Abort eller ikke? Vil kun ha seriøse svar.

[Anonym bruker]

Hei. Sitter i verdens verste situasjon. Er gravid (9 uker), og føler at det ikke finnes en løsning i verden. Jeg har blitt dumpa av mannen som er redd for ansvar, og som plutselig fikk for seg at han ikke vil tenke på noen andre enn seg selv. Vet jeg ikke klarer å fullføre et svangerskap og alt som hører med helt alene. Og jeg klarer heller ikke å ta abort. Har alltid vært imot det, men nå sitter jeg i en forferdelig vanskelig situasjon bare. Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle du ikke klare å fullføre et svangerskap og få barnet? Det som er viktig nå er at du tenker på hva du kan leve med resten av livet.

Kan du leve med et barn? Kan du leve med en abort?

 

Anonymous poster hash: f4822...3cc

[Anonym bruker]

et svangerskap klarer du alltids. Du får spørre deg selv hva du kommer til å takle dårligst.. å bli alenemor eller ta abort. Du vil nok klare det bedre en du.tror om du velger å beholde:)

 

Anonymous poster hash: 5b25d...154

[Anonym bruker]

Vanskelig å si du....

Klarer du å ta vare på et barn alene?

Har du lyst på barn?

Har du penger til å forsørge barnet?

Har du bopel?

Er du moden nok til å ha barn?

Har du tid til et barn?

 

Jeg kjenner deg ikke så jeg skal ikke råde deg til noe som helst. Du må selv finne ut om du har lyst, tid, evne og økonomi til å ha barn.

 

Anonymous poster hash: f875b...fe6

[Håp!]

Jeg vil ikke si hva du skal gjøre, men jeg tror du klarer mer enn du frykter. Akkurat nå er det klart det er vanskelig å se for seg at du kan gå gjennom et svangerskap alene og oppdra ungen alene, men det er utrolig hva morsinstinktet kan gjøre med en. Om du ønsker å beholde barnet er jeg sikker på du klarer det, det vil nok ikke være bare lett, men heller ikke umulig. Du må rett og slett bare kjenne etter hva du selv kjenner er riktig, og føler du det er å beholde barnet så er jeg sikker på at det kommer til å gå bedre enn du frykter. 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan du føler det, men har valgt begge deler selv. Altså abort og å beholde til tross for en mann som stakk av.

For meg var begge deler riktig i den gitte situasjonen så jeg har ingen problemer med aborten. Det var nødvendig da. Men det er bare du som kan vite hva som er rett for deg.

 

Men håper du har hard hud når du spør her inne, det er mange som er glad i å angripe.

 

jeg ser på sønnen min og vet at det er han som er det barnet som skulle ha meg til mamma. Han hadde aldri vært her om jeg ikke tok abort første gangen. Og om jeg hadde beholdt første gang hadde jeg aldri tilgitt meg selv for at jeg lot noen bli barnet til den mannen jeg da var sammen med. Han var ikke et bra menneske og det hadde en del med valget å gjøre enda jeg da ikke hadde oppdaget alle sidene hans.

 

Håper uansett at du hører på deg selv fremfor oss her inne.

 

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: f596a...73e

[fiolregn]

Kjære vene, så klart du klarer å få et barn i velferdsstaten Norge i 2014. Et annet spørsmål er jo om du vil eller ikke. Jeg tror det kommer til å gå helt fint :-)

[Anonym bruker]

Det jeg tenker på er hvilken innvirkning en slik far vil ha på barnet sitt,

 

Sliter du mentalt, eller er det andre grunner til at du tenker at du ikke klarer dette?

Anonymous poster hash: a7de4...c67

[Anonym bruker]

Ble litt raskt skrevet hele greia. Er liksom bare abort eller ikke jeg tenkte på da jeg skreiv. Har et barn med denne mannen allerede. Hele tiden vært vanskelig for han å ikke kunne styre hverdagen sin kun som det passer han best, men vi har fått det til å fungere. Vi har vært lykkelige, har jeg trodd i alle fall. Vi planla enda et barn for å ikke få altfor mange år i aldersforskjell mellom dem. Og vi var lykkelige over nyheten begge to. Men sist uke krangla vi over en liten filleting, og selv om han tidligere den dagen hadde kysset meg og sagt han elsket meg, så var det plutselig brått slutt pga den dustete krangelen. Jeg tenker at man umulig kan gå fra å elske noen til å være helt likegyldig på samme dag. Jeg mener at man burde kjempe med nebb og klør før man går fra hverandre når det er barn inne i bildet. Jeg syns han er feig og slem rett og slett. Når man bestemmer seg for å få barn, så bestemmer man seg for litt mer enn å bare kunne gjøre som man vil hele tiden. Vi har vært borte fra hverandre hele uka nå. Han lever det glade liv, og jeg er alene med er barn og enda ett i magen. Problemet er at jeg aldri hadde klart barseltiden med barnet vi har uten han. Det var en krevende tid og barnet tok all energi vi hadde. Skal jeg liksom klare noe sånt alene?? Og med et barn fra før i tillegg? Hadde ikke så greit svangerskap heller forrige gang, og husker jeg sa at dette blir det eneste barnet jeg kan få, for jeg klarer aldri i verden å gjennomgå dette med et barn å tenke på. Huff. Føler meg virkelig rådløs. Må jo være grusomt å gjennomgå en fødsel og en barseltid uten en partner også. Tusen vonde tanker i hodet, og ingenting i verden føles ut som en løsning akkurat nå

 

HI

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Isola&Lille+julegave]

For det første: for en komplett idiot av en mann!!

For det andre: det går veldig fint alene også! Jeg har ei på 3 år, og ei på 2 mnd og det går utroig bra! Har vært alene hele tiden med begge to. Du kan også sjekke om kommunen din har home start.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hva slags kapasitet du har, derfor kan jeg ikke råde deg heller. Men jeg synes du skal kontakte Amathea, det er en organisasjon som hjelper i slike situasjoner som du er i nå. De kan veilede deg, svare på alle spørsmål du måtte ha om økonomi osv og hjelpe deg sortere tankene. Ring dem og få en samtale, det kan hjelpe deg å rydde opp i alle tankene dine..

 

Noen ganger er abort det helt riktige, andre ganger er det å beholde barnet som er riktig. Hva som er rett i for akkurat deg i den situasjonen du er i nå er det ingen andre enn deg selv som kan finne svaret på, men husk at du skal leve resten av livet med den avgjørelsen du tar, ikke bare de neste 9 månedene. Lykke til!

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Anonymous poster hash: ad3b9...3fe

[<3 Legoland <3]

Du klarer det du vil

Tro meg, har vært der selv!

Ja, var ufattelig tungt og vanskelig til tider, men angrer ikke et sekund på mitt nydelige barn

 

Ta kontakt med www.Amathea.no

 

Tusen klemmer, ta gjerne kontakt med meg på PM

[Anonym bruker]

Slik du resonnerer så "straffer du" på et vis denne lille spiren for de umodne valgene barnefaren tar, synes jeg. Du var jo også med på å lage dette barnet, og jeg synes kanskje at du burde se om du ikke kan hente frem litt mer tak og krefter hos deg selv.

 

Om jeg var deg tror jeg faktisk at jeg ville ha kastet ut denne guttevalpen, og så fått hjelp og support hos andre; foreldrene dine, venner og slekt. Du klarer det helt fint selv, om du virkelig vil. Men vil du egentlig? I såfall må du stå for valget du tar, og ikke bare skylde på det dårlige farsemnet du har valgt som far til barna dine.

Anonymous poster hash: a7de4...c67

[Anonym bruker]

Skulle så inderlig ønske at noen bare fortalte meg hva som er det rette å gjøre. Hater å måtte ta en så viktig beslutning helt alene. Snakket med Amathea og skal dit på onsdag. Håper det kan hjelpe ja. Klarer ikke å tenke en klar tanke. Har ikke fortalt venner om graviditeten enda. Blir veldig forferdelig å skulle fortelle om et brudd samtidig som en graviditet. Huff..hater denne situasjonen så intenst! Kommer aldri i verden til å bli klok innen et par uker :'(

 

HI

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[<3 Legoland <3]

Du vet innerst inne - lover deg

[Anonym bruker]

Sittet og tenkt på det du skriver her lenge nå....men nei, vet ikke innerst inne:'( I morgen skal jeg på forundersøkelse til abort. Bare for å kjenne litt på valgene mine.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Når du er så i tvil tror jeg du vil angre på en abort. Om du skal leve godt med valget om abort må du være helt sikker på at det er riktige valget for deg..

 

Tenk på barnet du allerede har også, er dette eneste sjansen det barnet har til å få søsken eller ser du for deg å få barn senere i livet? Jeg er litt opptatt av at barn fortjener søsken også (men ikke for enhver pris selvfølgelig, det viktigste er at du selv ønsker barnet velkommen).

Anonymous poster hash: ad3b9...3fe

[Anonym bruker]

 

Når du er så i tvil tror jeg du vil angre på en abort. Om du skal leve godt med valget om abort må du være helt sikker på at det er riktige valget for deg..

 

Tenk på barnet du allerede har også, er dette eneste sjansen det barnet har til å få søsken eller ser du for deg å få barn senere i livet? Jeg er litt opptatt av at barn fortjener søsken også (men ikke for enhver pris selvfølgelig, det viktigste er at du selv ønsker barnet velkommen).

 

Anonymous poster hash: ad3b9...3fe

Ja, er viktig for meg at barnet mitt får søsken i livet. Men tenker jo på om en framtidig mann vil ha barn. Da er det lettere å si nei til det. Jeg har alltid drømt om å ha to barn, og det var derfor vi ikke ville ha for stor aldersforskjell når vi nå for litt siden bestemte oss for å få et barn til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Dere har planlagt dette barnet

 

Hvorfor plutselig nå så er det snakk om abort egentlig??

 

Hva sier bf til det? Vil han ta deg tilbake hvis du tar abort?

 

Anonymous poster hash: 004ce...184

[Anonym bruker]

Dere har planlagt dette barnet

 

Hvorfor plutselig nå så er det snakk om abort egentlig??

 

Hva sier bf til det? Vil han ta deg tilbake hvis du tar abort?

 

Anonymous poster hash: 004ce...184

Han vil ikke ha meg tilbake uansett om jeg beholder eller ikke. Plutselig abort er fordi jeg har blitt dumpa for en uke siden, og jeg vet ikke om jeg klarer alt sammen alene. Var liksom ikke planen min å bli alenemor, men har liksom ikke så mye valg når han velger å dumpe meg.

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Hvordan kan du velge å si ja til å sette et barn til til verden uten å tenke deg om først om du hadde klart et til barn å ende opp alene? Sonne ting burde du ha tenkt på før dere bestemte dere for og få en til. Jeg har snart 4 å jeg måtte spørre meg selv om jeg ville klare 4 alene før jeg sa ja om å få flere barn med mannen. Svaret mit var ja jeg klare meg alene vist de skjer og da prøvde vi på en til. En vet aldri hva som skjer i fremtiden. Men at du ikke har vurdert de selv før valget kjenner jeg ikke :s

 

Anonymous poster hash: cfcdb...b9c

[Anonym bruker]

Jeg er i tillegg skikkelig redd for å beholde barnet. Jeg har ikke hatt matlyst og har vært skikkelig dårlig. Har fått i meg omtrent ingenting å spise. Kan umulig være friskt i magen :/

 

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

[Anonym bruker]

Jeg er i tillegg skikkelig redd for å beholde barnet. Jeg har ikke hatt matlyst og har vært skikkelig dårlig. Har fått i meg omtrent ingenting å spise. Kan umulig være friskt i magen :/

 

 

Anonymous poster hash: e44ed...d3c

Det er ingen grunn til å tro at fosteret ikke er friskt. Om du vil ta abort så må du stå for det,- ikke kom med slike argumenter!

 

Anonymous poster hash: a7de4...c67

[38_Bergen]

Kommunikasjon er vel cluet her...og kanskje en vel smule umodenhet hos han mannen din. Jeg ville også ha vurdert samtaleterapi/familieterapi. Dere er vel glad i hverandre enda, eller gir dere opp? Du får ta litt aksjon å be han komme hjem å ta vare på barnet sitt han har fra før. Det er for lettvint for ham å bare overlate alt ansvaret på deg, så vær tøff!

 

Har han sagt at det er over? og hvor er det han er nå når han ikke er hos deg?

 

Jeg har to barn og gravid med 3 alene. Min ynste er 10 år, så det er kjempeskummelt. Skal love deg at du er tilpasningsdyktig om det skulle bli slik at du blir alene.

 

Har også tatt abort...noe som jeg vil ikke unne noen, for det har satt sine spor i minne mitt!

[Anonym bruker]

Jeg synes du bør beholde barnet i magen. Det er en planlagt graviditet, dvs du ønsket dette barnet. Ikke straff barnet med å ta abort bare fordi bf er en drittsekk!

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Hadde et barn og ble gravid med nr 2, og plutselig stakk samboeren min.

Jeg beholdte så klart barnet selvom jeg viste jeg ville bli alene, pluss at eldste barnet mitt har en utviklingshemning og krever mer. Men vet du hva? Det har gått helt fint, selvom jeg kastet opp helt til 7mnd.

Vi klarer oss utrolig

 

Slik jeg ser det så er jo dette barnet tross alt ønsket, selvom bf stakk av så kommer du til å klare dette utmerket

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: cc4aa...8dc