Prosjekt overtale mannen til hjemmefødsel er i gang...

[sug lut]

Jeg elsker sykehus, jeg. Ingenting i noen av akutttilfellene har vært mulig å forutsi, men uten sykehuset hadde det vært slutten for både meg og ungene.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er for redd til å ikke føde på sykehus. Men det hadde aldri vært litt aktuelt en gang at jeg skulle føde hjemme planlagt. Måtte settes i gang med storesøster og det var bare på håret at jeg unngikk ks. Med lillebror visste de ikke hvilken vei han lå og han var for stor til å fødes vaginalt i seteleie.

 

Jeg er egentlig glad for at jeg skal slippe flere svangerskap og fødsler, men ser for meg at det er noe helt annet når en er trygg på det og har tro på seg selv

[Ugl@ ruger...]

Jeg er for redd til å ikke føde på sykehus. Men det hadde aldri vært litt aktuelt en gang at jeg skulle føde hjemme planlagt. Måtte settes i gang med storesøster og det var bare på håret at jeg unngikk ks. Med lillebror visste de ikke hvilken vei han lå og han var for stor til å fødes vaginalt i seteleie.

 

Jeg er egentlig glad for at jeg skal slippe flere svangerskap og fødsler, men ser for meg at det er noe helt annet når en er trygg på det og har tro på seg selv

Jeg føder svært lett, åpningstiden tar tid med meg, men aldri had pressrier over 5 min, ikke had så mye som en ørliten rift engang og synes fødsel er en kjempe opplevelse og et mega kick. Men, nr 4 kan bli anneledes. Skal i hvertfall be om å få komme på fødeavdelingen i starten på tredje trimester så jeg har litt god tid på å bestemme meg.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er i og for seg en fødemaskin, selv om første var igangsatt har begge fødslene mine forløpt enkelt og greit, og kroppen min har jobbet effektivt. Jeg har også greid meg fint uten smertestillende og ungene (med unntak av første som var prematur og gikk endel ned i vekt pga gulsott og ammetrøbbel) har vært friske og raske sånn generelt. 

 

Likevel, jeg kunne aldri ha født hjemme. Jeg er bløder, så det medfører for stor risiko. Selv om det har gått bra til nå, så er det ingen garantier for det, så jeg er nødt til å føde på sykehus og å være der noen dager mens jeg får medikamenter for å hindre plutselig blødning. 

 

Med andremann ble jeg jo forøvrig fryktelig syk en ukes tid etter fødselen, viste seg at det var rester der og jeg hadde livmorinfeksjon. Så da lå jeg jo inne i nesten en uke pga det. 

Og her synes jeg det er helt greit på sykehuset. Iallefall på kvinneklinikken/gyn, der tar de godt vare på deg og man får all service man vil ha. Enerom hadde jeg også.

Jeg lå jo inne på samme sted for noen år siden, da jeg hadde en MA med komplikasjoner og holdt på å blø forderva, så de kjente meg igjen- og jeg vandret rundt der som en gammel bekjent.

[Ugl@ ruger...]

Jeg er i og for seg en fødemaskin, selv om første var igangsatt har begge fødslene mine forløpt enkelt og greit, og kroppen min har jobbet effektivt. Jeg har også greid meg fint uten smertestillende og ungene (med unntak av første som var prematur og gikk endel ned i vekt pga gulsott og ammetrøbbel) har vært friske og raske sånn generelt. 

 

Likevel, jeg kunne aldri ha født hjemme. Jeg er bløder, så det medfører for stor risiko. Selv om det har gått bra til nå, så er det ingen garantier for det, så jeg er nødt til å føde på sykehus og å være der noen dager mens jeg får medikamenter for å hindre plutselig blødning. 

 

Med andremann ble jeg jo forøvrig fryktelig syk en ukes tid etter fødselen, viste seg at det var rester der og jeg hadde livmorinfeksjon. Så da lå jeg jo inne i nesten en uke pga det. 

Og her synes jeg det er helt greit på sykehuset. Iallefall på kvinneklinikken/gyn, der tar de godt vare på deg og man får all service man vil ha. Enerom hadde jeg også.

Jeg lå jo inne på samme sted for noen år siden, da jeg hadde en MA med komplikasjoner og holdt på å blø forderva, så de kjente meg igjen- og jeg vandret rundt der som en gammel bekjent.

Joda, serd en, men jeg er ikke bløder, morkakerester kan man aldri være 100 % sikker på og jeg er da ikke dum, får jeg feber, blir dårlig så peller jeg meg jo til lege.

Oppstår blødninger så har man faktisk medikamenter for å stoppe dette under en hjemmefødsel og skal jeg føde hjemme blir det med kyndig hjelp som vet når man skal ringe etter hjelp hvis det oppstår noe. Barnet skal sjekkes av lege og alt.

 

I endel andre land er hjemmefødsler vanlig og statestikken er god, mindre kompikasjoner, mindre risiko for infeksjoner bla. Her i Norge blir man jo uglesett bare man nevner det og sablet ned med all verdens skrekk eksempler. Har venninner som nesten har dødd, der KS har reddet liv, men jeg ser ikke at det er særlig aktuelt for meg hvis nå dette svangerskapet foreløper normalt med min historikk.

 

På fødeavdelngen her må man dele rom, ikke noe eget toalett/ dusj....uverdig!

[Bustehue]

Jeg hadde aldri turt. Hva om barnet kommer ut med navlestrengen rundt halsen eller lungene kollapser etter fødsel? For noen barn står det om sekunder, kanskje minutter, etter fødsel. Kan du leve med dette valget dersom noe skulle gå galt med barnet?

[Anne-B.]

Hver kvinne kjenner nok sin kropp best. Personlig hadde så tror jeg at jeg hadde havnet på føden uansett, for maken til treg føder...

[Ugl@ ruger...]

Jeg hadde aldri turt. Hva om barnet kommer ut med navlestrengen rundt halsen eller lungene kollapser etter fødsel? For noen barn står det om sekunder, kanskje minutter, etter fødsel. Kan du leve med dette valget dersom noe skulle gå galt med barnet?

Der kommer førstehjelp inn, selvsagt. Finner jeg jordmor så har hun med diverse utstyr også. Å føde hjemme planlagt uten kyndig helsehjelp er uaktuelt.

 

Får trent på argumentasjon i hvertfall her! ;-)

[Bustehue]

 

Jeg hadde aldri turt. Hva om barnet kommer ut med navlestrengen rundt halsen eller lungene kollapser etter fødsel? For noen barn står det om sekunder, kanskje minutter, etter fødsel. Kan du leve med dette valget dersom noe skulle gå galt med barnet?

Der kommer førstehjelp inn, selvsagt. Finner jeg jordmor så har hun med diverse utstyr også. Å føde hjemme planlagt uten kyndig helsehjelp er uaktuelt.

 

Får trent på argumentasjon i hvertfall her! ;-)

 

 

Det gjør du Jeg var inne på tanken om hjemmefødsel selv en gang i tiden, men det var akkurat slike scenarioer som overtalte meg. Noen venner hadde en situasjon med barnet rett etter fødsel, og barnet hadde ikke overlevd om de ikke var på sykehuset.. Det gjorde meg redd nok iallefall til at jeg ikke kunne tørre å føde hjemme. Sjansen er liten for at det går galt, men skulle det skje kunne jeg aldri levd med den avgjørelsen.

 

Lykke til uansett hva du velger

[Ugl@ ruger...]

 

 

Jeg hadde aldri turt. Hva om barnet kommer ut med navlestrengen rundt halsen eller lungene kollapser etter fødsel? For noen barn står det om sekunder, kanskje minutter, etter fødsel. Kan du leve med dette valget dersom noe skulle gå galt med barnet?

 

Der kommer førstehjelp inn, selvsagt. Finner jeg jordmor så har hun med diverse utstyr også. Å føde hjemme planlagt uten kyndig helsehjelp er uaktuelt.

Får trent på argumentasjon i hvertfall her! ;-)

 

Det gjør du Jeg var inne på tanken om hjemmefødsel selv en gang i tiden, men det var akkurat slike scenarioer som overtalte meg. Noen venner hadde en situasjon med barnet rett etter fødsel, og barnet hadde ikke overlevd om de ikke var på sykehuset.. Det gjorde meg redd nok iallefall til at jeg ikke kunne tørre å føde hjemme. Sjansen er liten for at det går galt, men skulle det skje kunne jeg aldri levd med den avgjørelsen.

 

Lykke til uansett hva du velger

Ikke sikkert jeg får velge engang, for ser ut som at jordmor blir vanskelig å opprive. Men, hvis ikke så håper jeg at jeg får føde slik som jeg ønsker på fødeavdelingen, uten at jordmor blander seg for mye, men respekterer mine grenser og at jeg kjenner kroppen min godt selv. Så en sjekk av meg og barnet så rett hjem til min egen seng, bad, ro, fred og privatliv ikke minst. Har ikke sykehus angst på noen måte, langt ifra, men det handøer mer om mangel på komfort, ro, elendig mat, totalt favær av privatliv i en meget intim og sårbar situasjon. Ikke moro å måtte gå i korridor der man møter besteforeldre, ektemenn og andre besøkende når man har blødd igjennom det som er for å få dusjet og skiftet.