Får jeg amme barnet ditt?

[Anonym bruker]

Inspirert av blogginnlegget til mumsemamma må jeg jo spørre hva dere tenker om dette. 

 

Kunne du ha ammet et barn som ikke er ditt eget? Og hadde det vært greit om noen andre ammet dine barn?

 

Når er det evnt greit og ikke? Tørramming for trøst for eksempel? Avhengig av hvem det er og hvor du er? 

Anonymous poster hash: 8d1e7...a50

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt ha ammet et at barn og hadde ikke hat problemer med at andre ammet mine om det hadde vært behov for det.

 

Tørramming har jeg aldri vært borti. Skulle det trøste barnet eller kvinnen?

Anonymous poster hash: abb4d...270

[Anonym bruker]

Kun hvis det var en nød situasjon, men for ren kos/sosialisering type amming, nei

Anonymous poster hash: 0b00c...38c

[Førstemann]

Kunne ammet min søster sine og gjerne latt henne amme mine, men ingen andre.

[Anonym bruker]

Avhengig av situasjonen så ja. Men ikke for gøy. 

 

En venninne av meg hadde baby som ikke tok flaske når hun giftet seg. Barnet ble da ammet av en venninne. Men det var avtalt på forhånd og helt ok for begge parter. 

Anonymous poster hash: 8ea46...355

[Anonym bruker]

Kunne ammet andre, men av en eller annen grunn hatt litt problemer med å la noen annen amme mitt barn:)

Anonymous poster hash: 0e48d...f91

[LillaGorilla♥♥]

I en nødsituasjon der ungen MÅTTE ha mat, og det var eneste mulighet, ja. Ikke ellers. 

[Anonym bruker]

I en nødsituasjon der ungen MÅTTE ha mat, og det var eneste mulighet, ja. Ikke ellers.

What she said..

 

Anonymous poster hash: f1d2d...221

[Anonym bruker]

I en nødsituasjon der ungen MÅTTE ha mat, og det var eneste mulighet, ja. Ikke ellers.

 

Samme her. Og jeg kunne gjort det for et annet barn av samme grunn.

 

Men for kos? Overhode ikke.

 

Anonymous poster hash: cf9bc...2c4

[Mamalarma]

 

I en nødsituasjon der ungen MÅTTE ha mat, og det var eneste mulighet, ja. Ikke ellers.

Samme her. Og jeg kunne gjort det for et annet barn av samme grunn.

 

Men for kos? Overhode ikke.

 

Anonymous poster hash: cf9bc...2c4

 

 

Henger meg på her. Enig

[Von Hertelhofen]

Ja - for ernæringens skyld, men ikke for kosens skyld.

[MammantilNurket]

Jada, kjør på, men jeg tror han heller vil foretrekke brødskiver eller middagsmat

Han er 8 mnd.

 

Når det er sagt ville jeg (dersom jeg hadde ammet) ikke hatt problemer med å mate en sulten baby som ikke var min.

[Himmel og hav]

Been there, done that, got the T-shirt

 

 

Det var veldig praktisk å få barn omtrent samtidig med en nær slektning. Jeg ammet hennes mens hun tok eksamen, og hun ammet min mens jeg var på sykehuset. For meg var pupp mat, mens jeg ammet, og det hadde ikke kostet meg en kalori å legge til en sulten baby som ikke var min. Heller ikke at noen andre kjente la til min, men jeg hadde ikke slengt babyen i armene til en fremmed dame i parken for å få mat!

[MrsMilla]

Tja, mennesker som står meg nær, typisk søsken, søskenbarn eller veldig nære venner kunne gjerne ammet barnet mitt om det var nødvendig.

[Anonym bruker]

Jeg ville selvfølgelig ammet en annens barn viss situasjonen tilsa det. Og jeg ville også syntes det var helt greit om noen andre ammet mitt.

 

Min mor ammet min fetter samtidig med min lillesøster i noen dager etter at min tante hadde en ulykke som landet henne på sykehus og gjorde at hun måtte ta sterke medisiner i noen dager.De syntes begge dette var en god løsning.

 

At kvinner ammer andres barn har jo opp igjenom historien både vært vanlig og nødvendig og er jo også et eksempel på at kvinner hjelper kvinner. Og melkesøsken (barn som ammes ved samme bryst men ikker er biologiske søsken) er en ting som har eksistert i mange kulturer og fortsatt gjør det i dag. Ammer har jo også vært veldig vanlig.

 

Tørramming synes jeg personlig er vanskeligere å forholde meg til, selv omdet også er vanlig en del steder.

 

http://www.drmomma.org/2009/07/breastfeeding-in-land-of-genghis-khan.html

 

Anonymous poster hash: d101c...b56

[Anonym bruker]

Tørramming for meg er en veldig rar tanke. Men når det er for matens skyld til et sultent barn hadde det nesten vært en selvfølge. 

 

Var vel Salma Hayek som ammet et barn da hun var på besøk i Afrika. En utrolig vakker ting å gjøre. 

Anonymous poster hash: 8d1e7...a50

[Anonym bruker]

Hos oss hadde vi en vaskehjelp som ammet barnet vårt. Likte at det var samme person. Kunne sikkert hatt en til, men ikke hvem som helst. En venninne hadde vært uaktuelt. 

Anonymous poster hash: 9ac4b...212

[Anonym bruker]

Om det var krise og ingen annen måte, så selvsagt. Men ikke for kos eller at det var mest praktisk.

 

Kommer på hun norske damen som fant en liten baby i grøftekanten i Tyrkia (tror jeg det var), som til alt hell hadde diebarn og dermed antagelig reddet livet til babyen. Da hadde jeg selvsagt ikke nølt, men heller følt meg privilegert som kunne hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 0ecd3...53f

[Anonym bruker]

Jeg ammet naboens barn, vi fikk barn med 2 uker mellom, mitt barn tok ikke brystet, se det ble med flaske, så fort hun fikk brystet i munn, så var det sure miner osv osv, det var slitsomt de 1,5 mnd jeg prøvde å amme henne, men hun ville kun ha flaska.. Naboen fikk sønnen 2 uker etter, men hun fikk aldri noe melk, ikke det minste grann, siden jeg hadde så mye, og mitt barn ikke tok brystet, kom naboen med forespørsel om jeg kanskje ville være amme for henne, vi prøvde det ut, og det gikk fint, jeg slapp alle smertene jeg hadde, og barnet fikk morsmelk..

Nå bodde vi vegg i vegg, og etter hennes barn fikk morsmelk, tok han også morsmelk på flaske, men ikke mme, så jeg startet å pumpe meg, så de hadde å gi han Om vi var ute på tur ol sammen, og han ble sulten, så la jeg han til.. Det var noe sårhet for henne, at jeg kunne amme hennes barn, og hun ikke kunne, men hun ønsket at gutten skulle få morsmelk, og jeg hadde det sårt fordi mitt eget barn ikke ville/klarte å ta brystet, men det var en balanse i det hele Ungene er nå 3 år, og beste venner, og vi som var naboer som "snakket ved postkassa" er nå mer som familie å se på hehe

Anonymous poster hash: 63994...808

[Hjertefru]

Min oldemor ammet naboens barn når hun var småbarnsmor. Men dette er 100 år siden, i et fiskerbondesamfunn preget av fattigdom og matmangel. Hun hadde visstnok vært med på å spise barkbrød også.

Jeg kunne godt tenkt meg å amme et barn i en nødssituasjon. Har ammet tvillinger, så amming av to er ikke ukjent for meg. Hvis noen hadde gjort det samme for meg, f ex hvis jeg plutselig skulle komme bort, hadde jeg vært veldig takknemlig for.

[❤lille stjerne❤]

I en nødsituasjon kunne jeg både amnet et annet barn og godtatt at en annen ammet mitt, men ellers synes jeg ikle det hadde vært naturlig.

[Anonym bruker]

Som de andre sier her, det måtte ha vært en slags nødsituasjon, både om jeg skulle ammet selv og om noen andre skulle amme mitt barn. 

Anonymous poster hash: 8571b...a65

[Verpus]

Hadde det vært krise, så hadde jeg gjort det, men ellers absolutt ikke.

[Anonym bruker]

Om jeg hadde funnet et barn (som hun på ferie i Tyrkia) hadde jeg glatt gjort det. Selv om det hadde kjentes rart ut.

 

Men sånn ellers ville jeg ikke drevet med amme-bytting.

Ser ikke negativt på noen av dere som har gjort det, bare for å ha det klart.

Det hadde bare blitt for rart for MEG :-)

 

Anonymous poster hash: 2384d...0c7

[mams87]

Om det ikke hadde vært så tabu og om det ikke hadde vært for sykdommer som barnet blir evt utsatt for, hadde jeg ikke hatt noe problem med det.

 

Jeg hadde gjerne ammet andre barn om det var en situasjon der det var naturlig for meg å gjøre det(med tillatelse av foreldrene, så klart) . For kos eller mating.

 

Men ser at jeg er ganske alene i det.

Endret 11. mars 2014 av mams87