Gå til innhold

Fikk vite det kansje ikke var mitt barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kan ikke noe for det, men jeg tror ikke på at hun har blitt voldtatt!

Isåfall hvis hun ikke har anmeldt det, så bli med hun å anmeld det. Vil hun ikke, så er det noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: aabf0...e53

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Først og fremst så ville jeg undersøkt nærmere om hun var voldtatt eller ikke? har hun anmeldt? ellers  må jeg si at det kom til et merkelig tidspunkt når du vil ta farskaptest og sier at hun blitt voldtatt,hun kan bare vert utro,men sier det fordi hun er livredd for og miste deg

Skrevet

Det er veldig vanleg at offre for valdtekt ikkje tenkjer rasjonellt. Her har TS frå starten av gjort det klart at han ikkje stoler på henne, det blir endå eit hinder fordi ho risikerer at han ikkje trur ho. At ho ikkje har anmeldt etc. er på ingen måte ein markør for om ho snakkar sant. De som mistenkeleggjer henne her forstår vel at han alt tenkjer desse tankane? Det han treng er ei realitetsorientering i fall det ho seier ER sant og det kan det godt hende det er.

 

Du TS kan ikkje leggje føringar for korleis ho skal oppføre seg etter ei slik oppleving. Du er sjølvsagt ikkje nøgd med situajsonen, men prøv å settje deg inn i korleis dei siste månadane har vore for henne. Ho har hatt risikoen for å bli aleine med barnet om det ikkje er ditt, eller om du rett og slett ikkje vel å støtte og tru på henne. Dette handlar ikkje om deg sjølv om du er berørt.

 

Prøv å få ho til å anmelde og støtt ho i prosessen. Ta inn over deg at du er ein vaksen mann og må ta ansvar deretter. Det at du har sagt til den gravide kjærasten din at du skal ha farsskapstest, tenkjer eg er eit teikn på at du endå er umogen og sjølvsentrert. Utgangspunktet for tråden din her og haldningane som skin gjennom om valdtekt visar det same.



Anonymous poster hash: 5accd...9d5
Skrevet

Du har nok lagt linjen når det kommer for det å stole på.

 

Da jeg var gravid visste jeg når jeg ble gravid på sen ultralyd sier legen at babyen er 36 uker. Dette skyldes målene på babyen og at hun var lang. Da var jeg 34 uker på vei. Hadde jeg vært 36 hadde det vært umulig for han å være faren. Lille frøken kom i uke 37 altså 3 uker før . Da legen sa jeg var 36 uker på vei forklarte legen at det var en sen ultralyd og at fostere vokser forskjellig . Det var ikke ett spørsmål for han om han var pappa eller ikke. Han sa : hun er vel stor å frisk da.

 

3 uker senere kom lillefrøken til verden og da var det ikke tvil hun er lik pappaen sin.

 

Om hun også er blitt voldtatt er hun utsatt for grovt overgrep. Hun har ikke valgt det selv.

 

 

Anonymous poster hash: cdc8f...1da

Skrevet

Er jeg den eneste som reagerer på at hele historien til denne jenta virker litt....råtten?

 

Ei jente er gravid. Tviholder på at det er kjærestens barn, for de har jo tross alt vært sammen i to år. Når gutten begynner å sette frem ønsker om farskapstest blir jenta stressa fordi hun har vært utro, og skylder dermed på en "voldtekt". Beleilig, ikke sant?

 

Selvfølgelig jævlig for henne om hun har blitt voldtatt, men da burde det ringt noen bjeller før. Hos henne, i forhold til hvordan hun føler rundt graviditeten, og hos deg i forhold til hvordan hun har oppført seg så langt i graviditeten.

 

 

 

Anonymous poster hash: 07266...221

 

 

Her må jeg innrømme at jeg tenkte det samme.

"Lett" utvei hvis man sliter med å forklare hvem som er faren.

Ansvarsfraskrivelse

 

Anonymous poster hash: 78211...ecf

Skrevet

Bare jeg som ikke tror helt at hun har blitt voldtatt av en "kamerat"??? 

 

Kanskje hun var full og angret etterpå. Føler at ordet voldtekt blir ofte misbrukt. 



Anonymous poster hash: a54d3...903
Skrevet

Dette handler ikke om holdninger rundt voldtekt. Voldtekt er grusomt, og aldri jentas feil. Men, og det finnes et men, det er jenter som lyver på seg slikt for å slippe unna vanskelige situasjoner. Jeg sier ikke at dette er tilfellet her, men det kan være. De færreste jenter klarer å late som ingenting etter noe slikt. Selv om de prøver. Man kan merke endringer i oppførsel osv osv. Igjen, jeg sier ikke at denne voldtekten ikke har skjedd, men jeg ville vært skeptisk.

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

På meg virker det som om hun har presset bort viten om voldtekten, prøvd å late som om det aldri hente, nettopp fordi hun har blitt gravid, hun ønsker dette barnet, og hun ønsker det er ditt barn.

Det hun trenger nå er støtte, ikke en som drar den "hun er jo bare blitt voldtatt"! Hvordan tror du egentlig det å bli voldtatt oppleves???? Man blir fratatt all vilje, alt privatliv, man utsettes både for fysisk overgrep og psykisk!

 

Her bør du få hjelp til å sortere tanker, og det bør hun også, med andre ord: psykolog/terapeut, hver for dere, og kanskje en time sammen. Når fødselen er overstått, så tar du farskapstest. Du bør også sette litt press på henne til å anmelde voldtekten, jeg mener, ble hun voldtatt av en "venn", så kan saken lettere undersøkes.

 

Om hun nekter å anmelde det, og/eller nekter å gå til psykolog, så er det først DA du bør sette voldtekten i tvil.

Om voldtekten er et faktum, så bør du vite, du kan bli like mye pappa for dette barnet, klart, det er ikke blodsbarn, men du har ønsket det, og gledet deg til det, barnet vil stå uten far. Men ikke gå inn for å være pappa til barnet, om det ikke er noe du ønsker 100%, det er der en psykolog kan hjelpe, å finne ut om det er noe som vil passe for deg eller ikke!

 

Ikke tving deg selv, eller henne til noe dere ikke bør gjøre, men hun bør anmelde det, og få hjelp av psykolog til å bearbeide det.

Skrevet

Takker for alle svar :)

 

Første hun sa var hun ikke ville gå til politiet for det var jo en kamerat hun hadde ligget med flere ganger før. og han beklaget for han hviste ikke hva som gikk av han denne natten..

 

Og hun mener faktisk ikke at han fortjener sin straff, men at jeg skal få vite noe sånt 5 mnd før føtsel det kan hun ikke forstå koffor jeg er litt pisst for. Hun sier jo selv: jeg ble jo voldtatt, det var vanskelig å si det til deg.

 

Men å fortelle det når hun er godt inni graviditeten er ikkje vanskelig tydligvis..

 

Er så mye som skurrer her. Jeg spurte hvordan hun klarte å ha sex med meg etterpå, men det måtte hun så jeg ikke merket noe. Attpåtil at jeg ikke har vert så intrissert i sex i det siste så har hun tatt all intinativ.

 

 

Og hun legger jo all skyld på meg som at når hun takker nei. til en leilighet så stikker jeg, det er jo så voksent av meg! det er det eneste hun pressisterer å si.

 

Anonymous poster hash: 2f96e...656

Skrevet

Takker for alle svar :)

Første hun sa var hun ikke ville gå til politiet for det var jo en kamerat hun hadde ligget med flere ganger før. og han beklaget for han hviste ikke hva som gikk av han denne natten..Anonymous poster hash: 2f96e...656

Så de har altså ligget sammen flere ganger for mer enn to år siden (det må være såpass lenge siden, hvis hun skal ha gjort det uten å være utro), også har hun hatt kjæreste i ca ett og et halvt år (deg), og SÅ har han voldtatt henne uten å vite hva det var som gikk av ham (selv om han visste at venninnen hadde type)?

 

Det høres ikke ut som om de har hatt en fortid før deg, det høres ut som om hun dekker over utroskap så det synger etter.

 

1. En kamerat voldtar ikke venninnene sine.

2. Hvorfor skulle han plutselig være interessert i sex med henne igjen, et og et halvt år etter at hun fikk seg type?

3. Dette høres i beste fall ut som et dårlig nachspiel hun (og han) angrer på.

4. I verste fall har hun hatt ham som elsker ved siden av deg, og slurvet med prevensjon.

 

Vet du hvem denne fyren er? Tror jeg hadde gjort litt detektivarbeid her, jeg. Snust meg frem til venninner og kompiser i samme vennegjeng, for å høre hva som har foregått.

 

Anonymous poster hash: 07266...221

Skrevet

Vil egentlig bare høre deres mening om hva jeg burde gjøre. For jeg vil ikke gjøre noe dumt som jeg vil angre på.

 

Saken er den at jeg (23år) og damen (20år) min skal ha barn, hun er i uke 18.

 

Jeg har alltid sakt jeg vil ta en farskapstest for å være sikker. Da har hun virkelig blitt sur å sakt jeg ikke stoler på hon!

 

Så er hun på overnattingsbesøk hos en venn og sender en sms, der står det hun må fortelle meg noe. At det ikke er sikkert at det er meg som er faren, hun ble nemlig voldtatt av en kamerat. Dette skal ha skjedd samme dag hun ble gravid uti fra uker og dager hun er på vei.

 

Vi har vært sammen i 2 år og hun har aldrig blitt gravid før nå, og da velger jeg å tro det ikke jeg som er faren.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som kan si hva de ville gjort i en sånn situasjon?

Tenk om det faktisk er min unge?

Burde hun ikke fortalt meg om voldtekten der og da? og ikke kommet nå så jeg må vente i 5 mnd på og få vite om det er mitt?

 

Føler all gleden er vekke nå, jeg blir knust uansett om det viser seg å være min eller ikke nå. Klarer aldrig mer å stole på henne!

 

Vær så snill å si rett ut hva jeg burde gjøre, eller hva dere ville gjort!

 

Takker for alle svar :)

 

Anonymous poster hash: 2f96e...656

 

Anonymous poster hash: 2f96e...656

 

Hei kjære du, 

 

Forferdelig vanskelig situasjon.. Lov at du gir barnet en sjanse! Det er faktisk en sjanse for at det er ditt, selv om hun tror det ikke er det.. Tenk du angrer hvis du har støtt bort barnet de første ukene mens du venter på testen så er det ditt likevel?? Om det går dårlig med deg og mor er en ting, men er det ditt har du jo ikke gjort noe du angrer på.. Er det ikke ditt vil det bli vondt, men likevel greit å vite det sikkert! 

 

Og... Kanskje litt fælt å si men er du sikker på at det er en voldtekt og ikke bare en unnskyldning hun bruker for at hun har vært utro og vært så "uheldig" å bli oppdaget (gravid).... ?! Hadde JEG blitt voldtatt av en kamerat/en jeg kjenner OG hadde hatt kjæreste/samboer/vært gift hadde jeg for det første dratt rett til voldtektsmottaket for å ta prøver/bevise at det var en voldtekt (slik at du ikke skulle trodd jeg var utro), jeg hadde fortalt det til deg med EN GANG og ikke minst tatt en angrepille dersom jeg ikke gikk på prevansjon og i tillegg ble voldtatt uten kondom...

 

Sier ikke at du IKKE skal stole på kjæresten din, fordi det kan jo faktisk være at en voldtekt har skjedd og da er det forferdelig av deg og ikke tro henne egentlig.. Men jeg syns bare det virker litt spesielt..  

 

Livet er urettferdig noen ganger! Men gjør det som føles rett i hjertet, og helst noe du ikke angrer på etterpå... En liten baby kan ikke noe for hvordan den ble til! 

 

Anonymous poster hash: d364e...7ca

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...