Det er så skummelt. :-(

[Anonym bruker]

Jeg var der du er nå for noen måneder siden. Jeg gikk fra å være finfrue med vaskehjelp og wine&dine i en stor villa til mange millioner og flere biler, til en toroms leieleilighet i et lugubert strøk med busskort, helt alene om ansvaret for en 2-åring, uten mulighet  for avlastning. Og vet du hva? Jeg har aldri hatt det bedre. Jeg har aldri sett tilbake eller angret. Du vet den takknemligheten man føler over å være frisk igjen etter en skikkelig runde omgangssyke? Jeg sier ikke mer. Lykke til!!!!

Anonymous poster hash: 81cc4...999

[Anonym bruker]

Tro meg, det er alltid slik! Vi har det ikke så bra, så når vi bestemmer oss for en ting..så tenker vi at joda, det kommer til å bli bedre!...men NEI! det blir faktisk ikke det. Om du har gitt beskjed utallige ganger, så må jeg si at han ikke tar ordet ditt på alvor..blir som et barn du har gitt etter for litt for mange ganger at han tror han har deg i sin hule hånd. Det er ingen felles respekt og det er ingen grunn for at han skal tro at han ikke har noe eierskap i dette forholdet.

 

Been there, done that

 

..........men det som er viktig her er overgangen for barnet. Fordi om du er ferdig med forholdet, så er barnet veldig glad i denne slasken, så prøv da begge to å i ettertid å tenke på barnet sine følelser og presiser at det ikke er barnets feil. Barnet kommer til å ha nok å tenke på det ved å plutselig skulle tilhøre 2 hjem.

 

Jeg villa ha flyttet, men ikke nå...ville tatt en skikkelig runde med din mann og forklart at du har fått nok og er ferdig. Blitt enig om forholdet mellom dere og barnet og alle andre praktiske ting....så hadde jeg flyttet:-)

 

Lykke til iallefall

 

 

M

Har prata mange ganger de siste 3 åra. Har foreslått par terapi flere ganger, men det vil han ikke. 

Flyttinga skjer ikke med engang, leiligheten er ikke ledig før i april. Så har god tid på å forberede oss. 

 

Ene øyeblikket føler jeg at dette er det rette, og det neste sitter jeg oppløst i tårer og prøver å finne en vei ut av dette så alt bare kan fortsette som normalt. Skulle gi beskjed i kveld om når det passer å skrive kontrakt i morgen,  men klarer ikke sende meldinga. føles som om jeg rives i 2 inni meg. Har prata litt med han på telefon i kveld, og det var litt godt å prate med han, men samtidig vondt fordi jeg kunne ikke si noen ting. Kan ikke ta det over telefon, det blir bare ikke riktig. 

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Du vet nok innerst inne at du har tatt det riktige valget!!

Du gjorde det slutt for et år siden og nå, ett år etter så har du de samme følelsene som du hadde den gangen siden du har skaffet deg leilighet.

 

Kjør på! Det skal være skummelt:)

Anonymous poster hash: ed7e9...827

[Anonym bruker]

Ingen valg er endelige.

Du flytter, du angrer og mannen ser hva han har mistet og dere finner tilbake til hverandre.

Du flytter, du stortrives og elsker ditt nye liv. En ting er sikkert. Du er ulykkelig der du er nå så endringer må til.

Endringer gjør vondt men på sikt gjør de veldig godt.

Lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: 88e8d...584

[38_Bergen]

 

Tro meg, det er alltid slik! Vi har det ikke så bra, så når vi bestemmer oss for en ting..så tenker vi at joda, det kommer til å bli bedre!...men NEI! det blir faktisk ikke det. Om du har gitt beskjed utallige ganger, så må jeg si at han ikke tar ordet ditt på alvor..blir som et barn du har gitt etter for litt for mange ganger at han tror han har deg i sin hule hånd. Det er ingen felles respekt og det er ingen grunn for at han skal tro at han ikke har noe eierskap i dette forholdet.

 

Been there, done that

 

..........men det som er viktig her er overgangen for barnet. Fordi om du er ferdig med forholdet, så er barnet veldig glad i denne slasken, så prøv da begge to å i ettertid å tenke på barnet sine følelser og presiser at det ikke er barnets feil. Barnet kommer til å ha nok å tenke på det ved å plutselig skulle tilhøre 2 hjem.

 

Jeg villa ha flyttet, men ikke nå...ville tatt en skikkelig runde med din mann og forklart at du har fått nok og er ferdig. Blitt enig om forholdet mellom dere og barnet og alle andre praktiske ting....så hadde jeg flyttet:-)

 

Lykke til iallefall

 

 

M

Har prata mange ganger de siste 3 åra. Har foreslått par terapi flere ganger, men det vil han ikke. 

Flyttinga skjer ikke med engang, leiligheten er ikke ledig før i april. Så har god tid på å forberede oss. 

 

Ene øyeblikket føler jeg at dette er det rette, og det neste sitter jeg oppløst i tårer og prøver å finne en vei ut av dette så alt bare kan fortsette som normalt. Skulle gi beskjed i kveld om når det passer å skrive kontrakt i morgen,  men klarer ikke sende meldinga. føles som om jeg rives i 2 inni meg. Har prata litt med han på telefon i kveld, og det var litt godt å prate med han, men samtidig vondt fordi jeg kunne ikke si noen ting. Kan ikke ta det over telefon, det blir bare ikke riktig. 

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

 

Ta å send meldingen du...du fortjener å smile, være lykkelig å ha det bra:-)

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at endringer må til, jeg hadde bare ønsket at de endringen kunne skjedd her hjemme så jeg slapp å splitte familien. 

Jeg ser jo selv hva jeg må gjøre. Akkurat nå har jeg ett rolig øyeblikk igjen. Men føles meg forferdelig sliten, så tror det snart blir senga, og forhåpentlig litt søvn. 

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f