og statistikk fører til at man kontant avfeier alt som kommer med merkelappen forskning, gjerne med subjektive framstillinger av enkelttilfeller som "bevis" på at "denna forskninga" ikke er noe å forholde seg til.

[Anonym bruker]

 

Det er enorm forskjell på en arbeidsvillig og gjerne høyt utdannet person som ikke kan jobbe pga sykdom, og på "white trash"/unnasluntrere/latsabber/slabbedasker som faktisk (!) også kan finne på å skryte av at de har klart å raske til seg uføretrygd. Det må da være i sistnevnte gruppe at man finner arveligheten. 

 

Anonymous poster hash: 35442...c4a

 

Jada, og de tier ikke stille en gang. Så jeg tror mange sitter med inntrykk av at det finnes flere snyltere enn det faktisk gjør..

 

Men det finnes bygder/bydeler over hele landet der målet er og bli ufør så tidlig som mulig. Ikke langt fra der jeg bor finnes det ei lita "bygd i ei bygd" som heter uføresletta". En "forstad" til ei bygd, men samtidig ikke langt unna en storby. Bare sånn passe utafor at det og kjøpe hus her koster nesten ingenting.

 

Alle som flytter dit, selv om de er i jobb på det tidspunktet, VET man blir ufør om kort tid. Og hittil har det ALDRI slått feil. Ungdommer derifra flytter tilbake, og slutter i jobbe, eller er allerede ufør når de kommer tilbake. De er i alle fall i en prosess. "Alle" arbeidsgivere i distriktet prøver så godt de kan og unngå og ta inn personer som bor der, det være seg relevante jobbsøkere, eller gjennom ulike tiltak fra NAV. Det er alltid rot og tull og mye sykmeldinger, jobb til nye rettigheter er opparbeidet, og man vet aldri om de kommer eller ikke. Særlig skoler, barnehager og andre offentlige arbeidsplasser som er "pliktig" til og ta inn folk via NAV, sliter VELDIG med denne "bygda"...

 

Vet om et sted i Nord-Norge hvor det er akkurat likedann, har en kompis derifra. Han er derifra selv, og skjemmes over og ta med familien sin dit på ferier, på grunn av lav arbeidsmoral, holdninger til samfunnet og meninger generelt.

 

Men igjen, jeg tror virkelig at FLERtallet av de som bli ufør trenger det, men disse høylytte "snylterne" ødelegger dessverre for at velferdssystemet vårt blir enda litt bedre for og gi de som virkelig sliter et fullgodt alternativ. De er så høylytte at man får inntrykk av at det er motsatt. Og jo, i deler av landet så ER de i flertall, men av gruppen uføre under ett,- så er de nok i et betydelig mindretall, men likevel så mange at vi pr i dag ikke har råd til og gjøre velferdssystemet bedre. Da vil det komme ENDA fler som finner det lønnsomt og snylte på det, og siden det ikke er lov og belønne folk som GREIER og VIL jobbe fullt, så blir det ENDA vanskeligere og gjøre noe.

 

Anonymous poster hash: 9a82d...805

[Anonym bruker]

 

Mamma er ufør, pga. psykiske problemer og alkoholisme, og pappa jobber. De er ikke sammen lengre.

 

Jeg har alltid vært klar over min sosiale arv og fornekter den ikke. Jeg har også alltid vært klar over det sosiale stigma som kommer med psykiske sykdommer og alkoholmisbruk.

Kanskje nettopp derfor at jeg alltid har jobber veldig hardt? Fordi jeg hadde så mye å bevise i forhold til omverden. Da jeg var 25 år datt jeg sammen og jeg ble diagnostisert med "flink pike". Jeg var utbrendt og fryktelig sliten. Heldigvis har jeg en far som sto på for meg og med hjelp kom jeg meg opp på bena igjen. Tar i dag ny utdannelse og håper jeg vil klare meg. Har satt ned farten ganske mye og tar mindre vare på andre, og mer vare på meg selv.

 

Jeg er verken flinkere eller bedre enn andre, men jeg bar min mors bør på skuldrene mine fra jeg var liten jente. Det tærer på.... Jeg brukte så enormt mye krefter på å ikke bli henne at jeg endte nesten opp som henne. Utrolig skremmende!

 

Jeg ser absolutt hva forskerne mener og jeg kunne vært en i den statistikken. Håper jeg klarer meg og at jeg kan holde frem som jeg gjør nå.

 

Anonymous poster hash: e601c...a78

 

Med dine holdninger og dine erfaringer er jeg sikker på at du kommer til å klare deg. Det er ikke statistikken som bestemmer over livet ditt, det er det kun du som gjør. Du har vist til gangs at du klarer å brette opp ermene og gjøre en innsats, og du har lært at det finnes grenser for hva du kan utføre og tatt konsekvensene av det. 

 

Et supert utgangspunkt

 

Anonymous poster hash: 825ae...363

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er jo ikke noe nytt. Sosial arv.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Hvorfor er sosial arv så mye mer sannsynlig enn kroniske, arvelige sykdommer?

Jeg kommer fra en familie med bare lærere, leger, etc.

Moren min er lege, faren min ingeniør. Moren min ble syk i voksen alder, jeg fikk den som barn.

Utrolig krenkende av slike som deg å hentyde at dette er noe vi har valgt.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Les deg litt opp på det, så ser du at uføretrygd er arvelig. Uten at det er arvelige sykdommer inne i bildet. Sosial arv heter det...

 

Anonymous poster hash: 60359...769

Jeg har lest om det, og mener fremdeles det er krenkende at dette blir holdt frem som den eneste løsningen.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Det er ikke den `eneste løsningen` , men den vanligste løsningen.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Så det du sier er at ingen leger i Norge gjør jobben sin?

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Hæ?

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

En lege skal sette en diagnose. For å bli ufør må man være syk.

Om sosial arv er den vanligste årsaken så må det jo bety at leger i Norge ikke gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Guri, gjør du deg dum eller?

 

Anonymous poster hash: 47131...369

[Anonym bruker]

Tenker ikke på det nei.

Jeg er i prosessen med å bli uføretrygdet, men mine foreldre er ikke uføre.

Jeg blir uføretygdet gr ptsd i forbindelse med noe i oppveksten som ikke vil slippe tak som gjør at psyken i perioder kan svinge veldig og så går det utover kroppen mtp konstant anspent og mye smerter og svimmelhet noe som der igjen gjør meg til en ustabil arbeidstaker.

Ikke en drømme situasjon, jeg skam,mer meg fordi jeg har latt det som har skjedd fått for stor tak i meg, men jeg jobber intenst med å finne den "røde" linjen hvor jeg kan få en hverdag som er mest mulig "normal" og deretter kan innføre jobb... må bare finne "koden" til å takle hverdagen først.

Anonymous poster hash: 6a4e5...24b

[Anonym bruker]

 

Tenker ikke på det nei.

Jeg er i prosessen med å bli uføretrygdet, men mine foreldre er ikke uføre.

Jeg blir uføretygdet gr ptsd i forbindelse med noe i oppveksten som ikke vil slippe tak som gjør at psyken i perioder kan svinge veldig og så går det utover kroppen mtp konstant anspent og mye smerter og svimmelhet noe som der igjen gjør meg til en ustabil arbeidstaker.

Ikke en drømme situasjon, jeg skam,mer meg fordi jeg har latt det som har skjedd fått for stor tak i meg, men jeg jobber intenst med å finne den "røde" linjen hvor jeg kan få en hverdag som er mest mulig "normal" og deretter kan innføre jobb... må bare finne "koden" til å takle hverdagen først.

 

Anonymous poster hash: 6a4e5...24b

 

Høres ut som du angriper det bra, alt tatt i betraktning, lykke til.

 

Anonymous poster hash: 6242e...f46

[Anonym bruker]

 

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

 

 

Jeg kjenner mange som er i rundt samme situasjon som meg og som nesten konsekvent argumenterer med "det gikk jo bra med meg" og dermed avfeier forskningen fordi det gikk bra med dem eller med noen de kjenner.

Det gikk bra med meg også, men jeg avviser ikke forskningen. Jeg anerkjenner den selv om jeg har det bra og mange andre jeg kjenner har det bra og klarer seg i studier / i jobb. At vi klarer oss sier ikke så mye om resten av befolkningen eller noe om tversnittet av befolkningen.

 

#23

 

Anonymous poster hash: e601c...a78

[BareMas]

 

 

 

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

Jeg kjenner mange som er i rundt samme situasjon som meg og som nesten konsekvent argumenterer med "det gikk jo bra med meg" og dermed avfeier forskningen fordi det gikk bra med dem eller med noen de kjenner.

Det gikk bra med meg også, men jeg avviser ikke forskningen. Jeg anerkjenner den selv om jeg har det bra og mange andre jeg kjenner har det bra og klarer seg i studier / i jobb. At vi klarer oss sier ikke så mye om resten av befolkningen eller noe om tversnittet av befolkningen.

 

#23

 

Anonymous poster hash: e601c...a78

Kjenner jeg liker deg! Du har tydeligvis forstått det mange ikke evner å forstå.

 

Man trenger ikke å være en del av statistikken selv om en del ting i ens liv sier at man fort kunne vært det, slik som du beskriver fra din situasjon. Statistikk og samfunnsforskning er ikke en fasit for hvordan ting skal være, de gir forklaringer på tendenser en ser i samfunnet.

[Anonym bruker]

 

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

 

For å vise til et eksempel som viser dette veldig godt:

 

Mamma og pappa røyka da jeg og søsknene mine var små. I bilen, hjemme, ja selv inni teltet om vi var på campingtur. Da jeg og søsknene mine fikk barn, fortalte vi foreldrene våre at vi ikke ville at våre barn skulle bli utsatt for passiv røyking, da all forskning viser at dette er potensielt veldig skadelig.

 "Men det gikk jo bra med dere!", er min fars respons til dette.

 

Hvilket er sant - det gikk også bra selv om vi satt usikret i et gammalt skrap av en bil. 

 

Likevel tilsier all forskning at rent statistisk, så innebærer det en større risiko å utsette barn for passiv røyking/ikke sikre dem etter forskriftene i bil.

 

Større risiko - det er poenget. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 825ae...363

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er jo ikke noe nytt. Sosial arv.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Hvorfor er sosial arv så mye mer sannsynlig enn kroniske, arvelige sykdommer?

Jeg kommer fra en familie med bare lærere, leger, etc.

Moren min er lege, faren min ingeniør. Moren min ble syk i voksen alder, jeg fikk den som barn.

Utrolig krenkende av slike som deg å hentyde at dette er noe vi har valgt.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Les deg litt opp på det, så ser du at uføretrygd er arvelig. Uten at det er arvelige sykdommer inne i bildet. Sosial arv heter det...

 

Anonymous poster hash: 60359...769

Jeg har lest om det, og mener fremdeles det er krenkende at dette blir holdt frem som den eneste løsningen.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Det er ikke den `eneste løsningen` , men den vanligste løsningen.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Så det du sier er at ingen leger i Norge gjør jobben sin?

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Hæ?

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

En lege skal sette en diagnose. For å bli ufør må man være syk.

Om sosial arv er den vanligste årsaken så må det jo bety at leger i Norge ikke gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Guri, gjør du deg dum eller?

 

Anonymous poster hash: 47131...369

 

 

Nei, men takk for at du beviser hvor usmakelige enkelte er her inne.

Alt jeg vil frem til er at ikke ALLE uføre er det fordi vi er dumme/late/har "forskningsangst"

For noen er det reelle sykdommer og sorg over å ikke kunne jobbe.

 

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

[BareMas]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er jo ikke noe nytt. Sosial arv.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Hvorfor er sosial arv så mye mer sannsynlig enn kroniske, arvelige sykdommer?

Jeg kommer fra en familie med bare lærere, leger, etc.

Moren min er lege, faren min ingeniør. Moren min ble syk i voksen alder, jeg fikk den som barn.

Utrolig krenkende av slike som deg å hentyde at dette er noe vi har valgt.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Les deg litt opp på det, så ser du at uføretrygd er arvelig. Uten at det er arvelige sykdommer inne i bildet. Sosial arv heter det...

 

Anonymous poster hash: 60359...769

Jeg har lest om det, og mener fremdeles det er krenkende at dette blir holdt frem som den eneste løsningen.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Det er ikke den `eneste løsningen` , men den vanligste løsningen.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Så det du sier er at ingen leger i Norge gjør jobben sin?

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Hæ?

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

En lege skal sette en diagnose. For å bli ufør må man være syk.

Om sosial arv er den vanligste årsaken så må det jo bety at leger i Norge ikke gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Guri, gjør du deg dum eller?

 

Anonymous poster hash: 47131...369

Nei, men takk for at du beviser hvor usmakelige enkelte er her inne.

Alt jeg vil frem til er at ikke ALLE uføre er det fordi vi er dumme/late/har "forskningsangst"

For noen er det reelle sykdommer og sorg over å ikke kunne jobbe.

 

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Hittil er det faktisk bare du som har hevdet dette også. Vi andre har påpekt at statistikk og årsakssammenhenger ikke er en fasit med to strek under svaret, men en av mange mulige forklaringer på sosiale tendenser.

[sug lut]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er jo ikke noe nytt. Sosial arv.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Hvorfor er sosial arv så mye mer sannsynlig enn kroniske, arvelige sykdommer?

Jeg kommer fra en familie med bare lærere, leger, etc.

Moren min er lege, faren min ingeniør. Moren min ble syk i voksen alder, jeg fikk den som barn.

Utrolig krenkende av slike som deg å hentyde at dette er noe vi har valgt.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Les deg litt opp på det, så ser du at uføretrygd er arvelig. Uten at det er arvelige sykdommer inne i bildet. Sosial arv heter det...

 

Anonymous poster hash: 60359...769

Jeg har lest om det, og mener fremdeles det er krenkende at dette blir holdt frem som den eneste løsningen.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Det er ikke den `eneste løsningen` , men den vanligste løsningen.

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

Så det du sier er at ingen leger i Norge gjør jobben sin?

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Hæ?

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

En lege skal sette en diagnose. For å bli ufør må man være syk.

Om sosial arv er den vanligste årsaken så må det jo bety at leger i Norge ikke gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

Guri, gjør du deg dum eller?

 

Anonymous poster hash: 47131...369

 

 

Nei, men takk for at du beviser hvor usmakelige enkelte er her inne.

Alt jeg vil frem til er at ikke ALLE uføre er det fordi vi er dumme/late/har "forskningsangst"

For noen er det reelle sykdommer og sorg over å ikke kunne jobbe.

 

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

 

Jøss, jeg anbefaler deg å lese på nytt, om det der er det du har fått ut av tråden.

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette er jo ikke noe nytt. Sosial arv. 

 

Anonymous poster hash: afeda...53f

 

 

Hvorfor er sosial arv så mye mer sannsynlig enn kroniske, arvelige sykdommer?

Jeg kommer fra en familie med bare lærere, leger, etc. 

Moren min er lege, faren min ingeniør. Moren min ble syk i voksen alder, jeg fikk den som barn.

Utrolig krenkende av slike som deg å hentyde at dette er noe vi har valgt.

 

Anonymous poster hash: 2ad49...b3a

 

 

Det er ikke isolerte tilfeller av uføretrygdede pga kroniske og arvelige sykdommer som er diskusjonstema. At du og moren din er uføretrygdene, er isolerte tilfeller, pga svært uheldige kroniske lidelser.

 

Fenomenet "uføretrygd i arv" går på de tendensene man ser blant uføretrygdede hvor en større andel av en slekt og et miljø er uføretrygdede, og som ikke er det pga konkrete kroniske arvelige lidelser, men pga mer diffuse diagnoser. Eksemplene finnes i så stort haugetall at jeg ikke gidder å ramse opp noen her, men legene kan gå gode for dem. Forskningen viser at barn i slekt og miljøer hvor mange er uføretrygdede, tidlig utvikler et autoritetsforhold til de organene hvor foreldrene mottar sine stønader, og yrkeslivet er mer ukjent. På samme måte som barn blir bedre kjent med sine foreldres yrke, og derfor opplever trygghet i disse yrkene og går inn i samme type yrke selv. Det er ikke noe forunderlig med dette i det hele tatt.

 

 

Anonymous poster hash: 5e9c8...daf

 

 

Jepp. Dette. 

 

Statistikk sier heller ikke noe om en enkeltperson, ref fornærmede uførepensjonerte lenger opp i tråden - men om sannsynligheter på gruppenivå (her en befolkning). Det handler heller ikke om at leger ikke gjør jobben sin, dette er et av mange tegn på at vi har sosial ulikhet, også i Norge. Dette kan man se på alt fra spedbarnsdødelighet til bruk av helsetjenester, uførepensjon, kosthold, mosjon, sykdomsforekomst etc etc etc. Hverken helse eller muligheter er ikke likt fordelt i befolkningen. 

 

Anonymous poster hash: 00504...a6b

[Anonym bruker]

Min mann kommer fra en familie der "alle" er uføre. Den eneste som har jobbet er svigerfar som ble ufør tilslutt pga han ble ødelagt i skulder/rygg. Han er den eneste som gjør skikkelig utdannelse og er på vei til å bli akademiker. 

Anonymous poster hash: 5508e...77d

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Om man ser bort fra biologisk arvelighet er holdninger det man lettest overfører til sine barn. Det er ikke tvil om at det finnes uføretrygdede foreldre som faktisk klarer å gi barna sine en holdning som gjør at det ikke oppstår et familiært mønster av trygdeytelser. Det som imidlertid er mer enn en smule foruroligende i dette er at altfor mange tydeligvis kombinerer uføretrygd med uopplysthet, kunnskaps- og utdanningsfrykt, forskningsangst og derav følgende generelt angsbiteri. Det gir utmerket grobunn for sosial arv.

Hva mener du med forskningsangst?

For å vise til et eksempel som viser dette veldig godt: Mamma og pappa røyka da jeg og søsknene mine var små. I bilen, hjemme, ja selv inni teltet om vi var på campingtur. Da jeg og søsknene mine fikk barn, fortalte vi foreldrene våre at vi ikke ville at våre barn skulle bli utsatt for passiv røyking, da all forskning viser at dette er potensielt veldig skadelig. "Men det gikk jo bra med dere!", er min fars respons til dette. Hvilket er sant - det gikk også bra selv om vi satt usikret i et gammalt skrap av en bil.  Likevel tilsier all forskning at rent statistisk, så innebærer det en større risiko å utsette barn for passiv røyking/ikke sikre dem etter forskriftene i bil. Større risiko - det er poenget.    Anonymous poster hash: 825ae...363

Jeg skjønner hva sug lut egentlig mente når hun forklarte det, men jeg var usikker på om det korrekte ordet for det var forskningsangst. Jeg tror heller det skyldes at disse personene som dere nevner rett og slett ikke evner å forstå seg på statistikk og tall. Angst er noe annet.