Hvis du hadde blitt gravid nå. Hadde du vurdert abort?

[sug lut]

Definitivt.

[DesLykke08<3SepLykke12]

tanken hadde nok streifet, men aldri i livet! men passer på slik at det ikke blir noe å tenke på heller

[ærlig talt]

Det skulle tatt seg ut å bli gravid nå - en måned før mannen skal klippe strengen

Vi er veldig fornøyd med de to vi har, og kroppen min er mildt sagt ikke begeistret for svangerskap. Allikevel, jeg hadde beholdt. Jeg hadde rett og slett ikke klart å velge det bort når jeg ser hvor perfekte barn min mann og jeg lager

[LittLykkelig]

Aldri. Selv om jeg har en på 3,5 år, en på 5 mnd, bor på 60 kvm, har masse forbruksgjeld som vi prøver å bli kvitt, mannen ikke har fast jobb, jeg vil videreutdanne meg OG jeg ikke vil være gravid i syden. Ville grått, blitt redd men likevel blitt litt glad for den lille gaven.. (Btw jeg frykter at jeg kan være gravid og har skikkelig noia..)

[Anonym bruker]

Hadde tatt abort, uten å tenke faktisk.

 

Kroppen min er ikke klar for en ny graviditet. Når jeg fikk første barn fikk jeg beskjed om å få barn fort om jeg skulle ha flere. Så jeg fikk to barn på to år, og da var jeg ferdig.

Har nok skallevanker som jeg har nå, ønsker ikke å få en kropp som fungerer enda dårligere enn nå. Nå er også de barna jeg har store nok til å se og få med seg ting. Jeg har også en sykdom som gjør at jeg får mange SA.

Også er jeg full av cyster som gjør det vondt å gå gravid og vanskeligere å gå gravid.

 

Lurer på hva som hadde skjedd om jeg ble gravid også, for min mann har kappet strengen for mange år siden, før han møtte meg.

 

Men dråpen er at jeg blir bestemor (bonusbestmor) Jeg har absolutt ingen ønske om å gå gravid og få barn samtidig som første barnebarn kommer til verden.

 

Anonymous poster hash: a6fc0...32d

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke. Prøver selvfølgelig det beste for å unngå det, men skulle det virkelig skje et uhell ville jeg nok ikke klart å ta abort. Har 3 barn under 4 år, men har både økonomi og husplass nok til flere. Har ikke noe ønske om fler med det første, men om uhellet skulle skje, så får vi ta ansvaret for det også

Anonymous poster hash: 974ba...292

[Anonym bruker]

Jeg har alt 3 å vil ikke ha flere. Har verken plass eller økonomi, men allikevel ble jeg gravid me prevensjon osv. Så må bare gjøre de beste utav det (fant de ut så sent at jeg ikke hadde noe valg)

 

Anonymous poster hash: 82091...fc2

[PrinsesseHengepupp]

Det skulle tatt seg ut. 

[Anonym bruker]

Nei! Har reduserte muligheter pga medfødte skader så den lille jeg bærer på nå er høyt elsket selv om. Jeg er noen år yngre en orginal planen men det gjør ikke noe.

 

Anonymous poster hash: 92b47...dae

[Gjest 5 andre]

Ja, det hadde jeg absolutt vurdert. Føler meg helt ferdig, og at jeg har brukt opp kapasiteten jeg har mtp antall barn. Både jeg og mannen har tatt grep for å unngå det. Om jeg hadde klart det er noe helt annet. 

[Anonym bruker]

Nei hadde ikke gjort det og ikke gjorde jeg det. Er nå gravid med nr fire, har tre ettåringer fra før. Jeg tar ikke abort fordi det ikke passer eller fordi det blir for travelt.

 

Anonymous poster hash: 7a929...9a1

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 256e4...565

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 256e4...565

[Anonym bruker]

Ja, ikke bare vurdert, men også gjennomført.

Jeg er i innspurten på bacheloren, har ikke jobb, er skilt og har tre barn. Kjæresten og jeg bor ikke sammen, og det vil vi heller ikke gjøre pga barna våre. Fellesbarn er overhodet ikke aktuelt.

Jeg bruker to typer prevensjon for å forhindre graviditet og hvis begge to svikter, så ser jeg ingen annen løsning enn abort for mine eksisterende barns del. Hvorfor sette dem i en vanskelig situasjon fordi jeg har pult? - for å sette det veldig på spissen.

 

Hurra for friheten til å velge om man vil ha barn! Både mtp prevensjon og abort. Jeg er glad for at jeg er kvinne i Norge i 2014 hvor jeg selv kan velge hva jeg vil og ikke må gjennomføre noe som ikke gagner verken det kommende barnet eller meg selv.

 

Anonymous poster hash: 13094...85a

[Anonym bruker]

Nei. Med mindre barnet hadde vist seg å ha f.eks. Downs. Vi hadde ikke hatt kapasitet til å ta oss av et sykt barn.

Anonymous poster hash: fba81...8b0

[Anonym bruker]

Vi har tre barn, og var godt fornøyd med det. Mannen klippet strengen forrige sommer, men drøyde med å levere sædprøve. I januar fant jeg ut at jeg var gravid. Vurderte abort, men ble ikke aktuelt for meg å gjennomføre. Har akkurat begynt i ny jobb nå, og gruer meg fælt til å fortelle sjefen nyheten. Er nå 14uker, og noen dager tenker jeg at jeg skulle tatt abort, og at vi har nok med de vi har. Samtidig har vi økonomi og plass, og jeg vet at vi kommer til å få en kjempeflott gjeng.

 

Anonymous poster hash: 411e7...883

[Blomstogbier]

Absolutt ikke!

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke tenkt på en gang.

 

Selv med så store smerter jeg har nå hadde jeg gjennomført svangerskapet. Skal sies at jeg ønsker en til da Mannen ikke helt med enda

 

Men skal vel et mirakel til at det blir graviditet på meg nå Må neste ha sex for at det skulle bli noe  

 

 

Anonymous poster hash: 82de3...d6d

[Anonym bruker]

Jeg sier som så:

 

Jeg har et inngrep pga uregelmessige og store blødninger i forhold til menstruasjon. Dette har gjort meg steril, men det KAN reverseres av seg selv.... Derfor tar jeg i tillegg p-piller. Så en graviditet nå hadde så absolutt vært "arbeidsuhell". Jeg har to barn og vil ikke ha fler. Har mer enn nok med hverdagen som den er. Eller, det blir feil. Hverdagen går rundt på en behagelig måte, som den er.

 

Jeg ville pr i dag tatt abort om jeg fant ut jeg var gravid. Mannen også.. Men vi har selvsagt snakket om hva hvis....Og selv om vi ikke vil ha et barn til, og abort er "løsningen",- så vet vi at om det skulle skje så er det ikke sikkert vi hadde greid det. Størst problem hadde det blitt om en fortsatt hadde hatt lyst på abort, mens den andre ville beholde. Man vet jo ikke hvordan man kommer til og reagere på et slikt budskap når det skjer så uventet. Jeg tror faktisk mannen, som var den første av oss som fant ut at to var nok, faktisk er den som nå hadde hatt størst vansker med og faktisk velge abort... Men kort sagt, man kan ikke for sikkert hva man kommer til og velge før den dagen man står der.. Tror jeg.. Selv om det før 12 uker (og kanskje litt lenger) for meg ikke er et "fullverdig liv" i magen, så er det et POTENSIELT liv...Og vi er jo istand til og ta vare på det.... mest redd for følelsene mine..Jeg er så sikker på at jeg ikke VIL ha et barn til, at jeg muligens ikke greier og bli glad i det...Og DET er en risiko jeg ikke tør utsette et ufødt barn for..Tenker jeg i dag

Anonymous poster hash: ff38a...ee0

[Anonym bruker]

Ja, hadde vurdert det, men hadde neppe klart det...

 

Er 40 år, har en kronisk sykdom og allerede 4 barn, så all fornuft tilsier at jeg måtte tatt det bort... Likevel tror jeg ikke jeg hadde klart det.

 

Er sterilisert da, så sjansen for svangerskap er liten, men det finnes jo noen få mirakelbabyer som har trosset en vellykket sterilisering også, ingenting er 100% sikkert.

Anonymous poster hash: 6c3a9...a20

[Mandala]

Jeg hadde nok tatt abort. 

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hadde tatt abort.. Er en grunn til at jeg søker sterilisering i disse dager, og samboeren vurderer å sterilisere seg også, svangerskap er ikke aktuelt pga helsa mi.

[Anonym bruker]

Ja. Ikke med lett hjerte, men jeg tør ikke ta påkjenningen. Det er viktigere at det barnet jeg faktisk har, har en mor.

Anonymous poster hash: df671...340

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vurdert det. Jeg hadde beholdt. Ønsker flere barn selv om jeg har 3 allerede. Det blir risikofylt, men shitt, la gå

 

Anonymous poster hash: 28fab...559

[Jippipippi]

Har tre svangerskap med hyperemisis bak meg, bruker prevensjon. Det hadde passet ekstremt dårlig å bli sengeliggende i 9 mnd til... Jeg hadde aldri klart å gjennomføre en abort, uansett grunn.