min kjære far døde brått i kveld :(

[AnTiLoPeSvIn]

Jeg er knust og ødelagt føler jeg. Som en tunnel helt uten lys. 100% tett. Hva gud skal jeg gjøre?! Han ble bare 56 år. Hjertestans på selveste sykehuset. Livet stod ikke til å redde. Hva skal jeg gjøre? Min stakkars sønn på 7 som forduget han. Stakkars min fars eneggede tvillingbror! Han hylerog er helt fra seg nå så føler jeg at jeg aldri skal klare å bli glad igjen. Hjelp! Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette? Er det noen som har vært i lignende situasjon? Jeg er så trist

[Anonym bruker]

Det var trist. Jeg føler virkelig med deg.

 

Anonymous poster hash: 78405...ae9

[Anonym bruker]

Så grusomt! Kondolerer og varm klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 0e0d1...e28

[Anonym bruker]

Kondolerer med din kjære far. Håper du har familie rundt deg som kan hjelpe deg i sorgen. Tro meg, du vil smile og føle glede igjen, selv om du har det vondt nå. Sett deg sammen med sønnen din, snakk om gode minner, og hva bestefar hadde villet dere skulle gjøre nå...

Varm klem din vei

Anonymous poster hash: f1731...2c0

[Iiiiik]

Å så trist! Det er jo mørkt og jeg skjønner at du har mange gode minner om ham. Sorg er vondt og tar tid, men det blir bedre etter hvert. Det vonde blir ikke helt borte, men det kommer til å ta mindre plass. Klem til deg

[Anonym bruker]

Kondolerer! Dette må være så utrolig vondt for deg og familien din. Sender deg en varm styrkeklem <3

 

Anonymous poster hash: a7285...b59

[Anonym bruker]

Så utrolig trist. Jeg mistet min mor brått for ett par år siden. Og selv om du føler at livet ikke kan gå videre, så gjør det det. Dagene går og det blir lettere og lettere. Til slutt vil du sitte igjen med bare de gode minnene. For meg så gjorde begravelsen mye. Den markerte liksom slutten- og begynnelsen på en ny epoke. Du kommer aldri til å glemme, men sorgen blekner og smerten blir mindre og minnene vil alltid være der og du kan etterhvert glede deg over dem. Sender deg en stor klem❤️

 

Anonymous poster hash: 4decc...563

[Anonym bruker]

Kondolerer.

Anonymous poster hash: c99ed...253

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye til deg. Jeg mistet min far brått for litt over tre mnd siden, så jeg vet akkurat hvordan du har det.

Selv om du føler det slik nå, så vil det endre seg. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke om en uke.

Det er vannvittig tungt, og jeg håper du har venner og familie som kan støtte deg nå. Sørg på din måte, gjør hva du føler for nå. Og ta vare på sønnen din! Og deg selv.

Stor klem

 

Anonymous poster hash: c5162...4b9

[Himmel og hav]

Kjære deg, så leit! Kondolerer. 

 

Jeg tror ikke det finnes noen ord som egentlig lindrer eller trøster når man mister en man er så glad i, så jeg sender deg en klem og et ønske om at dagen i morgen alltid vil være litt lysere enn dagen i dag.

[Gjest Husfrua]

Jeg er knust og ødelagt føler jeg. Som en tunnel helt uten lys. 100% tett. Hva gud skal jeg gjøre?! Han ble bare 56 år. Hjertestans på selveste sykehuset. Livet stod ikke til å redde. Hva skal jeg gjøre? Min stakkars sønn på 7 som forduget han. Stakkars min fars eneggede tvillingbror! Han hylerog er helt fra seg nå så føler jeg at jeg aldri skal klare å bli glad igjen. Hjelp! Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette? Er det noen som har vært i lignende situasjon? Jeg er så trist

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det.Pappa døde plutselig av hjertestans 45 år gammel. Dette skjedde før jeg fikk barn og var alt for ung til å miste pappaen min. Det var forferdelig, og det er vanskelig å komme seg igjennom. Men nettopp slik er jo sorg. Det er et et lite helvete.Men uansett hvor klisje det høres ut, så leger tiden sår.Det er det eneste gode rådet jeg har. Du må igjennom denne vonde tiden uansett.Det blir lettere etterhvert. Husk å ikke trekk deg vekk fra folk når du har det vondt.Snakk deg tom for å bearbeide sorgen, det hjelper.Hjelp de rundt deg og vær sammen i sorgen. Husk å få mye hvile og nok mat, selv om det ikke frister.Tenk på de gode minnene og del de med de du er glad i! Ta tiden til hjelp for det blir bedre💕

[Anonym bruker]

Kondolerer.

Ord blir fattige.

 

Anonymous poster hash: b31f7...dbc

[sug lut]

Neimen stakkars deg, for et sjokk - kondolerer.

[Anonym bruker]

Får litt perspektiv på livet. Jeg selv er 29 år, men foreldrene mine er begge i 70 års alderen og er friske og raske. Ser bare at alder har ikke alltid noe med hvor lenge man får beholde foreldrene sine.<br /><br />Gode tanker til deg!

 

Anonymous poster hash: dbde7...7bf

[Englenemine]

Kondolerer føler med deg, mistet pappan min for få siden, når noe skjer plutselig er det ekstra sjokk. Dagene går videre det må de jo men jeg savner og tenker på han daglig.

[sologsommer]

Kondolerer.

 

Så helt ufattelig trist. Sender en god og varm klem til dig

[mvt]

Så trist, føler med deg...❤️

[Anonym bruker]

Vondt å høre Kondolerer. Stell godt med deg selv.

Anonymous poster hash: 5659d...ba7

[Mrs Smutt & Smilende]

For et sjokk. Kondolerer så mye, kjære deg!

Har ingen råd å gi, men alle sørger forskjellig og ingen måte er riktigere enn andre. Det som føles riktig for deg er nettopp det.

Klem.

[Gjest lillehi]

Kondolerer❤ klem💖💕

[Anonym bruker]

Får litt perspektiv på livet. Jeg selv er 29 år, men foreldrene mine er begge i 70 års alderen og er friske og raske. Ser bare at alder har ikke alltid noe med hvor lenge man får beholde foreldrene sine.<br /><br />Gode tanker til deg!

 

Anonymous poster hash: dbde7...7bf

 

Hva var poenget med å si det? Det var bare frekt.

Kondolerer hi, utrolig trist å høre

 

Anonymous poster hash: d25c9...990

[Peggy Sue]

Min dypeste medfølelse i sorgen din. Jeg mistet min far for fire år siden...han ble bare 60 år gammel. Du har en tøff tid foran deg og det første året er verst. Man gruer seg til første jul, første fødselsdag, første årsdag for dødsfallet. Du har mange tunge dager foran deg og det vil føles som om det aldri kommer til å bli bedre.

 

Men om en stund kommer en dag som er litt bedre enn dagen før. Men råd til deg er å la sorgen få leve sitt eget liv. Ikke la noen diktere hvordan og hvor lenge DU skal sørge. Se på bilder og filmer av dere, lytt til musikken han var glad i, gå i kosegenseren hans. Og til slutt....husk hvor velsignet du har vært som har hatt en far, som har vært en så fantastisk pappa at det å miste han virker som verdens ende. Det kan være vanskelig å tenke slik den første tiden, men etter vil du se dette. Tiden leger ikke alle sår men de BLIR lettere å leve med. Mange varme klemmer til deg.

 

http://www.youtube.com/watch?v=P7IbQyG9PL4&feature=kp

[Anonym bruker]

 

Får litt perspektiv på livet. Jeg selv er 29 år, men foreldrene mine er begge i 70 års alderen og er friske og raske. Ser bare at alder har ikke alltid noe med hvor lenge man får beholde foreldrene sine.<br /><br />Gode tanker til deg!

 

Anonymous poster hash: dbde7...7bf

Hva var poenget med å si det? Det var bare frekt.

Kondolerer hi, utrolig trist å høre

 

Anonymous poster hash: d25c9...990

Absolutt ikke frekt ment

 

Anonymous poster hash: dbde7...7bf

[Anonym bruker]

Så leit Støtt dere på hverandre i tiden fremover, det er tungt og trasig og det vil det nok være lenge. Men ettersom tiden går, vil de gode minnene dominere og dere kan le og minnes han som den han var. Ikke nå, for nå er det sorgen som dominerer. Men dere kommer dere gjennom dette. Vær der for hverandre og pass godt på lille gullet til morfar i denne tunge tiden. Nå har han kanskje en morfar som passer på han fra en annen plass...?

Anonymous poster hash: 54977...4a4

[♥Tullerusk♥]

Kondolerer