ÅH jeg er så sint og frustrert over min mann!!

[Anonym bruker]

Trenger virkelig å få luftet ut litt her.

 

ALLTID er det jeg som må ta meg av ungen og husarbeid.. ALLTID.

Jeg er skikkelig syk med influensa eller noe faenskap og jeg trengte virkelig å få sove og ta det rolig i dag. Voknet med den værste hodepinen jeg har hatt på lenge, ørebetennelse og halsbetennelse. Vekker mannen og ber han om han kan være så snill å få ungen i barnehagen siden jeg er syk. Får til svar at ungen kan da bare være hjemme sammen med meg ettersom han ikke har lyst til å kjøre ungen. Kjente jeg hadde lyst til å dra han ut av soverommet etter nesehårene. Ender med at JEG må dra i barnehagen med unge med feber og hele pakka. Han ligger å sover enda (student) og jeg har enda bare lyst til å vekke ham og si at han er regelrett en egoist som tvinger meg ut. Kjente jeg bare hadde lyst til å si at han var en dritt. DUSTEMANN!! Slik er det alltid når jeg er syk eller veldig sliten. Alt stopper opp av husarbeid osv. Ber om han kan være så snill å ta oppvasken, da sier han bare at det kan da bare vente til jeg blir bedre. Resultat er et hus som ser helt jævlig ut og burde vært meldt ifra til mattilsynet.

Jeg har ikke en mann lengre, jeg har en egoistisk tennåringssønn. Grrr!

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

Hent stekepanna, og sjekk om den passer til bakhodet hans.

Anonymous poster hash: ac4c2...e11

[Anonym bruker]

nå må du begynne å sette ned foten da dame!

herregud,hva er det med denne idioten av en gutt du har til mann?

og hvorfor er barnet og huset ditt ansvar??

 

kjenner jeg blir eitrende sinna på din vegne!

jeg tror faktisk jeg hadde bedt han om å flytte hjem til mor igjen!

Anonymous poster hash: c9714...1c7

[Anonym bruker]

 

nå må du begynne å sette ned foten da dame!

herregud,hva er det med denne idioten av en gutt du har til mann?

og hvorfor er barnet og huset ditt ansvar??

 

kjenner jeg blir eitrende sinna på din vegne!

jeg tror faktisk jeg hadde bedt han om å flytte hjem til mor igjen!

 

Anonymous poster hash: c9714...1c7

 

Tror jeg skal sende ham til moren sin. Enklere å være alene med en unge å rydde etter enn en mann som sitter på rævva dagen lang.

 

Når han våkner skal jeg ta meg en skikkelig prat med ham at dette går bare ikke lengre, han må ta sin del også. Kjenner jeg er så sliten å syk nå at jeg kommer bare til å brase ut i gråt og får ikke til å si et kvekk.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

Vanligvis ville jeg sagt at dere må snakke sammen. Men i dette tilfelle er det nok helt håpløst.

Vil du virkelig være en sånn dørmatte? Kvitt deg med fyren, du har det MYE bedre uten! Jeg lover!!!!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

[Anonym bruker]

Om han ikke skulle på skolen forstår jeg ikke hvorfor du sto opp for å stelle og levere ungen i bhg,

 

Du skulle sparket han ut av senge så kunne han tatt seg av sitt avkom selv.

Hadde aldri i livet orket å leve med en slik en.

Anonymous poster hash: 2876a...1d4

[Anonym bruker]

Vanligvis ville jeg sagt at dere må snakke sammen. Men i dette tilfelle er det nok helt håpløst.

Vil du virkelig være en sånn dørmatte? Kvitt deg med fyren, du har det MYE bedre uten! Jeg lover!!!!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

Han skal få en sjanse til, forbedrer han seg kan han likegjerne bare flytte ut. Jeg klarer ikke lengre å ha en gigantisk sønn. Tillogmed 3-åringen gjør mer husarbeid enn det han gjør... En sjanse til og han får flytte inn til sin mor som kan ta seg av ham.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

 

Vanligvis ville jeg sagt at dere må snakke sammen. Men i dette tilfelle er det nok helt håpløst.

Vil du virkelig være en sånn dørmatte? Kvitt deg med fyren, du har det MYE bedre uten! Jeg lover!!!!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

Han skal få en sjanse til, forbedrer han seg kan han likegjerne bare flytte ut. Jeg klarer ikke lengre å ha en gigantisk sønn. Tillogmed 3-åringen gjør mer husarbeid enn det han gjør... En sjanse til og han får flytte inn til sin mor som kan ta seg av ham.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

 

Skulle stå forbedrer han seg IKKE kan han likegjerne bare flytte ut

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

Har du ett eller to barn? Du får det nok mye bedre om du kvitter deg med det store barnet.

 

Anonymous poster hash: 98450...bd4

[Anonym bruker]

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han. 

 

Så du er ikke alene. 

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste. 

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til. 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

[Anonym bruker]

Sover han ennå??? Klokka er over elleve! Hadde vekket ham og fortalt at nå får han skjerpe seg og oppføre seg som en mann, og ta sin del! Og har det ikke skjedd store forbedringer frem til i morgen, VARIGE FORBEDRINGER, så får han flytte hjem til moren sin!! Huffameg, du har jo skjemt ham totalt bort!

Anonymous poster hash: 6f9ad...67a

[Anonym bruker]

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han.

 

Så du er ikke alene.

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste.

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

Jeg er en av de som råder henne til å gå.

Jeg har selv gått på det grunnlaget og jeg fikk et nytt liv.

Er det greit at ungene skal vokse opp med en unge til pappa? Er det et sunt forbilde?

Jeg er ikke en som tar lett på det å gå ut av et forhold, ikke når det er barn i bildet.

Noen ganger er det likevel best å gå.

 

Anonymous poster hash: 98450...bd4

[Isola&Lille+julegave]

Hva bidrar han med, da?

Jeg hadde aldri giddet å ha en mann i hus dom ikke løfter en finger! Da er det bedre å bo alene!

[Anonym bruker]

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han. 

 

Så du er ikke alene. 

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste. 

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

 

 

"Godt" vi ikke er alene om en tennåringsmann.

 

Jeg vil aldeles ikke skilles heller. For det første blir han å få en heidundrene lønn når han er ferdig, ja jeg er kanskje en "lykke-jeger", men faktum er at god økonomi er svært viktig for meg pluss at jeg trøster meg med at vi kanskje kan ha hushjelp. Jeg har nok av penger til å ta klare meg alene, men å ha en veldig-veldig god økonomi er viktig for meg som sagt og jeg tror det er det som har gjort at jeg har holdt ut så lenge. Elsker ham enda og jeg vil heller ikke at familien skal brytes opp og barnet ikke skal få se sin far så ofte, men nå begynner desverre begeret å renne ut. Det er så mangel på respekt av "mennene" våre. Jeg har begynt å tenke litt katastrofetanker som; "Hva om jeg havner i rullestol? Hva om jeg blir blind?"  osv. Jeg begynner nesten å tvile på at han er villig til å stille opp for meg med økonomien som vi har nå. Er vi "rike" kan han sikkert ansette en pleier som kan ta seg av alt

 

Ikke godt å vite hva man skal gjøre. Løser det seg skal jeg gi deg beskjer - og du gir meg også tips?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

Herregud... han trenger en oppvekker. Du er ikke mora hans... dere er to om barnet. Og en støtter hverandre om den andre er syk. Ikke klikk på han, men fortell rolig hva du mener om saken. Si at du er skuffet og at det var skikkelig dårlig gjort... tipper han kan gå i forsvar hvis du kjefter- da går det kanskje ikke inn.. stakkar deg. Krev at han har barnet senere i dag... og slapp av!!!!

 

Anonymous poster hash: 5392c...abd

[Anonym bruker]

Hvorfor måtte barnet i barnehage dersom far skulle være hjemme?

 

Jeg lurer på to ting til:

Hvor gamle er dere?

Hvor fant du denne late karen?

 

Synes det er så mange late fedre her inne.

Viss han er student skulle han vel vært på skolen eller studert hjemme?

 

Når jeg er syk tar mannen barna, lager middag og vet ikke hva godt han skakkjørte for meg. Vi er et team om barn, hus, hjem og økonomi. Vi hjelper hverandre og stiller opp for hverandre.

 

Anonymous poster hash: e49f5...bb4

[Anonym bruker]

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han.

 

Så du er ikke alene.

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste.

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

Jeg er en av de som råder henne til å gå.

Jeg har selv gått på det grunnlaget og jeg fikk et nytt liv.

Er det greit at ungene skal vokse opp med en unge til pappa? Er det et sunt forbilde?

Jeg er ikke en som tar lett på det å gå ut av et forhold, ikke når det er barn i bildet.

Noen ganger er det likevel best å gå.

 

Anonymous poster hash: 98450...bd4

 

Ja, jeg vet. Er ikke hi her, men hun som også har en trassig skjitungemann.

 

Og har tenkt tanken mange ganger selv. Å tuppe mannen min på hodet ut. Kommer kanskje til å komme til det en dag hvis ting ikke bedrer seg. Så ser helt klart at det er et alternativ. Heldigvis. At en ikke må være ilag med en mann som mest av alt er et trassig barn. 

 

Men så kommer bra dager da mannen faktisk bidrar og er en far, ikke en skjitunge selv. Og jeg ser hvor godt det er å ha en familie. At alle sitter rundt middagsbordet og tuller og tøyser. Eller jeg sitter og slapper av mens han og barna leker. 

 

Jeg tenker kurs for min. Samlivsveiledning. Har sett på luksusfellen en gang et par som fikk ballonger der det sto oppgaver hva de to faktisk bidrar med, og tenkte at det var genialt for det belyser hvor ulikt ansvaret/jobben faller. At mannen faktisk skjerpet seg. Min har iallfall andre formildende egenskaper som jo gjør at en er glad i han. Antar at hi sin har det og. Men det at mannen ikke bidrar og er ER der som støtte og hjelp når en er syk... det er IKKE bra. Kunne ønske det ikke var sånn. Ville bare si til hi at hun ikke er alene. Er ekstremt mange som har det slik fordet om en ikke har lyst til å si det høyt for det er jo flaut. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

[Anonym bruker]

Hvorfor måtte barnet i barnehage dersom far skulle være hjemme?

 

Jeg lurer på to ting til:

Hvor gamle er dere?

Hvor fant du denne late karen?

 

Synes det er så mange late fedre her inne.

Viss han er student skulle han vel vært på skolen eller studert hjemme?

 

Når jeg er syk tar mannen barna, lager middag og vet ikke hva godt han skakkjørte for meg. Vi er et team om barn, hus, hjem og økonomi. Vi hjelper hverandre og stiller opp for hverandre.

 

Anonymous poster hash: e49f5...bb4

Det er turdag i dag og ungen elsker akkurat denne dagen. Pluss at han skal liksom på skolen. Tviler på at han drar og jeg gidder IKKE å vekke ham i dag, han får bare gå glipp av den timen som han hadde gledet seg til.

 

Så fint at dere har et godt forhold der dere hjelper hverandre! Han var som din før, men etter at vi fikk barn gikk alt over på meg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han.

 

Så du er ikke alene.

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste.

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

 

"Godt" vi ikke er alene om en tennåringsmann.

 

Jeg vil aldeles ikke skilles heller. For det første blir han å få en heidundrene lønn når han er ferdig, ja jeg er kanskje en "lykke-jeger", men faktum er at god økonomi er svært viktig for meg pluss at jeg trøster meg med at vi kanskje kan ha hushjelp. Jeg har nok av penger til å ta klare meg alene, men å ha en veldig-veldig god økonomi er viktig for meg som sagt og jeg tror det er det som har gjort at jeg har holdt ut så lenge. Elsker ham enda og jeg vil heller ikke at familien skal brytes opp og barnet ikke skal få se sin far så ofte, men nå begynner desverre begeret å renne ut. Det er så mangel på respekt av "mennene" våre. Jeg har begynt å tenke litt katastrofetanker som; "Hva om jeg havner i rullestol? Hva om jeg blir blind?" osv. Jeg begynner nesten å tvile på at han er villig til å stille opp for meg med økonomien som vi har nå. Er vi "rike" kan han sikkert ansette en pleier som kan ta seg av alt

 

Ikke godt å vite hva man skal gjøre. Løser det seg skal jeg gi deg beskjer - og du gir meg også tips?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

Er du fullstendig blåst HI?? Du blir hos han pga pengene???? Du skal ikke se bort i fra at han vet dette, og derfor ikke gidder å bidra med noe som helst. Du blir jo hos han uansett.

 

Du er definitivt en dørmatte, men så lenge du er en rik dørmatte er det jo greit??

En ting er sikkert; Du blir ikke lykkelig i et sånt forhold, uansett hvor mye penger du har!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

[Anonym bruker]

Hva studerer han?

 

Anonymous poster hash: e49f5...bb4

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han.

 

Så du er ikke alene.

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste.

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

"Godt" vi ikke er alene om en tennåringsmann.

 

Jeg vil aldeles ikke skilles heller. For det første blir han å få en heidundrene lønn når han er ferdig, ja jeg er kanskje en "lykke-jeger", men faktum er at god økonomi er svært viktig for meg pluss at jeg trøster meg med at vi kanskje kan ha hushjelp. Jeg har nok av penger til å ta klare meg alene, men å ha en veldig-veldig god økonomi er viktig for meg som sagt og jeg tror det er det som har gjort at jeg har holdt ut så lenge. Elsker ham enda og jeg vil heller ikke at familien skal brytes opp og barnet ikke skal få se sin far så ofte, men nå begynner desverre begeret å renne ut. Det er så mangel på respekt av "mennene" våre. Jeg har begynt å tenke litt katastrofetanker som; "Hva om jeg havner i rullestol? Hva om jeg blir blind?" osv. Jeg begynner nesten å tvile på at han er villig til å stille opp for meg med økonomien som vi har nå. Er vi "rike" kan han sikkert ansette en pleier som kan ta seg av alt

 

Ikke godt å vite hva man skal gjøre. Løser det seg skal jeg gi deg beskjer - og du gir meg også tips?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

Er du fullstendig blåst HI?? Du blir hos han pga pengene???? Du skal ikke se bort i fra at han vet dette, og derfor ikke gidder å bidra med noe som helst. Du blir jo hos han uansett.

 

Du er definitivt en dørmatte, men så lenge du er en rik dørmatte er det jo greit??

En ting er sikkert; Du blir ikke lykkelig i et sånt forhold, uansett hvor mye penger du har!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

 

Du har helt rett i at jeg er en dørmatte. Jeg har prøvd lenge nå å få han over på ideen om å få han bedre, som sagt han var jo ikke slik før.

 

Nei, han vet det ikke. Jeg har aldri sagt noe om det til noen bortsett fra her. Jeg elsker ham, men jeg tror jeg må innrømme at hadde han hatt skikkelig dårlig lønn hadde det vært enklere å gå. Det tror jeg de fleste kvinner egentlig ville følt også.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

[smula80]

Om man er glade i hverandre, viser man omsorg og hjelper hverandre!

Virker som om holdningen til deg ikke er den beste, dette har vel pågått over tid, så du må ta din del av skylden. Den som tier samtykker, du må lære deg å si ifra når du føler deg urettferdig behandlet.

[Anonym bruker]

Fasinert over hva enkelte finner seg i..

Anonymous poster hash: 0bc72...04f

[Anonym bruker]

Streik, lag kun mat til deg og barnet. Ikke vask klærne hans eller leiligheten og når det ser som jæv.... ut ringer du moren hans og spør om hun har lyst og ta en prat med sønnen sin for du orker snart ikke mer.

Anonymous poster hash: 52b48...a44

[Anonym bruker]

 

 

 

Hei hi.

 

Min er lik. Når en er frisk og rask, og ikke trenger hjelp, så er det mulig å få. Men når en virkelig trenger det og er svak og ikke har energi til å ta fighten.

 

Nei. Da er han syk/trøtt/synd på HAN, ikke meg. Jeg får faktisk litt lyst til å ty til vold for at han skal forstå hvor sint jeg er (noe jeg aldri ville gjøre selvsagt, men en blir så sliten og sint, sint, sint).

 

Og han synes i tillegg jeg er irrasjonell og nesten gal når jeg kjefter/er sint. Ender opp med at jeg må gjøre det selv ofte/det blir gjort alt for sent. Da har jeg oppnådd dårlig steming for jeg hater å kjefte, å ha brukt masse energi som jeg ikke har på å kjefte, at ungen har hørt på at jeg har kjeftet og vil beskytte faren (hvor gøy er det...), og, tilslutt ender jeg med å gjøre det selv + han er furt og jeg er sint på han.

 

Så du er ikke alene.

 

Men dere som med en gang roper om at hi skal kaste han ut. Er på en måte et godt råd, men ikke så konstruktivt hvis en ikke vil skilles. Jeg hater tanken på at ungene mine ikke skal ha en far hele tiden. Uansett om han ikke er årets beste.

 

Hvis du får en forandring uten å bli skilt, så si ifra hvordan du fikk det til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 968b2...29f

"Godt" vi ikke er alene om en tennåringsmann.

 

Jeg vil aldeles ikke skilles heller. For det første blir han å få en heidundrene lønn når han er ferdig, ja jeg er kanskje en "lykke-jeger", men faktum er at god økonomi er svært viktig for meg pluss at jeg trøster meg med at vi kanskje kan ha hushjelp. Jeg har nok av penger til å ta klare meg alene, men å ha en veldig-veldig god økonomi er viktig for meg som sagt og jeg tror det er det som har gjort at jeg har holdt ut så lenge. Elsker ham enda og jeg vil heller ikke at familien skal brytes opp og barnet ikke skal få se sin far så ofte, men nå begynner desverre begeret å renne ut. Det er så mangel på respekt av "mennene" våre. Jeg har begynt å tenke litt katastrofetanker som; "Hva om jeg havner i rullestol? Hva om jeg blir blind?" osv. Jeg begynner nesten å tvile på at han er villig til å stille opp for meg med økonomien som vi har nå. Er vi "rike" kan han sikkert ansette en pleier som kan ta seg av alt

 

Ikke godt å vite hva man skal gjøre. Løser det seg skal jeg gi deg beskjer - og du gir meg også tips?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

Er du fullstendig blåst HI?? Du blir hos han pga pengene???? Du skal ikke se bort i fra at han vet dette, og derfor ikke gidder å bidra med noe som helst. Du blir jo hos han uansett.

 

Du er definitivt en dørmatte, men så lenge du er en rik dørmatte er det jo greit??

En ting er sikkert; Du blir ikke lykkelig i et sånt forhold, uansett hvor mye penger du har!

 

Anonymous poster hash: 97300...240

 

Du har helt rett i at jeg er en dørmatte. Jeg har prøvd lenge nå å få han over på ideen om å få han bedre, som sagt han var jo ikke slik før.

 

Nei, han vet det ikke. Jeg har aldri sagt noe om det til noen bortsett fra her. Jeg elsker ham, men jeg tror jeg må innrømme at hadde han hatt skikkelig dårlig lønn hadde det vært enklere å gå. Det tror jeg de fleste kvinner egentlig ville følt også.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ff774...f82

 

Hadde ikke blitt i et dårlig forhold uansett hvor mye penger han har og har faktisk gjort det slutt med både en flyger og en mangemillionær som jobbet innen psykiatrien.

Hadde heldigvis ikke barn med de.

 

Om han vil tjene så mye vil du uansett på bidrag fra han til ungen.

 

Anonymous poster hash: 2876a...1d4