Abort eller ikke? Vil kun ha seriøse svar.

[Anonym bruker]

For en drittsekk til mann da!!!

 

Men kommer det til å bli lettere å takle om du fjerner barnet??

Tror at du vil angre veldig altså...

 

Er sinnsykt mange før deg som har klart dette før deg

 

Anonymous poster hash: 004ce...184

[Anonym bruker]

Vil først si at jeg føler med deg, for en idiot av en mann som stikker fra ansvaret for barn og familie fordi han vil "leve livet" og være egoistisk.. Vi har alle ulik kapasitet og nettverk så et valg vil variere fra person til person. Hvor gammel er du, har du fast jobb og inntekt? Familie og venner som stiller opp emosjonelt og praktisk som barnevakt, kjøring til aktiviteter etc? 

 

Jeg er gift og mor til to med 18 mnders mellomrom og skulle selvfølgelig klart å være alenemor, men gud så travelt det skulle bli, ihvertfall nå i småbarnsperioden. Med en smårolling kan jeg komme meg avgårde på turer og aktiviteter men på større utflukter foretrekker jeg å ikke være alene, vanskelig å fylle begges behov da. 

 

Kjenner jeg helt ærlig etter ville jeg valgt abort i ditt tilfelle, men på den andre siden om jeg var oppi årene og bestemt på å ha flere en ett barn hadde jeg vel tenkt at dette er min mulighet til å bli 2-barns mor. 

 

Det helt riktige svaret må du nok leve med å ikke finne da det ikke er en fasit, men muligens "det beste valget" for deg og ditt barn du allerede har. Jeg har vært gjennom selvvalgt abort og angrer absolutt ikke selv om det ikke var et enkelt valg. 

 

Ønsker deg masse lykke til, håper du får mer klarhet i uka som kommer! 

Anonymous poster hash: dd887...8e5

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk fått bevist at jeg er litt synsk - jeg 'ser' ting

 

Og jeg kjenner på hele meg at du ikke kommer til å ta abort

 

 

Anonymous poster hash: 004ce...184

[Anonym bruker]

Har vært på familiekontoret, og ja, han vil uansett ikke mer. Han vil bare rett i mekling. Har et vikariat som varer fram til sommeren, har opparbeidet meg permisjonspenger, og må i tilfellet søke jobb i permisjonstiden. Har ok inntekt. Er i slutten av tjueårene, så det er jo ikke siste mulighet for å få barn. Men kan jo samtidig gå mange år før en annen mann ønsker å bli sammen med meg. Huset vi bodde i var hans, så barnet og jeg bor hos mammaen min som bor i en ganske liten leilighet. Egentlig eier jeg ingenting. Alt jeg eide har blitt byttet ut i løpet av årene jeg var sammen med han, og han har kjøpt det meste. Har litt familie som kan støtte meg, men de har jo egentlig ganske fulle hender selv også. Gruer meg til å møte han etterpå. Ringte han i går og spurte om det var virkelig sant at det var over, og fikk er tydelig ja som svar. Han skulle ha lille jenta vår noen timer i går, men hun hadde feber og har hatt masse feber i natt også, så jeg sa han fikk komme hit å være med henne hvis han ville det. Da kalte han meg en slem fitte for at han ikke kunne hente henne, og han orket ikke å være i en klein situasjon her hos min mor for å være med barnet sitt. Lurer på hvordan dette samarbeidet kommer til å utvikle seg. Gruer meg til mekling etterpå. Og om han hadde kommet krypende, så kjenner jeg at jeg uansett ikke vil ha han lenger. Håper bare så inderlig det finnes en bedre mann der ute.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Nå må du først og fremst få stablet ditt eget liv på bena før du begynner tenke på noen ny mann, det er ikke sunt å bare bytte de ut sånn.

 

Først og fremst må du få fatt i en leilighet, prøv å skaffe penger til depositum selv. Jeg tror faktisk du har krav på noen penger av han selv om du har bodd i hans hus altså, verdistigning og ting dere har kjøpt mens dere var samboere eier du halvparten av, ta kontakt med en advokat.

 

Det kommer til å gå helt fint skal du se, det blir godt for deg å stå på egne ben og kjenne at du klarer deg selv. Denne drittsekken av en mann trenger du absolutt ikke for å ha et godt liv. Ta vare på deg selv og barna dine nå, bygg deg opp et liv du kan være stolt av, og så skal du se kjærligheten banker på døra hos deg igjen en vakker dag.

 

Ønsker deg lykke til.

Anonymous poster hash: ad3b9...3fe

[Anonym bruker]

for ca 4 år siden var jeg i NØYAKTIG samme situasjon som deg. bodde med en fyr, jeg ble gravid og ville beholde det. han ble totalt barnslig, reiste hjem til mor si og bodde der... ville ikke prate med meg osv.. han var ikke klar for å bli pappa. jeg valgte abort..og i dag sitter jeg med eget hus, ny samboer som jeg stortrives med og vi er sykt lykkelige begge to. han behandler barna jeg hadde fra før kjempebra og vi skal ha baby til sommeren. Så alt kan snu: ) Selv om det er fælt med abort, så er det noen ganger det beste... vil ikke råde deg til noe som helst.det er ditt valg. uansett vil du aldri angre på et barn du har fått...men ting kan bli litt mer komplisert. i mitt tilfelle hadde jeg aldri fått det livet jeg har nå om det ikke var for det jeg tok avgjørelse på den gangen. lykke til. 

Anonymous poster hash: a23cd...33d

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Mannen din høres ut som en idiot. En barnslig, umoden idiot.

 

Jeg lener mest mot abort for din del. Ja det er et brutalt valg, helt klart.

Men vil du virkelig ha enda et barn med ham? Vel vitende om at han oppfører seg så dårlig, til og med synker på det lave nivået å kalle deg "en slem fitte!" ?

Tenk på kranglene, samværende, meklingskontor, to barn alene, nattevåk, mulig kolikk osv osv.

 

Hvis du står på ustabil grunn, med en ustabil barnefar, hvorfor da beholde?

Det høres ut som om du skal få hendene fulle med barnet dere allerede har med den gjøken av en barnefar.

Vent på en mann som er verdt å bruke tid på.

 

Brutalt. Og jeg beklager. Jeg forstår virkelig din situasjon. Det gjør jeg!

Anonymous poster hash: 866de...57b

[Anonym bruker]

Var i nøyaktig samme situasjon som deg, og hadde til og med et lite barn fra før. Og abort uaktuelt for meg. Gått veldig bra. Vet det er skremmende, men dette klarer du. Husk man angrer ikke på barna man får, men en abort kan det hende du kommer til å angre på.

Anonymous poster hash: f2d1d...ad4

[Anonym bruker]

Og å tenke på at du skal få en ny mann er noe du ikke burde tenke på nå. Du står midt i et brudd og er gravid. tenk heller på det som betyr noe. En ny mann får du når tiden er inne. høres bare ut som du er redd for å være alene, men dette klarer du.

Anonymous poster hash: f2d1d...ad4

[Anonym bruker]

 

for ca 4 år siden var jeg i NØYAKTIG samme situasjon som deg. bodde med en fyr, jeg ble gravid og ville beholde det. han ble totalt barnslig, reiste hjem til mor si og bodde der... ville ikke prate med meg osv.. han var ikke klar for å bli pappa. jeg valgte abort..og i dag sitter jeg med eget hus, ny samboer som jeg stortrives med og vi er sykt lykkelige begge to. han behandler barna jeg hadde fra før kjempebra og vi skal ha baby til sommeren. Så alt kan snu: ) Selv om det er fælt med abort, så er det noen ganger det beste... vil ikke råde deg til noe som helst.det er ditt valg. uansett vil du aldri angre på et barn du har fått...men ting kan bli litt mer komplisert. i mitt tilfelle hadde jeg aldri fått det livet jeg har nå om det ikke var for det jeg tok avgjørelse på den gangen. lykke til.

 

Anonymous poster hash: a23cd...33d

Hadde du barn med han som rømte til moren sin fra før? Han som jeg er gravid med nå kommer jeg jo uansett til å være stuck i kontakt med resten av livet pga barnet vi har fra før.

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

 

Kjære HI.

 

Mannen din høres ut som en idiot. En barnslig, umoden idiot.

 

Jeg lener mest mot abort for din del. Ja det er et brutalt valg, helt klart.

Men vil du virkelig ha enda et barn med ham? Vel vitende om at han oppfører seg så dårlig, til og med synker på det lave nivået å kalle deg "en slem fitte!" ?

Tenk på kranglene, samværende, meklingskontor, to barn alene, nattevåk, mulig kolikk osv osv.

 

Hvis du står på ustabil grunn, med en ustabil barnefar, hvorfor da beholde?

Det høres ut som om du skal få hendene fulle med barnet dere allerede har med den gjøken av en barnefar.

Vent på en mann som er verdt å bruke tid på.

 

Brutalt. Og jeg beklager. Jeg forstår virkelig din situasjon. Det gjør jeg!

 

Anonymous poster hash: 866de...57b

Jeg må bare si tusen takk for at du er ærlig og ekte mot meg. Er ikke så lett å skulle veie for det ene eller andre, men er nettopp ting du nevner som bekymrer meg. Var tøff spedbarnstid med barnet jeg har, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å ta vare på henne og i tillegg enda et barn på en god nok måte. Men jeg har samtidig ikke lyst å måtte sitte med angeren etter en abort. Dette er fryktelig vanskelig! :'(

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Lillababy]

Viss du syns det er eit fryktelig vanskelig valg,må du ikkje ta abort. Og for ei fin gåve til barnet du har å gje det heil-søsken. To i lag som skal på samvær,som skal dela å ha skilte foreldre. Godt å vera to. Og klart du får deg leilighet, det får alle. Flott at du har rett på foreldre-pengar,flott med familie som støtter,flott å sleppa å leva med ein abort.

 

Og klart at tankane dine også vandrer innom dette med ny partner: heilt naturlig! Men når du treff denne mannen vil han jo ikkje Elska deg mindre fordi du har meir enn eit barn!

 

Masse lykke til,det ordner seg!

[Anonym bruker]

Siden har er så veldig bestemt på at det er slutt så burde du kanskje ha i bakhodet at han muligens har funnet en ny dame. Det er dessverre tilfellet i veldig mange 'plutselige' brudd der mannen er bråbestemt på at alt er over.

 

Lykke til samme hva du velger. Jeg ville ha beholdt. Du er allerede bundet til ham uansett.

Anonymous poster hash: a7de4...c67

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner var i ganske lik situasjon som deg. Hun var derimot noe eldre. Mannen ville plutselig skilles da hun var ti uker på vei med nummer to. Tror ikke hun vurderte abort sånn egentlig. Hadde ønsket dette barnet. Det har innimellom vært tøffe tak. Hun leide først leilighet. Fikk etter en stund råd til å kjøpe en fin leilighet. Hun får økonomisk støtte til barnepass, og har derfor brukt samme barnevakten når hun er på jobb. Nå går barna på skolen, og samarbeidet med barnefaren har blitt mye bedre. Hun angrer definitivt ikke på at hun beholdt. Barna har hverandre når de har samvær, det er en stor trygghet i hverdagen for dem å være to helsøsken.

Småbarnstiden er jo slitsomt, men de årene går egentlig fort. Hun jeg kjenner var noe mer opptatt av rutiner med nummer to.

Hun klarer fint å følge opp begge barna på aktiviteter og med lekser.

Da samarbeidet med barnefar var vanskelig fikk hun råd og støtte av familievernkontoret.

 

Dersom du er veldig usikker, så er det nok ikke så lurt med abort.

 

Lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: 15b1e...8d6