Hvordan er det med 3 barn?noen som angrer?

[Anonym bruker]

Er gravid med nr 2 men drømmer om nr 3...Vil ha stor familie rundt meg..meeeen hvor slitsomt er det med 3 da?

 

Har en gutt som blir 3 når lillebror kommer og vurderer og få den tredje ganske tett....

Anonymous poster hash: c3e42...87f

[Anonym bruker]

Man angrer vel ikke.. men fy søren som livet endret seg..

 

Anonymous poster hash: 25125...c66

[Anonym bruker]

Angrer ikke et sekund, men glad vi har litt alders forskjell. Barna er nå snart ett, 8 og 5,5. Så to skolebarn og et i bhg til høsten

 

Anonymous poster hash: a6da4...a64

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme. Men er helt utslitt etter to

Anonymous poster hash: acd32...237

[Anonym bruker]

Småbarnstiden er krevende, men mange tenker ikke over at det også er krevende å følge de opp på skole og fritidsaktiviteter.  Men hvis dere har god økonomi og et sterkt parforhold ville jeg kjørt på !

Anonymous poster hash: db799...5f8

[Anonym bruker]

Angrer som en hund.. Men kunne ikke velge da vi fikk tvillinger andre gang. Skulle gjerne bare hatt en...

 

Anonymous poster hash: e8968...4cb

[Gjest Sekretøsa]

Nei, jeg angrer ikke, men jeg burde nok tenkt meg om ;-)

[Anonym bruker]

Slitsomt med tre... Skulle selvfølgelig ikke hatt det annerledes, elsker alle tre like mye! Men kjenner veldig på det at det er mye med tre etter at jeg ble skilt... Det er tøft å følge opp alle med skolearbeid og aktiviteter.

Jeg drømmer tilbake til når de gikk i barnehagen alle tre, såååå mye lettere!!!

 

Anonymous poster hash: 969bb...932

[Anonym bruker]

Veldig slitsomt! Nå er de to minste tvillinger da, så det kan jo ha noe med saken å gjøre.

 

Anonymous poster hash: b074f...032

[Anonym bruker]

Hva spesifikt er det som gjør det slitsomt?

 

Anonymous poster hash: dc73c...30e

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Det var nok mye mer slitsomt enn jeg hadde regnet med, men i etterkant kjenner jeg at det var veldig riktig for oss. Ser på de med "bare" to barn, og tenker det hadde vært litt stusselig for meg på en måte. Synes det er koselig med en liten ungeflokk! Det er utrolig vanskelig å forestille seg et liv uten et av barna i etterkant, men ser jo situasjoner hvor ting hadde vært betraktelig mye mer avslappende for oss dersom vi bare hadde hatt de to eldste. 

 

(Vi fikk en fjerde også, men det var ikke planlagt.)

[Anonym bruker]

Hvordan er aldersforskjellen mellom barna da?? Hører mange også sier at det ikke er så stor overgang fra 2-3 barn.

 

Anonymous poster hash: 3251d...3e1

[Anonym bruker]

Angrer ikke, men det har vært mye mer slitsomt enn jeg hadde forestilt meg.

 

Anonymous poster hash: ac492...89c

[Lykkelig_3barns_mor]

Angrer ikke, elsker barna mine <3

 

Meeeen, overgangen fra 2-3 synes jeg var stor i forhold til å gå fra 1-2 :-)

 

Ville tatt et barn om gangen, ikke tenk så mye på barn nr 3 før du har erfart hvordan livet som 2 barnsmor er :-)

[Mamma til tre gutter]

Overgangen fra 1 til 2 er mykje større enn fra 2 til 3.. elsker å være mamma til 3.. eg ønsker meg et barn til men tviler på det skjer. .

[*Smiley*]

Jo det er stor overgang fra 2-3, Hva som gjør det slitsomt er at man har ennå ennå et barn å følge opp.Det er styrete til og fra barnehage og skole. Det er mye klesvask og skift.Det er kjøring hit og dit , middagslaging til 5 og klesvask og tørk til 5 , lekser , samtaler i bhg og på skole. Krevende når alle 3 er syke på rad og man jobber vedsiden av , oppmerksomhet til alle 3 er viktig og alenetid, alltid en av dem som våkner på natten enten det er det ene eller det andre , livet dreier seg mest om barna og det blir en livsstil. Jeg elsker alle 3 og er glad for at jeg har de , men det er slitsomt og krevende.Mulig nr 3 føyer seg inn i flokken men når denne lille personen blir større og får egne meninger så er det mer krevende.

 

Det blir litt krangling når de er 3 stk og det er ikke alltid lett når 3 åringen trasser og 6 åringen har veldig sterke meninger og og minsta er turbo og kan ikke slippes av syne for da står hun oppå er bord eller har putta 3 ting i do samtidig som 3åring og 6 åring krangler om hvem skal sitte hvor osv.Så her er det hektisk!! Men også fantastisk .Få nr 2 før du vurderer en til .Et sterkt parforhold er viktig for det er ikke alltid så mye tid til hverandre. Blir kanskje bedre når de er større.

Endret 6. mars 2014 av *Smiley*

[Anonym bruker]

Ikke veldig slitsomt, men mer krevende. Blir litt ekstra jobb. Mindre egentid. Nr. 3 har vært et prakteksemplar. Nå jobber jeg redusert. Kommer til å jobbe 60% noen år. Derfor er livet med 3 barn mer behagelig tror jeg. For det er mye jobb.

 

Anonymous poster hash: 06573...bf6

[Anonym bruker]

Angrer absolutt ikke, men glad vi hadde noen år ned til tredjemann. Da blir de eldste ganske selvgående før han begynner på skolen. Mye mer krevende med barn i skolen enn i bhg. Her er de nå 4,9 og 11. Hender noen ganger at vi tenker at om vi bare hadde hatt de to eldste så hadde vi hatt rolige dager, men det er bare forbigående.

 

Anonymous poster hash: c8067...787

[Trimsi]

Har aldri angret, men er glad vi ikke har 4....

 

Ønsket oss en nummer 3 mye pga at de to første var så rolige og greie. Men ser jo at det er utfordringer hele veien. De to eldste går på skolen, og det er en del bekymring og oppfølging når det gjelder skolearbeid, stille opp på skolerelaterte ting, fritidsaktiviteter og så er det den rent sosiale siden som har med venner og konfliketer o.l.

 

Det blir ikke mindre utfordrende jo eldre de blir, utfordringene blir bare annerledes...

[Anonym bruker]

Angrer som en hund. Men er selvsagt glad i dem alle sammen, men det er MYE jobb altså. 

Anonymous poster hash: 17951...a66

[Anonym bruker]

Angrer absolutt ikke og ser mange fordeler ved å ha dem ganske tett. 5mnd, 2,5 og 5 år. Permisjonstiden nå er lettere enn med bare to for nå kan de to eldste klare seg selv og leke mye sammen. Hender jeg tenker at jeg får for liten tid til hver av dem, men ser samtidig hvor utolig stor glede de har av hverandre og hvor mye barn lærer av å ha søsken tundt seg. Men ja, henting i barnehage er et mareritt, nettene kan være slitsomme. Og jeg vet enn så lenge lite om hvordan skoletida blir. Partner blir det ingen tid til, men vi hsr jo hverandre i hverdagen, så får heller romantikk og egentid komme seinere i livet... drømmer om en til og vil gjerne høre erfaringer fra 4barns mødre!

 

Anonymous poster hash: 9cbf7...22f

[Anonym bruker]

Kunne selv tenkt meg tre, men får nok bare en ;(

Men husk på at barna blir større, og det er mye mer oppfølging når se kommer opp i skolealder. Er selv vokst i en familie med fire søsken, og jeg stortrivdes, men jeg vet at det har veldig slitsomt for foreldrene mine.

 

Anonymous poster hash: 9b285...1c9

[Anonym bruker]

Overgangen fra 1 til 2 er mykje større enn fra 2 til 3.. elsker å være mamma til 3.. eg ønsker meg et barn til men tviler på det skjer. .

Jeg er veldig uenig med deg. Syns personlig to barn var superenkelt, det var derfor vi valgte å få tre, men da nr tre kom ble det plutselig travelt gitt. Det er sikkert mange ting som spiller inn. Foreldrenes personlighet og kapasitet, barnas personlighet, aldersforskjell etc.

 

Vi har 3,5 år mellom nr 1 og 2 og 2.5 år mellom nr 2 og 3. Eldste klarte seg veldig mye selv da nr 2 kom og nr 2 var en utrolig enkel baby.

 

Men, da nr 3 ble født begynte nr 1 på skolen. Nr 1 var overhode ikke interessert i skolen og trengte mye oppfølging. Nr 2 gikk inn i en konstant langvarig trassalder, som heldigvis har begynt å avta nå, tre år senere.

 

Et motvillig skolebarn, et svært intelligent og krevende trassmonster og en nyfødt baby ble i meste laget for meg og min mann. Men nå er yngste 3 år og livet begynner å bli bra.

 

Anonymous poster hash: ac492...89c

[Anonym bruker]

Tror også dette kommer an på aldersforskjell. Vi har våre veldig tette og det anbefaler jeg ikke. Overgangen mellom 1 og 2 (litt over 2 år) var kjempelett. Overgangen fra 2 til 3 (1 1/2 år) var et h...

Minsten er en veldig krevende baby, og mellomste har en enorm trass. Vi sliter skikkelig med å komme oss ovenpå og håper bare at det blir bedre. Hadde ikke gjort det igjen, selv om jeg aldri ville ha vært foruten noen av barna og angrer selvfølgelig ikke nå som vi har barna våre.

 

Anonymous poster hash: e53e7...dd5

[Tired mama]

Har aldri angret på noen av barna mine. De har vært en stor velsignelse alle sammen, og jeg føler meg så utrolig heldig!

 

Meeeeeen..... har jo hatt perioder der jeg lurer på hva i huleste jeg har begitt meg ut på! For jeg kan ikke si at det alltid er en dans på roser.

 

Nå er mine 2, 4 og 7 år gamle og fortsatt litt små. Men går ut fra at ting bare blir bedre med tiden? Og håper de kommer til å ha stor glede av hverandre i årene fremover. :-)

Det sies at man ikke angrer på de barna man får, kun de man ikke får.