Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #26 Skrevet 14. februar 2014 Kondolerer. Har ikke opplevd å miste noen så nære, har mistet besteforeldrene mine, særlg var farmor og farfar svært nære vokst opp i generasjonsbolig med dem. Farmor døde bare 64 år gammel av kreft ( jeg var 27 og heavid med nr 3). Farfar var sprek og sunn, men døde brått alene på hytta i påska i fjor, 74 år. Ble funnet av hyttenaboer da vi ikke fikk kontakt med ham. Men tanken på å miste mamma eller pappa, greier ikke forestille meg det, men vet at den dagen kommer, forhåpentlgvis om lenge, men jeg vet det ikke er noen garantier. Livet går videre, men savnet vil alltid være der, etterhvert blir smerten og sorgen lettere å bære, man greier å ta fram de gode fine minnene, de minnene som ikke er fullt så fine vil blekne. Finnes ingen fasit på sorg, nå i første fase er det mye praktisk, midt i sjokkket, jo nærmere man er jo mer involvert blir man i det rent praktiskeogdå, valg skal tas. Jeg er selv veldig glad jeg og barna så farfar i kisten. Ungene fikk klappe oldefaren på kinnet og legge hver sin hvite rose i kisten. ( de var 6,7 og nesten 15 år) det var fint for oss alle. Jeg var også med å bar kisten, det var tøft, men godt. Tiden etter begravelsen blir ofte et vakuum, man er utslitt og det er da endel går på en smell, så gi det litt tid, for noen føles det riktig å komme seg på jobb, mens andre trenger noen dager å hvile ut på. Ofte er det da det virkelig går opp, men sakte men sikkert kommer hverdagen, jeg opplevde selv å skulle til å ringe farmor for å fortelle ting, jeg viste hun var borte, men i noen øyeblikk var det glemt. Synws fortsatt jeg ser glumt av farfar på hans faste steder rundt om. Feks ervdet rsrt å gå forbi bordet på cafen han satt med venner nesten hver formiddag, kameratene sitter der, som før, en mindre i rekkene. Jeg treffer av og til bilen hans, nå kjørt av en ung fremmed mann. Jeg trøster meg litt med at en del av dem aldri blir borte for meg, minnene, det jeg har lært av dem. Jeg har også tatt vare på noen få ting som minner om dem. En stor klem, dette blir knalltøft, men du kommer igjennom det, men det vil ta tid. Anonymous poster hash: 6bea3...166
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #27 Skrevet 14. februar 2014 Kondolerer! Anonymous poster hash: 8c408...46c
LillaGorilla♥♥ Skrevet 14. februar 2014 #28 Skrevet 14. februar 2014 Så forferdelig trist! Føler virkelig med deg.. Lite noen kan si for å gjøre noe slikt bedre, men husk å gi deg selv lov til å sørge. Det er helt greit å være "svak". Støtt deg på familie og venner, ikke vær redd for å be om hjelp og trøst. Tillat deg selv å sørge på den måten som er rett for deg, og så lenge du trenger. Ta vare på deg selv og dine nærmeste, det er det eneste som betyr noe nå. Det er mørkt nå, og vil sikkert være det lenge enda. Men etterhvert vil du se små lysglimt igjen, og dagene blir lettere. Det eneste som funker er å ta tiden til hjelp. Mange klemmer og gode tanker til deg og dine!❤❤❤
amandine Skrevet 14. februar 2014 #29 Skrevet 14. februar 2014 Å så leit! Jeg føler virkelig med deg. Varme tanker til deg i en tøff tid.
Monajenten Skrevet 14. februar 2014 #30 Skrevet 14. februar 2014 Har ikke ord. Kondolerer så mye og varme klemmer til deg❤️
moota m storebror&lillebror Skrevet 14. februar 2014 #31 Skrevet 14. februar 2014 Huff så grusomt!! Føler med deg. Sender mange varme klemmer.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #32 Skrevet 14. februar 2014 Kondolerer! Stakkars deg Anonymous poster hash: 418da...a2d
Hønemor30 Skrevet 14. februar 2014 #33 Skrevet 14. februar 2014 Kjære deg. Sorgen er grusom men man trenger å sørge. Du vil etterhvert føle at sorgen blir lettere å bære selvom jeg vet det ikke føles sånn nå. Ta med deg aalle gode minner du har i hjertet ditt, det vil hjelpe deg på veien. Stor klem og varme tanker til deg <3
PrinsesseHengepupp Skrevet 14. februar 2014 #34 Skrevet 14. februar 2014 Så trist. Sender en virtuell klem, og håper dere som står igjen vil finne styrke i hverandre.
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #36 Skrevet 14. februar 2014 Kjære deg, kondolerer! Veldig trist å høre. Jeg opplevde og gikk gjennom det samme for snart 2 år siden. Snakket med faren min en søndags ettermiddag, mandagen etter ringte hams ansatte og fortalte at han ikke kom på jobb og at de ikke fikk tak i han. Jeg dro da hjem til han og fant han død. Utrolig vondt og et stort sjokk. Min pappa og bestevenn, verdens snilleste, sprekeste og friskeste menneske hadde bare dødd sånn uten videre. Han hadde fått et hjerteinfarkt. Alt var kaos, jeg var gravid, hadde ingen søsken og stod alene om alt. Det første året var grusomt, gråt og gråt og levde i min egen verden samtidig som jeg måtte rydde opp i alt det praktiske mtp butikken hans, salg av leiligheten, begravelser osv, satt flere timer hver dag i tlf for å få sagt opp abonnementer og få orden på alt. Helt grusomt når man opplever sin livs største sorg. Etter det første året var gått begynte ting å bli litt lettere, og nå snart to år etter så føler jeg at jeg lever igjen. sorgen er fremdeles stor, og jeg tenker fremdeles på han og alt som har skjedd hver dag, men jeg klarer å leve med det. Jeg har hatt en udugelig mor, så pappan min var alt jeg hadde. tryggheten min i livet. sorgen vil nok alltid være stor, men det blir lettere med tiden, og det tar lang tid.. Stor klem til deg. Anonymous poster hash: 6cc0d...487
Turtelduen Skrevet 14. februar 2014 #37 Skrevet 14. februar 2014 (endret) Er vært gjennom det for 10 år siden. Syns ennå det er vanskelig, men du kommer tilbake til livet. Det blir bra igjen. Hvertfall om du tillater det. Endret 14. februar 2014 av Turtelduen
ms.Pond Skrevet 14. februar 2014 #38 Skrevet 14. februar 2014 Huff, for et sjokk. Så utrolig trist, kondolerer! Som mange andre her skriver, det er viktig at du tar deg tiden til å sørge. Det er sant som det sies at tiden leger alle sår, og selv om de aldri glemmes, så vil etterhvert de gode minnene overskygge sorgen. Snakk med de rundt deg, del minner, gråt og få tømt deg. Støtt hverandre, og ikke vær redd for å be om hjelp. Stor klem til deg, og igjen - kondolerer.
Altiboks Skrevet 14. februar 2014 #39 Skrevet 14. februar 2014 Kjære deg, så forferdelig trist å lese:( Kondolerer! Klem
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 14. februar 2014 #40 Skrevet 14. februar 2014 huff så leit Jeg har ikke ord, men tenker på deg... Cyberklem fra meg!
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2014 #41 Skrevet 14. februar 2014 Får litt perspektiv på livet. Jeg selv er 29 år, men foreldrene mine er begge i 70 års alderen og er friske og raske. Ser bare at alder har ikke alltid noe med hvor lenge man får beholde foreldrene sine.<br /><br />Gode tanker til deg! Anonymous poster hash: dbde7...7bf Hva var poenget med å si det? Det var bare frekt. Kondolerer hi, utrolig trist å høre Anonymous poster hash: d25c9...990 Jeg synes ikke det var frekt. Kanskje du misforstod første setningen? Anonymous poster hash: 2eb44...246
MammantilNurket Skrevet 14. februar 2014 #42 Skrevet 14. februar 2014 Kondolerer. Min dypeste medfølelse til deg og din familie. Varm klem <3
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #44 Skrevet 15. februar 2014 Tusen takk for meldinger av dere alle. Det varmer utrolig. Anonymous poster hash: 1cca4...12a
AnTiLoPeSvIn Skrevet 15. februar 2014 Forfatter #45 Skrevet 15. februar 2014 ikke meningen å være anonym
<3 Legoland <3 Skrevet 15. februar 2014 #46 Skrevet 15. februar 2014 Kondolerer Du er i sjokk, håper du har noen å snakke med
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #47 Skrevet 15. februar 2014 Kondolerer. Anonymous poster hash: 19e20...0c4
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #48 Skrevet 15. februar 2014 Kondolerer!!' "tiden leger alle sår", men det er umulig å forestille seg nå. Sørg slik du behøver ,og omgås de nærme. Det er drit vondt, jeg føler med deg! Anonymous poster hash: f1249...e60
Nullstress;) Skrevet 16. februar 2014 #49 Skrevet 16. februar 2014 Jeg mistet min mor da jeg var 21 og min far da jeg var 23. Det er ingenting jeg kan si nå for at du skal føle deg bedre... Du må ta tiden til help. Det vil bli tøft, uten tvil! Men støtt deg til de rundt deg, ta imot hjelp og ikke vær redd for å si ifra om det er noe du trenger!!! Fokuser på de fine minnene fra din far, og tillat deg selv å sørge. Gjør det som føles rett for deg. Sender deg en klem <3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå