Hvordan er det med 3 barn?noen som angrer?

[Anonym bruker]

Uff etter å ha lest denne tråden gruer jeg meg til nr 3 kommer om noen måneder.... Her blir det tre på 4.5 år der nr 1 og 2 har 18 mnd aldersforskjell.

 

Anonymous poster hash: f8c28...c10

[Anonym bruker]

Hm ønsker meg et 3. Barn men blir jo usikker når jeg leser her.... Er en av 3 selv og kan ikke huske det var stress eller hektisk hjemme eller at mamma el pappa synes det. Kan det være livsstilen vi lever nå faktisk gjør det verre med 3-4 barn ? Om man jobber 100% begge to , mor/ far skal begge trene flere ganger i uka, være med kamerater/ veninner mer enn det våre foreldre var. Ungene kanskje har to akt hver? Døgnet har 24 timer . Jeg tror faktisk vi gjør det verre for oss selv...

 

Anonymous poster hash: ead4b...607

[Anonym bruker]

Merker ikke vi har fått nr 3 jeg! Hun er så rolig og snill. Men så har jeg en mann som hjelper mye til. Hun er 3 mnd og de andre er 3 og 5 år. Absolutt ikke så travelt enda hvertfall! Nyter tiden med tredje og siste barnet var mye større overgang fra 1 til 2! Det var travelt det.

 

Anonymous poster hash: 922a9...ef1

[Anonym bruker]

Her ville vi ha 3 tette, men nr.3 ble nr.3 og 4;) Så her ble det 4 barn på 4år, 2gutter og 2 jenter:) Føler meg kjempeheldig som har 4 unger, og fått mulighet til å få tvillinger!:) For en opplevelse!! (skjønner vi har vært heldige, for her inne høres jo tvillinger ut som et stress og ingenting annet!!)

Vi storkoser oss og ungene har kjempestor glede av hverandre. Vi har begge gode jobber og huset er stort (nok).

Tror folk må slappe av litt, unger er ikke noe arbeid, det er en livsstil!

 

Anonymous poster hash: c0b84...c36

[Anonym bruker]

Tror også dette kommer an på aldersforskjell. Vi har våre veldig tette og det anbefaler jeg ikke. Overgangen mellom 1 og 2 (litt over 2 år) var kjempelett. Overgangen fra 2 til 3 (1 1/2 år) var et h...

Minsten er en veldig krevende baby, og mellomste har en enorm trass. Vi sliter skikkelig med å komme oss ovenpå og håper bare at det blir bedre. Hadde ikke gjort det igjen, selv om jeg aldri ville ha vært foruten noen av barna og angrer selvfølgelig ikke nå som vi har barna våre.

 

Anonymous poster hash: e53e7...dd5

Jeg har samme aldresforskjeller som deg, men litt andre erfaringer. Her er det nummer to som er utfordringen. Strever enda med søvnen der mens lillebror på 8 uker sover natten gjennom.

 

Etter å ha hørt at skoletiden er tøffere, er jeg glad for at det blir 1,5 år der alle går i barnehagen og vi har muligheten til å hente oss litt inn samt lade opp til nye utfordringer.

 

Jeg jobber bare 50 % å planlegger det en god stund fremover, tror det gjør hverdagen enklere. De små har redusert barnehageplass.

I tillegg så bor vi på et sted med minimalt av fritidstilbud så der hjelper også på stressnivået!

 

Jeg angrer ikke på at vi fikk 3, men så klart, innimellom tenker jeg på hvor enkelt det kunne vært om vi bare hadde 1. Det er gull verdt når du ser hvor mye de koser seg sammen og hvor mye glede de har av hverandre.

 

Anonymous poster hash: 9afd0...55c

[Edelweis]

Vi har 4. 7.5 år 5.5 år 2.5 år og 3 mnd. Synes ikke det er mer slit enn det er med 2 barn. Alle sa nr 3 skulle vippe oss av pinnen, men d var liten forskjell. Men vi er ganske strikse og ting går i rutiner. Vi planlegger det meste og barna er oppdratt til å høre etter. De legger seg til rett tid slik at vi har egentid og vi har vaskehjelp en dag i uka som letter noe vanvittig :-)

[It's all about me]

Her var det å få nummer 3 den enkleste tilpasningen.

Å få nummer 1 og 2 var masse slit, men da nummer 3 kom ble forandringen knapt merkbart.

De er tette i alder så leket veldig bra sammen i tillegg.

 

Hadde angret mer om jeg stoppet etter 2.

[Mamma til tre gutter]

 

Overgangen fra 1 til 2 er mykje større enn fra 2 til 3.. elsker å være mamma til 3.. eg ønsker meg et barn til men tviler på det skjer. .

Jeg er veldig uenig med deg. Syns personlig to barn var superenkelt, det var derfor vi valgte å få tre, men da nr tre kom ble det plutselig travelt gitt. Det er sikkert mange ting som spiller inn. Foreldrenes personlighet og kapasitet, barnas personlighet, aldersforskjell etc.

 

Vi har 3,5 år mellom nr 1 og 2 og 2.5 år mellom nr 2 og 3. Eldste klarte seg veldig mye selv da nr 2 kom og nr 2 var en utrolig enkel baby.

 

Men, da nr 3 ble født begynte nr 1 på skolen. Nr 1 var overhode ikke interessert i skolen og trengte mye oppfølging. Nr 2 gikk inn i en konstant langvarig trassalder, som heldigvis har begynt å avta nå, tre år senere.

 

Et motvillig skolebarn, et svært intelligent og krevende trassmonster og en nyfødt baby ble i meste laget for meg og min mann. Men nå er yngste 3 år og livet begynner å bli bra.

 

Anonymous poster hash: ac492...89c

men det et sånn vi mennesker eg, vi er forskjellige

. Hos oss er det 2.5 mellom 1 og 2 og mellom 2 og 3 er det litt mer enn 3 år.. så dei eg født 06.09 og 12.. veldig kjekt, men travelt. . Er den minste det er arbeid med, han eldste elsker skole og får ting til, han i midten er en rolig kar og ikkje gjer så mykje av seg så kom luringen til slutt.. Snart 2 år nå så roer seg vell snart ned..

[Anonym bruker]

 

Jeg tenkte det samme. Men er helt utslitt etter to

 

Anonymous poster hash: acd32...237

 

Samme her  

 

Anonymous poster hash: cd44d...cac