Ikke bedt i konfirmasjon til ei jeg er stetante til.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er litt "sår" pga dette. Men spør broren din etter en grunn.

 

Jeg hat selv et eldre barn fra tidligere forhold. Når han skulle konfirmeres ble det gjort på denne måten.

På selve konfirmasjonsdagen hadde vi fest for de nærmeste hjemme hos meg.

De nærmeste var da faren og meg, min mann,stemoren, småsøsken hos både faren og meg, besteforeldre fra begge sidene, stebesteforeldrene fra begge sider, min søster, min fetter (som tilfeldigvis bor i samme by), faren har ikke søsken, min svigerinne med familie og stemorens bror (som ikke hadde familie).

Fikk knapt nok plass til disse menneskene hjemme her. Hadde ikke fått skvisa inn så mye som en baby her.

Vi valgte å invitere den nærmeste familien som har noe med konfirmanten og gjøre.

 

Faren og stemoren hadde masse venner og andre slektninger som de inviterte til sammenkomst helgen etter.

 

 

Anonymous poster hash: ba389...088

[BareMas]

 

 

 

Da hadde jeg nok gitt beskjed om at mor kan ikke forvente dere skal gi like mye i gave til henne siden dere nå kun er gode nok til å komme til kaffe. Jeg ville ikke bakt kake, for siden både hun og bf har stor familie kan vel de stå for det så kan du heller bake når ungene du er tante til skal konfirmeres.

 

Anonymous poster hash: fcbfb...2c5

 

Jeg hadde ikke giddet å bake heller. Kall meg gjerne smålig, men jeg klarer ikke folk som forventer hjelp i hue og ræva uten å gi noe som helst tilbake og anse den som hjelper for å være annenrangs.

Som jeg skulle sagt det selv. Hadde det vært meg er det mulig dagene før selskapet hadde blitt veldig travle, og kaka nedprioritert. Høres jo ut som at hi har stilt opp med mer enn nok allerede.

[Superdolly]

Uff, for en lei situasjon. Jeg skjønner godt at du er både såret og skuffet og en smule sur. I tillegg er det jo en kinkig situasjon, der du risikerer å ende opp som syndebukk og "den slemme" uansett hva du gjør. Med mindre du velger å bake og gi en flott gave og bite tennene sammen og ikke si noe, da.

 

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at den bakinga ikke hadde blitt noe av. Eventuelt hadde kaka blitt vispet sammen i siste liten og blitt så mislykket at den dessverre ikke kunne tas med til selskapet. Så slem er jeg faktisk.

 

Jeg hadde nok i tillegg sørget for å få min bror på tomannshånd og spurt ham ut om hva grunnen til dette er. Og han hadde ikke sluppet unna før han hadde svart meg. Jeg skjønner jo at dette ikke er hans avgjørelse og at han synes situasjonen er lei, men jammen skulle han fått fortalt meg sannheten. Og et videre forhold til denne jenta og jentas mor hadde nok hengt i en tynn tråd.

 

Men gjør du noe av dette - kutter ned på gave, dropper kake, snakker med broren din - risikerer du også at svigerinnen din går i taket eller bestemmer seg for å fortelle hele verden hvor slem og smålig du er.

 

Du sitter i klemma, HI, og jeg skjønner at du er lei deg. Og sur. Og sint.

 

Og grunnen til at du ikke føler deg bedre av å ha skrevet om det her er fordi de fleste som svarer deg ser at du blir behandlet dårlig og bekrefter den litt ugne følelsen du hadde i starten. Hadde alle vi andre sagt at, pyttsann, dette er bare rimelig og du har litt for store krav, da ville du nok kanskje følt deg bedre med tanke på den avgjørelsen som ble tatt med å ekskludere deg og dine barn og delvis dine foreldre.

[Iiiiik]

Det er jo nokså frekt å involvere deg så mye i planleggingen av et selskap uten at du får være med i selve selskapet, så skjønner du er skuffet. Er imidlertid enig i at det blir dumt å ta det ut på konfirmanten ved å gi kjipere gave, nekte å bake osv. I det lange løp vinner du mye mer ved å være raus. Svarer du med en kald skulder nå, vil nok relasjonen deres ødelegges.

 

Her nærmer det seg også konfirmasjon. Min manns søsken er selvfølgelig invitert. Farens eks kommer (de gikk fra hverandre for to år siden) og hennes barn. Farens nye og hennes barn. Halvsøsken hos faren og meg. Tre sett besteforeldre. En stor lykkelig familie demper potensielt ubehag med å krydre med noen venner.

[Anonym bruker]

Synes det hørres ganske urettferdig ut, da spesielt at du har hjulpet så mye til med planlegging/ lagt såpass mye ned i en hjemmelaget gave + kjøpt gave i tillegg og det vet moren om!!! 

 

Har selv opplevd noe lignende, da min kusine ble konfirmert. Da ble foreldrene mine invitert, men ikke meg og min bror (noe som kan virke ok, men vi har så og si vokst opp ilag, selskapet var hos besteforeldrene vår, naboer etc) foreldrene spurte også om jeg kunne ta bildene og lage takkekortene. Fikk en potteplante da som takk for hjelpen:p

 

En annen ting var når ett annen kusine av meg giftet seg og morens samboer ikke var invitert, han fikk vite dette dagen før bryllupet! 

Anonymous poster hash: 624f5...b49

[Anonym bruker]

 

Det å holde tilbake gave og å "ikke skulle være tante for dette barnet på lik linje som andre tantebarn videre" -er jo bare usle ting som går utover BARNET -som er helt uskyldig i hele situasjonen. Uhørt!

Da er det bedre at du evt overlater bakingen til noen i "den ekte familien", da det ikke går utover konfirmanten på noen måte.Anonymous poster hash: 5b3ec...aee

Gaven er blant annet et stor minneramme med masse småting i og annet som jeg har samlet opp. Hun har vært mye hos oss og jeg har både tegninger, bilder ol. I tillegg har moren bidratt med noe og noen venninner jeg har snakket med, så gaven skal hun få. Har også kjøpt noe for lenge siden.

Den "ekte familien" som du henviser til er god på å dele ut store ord, og skryte av seg selv på FB osv, men når det kommer til stykket stiller de lite opp. Stiller aldri opp til slike ting, og det er mine foreldre som har sittet barnevakt, som har strikket, kjøpt feriegaver, tatt hun med på ting og rett og slett behandlet hennes som sitt barnebarn.

Merker at å skrive innlegget ikke gjorde meg godt- har gått fra å være skuffa til en smule "sur"Anonymous poster hash: 83f81...230

Skjønner at det er sårt at dere ikke er invitert, det har jeg full forståelse for.

Reagerte bare på at noen foreslo ting som går direkte utover barnet, det var de svaret mitt var rettet mot.

:-)

 

Anonymous poster hash: 5b3ec...aee

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Setter virkelig pris på det, og hadde egenetlig- helt ærlig, forventet en del svar av typen som: ta deg sammen da menneske;)

 

Og Superdolly har nok rett: svarene her har gjort at jeg skjønner det er grunn til å reagere og det gjør det nok verre. Samtidig er det godt å lese om andre som inkluderer, slik at andre slipper sitte sånn her. Fakta er jo at en tar til seg dette nye familiemedlemmet på aller beste måte, og når dette da deretter skjer, så blir det liksom slik at en føler at en ikke betydde noe. Gaver skal hun få, og jeg skal bake kaken men siden jeg vet jenta har vært med på avgjørelsen så stikker det dypere. Er redd jeg skal se annerledes på henne. Ikke at jeg skal være mindre glad i henne, men tror jeg blir redd for å inkludere meg og mine i hennes ting, da jeg nesten føler at jeg har involvert meg for mye- i hennes øyne. Og tenker også at gaven jeg har laget kanskje blir feil å få fra meg, siden det er en meget personlig gave, og at det hadde passet bedre at den kom fra hennes biologiske famile- eller hva en nå skal kalle det.

 

Mye tanker og mye bæs men slik ble det, og det er ikke sikkert det er forståelig engang. MIn bror var ihvertfall ganske lei seg, men han har stilt opp i alle år for mine barn som mistet faren og jeg gidder ikke lage bråk. Da ender det vel med at de mister han også, og at jeg får se mine tantebarn mindre.

Anonymous poster hash: 83f81...230

[Anonym bruker]

Det er jo nokså frekt å involvere deg så mye i planleggingen av et selskap uten at du får være med i selve selskapet, så skjønner du er skuffet. Er imidlertid enig i at det blir dumt å ta det ut på konfirmanten ved å gi kjipere gave, nekte å bake osv. I det lange løp vinner du mye mer ved å være raus. Svarer du med en kald skulder nå, vil nok relasjonen deres ødelegges.

 

Her nærmer det seg også konfirmasjon. Min manns søsken er selvfølgelig invitert. Farens eks kommer (de gikk fra hverandre for to år siden) og hennes barn. Farens nye og hennes barn. Halvsøsken hos faren og meg. Tre sett besteforeldre. En stor lykkelig familie demper potensielt ubehag med å krydre med noen venner.

Du har heldige og rike barn. Foreldre- og en utvidet storfamilie som har barnas beste i tankene.

 

Anonymous poster hash: 83f81...230

[Anonym bruker]

Jeg hadde to stefamilier da jeg ble konfirmert, begge hadde vært i livet mitt siden jeg var 2 år. Skulle vi ha invitert alle sammen hadde vi blitt alt for mange rett og slett, kanskje dette er tilfellet her også?

Det var forøvrig ingen sure miner fra stefamiliene, og jeg fikk gaver av alle sammen allikevel Anonymous poster hash: 23acc...a7e

Slik var det i min konfirmasjon også. Og ingen sure miner, tror jeg da Men nå hadde ikke jeg et veldig nært forhold til mine stetanter og -onkler.

 

Vil legge til at jeg syns man skal være veldig forsiktig med å markere for mye i slike situasjoner, selv om jeg veldig godt skjønner at HI blir såret. Konfirmanten har sikkert ikke selv valgt dette, og mange skilsmiss

 

Anonymous poster hash: 6d6cf...980

[Anonym bruker]

Skulle si at mange skilsmissebarn har veldig såre følelser rundt det med familiebånd. Ikke ødelegge dagen til barnet, ta det i så fall med foreldrene uten at barnet får vite noe.

 

Anonymous poster hash: 6d6cf...980

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt snurten og lei meg. Bake kake? Nei, hadde kjøpt en kake og ikke brukt tiden min til dette.

 

Anonymous poster hash: e3662...1a0

[Sint naken biltyv]

Ser det er en gammel tråd men jeg må bare svare. Hva skjer med at folk er barnslige her? Dropper kaka, slutter å behandle barnet likt som de andre osv. Hva med å bare ta mor til side og si akkurat det du har sagt her? At dette er dårlig, du er lei deg og syns at etter alt du har gjort er det stygt å gjøre dette. Det må gå an å prate om dette på en ordentlig måte. Når det er sagt, jeg hadde ikke kjøpt gave eller bakt kake.

[Anonym bruker]

Enkelte eier ikke folkeskikk. 

 

Jeg ble selv bedt om å stå på kjøkkenet i min manns søsters bryllup. Trodde først hun spøkte, men nei, siden de bare hadde 90 gjester til middag måtte de gjøre noen prioriteringer. Vi hadde da vært sammen i 6 år. Morsom dame. 

Anonymous poster hash: 7b50d...5b4

[Anonym bruker]

Skal man inkludere stebarn, bør man da bli inkludert andre veien også. Dette er helt uhørt. Jeg hadde kun gitt gaven jeg hadde lagd, og droppet den andre. Og så hadde jeg ikke vært tante for dette barnet på lik linje med ekte tantebarn videre. Synes dette er smålig gjort av de.

 

 

Rart at en stefamilie blir for mange når det gjelder dette, men ikke når det feks kommer til gaver fra stefamilien. Handler ofte om å ta, og kommer til kort når det skal gis noe tilbake :/

 

Anonymous poster hash: 42b41...25d

For et fantastisk råd! Straff barnet for noe foreldrene har gjort! Idioter. ..

 

Anonymous poster hash: 91f26...479

[Anonym bruker]

#39: men når forelder av barnet krever inkludering, så må de vel kunne vise litt storsinn tilbake? Eller er du av den oppfatning at noen bare skal få og få og andre bare skal gi og gi? En femtenåring skjønner slikt!

Anonymous poster hash: 0c6b3...e6a

[Anonym bruker]

 

#39: men når forelder av barnet krever inkludering, så må de vel kunne vise litt storsinn tilbake? Eller er du av den oppfatning at noen bare skal få og få og andre bare skal gi og gi? En femtenåring skjønner slikt!

 

Anonymous poster hash: 0c6b3...e6a

Min oppfatning er at man, som voksen, må velge hvordan man oppfører seg. Man trenger ikke å senke seg ned på et barnslig nivå ved å straffe barnet. God dialog og storsinn kommer man langt med. Og om det ikke hjelper, sitter man iallfall igjen med god samvittighet fordi man har gjort så godt man kan. I tillegg til å være et godt eksempel for sine barn.

 

Anonymous poster hash: 91f26...479

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bare spurt moren til barnet rett ut hvorfor jeg ikke var invitert. 

 

Ble ikke invitert i min kusines konfirmasjon heller, ALLE andre i familien var inviterte. Det var sårt, og jeg fikk til og med spørsmål om hvorfor jeg hadde kjøpt gave når jeg ikke var der.

 

Sosiale antenner eksisterer visst ikke blant enkelte folk. 

Anonymous poster hash: eaaba...112

[Anonym bruker]

Vi har slike dilemma når vi har konfirmasjoner, ikke lett for hvor skal vi sette grensen?

Min mann har ni søsken, hans ex kone har 4 søsken og dertilhørende store familier. Sist vi hadde konfirmasjon ble det sendt invitasjon til 70personer, og kun 7 var til stefamiliene. 8 stk var faddere og deres familier. Så det sier seg selv at vi må sette en strek ett sted.

Hos oss ble mine foreldre og min søster med familie invitert, for meg og for de var det ingen selvfølge siden familien er så stor. Barnet ønsket dette, og ønsket ble etterlevd. Vi viste at det var mange som ikke kunne dukke opp pga konfirmasjon selv og lange avstander. Stefars familie ble kun hans to barn bedt, men de kunne ikke komme pga de bor i utlandet og ikke hadde mulighet til å komme. Selv om hans familie behandler ungene som fullverdige familiemedlemmer, ble streken satt.

 

Ikke lett å måtte sette begrensninger på hvem en kan invitere, men med min og din familie blir det fort vanskelig. Og plass og penger setter også en stopp for hvor mange en kan be, selv hvor mye en skulle ønske.

 

Anonymous poster hash: 5415a...02d

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bedt om svar fra bror om hvorfor det er prioritert sånn. Og dersom grunnen er grei - som plassmangel eller lignende, så hadde jeg sagt at det er ok og latt det fare. Av og til må man selv være størst, selv om det er vanskelig. Men som andre har sagt - jeg hadde nok sagt at kakebaksten får andre ta seg av. 

Jeg er også stetante til konfirmant neste år. Om vi bes eller ikke vet jeg ikke, men det får vi tidsnok vite. Jeg akter å uansett ikke la en manglende invitasjon gå utover ungdommen og gi like stor gave som andre nieser/nevøer. 

Jeg er også stemor til konfirmant neste år, er aktivt med i planleggingen sammen med mor (her må jeg huske at mor og far er de som bestemmer til syvende og sist - sånn at jeg ikke tråkker på noens tær), men mor har allerede signalisert at selvfølgelig skal mine foreldre og bror inviteres. De har vært besteforeldre for han i like stor grad som de "ekte" barnebarna, så det skulle jo bare mangle. Takk og lov for at min manns ex er av det fornuftige slaget:).

Anonymous poster hash: 50ba9...ee3