Hvorfor sier andre at jeg er for tynn??

[Anonym bruker]

Du ser bra ut, trolig holder kommentatorene din på å dø av misunnelse.

 

Jeg har ei venninne som var så sjalu på min slanke kropp, hun kom med negative kommentarer om hvordan jeg kledde meg; jeg trengte ikke vise meg fram på den måten, jeg var jo ei så fin jente som jeg var....Antrekket mitt var ofte jeans og en enkel topp. Da denne venninnen ble tynn etter et samlivsbrudd begynte hun selv å kle seg å åltrange klær, og riktig viste seg fram. Jaja.

Anonymous poster hash: cac50...17c

[Zalosalutt]

Først: Gratulerer til deg som har gått ned mange kilo!

I forhold til bilde du la ut synes jeg du er for tynn ift høyden.

Det som avgjør om noen er fin eller ikke, er for meg proporsjoner.

Så tynn er ikke ensbetydende med fin i min verden. Heller noen kilo for mye enn noen kilo for lite, sier jeg

[Miamimom]

Du ser tynn ut i mine øyne, du trenger i alle fall ikke gå mer ned i vekt. Nå husker jeg ikke om du skrev at du ønsket det heller. Litt enig med hun over, tynn er nødvendigvis ikke alltid = fin. Jeg kan føle meg myyye finere, mer sexy osv en slankere venninner, så slike kommentarer bunner ikke alltid i misunnelse!

 

Men har man litt sosial intelligens kan man jo la være å komme med sårende kommentarer uansett. Hadde du vært min venn hadde jeg tenkt at du var mer en tynn nok - men jeg hadde sagt at du hadde vært kjempeflink og så veldig bra ut.

[Anonym bruker]

Ehhh dere som mener hun er for tynn kan godt legge ut et bilde av hva dere mener er nedre normalområde synes jeg...

 

HI, du ser kjempefin ut! Men du er ikke for tynn! Og det har du forhåpentligvis ikke lyst til heller ;-) Lykke til med vedlikehold av den fine kroppen du har fått, den skal du være stolt over!

 

Anonymous poster hash: da506...daf

[Trimsi]

Du ser tynn ut i mine øyne, du trenger i alle fall ikke gå mer ned i vekt. Nå husker jeg ikke om du skrev at du ønsket det heller. Litt enig med hun over, tynn er nødvendigvis ikke alltid = fin. Jeg kan føle meg myyye finere, mer sexy osv en slankere venninner, så slike kommentarer bunner ikke alltid i misunnelse!

 

Men har man litt sosial intelligens kan man jo la være å komme med sårende kommentarer uansett. Hadde du vært min venn hadde jeg tenkt at du var mer en tynn nok - men jeg hadde sagt at du hadde vært kjempeflink og så veldig bra ut.

Enig med deg i at dette går mye mere på sosial intelligens enn på om man ser ok ut eller ikke.

Men det ER noe større aksept på å kommentere de som er tynne på en negativ måte enn de som er tykke. Da tenker jeg ikke nødvendigvis de som kommer fra familien og de aller nærmeste, men kommentarer fra venninner, kollegaer og bekjente.

 

Jeg har slitt litt med selvfølelse min hele livet fordi jeg selv er tynn. Jeg er født slik, jeg har tynn benbygning, og spiser veldig godt uten å legge på meg. Denne dårlige selvfølelsen har kommet pga kommentarer, både de spontane og ubetenksomme, og de som kommer fra de jeg har kjent hele livet.

 

Hvorfor er vi ikke bra nok? Hvordan i huleste kan en kvinne synes det er greit å slenge ut kommentarer om en annen kvinnes kropp, hvis man ikke har noe hyggelg å si? Hvorfor er det så viktig å mene noe om andres kropper, om en annen er "fin" eller ikke? Misunnelse eller ei.... kvinner kan virkelig være kvinner verst !

[Anonym bruker]

..eller at "NÅ må du ikke ta av deg mer!!!"

Jeg har tatt av meg ca 25 kg iløpet av det siste året, med det resultat at jeg nå har en kroppsvekt helt innenfor normalen. Jeg har dessuten trent jevnlig under hele vektnedgangen, og har derfor ikke enn "skral" eller beinete kropp.

 

Likevel får jeg hele tiden kommentarer på at jeg er for tynn. IKKE sagt på en positiv måte. Hva i alle dager er meningen med dette? Er det et utslag av at kvinner er seg selv verst? Eller har den generelle oppfatningen av hva normalvektig er blitt såå endret av økt overvekt?

 

Forundrer meg (og gjør meg egentlig ganske trist) at jeg får så mange slike kommentarer...

 

Anonymous poster hash: 39513...d7a

Dette innlegget kunne vært skrevet av meg. Får høre det samme fra min mor og fra veninna mi. Irriterende!

 

Anonymous poster hash: e0b5c...a30

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke spesielt muskuløse ut, men 3 svangerskap, 15-20 år som overvektig og snart 40 år på baken - samt genetisk lite elastisk hud - har gjort sitt til at huden ikke er i nærheten av så stram som jeg skulle ønske. Det kommer seg sakte men sikkert, men jeg blir aldri stram og med spesielt synlige muskler, dessverre. Men jeg har egentlig mye muskler, både i armer og bein, tro det eller ei. ;-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 39513...d7a

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke spesielt muskuløse ut, men 3 svangerskap, 15-20 år som overvektig og snart 40 år på baken - samt genetisk lite elastisk hud - har gjort sitt til at huden ikke er i nærheten av så stram som jeg skulle ønske. Det kommer seg sakte men sikkert, men jeg blir aldri stram og med spesielt synlige muskler, dessverre. Men jeg har egentlig mye muskler, både i armer og bein, tro det eller ei. ;-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 39513...d7a

[Anonym bruker]

Jeg var alltid tynn som ungdom. Jeg hadde nok BMI som sier undervektig, og var det nok også. Det var absolutt ikke et ønske fra min side, jeg drømte om å ha hofter og pupper, og hadde kjempekomplekser. Jeg spiste ostepop og drakk cola hver dag for å forsøke å legge på meg, men det var fånyttes.

 

Alle hadde "lov" å si til meg at jeg var så tynn at deg var ekkelt. At det så ut som jeg kunne brekke i to når som helst. Alle hadde lov til å kommentere vekten min, og at jeg MÅTTE legge på meg. Dette gjaldt klassekamerater, tilfeldige damer på stranda, tanter osv. Jeg hadde jo kjempekomplekser, å disse ordene svei noe inni helvete. Jeg hadde det ikke greit med meg selv. Besteforeldre, tanter og foreldre fulgte alltid meg på hvor mye jeg spiste. Talte antall poteter, kjøttkaker osv. Alt dette endte med at jeg fikke et veldig anstrengt forhold til mat, led periodevis av både matvegring og overspising, fikk depresjoner, og kom meg ikke ovenpå før i voksen alder.

 

Så jeg lurer på; hvorfor er det helt greit at tynne folk skal få kroppen sin vurdert og få "velmenende" råd av hvem som helst, og bare skal tåle alt? Hva hadde skjedd på undomsskolen viss en overvektig hadde fått de samme kommentaren og rådene som jeg fikk, bare det var pga overvekt? "Æsj, du er så feit at det er ekkelt!". "Du ser ut som du snart kan trille ut her ifra!" "Du må slutte å spise så my!" osv. Dette hadde ihvertfall blitt tatt tak i av lærerene. Men i mitt tilfelle, kunne jo lærerene finne på å være enige med klassekameratene mine.

 

Så, gratulerer med vektnedgangen, velkommen til de "tynnes" verden. Fra nå av må du finne deg i at alle høylydt kan uttale seg om kroppen din. Du må finne deg i diverse "velmenende" råd, og at folk følger veldig med på hva du spiser. Og det må du bare akseptere, for viss du forsøker å si noe imot, så har du garantert anorexia. 

Anonymous poster hash: 994be...97e

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme som du nå opplever, HI.

 

Jeg veide 25 kg mer enn jeg gjør i dag, var helt tydelig overvektig. Så gikk jeg ned 15 kilo. Allerede etter 5 kg vektnedgang begynte jeg å få kommentarer om at jeg begynte å bli for tynn, at jeg måtte passe meg osv. Selv om jeg hadde gått ned de kiloene i et helt fornuftig tempo, brukte 2-3 måneder på de 5 kiloene.

Så i steden for å komme med positive kommentarer fordi jeg hadde tatt tak i livet mitt, begynt å spise sunnere og kutte ut sjokolade og potetgull, jeg hadde begynt å trene.... så ble jeg bare møtt med negative kommentarer.

 

Da jeg hadde gått ned 15 kg til sammen var det enda flere kommentarer. Jeg stod på den vekten 3-4 år før jeg fornuftig gikk ned de siste 10 kiloene ved enda sunnere kosthold og en del trening (bare moderat trening, ikke noe fanatisk). Da ble jeg fortalt at jeg var "uthulet", at jeg så sykelig ut, at jeg måtte innrømme at jeg hadde utviklet anorexia, at jeg ikke måtte tro jeg var noe bare fordi jeg plutselig var blitt "så skrapa".

 

Jeg vet jeg ikke ser skrapa eller "uthulet" ut, tvert om er jeg normalvektig, jeg spiser stort sett alltid både mer og mer variert enn alle andre damer jeg kjenner. Jeg har fremdeles både pupper og lår, er typisk timeglassfigur.

 

Det er nå ti år siden jeg gikk ned de siste ti kiloene - og fremdeles får jeg kommentarer. Men kommentarene kommer utelukkende fra personer som selv er overvektig, eller personer som ikke ønsker meg noe godt og som jeg har kuttet ut av den grunn (baktaling, løgner, utnytting osv.).

Gode venner og bekjente kommenterer aldri vekten eller kroppen min negativt.

 

Jeg er noen få cm høyere enn HI, har samme vekten.

Anonymous poster hash: 1f574...ced