Jeg vil føde! :(

[amandine]

Bobilfolket skal innvie milliondoningen, så de kommer til å være borte til søndag. "Bare" 1.5-2 timer borte, så hvis noe skjer kommer de med bobil til sykehuset, og rekker forhåpentligvis å få barnestol og treåring installert i tide til at mannen min rekker tilbake på fødestua før pressinga. Høres ikke stressende ut det vel? Nei ikke det minste. La oss spesielt håpe at det skjer midt på natten. Mulig jeg ikke burde ha utfordret Murphy.

Har vi ikke krangledamer utstasjonert over det ganske land, da?

[Musemorbr /]

 

 

Bobilfolket skal innvie milliondoningen, så de kommer til å være borte til søndag. "Bare" 1.5-2 timer borte, så hvis noe skjer kommer de med bobil til sykehuset, og rekker forhåpentligvis å få barnestol og treåring installert i tide til at mannen min rekker tilbake på fødestua før pressinga. Høres ikke stressende ut det vel? Nei ikke det minste. La oss spesielt håpe at det skjer midt på natten. Mulig jeg ikke burde ha utfordret Murphy.

Har vi ikke krangledamer utstasjonert over det ganske land, da?

Det hadde vært noe. Mannen min hadde nok følt seg trygg på å overlevere ungen til noen man bare kjenner ved nick. Nei i aller, aller verste fall føder jeg alene, med mann og sønn på gangen. Men jeg er da tøff nok til det, hvis jeg først skulle bli så uheldig.

[bIomstre]

Det hadde vært noe. Mannen min hadde nok følt seg trygg på å overlevere ungen til noen man bare kjenner ved nick. Nei i aller, aller verste fall føder jeg alene, med mann og sønn på gangen. Men jeg er da tøff nok til det, hvis jeg først skulle bli så uheldig.

 

Da jeg fødte sist var bare jordmor og mannen tilstede, barnepleier mangla... Så kanskje du kan gjøre en deal der, hvis du heller vil ha med mannen så kan barnepleieren passe storebror

[Gjest Jigglewiggle]

Søren, gikk inn i tråden med håp om at du var i fødsel...

 

Lykke til i innspurten 

[Musemorbr /]

Takk. Jeg håper på å snart kunne skrive at det blir fødsel. Akkurat nå føler jeg det som at det er et elefantsvangerskap jeg skal igjennom.

[*Miss Marple*]

Takk. Jeg håper på å snart kunne skrive at det blir fødsel. Akkurat nå føler jeg det som at det er et elefantsvangerskap jeg skal igjennom.

Jeg bet det er vanskelig, men PRØV å gjør disse siste dagene i hele ditt liv som ettbarnsmor til noen stell-godt-med-deg-selv dager. Nyt å dusje så lenge du vil, det kan bli lenge til neste gang, spis løk og krydret mat, sov når det måtte passe og les en bok prøv å snu tankene fra venter, venter, VENTER til å nyte å styre hverdagen selv en bitteliten stund til. Snart kommer den nye sjefen og da blir det unntakstilstand en god stund.

 

Lettere sagt enn gjort, det vet jeg, og du har sikkert lyst å be meg om dra et visst sted nå

 

Når det gjelder å føde alene uten mannen var det plan b for oss da mannen kanskje ikke rakk hjem til fødsel og jeg ikke kunne tenke meg å ja noen andre med. Ikke ideelt, men absolutt ingen skremmende tanke for meg. Man er jo veldig inni seg selv og en barnepleier hadde nok også klart å være til hjelp. Og når mannen er på gangen kan han jo stikke nesa inn sånn avogtil hvis noen kan se etter storebror 5 min iblant.

 

Men håper dere får kjøre plan a og at lille huleboeren deres snart får lyst å komme ut følger med deg hver dag her inne, rart hvor engasjert man kan bli i 'fremmede' folk

[Musemorbr /]

Jamen jeg får jo ikke sove på grunn av ymse plager. Og kan knapt spise noe uten å syrekoke spiserøret. Nå sitter jeg og sliter etter verdens mildeste fiskesuppe. Skulle ikke være mulig. Og med en treåring hjemme de fleste dager, er det ikke snakk om lange dusjer uansett. Spesielt ikke nå som mannen må jobbe dagvakter frem til fødsel. Nei jeg vil bare bli ferdig jeg. Få se henne, holde henne, og være våken og trøtt av bedre grunner enn vondter og halsebrann. Gleder meg. Barseltiden kan bli tung, det vet jeg, men den er også mer givende enn dette her. Like så utålmodig som jeg er nå, er jeg tålmodig overfor bæring, byssing og gråt.

[Anne-B.]

Du er snart i mål, heia heia heia!

[Ugl@ ruger...]

Jamen jeg får jo ikke sove på grunn av ymse plager. Og kan knapt spise noe uten å syrekoke spiserøret. Nå sitter jeg og sliter etter verdens mildeste fiskesuppe. Skulle ikke være mulig. Og med en treåring hjemme de fleste dager, er det ikke snakk om lange dusjer uansett. Spesielt ikke nå som mannen må jobbe dagvakter frem til fødsel. Nei jeg vil bare bli ferdig jeg. Få se henne, holde henne, og være våken og trøtt av bedre grunner enn vondter og halsebrann. Gleder meg. Barseltiden kan bli tung, det vet jeg, men den er også mer givende enn dette her. Like så utålmodig som jeg er nå, er jeg tålmodig overfor bæring, byssing og gråt.

Lik meg du....kan tåle kolikk. gråt og byssing bare jeg slipper halsbrann og masrier!!

Får håpe det snart skjer noe, tvi tvi!

[Musemorbr /]

Takk, takk. Håper og forsøker holde motet oppe. Mannen har fikset så han får kveldsvakt i morgen, så da får jeg likevel svangerskapskontroll denne uka. Så er det bare å seriøst krysse fingre og tær for at jeg slipper å ha overtidskontroll om en uke igjen.