Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #26 Skrevet 1. mars 2014 Jeg blir stadig litt paff over hvor uselvstendige veldig mange barn er. Har tenkt på det lenge, men kom på det igjen nå med tråden om hun som står opp med en 6-åring. Nå kan det jo selvsagt være at det er noe galt med barnet der som gjør at vedkommende må stå opp med det, men jeg fikk likevel lyst til å ta opp temaet. For å ta noen eksempler på ting som overrasker meg av barn til venninner eller barnas venner: 6-åring som ikke tørker seg selv på do. 8-åring som ikke kunne skrelle potet. 4-åring som ikke klarer å smøre seg mat selv (brødet er ferdig oppskåret). 5-åring som ikke klarer å lukke en helt vanlig glidelås. 9-åring som ikke kunne knyte sko. 7-åring som ikke klarer å gå en 300 meter lang helt bilfri skolevei alene. 7-åring som ikke klarer å dusje selv (gutt med kort hår, blir noe annet med jenter med langt og tykt hår). 11-åring som ikke kan lage noen middagsretter selv, ikke en gang sette på stekeovnen. 9-åring som aldri har laget lunsj eller pakket gymtøy selv. Og mye, mye mer. Ser jo her inne også at mange rydder etter ungene, lager all mat til dem og aldri forlanger noe som helst av dem. Nå snakker jeg så klart om barn som er over 4-5 år, men selv barn som er yngre enn dette bør kunne bidra litt hjemme. Hva er det som gjør at dere ikke lærer barna deres å klare seg selv? Mestring og oppgaver gir stolte og selvstendige barn, og det trodde jeg faktisk var noe folk flest ønsket seg? Anonymous poster hash: 48219...931 Jeg antar at du reagerer mest over ting som blir skrevet her inne, men det er vel ikke sånn at man må skrive hele livshistorien når man skriver et innlegg? Jeg har et barn på 6,5 år. Han kan smøre seg mat selv, tørke seg etter dobesøk, rydde rommet, spise med kniv og gaffel osv, MEN han kan ikke stå opp alene. Hender at han gjør det ofte da de sniker seg opp og ut av rommet når vi sover, men han går ikke ned på stuen og slår på barnetv (selv om han vet hvordan man gjør det). Han gjør heller tusen ting han ikke har lov til og jeg vet aldri hva jeg kan våkne til, så nå har jeg begynt å stille klokka i helgene for å prøve å redusere egentiden de har. Ingen av barna har diagnose, men 6 åringen er under utredningen. Minste på 4 år kunne fint stått opp alene Poenget mitt er at det blir for min del feil å dømme folk bare fordi de ikke skriver årsaken. Og jeg tror de fleste vil ha selvstendige barn og prøver å lære dem mest mulig. Noen få vil vel gjerne beholde "babyen" sin lengst mulig eller er på grensen til hysterisk, men igjen, det er nok fåtallet. Anonymous poster hash: acbff...3d0 Nå tok jeg faktisk forbehold om at det kunne være noe med denne 6-åringen som ikke kunne stå opp selv (les innlegget mitt på nytt), og skrev heller innlegget baser på iakttakelser fra virkeligheten. Der jeg kjenner barna og ofte foreldrene ganske godt. Selvsagt kan det være noe jeg ikke vet der også, men i det fleste tilfellene vil jeg tro det kanskje er mest en av de to siste grunnene du ramser opp som kan være årsaken. Eller noe helt annet igjen. HI Anonymous poster hash: 48219...931
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #27 Skrevet 1. mars 2014 Jeg er helt enig med HI. Det er helt utrolig hvor lite mange foreldre forventer av ungene sine. Barn trenger å øve seg for å bli trygge og selvstendige. Nesten alle synes det er skummelt første gang de går i butikken, lager middag eller tar toget alene første gang. Likevel er det ting en vanlig 8 åring klarer fint etter litt opplæring (sansynlig vis de som er vesentlig yngre også), men det krever at vi slipper dem til og lærer dem opp. Vi kan ikke regne med at de gjør det av seg selv uten oppmuntring og opplæring. Anonymous poster hash: 3d5dc...af8
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #28 Skrevet 1. mars 2014 Har en kollega som har et datter på 16 år som ikke tør ta bussen alene. Hun er helt normal og ingen diagnoser men de må kjøre henne over alt da hun er redd for å ta buss?? Skjønner ikke at det er mulig jeg. Anonymous poster hash: 19499...027 Jeg er 28 og tør ikke ta bussen alene. Jeg har en psykisk diagnose, og jeg kan love deg at mine foreldre ikke har fortalt en sjel, og det har heller ikke jeg. Så ikke vær så rask med å dømme. Anonymous poster hash: b219d...4c7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #29 Skrevet 1. mars 2014 Skulle jo håpe at det var viktig for alle, men jeg tror mange nå har det så travelt at de glemmer at det tar tid å lære og derfor gjør ting for barna i stedet for å ta "kampen" og tiden det tar for barnet å klare selv. Det er på kort sikt enklere å kle på, rydde, lage mat osv uten å involvere barna - på lang sikt gjør man barna en bjørnetjeneste. Anonymous poster hash: 2008d...1ac
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #30 Skrevet 1. mars 2014 Jeg har vokst opp enebarn og fått sydd puter under armene hele oppveksten. Da jeg flyttet ut hjemmefra som 18-åring hadde jeg aldri skrellet en potet, knapt laget mat, så og si aldri ryddet osv. Dette har ikke hatt noe begrensning for meg etter jeg flyttet ut og etablerte meg, tvert i mot, jeg er svært takknemlig for denne barndommen og har oppnådd mer en de fleste i min aldersgruppe Anonymous poster hash: 91d49...225
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #31 Skrevet 1. mars 2014 Jeg er enig jeg, mye som enkelte foreldre ikke lærer barna sine. Vi har en 3-åring som selv går på kjøkkenet for å smøre seg brødskiver og lager matpakken selv, er med å lager middag og setter på stekeplatene osv. Når det er husvak er hun skikkelig vaskekjærring og styrer på. Min mor som er helsesøster er "sjokkert" over hvor mye hun får til iforhold til mange andre barn på hennes egen alder Viktig å inkludere barna fra de er små, ikke bare for at de skal lære alle tingene, men også det at de skal føle at de bidrar og lærer ansvar! Anonymous poster hash: 38285...a86
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2014 #32 Skrevet 1. mars 2014 Her har vi nok dessverre litt for mye service særlig når der gjelder mat og drikke. De klarer det selv hvis de må, men oftest ordner jeg det. Når det gjelder selvstendighet er det egentlig andre områder jeg syns er litt viktigere enn de du har nevnt. Feks kan 6 åringen her fint kjøpe ting i butikken, ringe venner og avtale ting, gå rundt i nabolaget og ringe på osv. Tenker at sosiale ferdigheter og det å klare seg på slike områder er viktigere enn å kunne skrelle en potet Anonymous poster hash: 6b945...661
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2014 #33 Skrevet 2. mars 2014 jeg var et barn som har blitt sydd puter under armene på. Jeg fikk store angstproblemer da jeg ble så stor at det ble stilt forventninger til meg i tenårene. Turte ikke å handle alene på butikken i frykt for å ikke ha nok penger. Turte ikke å ta bussen alene i frykt for å ta feil buss eller gå av på feil stasjon før jeg var 14-15 år. jeg ble kjørt og henter overalt. Turte ikke å gå til legen alene eller bestille time. foreldrene mine ringte for meg å ble med meg til jeg var 18 år. Brukte evig lang tid på å ta førerkort selvom jeg kjente kjørelærer fra før av. Grudde meg for oppkjøring. Kunne ikke fatte at jeg skulle klare det. Hadde fullstendig panikk da jeg måtte søke jobber og gå på intervju alene. Det kunne jo ingen gjøre for meg. Har vært ufattelig uselvstendig og ringt pappa for hver minste ting istedenfor å prøve selv. Og han har selvfølgelig hjulpet meg. Ingen selvtillit og trodde ikke jeg fikk til noe selv. Det at mine foreldre har gjort alt for meg gjennom hele oppveksten min har jeg virkelig måtte betale for da jeg ble voksen. Jeg flyttet ut og fikk meg jobb da jeg var 20. Kjøpte hus med min daværende kjæreste og ble gradvis bedre over mange år når jeg først måtte klare meg selv. Etter at jeg fikk barna mine så har jeg blitt helt kurert for all angst jeg har slitt med. Jeg er livredd for å gjøre det samme mot mine barn. For at de skal bli som meg, uten selvtillit og redd for alt mulig. 3 åringen vår tørker seg selv bak etter dobesøk og vasker hender selv, kler på seg selv, hjelper til med støvsuging og matlaging. Han klarer fint å riste seg ei brødskive selv, henter stol og ordner seg et glass vann selv hvis han er tørst, han står opp om morgnen alene og setter seg stille og rolig å ser på barne tv. Vi prøver hele tiden å oppmuntre han til å prøve nye ting og han blir jo så stolt og glad når han ser at han får det til selv. Han er litt samme type som jeg var og vi brukte en stund før han ville prøve å kle på seg selv. han prøvde seg lenge med "klarer ikke", men med litt veiledning og oppmuntring så fikk han d jammen til. Barn er jo forskjellige, men for min del så var det veldig uheldig at mine foreldre aldri stilte krav til meg og gjorde alt for meg. jeg trodde jo til slutt at jeg ikke kunne noenting som helst. Anonymous poster hash: 45035...339
Appelsinpiken Skrevet 2. mars 2014 #34 Skrevet 2. mars 2014 Vi legger vekt på at barna skal bli selvstendige. Vi øver på ting, og det er mer regelen enn unntaket at de må prøve selv før vi hjelper dem. Det holder ikke å feks stå å se på lekekofferten og si "klarer ikke å åpne den". De må prøve og så hjelper vi dem når de ikke får til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå