Gå til innhold

Nettvett for helsepersonell


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jf en annen tråd jeg har engasjert meg i, lurer jeg på hva dere som er helsepersonell synes er greit å dele på nett og diverse prateforum.

 

Er det greit å legge ut informasjon om pasienter med ca alder, kjønn og sosial bakgrunn, selv om man anonymiserer diagnose og hvor vedkommende er innlagt?

 

Jeg vet hva jeg mener, men hva mener dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er i mine øyne ikke greit å dele noe om case fra jobb på nett.

 

Hadde aldri falt meg inn å nevne noe om pasienter/bruker/kunde på nett, Facebook, blogg, instagram eller forum.

 

Ser igrunn ingen god grun til at man skal måtte gjøre det. Det tilhører ikke offentligheten, og kan du pga taushetsplikten ikke nevne navn bør du holde stilt om saken og i offentligheten.

 

Ting kan søkes opp, googler man tre-fire ord og legger sammen litt er det veldig lett å gjennskjenne case, selv om man ikke nevner navn. Bedre å være føre var.

 

Ser igrunn heller ingen grunn til at man skal legge ut anonymiserte og delvis kamuflerte case på Facebook eller forum, hva vil man oppnå? Likes? Sympati?

 

Anonymous poster hash: a09d9...055

Skrevet

Er i mine øyne ikke greit å dele noe om case fra jobb på nett.

 

Hadde aldri falt meg inn å nevne noe om pasienter/bruker/kunde på nett, Facebook, blogg, instagram eller forum.

 

Ser igrunn ingen god grun til at man skal måtte gjøre det. Det tilhører ikke offentligheten, og kan du pga taushetsplikten ikke nevne navn bør du holde stilt om saken og i offentligheten.

 

Ting kan søkes opp, googler man tre-fire ord og legger sammen litt er det veldig lett å gjennskjenne case, selv om man ikke nevner navn. Bedre å være føre var.

 

Ser igrunn heller ingen grunn til at man skal legge ut anonymiserte og delvis kamuflerte case på Facebook eller forum, hva vil man oppnå? Likes? Sympati?

 

Anonymous poster hash: a09d9...055

Takk for svar. Jeg ble veldig skremt over at helsepersonell i den aktuelle tråden faktisk synes det er greit å bruke pasienthistorier på helt vanlige diskusjonsforum. 

Jeg vet også at hadde jeg funnet historien min på nett, selv i anonymisert form, hadde det blitt spetakkel av en annen verden.

Skrevet

 

Nei, det er aldri greit å legge ut noe som helst jobbtilnærmet på fb, annet enn f.eks. "fredagskake i lunchen-jippi" eller "hurra-jeg vant vinlotteriet på jobb". Pasientdiagnoser, tilstander eller case som er laget på grunnlag av et pasientforløp har ingenting på facebook eller andre medier å gjøre, heller ikke utsagn hvor du hater sjefen eller kollegaer. Skal du bruke et case i et foredrag, artikkel etc, skal samtykke fra pasient innhentes.

Jeg blir flau over å være helsepesonell når jeg ser slike ting på fb.

Skrevet

Eneste som er greit å dele er typiske Facebook-oppdateringer som "Endelig ferdig med nattevaktshelg" eller "deilig med skitur før kveldsvakt". Altså, det er greit å fortelle omverden hvor man jobber og til hvilke tider man jobber, men hva som skjer når man er på jobb har ikke noe på nettet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 3ae93...d83

Skrevet

I tråden jeg refererer til er det lagt ut informasjon, som hvis opplysningene er reelle, kan identifisere vedkommende pasient. Type utseende, rusmisbruk og kjæreste.

 

Jeg forstår bare ikke hvorfor det er nødvendig å dele slike opplysninger for å lage en diskusjon.

Skrevet

eksemplene du nevner er overhodet ikke greit. Jeg synes heller ikke noe om "endelig ferdig på jobb", "jippi, frihelg" eller andre statuser som indirekte er negative om arbeidet. 

 

Positive generelle ting er helt greit. For eksempel "jeg har verdens beste kolleger" "Skal kose meg på jobb i helgen" e.l.

Skrevet

eksemplene du nevner er overhodet ikke greit. Jeg synes heller ikke noe om "endelig ferdig på jobb", "jippi, frihelg" eller andre statuser som indirekte er negative om arbeidet. 

 

Positive generelle ting er helt greit. For eksempel "jeg har verdens beste kolleger" "Skal kose meg på jobb i helgen" e.l.

 

 

Tydeligvis er dette greit ifølge vedkommende jeg diskuterer med. 

Dette er opplysninger som ikke er greit:

- navn på trådstarter

- vedkommendes arbeidsplass

- pasientnavn

- tidsangivelse

- stedsangivelser

- sykehistorier

- informasjon om hendelsesforløpet som kan bidra til at noe av ovennevnte kan utledes

 

Så lenge man ikke bryter disse reglene, er det visst fritt fram for å diskutere pasientcase på nettet. :sad: 

Skrevet

Har ikke lest tråden du refererer til, så kan ikke kommentere noe ift den. Legg gjerne igjen en link til tråden, så man evt kan melde seg inn i diskusjonen. =)

 

Personlig mener jeg at det er ikke akseptabelt å legge ut noe som helst som har med pasienter å gjøre på sosiale medier. Ei heller er det ok å snakke om dette med venner og/eller familie. Jeg snakker aldri om pasientrelaterte jobbting med min mann en gang. Noen gang. Det holder ikke å "anonymisere" ved å ikke nevne navn og slikt.

 

Har man noe man trenger å diskutere ift en jobbsak, så gjør man det med kolleger på jobb som også har taushetsplikt, men kjenner saken. Ferdig snakka.



Anonymous poster hash: 10e34...181
Skrevet

Jeg legger ut mesteparten av HI så kan dere vurdere. Det er meget mulig at jeg er på bærtur når jeg mener dette er ugreit, og også mulig at jeg er farget av at jeg har en bror som var misbruker, men jeg synes det er for mye personidentifiserende opplysninger(som er unødvendig for diskusjonen) i dette innlegget.

 

Okei, dette er ikke så fryktelig som det høres ut som. Ingen barnedød eller noe, men to med rusproblemer satte litt spor i meg.
Under rapport om morgenen på sykehuset får jeg vite at pasienten jeg skal ha utover dagen er narkoman. Vedkommende er en mann i midten av tyve årene, og er avhengig av å injisere diverse narkotiske stoffer. (Hva han er innlagt for spiller liten rolle).
 
Joda, så går jeg inn på rommet til pasienten og ser en fantastisk flott mann ligge i senga (¨Frank¨). Det slo meg rett i magen. Hva galt har skjedd i livet til denne unge mannen som har ført ham til dette livet? Han er ung og ¨modell¨ pen, og hadde hatt sikkert hatt stort potensiale dersom han ikke hadde vært på kjør. Jeg tuller ikke når jeg sier han hadde danka ut Johnny Depp på sekundet. 
 
Senere på ettermiddagen kommer det en ung stilfull og søt jente inn på avdelingen. Hun er tydelig ruset og klarer nesten ikke å stå på beina. Hun spør etter ¨Frank¨, og faller i gulvet. Etter vi har hjulpet kvinnen opp igjen tar hun bena fatt og løper ut avdelingen.
Skrevet

Man må iallfall anonymiserer historien totalt. Dvs. det holder ikke å la være å skrive navn og sted. 

 

Men så lenge man selv og arbeidsstedet er anonym, og man forandrer pasientens kjønn, sted, og hendelsesforløp slik at selv ikke pasienten kan kjenne historien igjen, så kanskje. 

 

 



Anonymous poster hash: 353e1...cff
Skrevet

 

Jeg legger ut mesteparten av HI så kan dere vurdere. Det er meget mulig at jeg er på bærtur når jeg mener dette er ugreit, og også mulig at jeg er farget av at jeg har en bror som var misbruker, men jeg synes det er for mye personidentifiserende opplysninger(som er unødvendig for diskusjonen) i dette innlegget.

 

Okei, dette er ikke så fryktelig som det høres ut som. Ingen barnedød eller noe, men to med rusproblemer satte litt spor i meg.
Under rapport om morgenen på sykehuset får jeg vite at pasienten jeg skal ha utover dagen er narkoman. Vedkommende er en mann i midten av tyve årene, og er avhengig av å injisere diverse narkotiske stoffer. (Hva han er innlagt for spiller liten rolle).
 
Joda, så går jeg inn på rommet til pasienten og ser en fantastisk flott mann ligge i senga (¨Frank¨). Det slo meg rett i magen. Hva galt har skjedd i livet til denne unge mannen som har ført ham til dette livet? Han er ung og ¨modell¨ pen, og hadde hatt sikkert hatt stort potensiale dersom han ikke hadde vært på kjør. Jeg tuller ikke når jeg sier han hadde danka ut Johnny Depp på sekundet. 
 
Senere på ettermiddagen kommer det en ung stilfull og søt jente inn på avdelingen. Hun er tydelig ruset og klarer nesten ikke å stå på beina. Hun spør etter ¨Frank¨, og faller i gulvet. Etter vi har hjulpet kvinnen opp igjen tar hun bena fatt og løper ut avdelingen.

 

Dette mener jeg er innafor. 

 

Anonymous poster hash: 353e1...cff

Skrevet

På hvilket forum er dette? Spør du meg er dette langt over grensa for hva som er akseptabelt å legge ut.

 

En ting er om HI hadde skrevet noe sånt som at det er trist å se alle skjebnene, eller at det er leit at så fine mennesker sliter sånn eller et eller annet veldig generelt. Men dette er jo detaljer og en lang utgreiing som ikke har noe i offentligheten å gjøre. SPesielt ikke på et skriftlig, offentlig fora der andre kan google seg frem til det og det dessuten blir liggende for alle å se.

Skrevet (endret)

 

 

På hvilket forum er dette? Spør du meg er dette langt over grensa for hva som er akseptabelt å legge ut.

 

En ting er om HI hadde skrevet noe sånt som at det er trist å se alle skjebnene, eller at det er leit at så fine mennesker sliter sånn eller et eller annet veldig generelt. Men dette er jo detaljer og en lang utgreiing som ikke har noe i offentligheten å gjøre. SPesielt ikke på et skriftlig, offentlig fora der andre kan google seg frem til det og det dessuten blir liggende for alle å se.

Kvinneguiden.

Endret av HvittHus
Skrevet

Jeg synes ikke dette er ok. Jeg får dårlig følelse av å legge ut statuser av typen "på vei hjem etter alt for lang nattevakt, sliten!", så det har jeg sluttet med. 

 

Det lengste jeg går er "klar for en ny dag", "kakelunsj!", osv. Og det er ikke ofte det heller!

 

Pasienter, ting som kan tolkes til å være om pasienter, og generelt det meste som omhandler jobb skal holdes langt unna nettet!



Anonymous poster hash: 5d5c5...0e8
Skrevet

 

 

Jeg legger ut mesteparten av HI så kan dere vurdere. Det er meget mulig at jeg er på bærtur når jeg mener dette er ugreit, og også mulig at jeg er farget av at jeg har en bror som var misbruker, men jeg synes det er for mye personidentifiserende opplysninger(som er unødvendig for diskusjonen) i dette innlegget.

 

Okei, dette er ikke så fryktelig som det høres ut som. Ingen barnedød eller noe, men to med rusproblemer satte litt spor i meg.
Under rapport om morgenen på sykehuset får jeg vite at pasienten jeg skal ha utover dagen er narkoman. Vedkommende er en mann i midten av tyve årene, og er avhengig av å injisere diverse narkotiske stoffer. (Hva han er innlagt for spiller liten rolle).
 
Joda, så går jeg inn på rommet til pasienten og ser en fantastisk flott mann ligge i senga (¨Frank¨). Det slo meg rett i magen. Hva galt har skjedd i livet til denne unge mannen som har ført ham til dette livet? Han er ung og ¨modell¨ pen, og hadde hatt sikkert hatt stort potensiale dersom han ikke hadde vært på kjør. Jeg tuller ikke når jeg sier han hadde danka ut Johnny Depp på sekundet. 
 
Senere på ettermiddagen kommer det en ung stilfull og søt jente inn på avdelingen. Hun er tydelig ruset og klarer nesten ikke å stå på beina. Hun spør etter ¨Frank¨, og faller i gulvet. Etter vi har hjulpet kvinnen opp igjen tar hun bena fatt og løper ut avdelingen.

 

Dette mener jeg er innafor. 

 

Anonymous poster hash: 353e1...cff

 

Det harde rusmiljøet er ikke så stort i norge, og personen blir også beskrevet slik at dette ikke kan gjelde så veldig mange rusmisbrukere. Da kan man faktisk komme i den situasjon at vedkommende blir gjenkjent. Og det er jo ugreit.

Det hadde faktisk vært interessant å fått broren min til å legge ut følere for å finne denne personen.

Skrevet

 

Jeg legger ut mesteparten av HI så kan dere vurdere. Det er meget mulig at jeg er på bærtur når jeg mener dette er ugreit, og også mulig at jeg er farget av at jeg har en bror som var misbruker, men jeg synes det er for mye personidentifiserende opplysninger(som er unødvendig for diskusjonen) i dette innlegget.

 

Okei, dette er ikke så fryktelig som det høres ut som. Ingen barnedød eller noe, men to med rusproblemer satte litt spor i meg.
Under rapport om morgenen på sykehuset får jeg vite at pasienten jeg skal ha utover dagen er narkoman. Vedkommende er en mann i midten av tyve årene, og er avhengig av å injisere diverse narkotiske stoffer. (Hva han er innlagt for spiller liten rolle).
 
Joda, så går jeg inn på rommet til pasienten og ser en fantastisk flott mann ligge i senga (¨Frank¨). Det slo meg rett i magen. Hva galt har skjedd i livet til denne unge mannen som har ført ham til dette livet? Han er ung og ¨modell¨ pen, og hadde hatt sikkert hatt stort potensiale dersom han ikke hadde vært på kjør. Jeg tuller ikke når jeg sier han hadde danka ut Johnny Depp på sekundet. 
 
Senere på ettermiddagen kommer det en ung stilfull og søt jente inn på avdelingen. Hun er tydelig ruset og klarer nesten ikke å stå på beina. Hun spør etter ¨Frank¨, og faller i gulvet. Etter vi har hjulpet kvinnen opp igjen tar hun bena fatt og løper ut avdelingen.

 

 

 

Som nevnt synes jeg ikke dette er ok i det hele tatt, men mulig enkelte synes jeg tolker taushetsplikten i overkant strengt. Jeg diskuterer/snakker ikke om pasientsaker utenfor jobb. Punktum.

 

Sånn helt på siden av diskusjonen:

Jeg kjenner jeg at jeg blir slått av hvor utrolig naivt og fordomsfullt hun legger frem denne fortellingen og opplevelsen sin om rusmisbrukere. Hva har utseende med en persons "forutsetning" for å havne i uføre å gjøre? Det er da ikke slik at alle rusmisbrukere er innhul, uflidd, og henger på "plata"! Blir litt oppgitt over slike uttalelser generelt også, sånn sett bort fra det tvilsomme i å uttale seg slik om en jobbsituasjon. Det er flere lag av fordommer her også, basert på overflatiske ting som gjør meg helt "matt".

 

Anonymous poster hash: 10e34...181

Skrevet

Deler aldri arbeidsrelaterte greier på nett.

 

Synes det er litt underlig at du velger å gjengi et case du selv mener ikke hører hjemme på nett... Men det er nå meg da...

Skrevet (endret)

Deler aldri arbeidsrelaterte greier på nett.

 

Synes det er litt underlig at du velger å gjengi et case du selv mener ikke hører hjemme på nett... Men det er nå meg da...

Beklager jeg tenkte ikke så langt. :cry:  

Endret av HvittHus
Skrevet

Tror ikke disse personene kan identifiseres gjennom den historien, men synes ikke slikt hører hjemme på nett.

Er veldig påpasselig med hva jeg skriver om jobben min, der møter jeg mennesker på sitt mest sårbare.

Det holder for meg å diskutere og reflektere sammen med kollegaer på jobb.

Skrevet

Jeg har skrevet bl.annet på fb tøff dag på jobben, det var noe som skjedde med en pasient og ved et annet tilfelle skrev jeg at Fred over ditt minne, men det var jo ingen som visste at det var en pasient som døde og en annen greie var at jeg ikke skrev dette den aktuelle dagen vedkommende gikk bort. Må da være lov og ha følelser eller skal man være steinhard som sykepleier?



Anonymous poster hash: 54b80...a0c
Skrevet

Men hvorfor skal du vise følelser over jobben på fb? Be heller sjefen/kollegaer om en debriefing. Det gjør vi hos oss når ting blir for tøft (intensiv).



Anonymous poster hash: 81938...18c
Skrevet

 

Jeg har skrevet bl.annet på fb tøff dag på jobben, det var noe som skjedde med en pasient og ved et annet tilfelle skrev jeg at Fred over ditt minne, men det var jo ingen som visste at det var en pasient som døde og en annen greie var at jeg ikke skrev dette den aktuelle dagen vedkommende gikk bort. Må da være lov og ha følelser eller skal man være steinhard som sykepleier?

 

Anonymous poster hash: 54b80...a0c

 

Det er absolutt lov til å ha følelser som sykepleier, men ikke på facebook.

Skrevet

Jeg fatter ikke behovet for å dele slikt på facebook, eller andre sosiale medier. Man har et nettverk PÅ jobb man kan bruke til å uttrykke sine følelser knyttet til saker som hender der.

 

Men så er jeg av dem som syns det er ufint å skrive "endelig helg!" på statusen så lenge jeg arbeider med mennesker. 

 

Og jeg har også meldt meg ut av faglige diskusjonsgrupper på nett av den enkle grunn at jeg syns det ofte bryter med taushetsplikten når folk legger ut case'r og problemstillinger knyttet til konkrete saker eller steder, selv om de forsøker å anonymisere så godt det lar seg gjøre. 

Skrevet

Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen.... Verden har blitt mye mindre etter internett, facebook og ymse forum.

Folk snakker, folk deler(statuser ol) og det er alltid en fare for at noen kjenner igjen det som blir skrevet. Aldri greit å skrive noe slikt på facebook.

Ja, sykepleiere har følelser de også, og det er en plass man skal dele disse følelsene. PÅ JOBBEN MED ANDRE KOLLEGAER.



Anonymous poster hash: d1a0c...d8f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...