Det er så skummelt. :-(

[Anonym bruker]

Jeg må ta ett valg i dag angående en leilighet jeg har sett på, men får endelig svar i morgen på om jeg får den. Jeg har lyst til å flytte, og jeg har lyst på akkurat den leiligheten. Men å gå fra eget hus med stor hage, til liten leilighet med mini hage flekk. Plutselig bli alene om alt. Jeg gjør jo så og si alt med barnet  alene nå også, men når jeg flytter blir jeg helt alene. Ingen å reise på ferie med, ingen å reise på shopping i Sverige med, ingen jeg hører sammen med. Men jeg ønsker jo ikke fortsette som nå heller, med en mann som mener det ikke legger i hans natur og ta seg av barn, som kun bryr seg om tv og pc. En som ikke gjør en dritt hjemme men lar huset se ut som en bomba svinesti om ikke jeg rydder og vasker etter han. En som ikke gidder å ha sex oftere enn hver 3-6 måned. Ett liv uten kjærlighet og følelsen av lykke. Så jeg vet for min egen del må jeg ta valget, eller jeg har jo tatt valget, men det er så skummelt. Jeg er redd for fremtiden alene. Jeg er redd for å si ordene høyt, fordi da blir det så endelig. Det er så mye rot i hode mitt. 

Hvorfor er jeg så redd, når det er dette jeg vil. 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Fordi det kjennes ukjent akkurat nå. Fordi det kjente ofte føles tryggere - selv om man vet at det ikke er bra for en.

Fordi når endringen nesten er i ferd med å skje så begynner man å få kalde føtter, husker det som er positivt, glemmer litt alt det andre, hvor mye det faktisk tærer på i hverdagen.

 

Fokuser på det som blir positivt. Du slipper å føle at du ikke blir sett og verdsatt. Du slipper å være ubetalt tjener for en "mann" som er mer opptatt av tv og pc enn barn og kone.

Du vil bare ha deg selv og barn å ta vare på. Du slipper å irritere deg over en som gir f... i fellesskap og forpliktelser. Du slipper å krangle. Du slipper å forholde deg til en egoist i ditt eget hjem.

 

Fokuser på alt det som er positivt. Jeg tror du kommer til å trives når du først kommer i orden

Anonymous poster hash: 7f1f4...85f

[Gjest marie-s]

Jeg er sikker på at om et halvt år eller så, så sier: "Herregud, hvorfor gjorde jeg ikke det der før!"

[MammantilNurket]

Det føles skummelt å bryte opp og starte på nytt alene. Jeg kan skrive under på at overgangen kan være tøff. Jeg hadde knapt skiftet en lyspære selv da jeg ble alene, ikke kunne jeg skru sammen IKEA-møbler, jeg hadde aldri lest av strømmåleren - jeg hadde ikke en gang fylt ut min egen selvangivelse!

Det er litt trasig i starten, men jeg kan love deg at det blir bra. Etter bare noen dager alene nøt jeg det. Etterhvert kommer du til å oppdage hvor mye du fikser på egenhånd! Du kan da fint feriere på egenhånd? Jeg dro på ferie helt alene etter bruddet og jeg vokste masse på det

Du må ikke slutte å tro på kjærligheten! Bare vent - før du vet ordet av det dukker det opp en flott mann som ikke får nok av deg og som i tillegg kan svinge en skurefille

Heier på deg med flagg og vimpler!!

Lykke til og klem fra meg

[Anonym bruker]

Det kommer nok til å bli bra, fantaserer mye om det. Og ser jo selv i perioder hvor mannen er borte på reise jobb hvor mye bedre vi har det, både jeg og barnet er mer harmoniske og har mer overskudd når vi er alene. Og så mye ryddigere det er da. Men jeg er likevel redd for å ta ett dumt valg

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Det er dødsskummelt!

Men tenk så deilig det blir å slippe å irritere deg over slasken!

Alt blir nytt og ditt og barnet sitt

Du får fred i hodet og alt faller på plass

You to,girl!

 

Anonymous poster hash: c7551...47d

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Jeg er selv midt i et brudd, og jeg er livredd for alt det medfører. Er sååå redd at jeg kjenner småpanikk med jevne mellomrom. Har fått en leilighet jeg så på i dag. Sa jeg måtte tenke på det ut uka hvis det var greit. Jeg vet jo at jeg må flytte, men liker ikke tanken på det akkurat.

 

Anonymous poster hash: f5f5d...a91

[Anonym bruker]

Jeg bor i telemark. Har fått beskjed om at det står mellom meg og 1 annen på leiligheten, og at jeg må ta ett valg i kveld. Hvis jeg ønsker leiligheten får jeg vite i morgen hvem av oss som får den, og hvis jeg ikke ønsker den så slipper de å la valget falle på meg for så og få ett nei fra meg.

 

Trodde ikke det skulle være så skummelt som dette. Jeg var jo så bestemt på at dette var den beste løsningen, og nå rives jeg i stykker av tvil og frykt for det ukjente

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Vi hadde så mange planer for huset og uteområde her, jeg så virkelig for meg at det var her jeg skulle bo i mange år fremover. At vi skulle være en familie. Men etter barnet kom for snart 4 år siden har alt bare gått til helvete. Han er ikke lenger den mannen jeg engang falt for

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Jeg bor også i Telemark. I Porsgrunn. Burde kanskje flytte langt herfra, hvis det er her de dårlige mennene bor. Jeg har også vært med en mann jeg føler meg lurt av. Trodde han en dag skulle slå seg til ro og bli voksen, men neida. Så nå må jeg og barnet vårt flytte fra han. Jeg syns det blir forferdelig å måtte gå fra stort hus til en leilighet.

 

Anonymous poster hash: f5f5d...a91

[Anonym bruker]

Jepp dritt mannfolka har samlet seg i porsgrunn. Neida, er nok mange flotte menn her, vi har bare vært uheldige  Kjenner jeg ble litt nysgjerrig på om jeg kansje vet hvem du er. 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Kommer du også fra Porsgrunn? Ble litt nysgjerrig nå ja:P Jeg er født i 85 og har bodd meste av livet i Bamble. Flytta til Porsgrunn for noen år siden.

 

Anonymous poster hash: f5f5d...a91

[PartyOfFour]

Skjønner ikke helt, har du ordnet leilighet før du har snakket med mannen om at det er slutt?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt, har du ordnet leilighet før du har snakket med mannen om at det er slutt?

På sett og vis. Vi har prata mye om forholde, eller jeg har prata og han har knapt fått med seg halvparten. Men han vet at det er bare spørsmål om tid hvor lenge jeg holder ut uten endringer. Gjorde det og slutt for snart 1 år siden, men sleit med å få leilighet, men så kom sommer og ferietider, så det ble bare til at alt fortsatte som normalt. Nå velger jeg å prøve å finne leilighet først, på den måten blir det mer endelig når jeg sier at nok er nok. Sikkert feil måte å gjøre det på, men det ble sånn nå

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Anonym bruker]

Kommer du også fra Porsgrunn? Ble litt nysgjerrig nå ja:P Jeg er født i 85 og har bodd meste av livet i Bamble. Flytta til Porsgrunn for noen år siden.

 

Anonymous poster hash: f5f5d...a91

Er selv 83 modell og bodd i porsgrunn noen år, men er ikke herifra. kommer fra en bygd i telemark, men ønsker ikke si hvilken siden jeg blir veldig gjennkjennelig da

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[PartyOfFour]

Lykke til med valget du gjør! Man lever bare en gang og det er dumt å ikke prøve å gjøre det beste ut av det. Nå kan du forme det livet du ønsker for degselv.

[Anonym bruker]

sitter her å venter på svar, får det i løpet av dagen. Men er så redd at jeg nesten er frista til å komme de i forkjøpet og si jeg ikke vil ha den likevel. Får jeg leiligheten er det ingen vei tilbake. Hoff, hvorfor må jeg plutselig gå over til å tenke på de fine tinga. 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[MammantilNurket]

 

sitter her å venter på svar, får det i løpet av dagen. Men er så redd at jeg nesten er frista til å komme de i forkjøpet og si jeg ikke vil ha den likevel. Får jeg leiligheten er det ingen vei tilbake. Hoff, hvorfor må jeg plutselig gå over til å tenke på de fine tinga.

 

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

Du kommer til å få det kjempefint!

Pust og senk skuldrene

Du fortjener å være lykkelig og det faktisk er ikke så ofte at man er lykkelig når man er i et forhold som ikke fungerer.

Det er litt skummelt, men dette klarer du!

Heia-heia!!

[Anonym bruker]

Den følelsen kjenner jeg godt. Jeg var livredd for ensomheten, og livredd for eneansvaret for to små barn. Men så viste det seg at det gikk så utrolig fint. Jeg følte meg ikke ensom, men som om jeg hadde sluppet unna en sur og negativ kraft som hele tiden virket inn på livet mitt. Hans selskap var jo ikke bra for meg, og ga meg ikke noe positivt. Og det å ha ansvaret for to barn var mye lettere enn å ha ansvaret for to barn pluss en sur gubbe som jeg måtte rydde etter og varte opp. 

 

Det er tøft å bryte opp, men noen ganger er det helt riktig (også for barnas skyld!).

Anonymous poster hash: eac8b...4f9

[Anonym bruker]

Jeg fikk leiligheten. aner ikke hva jeg skal føle. Har jeg gitt opp for lett, burde jeg være fornøyd med det jeg hadde. Han er jo en snill mann, er ikke voldelig, driver ikke med psykisk terror, eller noe sånn. Han er bare så sykt uengasjert og uinteressert. 

Vi har jo korslige turer sammen, han har en trivelig familie. Skulle ønske jeg kunne snakke med han om det nå, alle disse følelsene jeg har inni meg. Men han er borte  og kommer ikke hjem før til helga. Kan jo ikke ta det over telefon heller. Har ingen venninner jeg kan prate med, for alle mine venninner er venner via han, vil jeg miste de nå? Prøver å prate med mamma, har ett nært forhold til ho, men ho sier bare hvor trasig det er, vil jeg virkelig dette, tror du det er lurt når han er så dårlig på å ta seg av barnet. Som ho sier så skjønner ho meg jo, men ho klarer ikke se det som noe positivt med det. og jeg sitter bare med en forferdelig dårlig samvittighet over å ødelegge alt, ødelegg illusjonen av en perfekt familie, rive familien til barnet i filler. Sitter her å gråter mens jeg skriver. De vil jeg skal skrive kontrakt i morgen, men jeg er så redd jeg gjør en stor feil. Jeg var så klar, og nå når alvoret setter inn, har jeg ikke lyst

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[Siamese Hellhound]

Gratulerer! Jeg synes du skal lese det første innlegget ditt på nytt. Og kanskje hver gang du er i tvil.

 

Det kommer til å gå kjempebra med deg. Det er nok litt uvant i starten, men det er så mye bedre å være alene enn i et ulykkelig forhold. Jeg tror du har kjempa lenge nok, nå er det evt hans tur.

[Anonym bruker]

Er der du er nesten, og alt er kaos. Masse tvil og usikkerhet og plutselig er jeg helt klar. Sørger over alt som ku

nne vært men ikke er, men man vet hva som er rett men iblandt trenger man tid før man våger.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 62e06...646

[MammantilNurket]

Gratulerer med leiligheten og et helt nytt liv

Det er ikke din "feil" at forholdet deres har havarert. Du fortjener en anerkjennende og tilstedeværende mann som aktivt tar del i livet ditt. Det er ikke gitt at han stikker av med alle vennene deres heller.

Som regel er folk i stand til å se igjennom "illusjonen av en perfekt familie" - og se at det er nettopp en illusjon. Kan hende de til og med synes at dere har gjort et fornuftig valg?

Så lenge dere har barn sammen vil det være lite lurt at svigerfamilien din behandler deg dårlig. Ingen vil tjene på dette.

Dette handler i første rekke om deg og ditt liv. Du kan ikke forbli i et ulykkelig forhold for å gjøre andre til lags. Det er heller ikke rettferdig mot barnet ditt - barn merker slikt.

God klem til deg

[Anonym bruker]

Kansje det hadde vært letter hvis han var her nå, så jeg kunne irritert meg grønn over han. Og jeg og barnet koser oss masse nå når han er borte, men det er nesten så jeg glemmer hvordan det er å ha han her. kansje vært lettere hvis jeg kunne prata med han og sett likgyldigheten han viste sist vi hadde den praten. jeg har ikke lyst til å skrive under før jeg har prata med han, men de vil få det gjort så fort som mulig

Anonymous poster hash: 4fe6b...82f

[38_Bergen]

Tro meg, det er alltid slik! Vi har det ikke så bra, så når vi bestemmer oss for en ting..så tenker vi at joda, det kommer til å bli bedre!...men NEI! det blir faktisk ikke det. Om du har gitt beskjed utallige ganger, så må jeg si at han ikke tar ordet ditt på alvor..blir som et barn du har gitt etter for litt for mange ganger at han tror han har deg i sin hule hånd. Det er ingen felles respekt og det er ingen grunn for at han skal tro at han ikke har noe eierskap i dette forholdet.

 

Been there, done that

 

..........men det som er viktig her er overgangen for barnet. Fordi om du er ferdig med forholdet, så er barnet veldig glad i denne slasken, så prøv da begge to å i ettertid å tenke på barnet sine følelser og presiser at det ikke er barnets feil. Barnet kommer til å ha nok å tenke på det ved å plutselig skulle tilhøre 2 hjem.

 

Jeg villa ha flyttet, men ikke nå...ville tatt en skikkelig runde med din mann og forklart at du har fått nok og er ferdig. Blitt enig om forholdet mellom dere og barnet og alle andre praktiske ting....så hadde jeg flyttet:-)

 

Lykke til iallefall

 

 

M