Konkurrerer om å få så små babyer som mulig..

[Anonym bruker]

Skremmende. Vårt første barn var under 3 kg ved fødsel (over termin). Jeg fikk stadig høre om hvor heldig jeg var som hadde så liten mage, og fra andre var det svært mye fokus på dette. Selv slet jeg med å komme meg opp i vekt, og var til mange kontroller mot slutten av svangerskapet for å sjekke vekst av fosteret, da jeg la så dårlig på meg og hadde så liten mage. I stedet for å kose meg med svangerskapet, var jeg mye bekymret for hvordan barnet hadde det.

 

Med nr. to la jeg mer på meg, fikk litt større mage, og var mye mer komfortabel med hele svangerskapet. Lite barn og liten mage er absolutt ingenting å trakte etter - fører med seg mange bekymringer.

Anonymous poster hash: a432f...cef

[Anonym bruker]

Dette er sykt. De vet ikke hva de gjør mot barnet om det er sånn at de bokstavelig talt på død og liv skal ha en liten baby.

 

Det er ordentlig stress å få dysmatur (og prematur) baby. Det er virkelig en kjempejobb å få de opp i normalvekt. For min del var det stell (amming, flasking, pumping osv) 2 av tre timer i døgnet de første mnd.

Anonymous poster hash: 2aea0...1c3

[Gulltopp&Lillebjørn]

Nei fy!

 

Dette hadde jeg ikke trodd! 

 

Sånne ting provoserer meg langt inn i margen.                       

[Anonym bruker]

 

Skremmende. Vårt første barn var under 3 kg ved fødsel (over termin). Jeg fikk stadig høre om hvor heldig jeg var som hadde så liten mage, og fra andre var det svært mye fokus på dette. Selv slet jeg med å komme meg opp i vekt, og var til mange kontroller mot slutten av svangerskapet for å sjekke vekst av fosteret, da jeg la så dårlig på meg og hadde så liten mage. I stedet for å kose meg med svangerskapet, var jeg mye bekymret for hvordan barnet hadde det.

 

Med nr. to la jeg mer på meg, fikk litt større mage, og var mye mer komfortabel med hele svangerskapet. Lite barn og liten mage er absolutt ingenting å trakte etter - fører med seg mange bekymringer.

 

Anonymous poster hash: a432f...cef

Samme her, bare at i mitt tilfelle var nr 2 mindre enn nr 1. Hun veide 3,2 da hun kom ut, så magen løy, men var bekymret siden alle kommenterte den lille magen og særlig da jordmor sendte meg på ekstra ultralyd... Tenker fruen også var bekymret jeg, og særlig siden alle lesere og andre kommenterte hvor liten hun var. Stygt gjort mot en gravid å potensielt gjøre henne bekymret, jeg fatter ikke at folk som har vært gravide og hormonelle kan finne på å ville andre damer så vondt :-/

 

Anonymous poster hash: 62a77...448

[Modesty Blaise.]

Må innrømme at jeg opplevde det motsatte. Hadde en normal graviditet, og la på meg 11-12 kg. Og ut kom det en baby på rett under 3 kg. Jeg syns jeg hele tiden måtte forsvare / forklare hvorfor hun var så liten. Det har kanskje noe med at både jeg og pappaen er høye, og det var forventet et større barn.

 

Syns faktisk det var litt slitsomt at det var et tema at hun var såpass liten....

[Anonym bruker]

Oi.. Da jeg fødte min andre som var 4 kg (første var 4,5 kg) og begge gikk ned en halv kg i vekt før det snudde, var jeg fryktelig glad de hadde såpass å gå på! Hadde blitt fryktelig bekymret om jeg hadde hatt mindre babyer faktisk. Kan ikke fatte at folk virkelig GÅR INN FOR å få barn som veier mindre.. 

Anonymous poster hash: 2c4c6...845

[Anonym bruker]

Helt sykt, kvalm av hele saken. Hva skjedde med å ønske seg friske barn som blir som de blir? Min var nesten 4 kg og jeg er normalvektig selv. Ingen sak å presse ut, og frisk som en fisk. Det er alt som betyr noe. De får heller kjøpe seg et hamster å kose med!

 

Anonymous poster hash: 3cbc4...408

[Salvador]

At noen kan gå og ønske seg et bittelite barn kan ikke jeg skjønne!!!!! Jeg fikk vite at babyen i magen hadde stort vekstavvik, og jeg var livredd for at jeg hadde gjort noe galt, men uansett hvor mye jeg spiste så la han ikke på seg så mye. Etter flere uker med bekymring og tårer kom han ut 4 uker før termin, noe som egentlig ikke er så veldig tidlig, og da veide han 2090gr. Han var så liten og skjør, og vi var konstant bekymret for vektøkningen hans. Han er 9mnd og frisk og aktiv, men fortsatt veldig liten for alderen. Nei, for oss har lav vekt kun betydd bekymring og redsel. Uff, stakkars små ufødte barn som får et slikt press på seg om å være slanke, akkurat som om det ikke er nok slankehysteri rundt om i verden.....

[LittLykkelig]

Merket godt at folk var litt "ute etter meg" når jeg var gravid. Fikk høre at magen var stor og folk trodde det ble stort barn. Regner med det er fordi jeg er overvektig, at de da automatisk regnet med at jeg lagde og oppfostret overvektige barn. Dette fokuset gjorde at jeg fryktet unger på godt over 4 kilo. Likevel ville det føltes myyye verre om barna ble veldig små. Var herlig med de to kraftkarene på ca 3800 gram. Deilig å slippe å bekymre seg ved sykdom osv. Det er tydelig at de er skapt til å veie litt mer enn gjennomsnittet, kraftig bygd med kraftige hender og føtter. Synes verden blir sykere og sykere. Er det ikke nok å fokusere på hvor heldige man er som kan få?

[prekæs]

Etter hva jeg ser er det Hanne på 29 som mener dette, og da er det vel sant da.

[Anonym bruker]

Selv fikk jeg to barn på hhv 2,8 og 2,6 kg og var ingen sylfide,veide 93 kg rett før første ble født. Å tenke på å slanke seg er jo helt på trynet. Og de som er redd for å føde pga store barn mtp vekt må tenke seg om en gang til,er jo hode som er det største som skal ut. Første var og dysmatur selvom hun er født 2 dager før termin og det var ikke lett å få henne opp i vekt. Heller frisk,god og rund baby enn en tyn spinkel en som går sakte opp i vekt.

 

Anonymous poster hash: e8506...a50

[Anonym bruker]

jeg var ung mor med førstemann og det tok lamg tid før jeg fikk gravid mage- fikk kjempe mange komplementer om hvor fin, nett og liten jeg var.

I uke 32 kom magen over natten, da var det ikke mange komplementer, men davæn å svær, vagger nå ja, stor baby inni der ja, som du spiser (spiste vanlig) etc.. ( ble stor på slutten, mye vann og svangerskapsforgiftning)

 

fikk baby på 4 kg, og gikk ned i 20kg på en liten uke. Fikk da igjen masse komplementer for kroppen. Og vet dere det gav meg spiseforstyrrelser, i 7år! Jeg har "slanket med i 7(!)år! 

På det minste har jeg veid 44kg (er 160 høy) og likevel fikk jeg mange komplementer for hvor fin og nett jeg var! 

Det er kun en som påpekte at jeg så sykelig tynn ut, og det var eksen min! 

Anonymous poster hash: 57d6f...137

[Anonym bruker]

For en nyhetssak. Den er basert på to stykker som synes at det er sånn. Synes, faktisk.

 

Klikk-"journalistikk" på sitt beste. Søppel.

Anonymous poster hash: 8f28d...d08

[Anonym bruker]

Jada.. Sånn er det liksom... Ikke verre enn abort.

 

Anonymous poster hash: bd373...1d7

[Anonym bruker]

 

jeg var ung mor med førstemann og det tok lamg tid før jeg fikk gravid mage- fikk kjempe mange komplementer om hvor fin, nett og liten jeg var.

I uke 32 kom magen over natten, da var det ikke mange komplementer, men davæn å svær, vagger nå ja, stor baby inni der ja, som du spiser (spiste vanlig) etc.. ( ble stor på slutten, mye vann og svangerskapsforgiftning)

 

fikk baby på 4 kg, og gikk ned i 20kg på en liten uke. Fikk da igjen masse komplementer for kroppen. Og vet dere det gav meg spiseforstyrrelser, i 7år! Jeg har "slanket med i 7(!)år!

På det minste har jeg veid 44kg (er 160 høy) og likevel fikk jeg mange komplementer for hvor fin og nett jeg var!

Det er kun en som påpekte at jeg så sykelig tynn ut, og det var eksen min!

 

Anonymous poster hash: 57d6f...137

Herregud, stakkars! Sender en god klem jeg. Når man er gravid virker det som man som den største selvfølge blir allemannseie. Folk tror gravide automatisk synes det er morsomt å bli kommentert bare fordi de er i en spesiell situasjon rent kroppslig.

 

Anonymous poster hash: 3cbc4...408

[Anonym bruker]

Kan ikke skjønne at dette skal være en konkurranse.

Lav fødselsvekt er jo et tegn på at alt ikke er som det skal og at man ikke har klart å gi barnet hva det trenger. 

Anonymous poster hash: bc9d2...f4a

[Anonym bruker]

Uansett hva fotballfrua driver med, må det da vel for faen gå an å tenke sjøl.

 

Folk som driver med slikt burde skamme seg. Og helsepersonell bør komme på banen. For dette er potensielt like skadelig som overvektige mødre, som man har fokus på. Og det å sulte babyen er ikke stort bedre enn å røyke som gravid heller.

 

Det er vel mer skadelig å sultefore ungen enn å være overvektig... 

 

Anonymous poster hash: bc9d2...f4a

[Anonym bruker]

Jeg er 157 og vanligvis 48 kilo. Fødte en plugg på 4300

Oh my, snakk om kamel og nåløye!

 

Anonymous poster hash: 983cf...8cc

[Anonym bruker]

Og så må dere slutte å overvurdere fotballfruas påvirkningskraft, og ogs¨være litt mer kritiske til journalister og kilder! Frua og artikkelen er slett ikke noe grunnlag for å si at dette er en trend, dette blir for dumt!

 

Anonymous poster hash: 983cf...8cc

[Anonym bruker]

 

Hmmm.... så rart

 

Men når jeg leser det er jeg dessverre ikke overrasket. Husker når jeg gikk gravid så fikk jeg enormt mye komplimenter fordi jeg var så tynn og hadde liten mage. Folk sa at jeg var "pent gravid", hadde så pen mage, så så fin ut som gravid osv, og det var da tydelig at de mente pga vekta mi og den lille magen. Jeg tenkte ikke så mye over det da, men andre ville nok kanskje følt et press på at det måtte være likt med neste gravitet pga komplimentene.... Trist.

 

Anonymous poster hash: 14ba3...0fa

Samme her. Hadde hyperemesis, lå på sykehus og gikk mye ned i vekt.

Fikk masse komplimenter for at jeg var så fint gravid.

Med nr to var jeg litt bedre, og var mer "normalt" gravid. Da var det ingen komplimenter å hente, gitt. Ganske ille egentlig...

 

Anonymous poster hash: f0e37...c98