Gratulere med morsdagen! - ja, særlig! :/

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke store forventninger til min aller første morsdag. Det ble nevnt tidligere i uken, så mannen dro ut på fredager spurte hva jeg ønsket meg. Kom hjem med kake og gave.

 

I går var jeg ikke bare kraftig forkjøla, men følte det var litt feber, kroppsvondt og hadde vondt i halsen, ørene og bihulene. Sa til mannen at jeg nok begynner å bli syk, og han sa: men i morgen er det morsdag, du kan sove så lenge du vil, jeg skal ta babyen.

 

Babyen pleier å sove til ca 0715 og mannen sa han skulle opp å se OL rundt 8 uansett.

 

Men babyen våknet 0545, forkjølt å lei seg. Jeg trøstet alt jeg kunne, ammet, koste og gjorde det jeg kunne. Hun var stille i et minutt om gangen før hun gråt igjen.

 

Da jeg ammet på nytt etter nesten 15 lange minutter, brukte jeg pekefingeren inn mot øyenkroken min for å gni (slik man gjerne gjør når man er trøtt) og med nattlyse på skulle mannen ha sett det. Men han slo til meg og ba meg få babyen til å ti stille!! Hadde jeg ikke hadd fingeren mot nesen kunne det ha fått alvorlige konsekvenser. Og han var forbanna på at jeg ikke fikk roet ned babyen. Jeg var så lei meg og sint, men ville ikke at babyen skulle lide for den sinte faren, så jeg sto opp med babyen og ordnet grøt.

 

På kjøkkenet irriterte jeg meg over løfte han ga i går. Og hadde nesten lyst å ta meg et kakestykke for å demonstrere for oppførselen hans!

 

Jeg tok meg av babyen til 0815 før mannen sto opp å tok over. Ikke et gratulere med morsdagem å høre en gang ;(

 

Takk for det!!!!!

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

Du har garantert overtatt min eks.

Dette var min opplevelse på min første morsdag for snart 8 år siden.. bare at jeg fikk en knyttneve i korsryggen, og at resten av morsdagen var et sant helvete, med en sur mann, som hverken kom med kake, gratulasjoner eller hjelp til barnet.

 

Hvis han først har slått en gang, kan du være sikker på at dette ikke er siste gangen og er det sånn du vil ha det?

 

Jeg hadde vurdert å hive han ut, dette begynner ikke bra, og vil neppe ende noe bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: fb4ce...72b

[Anonym bruker]

Når han tar så lett på å slå deg, og tydeligvis mener at det er hans rett, hva gjør han når barnet begynner å irritere han, når d blir større, trasser, teste grenser osv... Han kommer garantert til å slå barnet også. Synes du det er greit? Ungen vokser opp med at d er greit å slå andre. Ikke bra forbilde det der nei. Huff, kom deg vekk, og det fort.

 

Anonymous poster hash: 5bcf4...7b8

[Anonym bruker]

Du trenger å åpne øynene!! Du fortjener ikke dette, dette er ikke normalt! Dette minner meg om filmen 90 minutter hvis noen har sett den :( kom deg ut før du eller babyen din blir skadet!! Det er ditt ansvar som mor å ivareta barnets sikkerhet, det gjør du ikke nå dessverre! pakk sakene dine IDAG og kom deg ut! Bo hos familie eller venner til du får ordnet deg noe selv.

 

Anonymous poster hash: 83e3b...3e5

[LillaGorilla♥♥]

Drit i morsdagen. Den betyr ingenting. 

Det som betyr noe, er at mannen din er koko i hodet, fullstendig uten respekt for deg og en total egoist. Han SLÅR deg.

 

Det er ALDRI, ALDRI, ALDRI greit. Under noen omstendigheter.

 

Og hva tror du skjer den dagen han blir sint på ungen deres? Skal han slå henne også, siden han mener det er "greit å fike til" andre?

 

Kom deg vekk, for ungens skyld.

[*Miss Marple*]

Jeg signerer de som reagerer på at han mener han er i sin fulle rett til å fike (hva legger dere i det ordet, egentlig? Å slå er å slå samme hva man kaller det) til deg mens du prøver å roe babyen - fordi det forstyrrer han??

 

Det bekymrer meg at du er mest opprørt over at han blåser i morsdagen. Betyr det at han gjør dette ofte? Å bruke hendene når han blir irritert?

 

Barnet deres fortjener å vokse opp i et hjem uten hold og jeg håper at du får øynene opp i dag og tar tak i livet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg vi bare gi deg en klem og si at jeg vet det er vanskelig å gå fra faren til barnet ditt. Mye lettere sagt enn gjort, men jeg håper du forstår at dette er faresignaler og at både du og barnet ditt fortjener bedre. Det er så mange snille menn der ute som vil behandle dere godt, med respekt!

 

Lykke til videre, jeg vet at dette er vanskelig..

Anonymous poster hash: ae315...87d

[Anonym bruker]

Kan ikke gjøre noe annet enn å signere resten her.

 

Morsdagen er ikke problemet. Men det at han har slått deg. Også bekymret for at du bagatelliserer det ved å sette ordet slo i "gåsøyne", og normaliserer å fike til.

 

En person som tar så lett på å slå/fike til en annen, vil også gjøre det med samme letthet på andre, dvs her deres felles barn. Og den dagen det kommer, og du vet at du kunne ha tatt et valg mye tidligere angående dette, er den dagen du har sviktet som mor. For stol på meg; den dagen kommer garantert.

Anonymous poster hash: 9ce5e...0b9

[Fru vims]

Alt jeg reagerte på er at han slo deg. Det er jo ikke greit uansett om det er morsdag eller ikke. og dette gjorde han mens du ammet babyen. 

[Anonym bruker]

Jeg vet dere har rett! Det er feil av meg å ikke legge vekt på at han slo meg, selv om det ikke var et hardt slag. Vi har vært sammen i over 10 år, å det har vært litt sånn innimellom, derfor påvirker det ikke meg lengre nei. Blir veldig redd nå når dere sier at dere tror/vet at han kommer til å gjøre det samme mot sine barn.

 

Jeg tar hannes parti og forsvarer han, slik som sånne som meg gjør. Klisje eller ikke. Han har det vanskelig og jeg prøver å få skaffet hjelp til han. Livet hannes rakner egentlig, å jeg vil ikke være enda en av hans nærmeste han ikke kan stole på.

 

Han har mistet familien sin (dens skyld), har to barn fra før som er voksne men som ikke prioriterer faren, jobben er i usikker posisjon for tiden og han må gå ned mye i lønn, så derfor sliter vi også økonomisk. Jeg tjente heller ikke godt fær permisjonen. Han har lite nettverk rundt seg av venner. Og nå i tillegg har det blitt lite trening på han, mye usunn mat og snacks, cola og øl. Så han er i en dårlig periode og det går utover meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

[Anonym bruker]

Hva er det med alle disse unnskyldningene for hvorfor det er greit for en person å oppføre seg som en dritt!?? Hallo HI, få opp øynene dine! Han slo deg og har gjort det før! Han skylder på deg? Blir helt sjokka jeg. Det han trenger er en real realitetssjekk!!

 

Anonymous poster hash: 8c308...836

[Anonym bruker]

Jeg vet dere har rett! Det er feil av meg å ikke legge vekt på at han slo meg, selv om det ikke var et hardt slag. Vi har vært sammen i over 10 år, å det har vært litt sånn innimellom, derfor påvirker det ikke meg lengre nei. Blir veldig redd nå når dere sier at dere tror/vet at han kommer til å gjøre det samme mot sine barn.

 

Jeg tar hannes parti og forsvarer han, slik som sånne som meg gjør. Klisje eller ikke. Han har det vanskelig og jeg prøver å få skaffet hjelp til han. Livet hannes rakner egentlig, å jeg vil ikke være enda en av hans nærmeste han ikke kan stole på.

 

Han har mistet familien sin (dens skyld), har to barn fra før som er voksne men som ikke prioriterer faren, jobben er i usikker posisjon for tiden og han må gå ned mye i lønn, så derfor sliter vi også økonomisk. Jeg tjente heller ikke godt fær permisjonen. Han har lite nettverk rundt seg av venner. Og nå i tillegg har det blitt lite trening på han, mye usunn mat og snacks, cola og øl. Så han er i en dårlig periode og det går utover meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

Nei, nei, nei, beklager, men ingenting rettferdiggjør å slå partneren sin. Ingenting. Punktum!

 

 

Anonymous poster hash: d36fd...d89

[Anonym bruker]

Voksne har kontakt med dem man ønsker og er glade i. At hans voksne barn ikke har kontakt med faren sin er ikke et godt tegn. Er det han selv som har sagt at det er hans forrige dame sin feil at familien der raknet? Det hadde jeg tatt med noen klyper salt isåfall, forskjellige øyne som ser osv.

 

Voksne menn (og damer) tar ansvar for seg selv og sine omgivelser. Man setter seg da ikke på ræva og mener andre skal ordne opp for en.

 

Og at han slår til tider - ikke greit! Hadde ALDRI funnet meg i sånn oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 6e337...c85

[Anonym bruker]

Jeg vet dere har rett! Det er feil av meg å ikke legge vekt på at han slo meg, selv om det ikke var et hardt slag. Vi har vært sammen i over 10 år, å det har vært litt sånn innimellom, derfor påvirker det ikke meg lengre nei. Blir veldig redd nå når dere sier at dere tror/vet at han kommer til å gjøre det samme mot sine barn.

 

Jeg tar hannes parti og forsvarer han, slik som sånne som meg gjør. Klisje eller ikke. Han har det vanskelig og jeg prøver å få skaffet hjelp til han. Livet hannes rakner egentlig, å jeg vil ikke være enda en av hans nærmeste han ikke kan stole på.

 

Han har mistet familien sin (dens skyld), har to barn fra før som er voksne men som ikke prioriterer faren, jobben er i usikker posisjon for tiden og han må gå ned mye i lønn, så derfor sliter vi også økonomisk. Jeg tjente heller ikke godt fær permisjonen. Han har lite nettverk rundt seg av venner. Og nå i tillegg har det blitt lite trening på han, mye usunn mat og snacks, cola og øl. Så han er i en dårlig periode og det går utover meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

 

Det jeg har uthevet med stor skrift her er nesten det mest skremmende. Du har blitt vant med at mannen fiker til deg og slår deg innimellom når han "er i en dårlig periode". Du er blitt vant med at det er sånn!!!

 

Ser du ikke at dette er farlig for barnet ditt? Fra det er spedbarn må det oppleve at pappa slår mamma. At pappa mener det er hans rett og at mamma er så vant med det at hun bare forsvarer at pappa slår henne!

 

Ja, det er tydeligvis mye negativt som skjer i livet til mannen din. Men vet du hva - andre menn kan miste familien, jobben osv. uten at de likevel mener det er deres rett å slå kona/samboeren.... eller hvem som helst andre for den saks skyld.

 

Det er også hans valg at han velger å ikke være mer fysisk aktiv, det er han som velger å spise mye drittmat - begge deler er kjent å virke negativt på psyken.

 

Han føler seg som en dritt for tiden, derfor er det hans rett å slå deg og få deg til å føle deg like ille..... det er jo det du nærmest sier!

 

Og så blir du overrasket over at han kan finne på å slå barnet deres? Hvordan i all verden kan du bli overrasket over det når du godtar at han slår deg og velger å leve sammen med ham til tross for dette. Barn vil komme til å irritere ham, vil komme til å frustrere ham, vil komme til å gjøre ham sint i fremtiden - tør du virkelig å ta sjansen på at han ikke "bare fiker til" dem også.... du godtar det jo! Du godtar det i så stor grad at "du er blitt vant med det", og du forsvarer ham til og med!

 

Du skriver at du forsøker å skaffe ham hjelp. Gjør han noe som helst selv for å skaffe seg hjelp?

Menn som mister jobben og ikke lenger føler de greier å "forsørge" familien reagerer ofte med depresjon. Menn skjuler også ofte en depresjon med å bli voldelig slik at depresjonen blir maskert.

Men dette er tydeligvis ikke bare en reaksjon på å miste jobben - for du sier at han har holdt på slik i de 10 årene dere har vært sammen.

 

Bare du kan bestemme hvordan du ønsker at livet ditt - og barnas liv - skal bli fremover.

 

Våkne opp!

 

Jeg vet det er tøft, men du kan ikke fortsette slik! Be om hjelp på familievernkontoret og krev at han etter hvert blir med deg dit også.

 

Anonymous poster hash: 38f97...762

[skinnfilla]

 

Han slo deg ???

Det er sånn som han mener er "å fike til", som tydeligvis er helt greit. Men det gjør meg enda mer forbanna. Var sint nok fordi han ikke kunne ta babyen som avtalt jeg, spesielt når formen er mye dårligere i dag enn i går, men den spør han ikke etter.

HiAnonymous poster hash: 99b61...8a4

det er over hodet ikke greit!

Hva tror du skjer når barnet deres begynner og trasse?

[Kjærepære]

Det er ganske ille når man faktisk har blitt vant til å bli "fika til" (samma hva man kaller det, vold er det!). Jeg forstår at du får et behov for å forsvare ham når alle sier du skal komme deg unna, men det er en grunn til at vi gjør det. Du fortjener å komme deg unna!

 

Jeg er yngst i søskenflokken, og mor dro fra far da jeg var tre og søsknene 8 og 10. Han var av den gammeldagse typen, som resten av familien hans var, og ble i enkelte tilfeller voldelig. Han slo broren min med belte fordi han ikke var så tøff som gutter skulle være, og også søsteren min fikk merke sinnet hans. Da han, mens jeg var baby, slo meg i brystet så bestemte mor min seg for at nok var nok, og forlot ham. Vet ikke hvor voldelig han var mot moren vår, men kan nå tenke meg det..

 

Mange år senere sa han til moren min at å forlate ham og ta med oss var nok det lureste hun kunne gjort... han har i det minste såpass innsikt at han skjønner at han kan være drittsekk og at han ikke alltid er så flink med folk. Han er som regel veldig grei å omgås nå, altså, men jeg er evig glad for at moren min forlot ham da hun gjorde det! Burde nok gjort det før, for jeg vet at spesielt broren min sliter pga faren vår. Og han er nå 40...

 

Ikke godta slik oppførsel bare fordi du er blitt vant til det, du og barna fortjener et godt liv! |Skal love deg at barna kommer til å få det tøft om dette fortsetter.

[Anonym bruker]

Det er ganske ille når man faktisk har blitt vant til å bli "fika til" (samma hva man kaller det, vold er det!). Jeg forstår at du får et behov for å forsvare ham når alle sier du skal komme deg unna, men det er en grunn til at vi gjør det. Du fortjener å komme deg unna!

 

Jeg er yngst i søskenflokken, og mor dro fra far da jeg var tre og søsknene 8 og 10. Han var av den gammeldagse typen, som resten av familien hans var, og ble i enkelte tilfeller voldelig. Han slo broren min med belte fordi han ikke var så tøff som gutter skulle være, og også søsteren min fikk merke sinnet hans. Da han, mens jeg var baby, slo meg i brystet så bestemte mor min seg for at nok var nok, og forlot ham. Vet ikke hvor voldelig han var mot moren vår, men kan nå tenke meg det..

 

Mange år senere sa han til moren min at å forlate ham og ta med oss var nok det lureste hun kunne gjort... han har i det minste såpass innsikt at han skjønner at han kan være drittsekk og at han ikke alltid er så flink med folk. Han er som regel veldig grei å omgås nå, altså, men jeg er evig glad for at moren min forlot ham da hun gjorde det! Burde nok gjort det før, for jeg vet at spesielt broren min sliter pga faren vår. Og han er nå 40...

 

Ikke godta slik oppførsel bare fordi du er blitt vant til det, du og barna fortjener et godt liv! |Skal love deg at barna kommer til å få det tøft om dette fortsetter.

Er helt enig med dere alle at volden er uakseptabelt, og flott at moren til forfatteren av dette innlegget tok tak.

Men, dere som sier - kom deg vekk og beskytte deg og barna. I disse pappapoppistider vet dere vel at det ikke bare er å ta med seg barna ut av forholdet? Pappa "har krav på 50%" og det ene med det andre, og de rettighetene forsvinner ikke automatisk i det øyeblikket han er en kjiping mot mor.

Dermed er det ingen trylleformular å ta med seg barnet og stikke, barnet kan risikere å måtte tilbringe masse tid med fyren uten mor der til å beskytte.

Støtter derfor de som har foreslått familieterapi, få han ut av selvmedlidenhet og negativ spiral.

 

Anonymous poster hash: b0096...84d

[Anonym bruker]

 

Det er ganske ille når man faktisk har blitt vant til å bli "fika til" (samma hva man kaller det, vold er det!). Jeg forstår at du får et behov for å forsvare ham når alle sier du skal komme deg unna, men det er en grunn til at vi gjør det. Du fortjener å komme deg unna!

 

Jeg er yngst i søskenflokken, og mor dro fra far da jeg var tre og søsknene 8 og 10. Han var av den gammeldagse typen, som resten av familien hans var, og ble i enkelte tilfeller voldelig. Han slo broren min med belte fordi han ikke var så tøff som gutter skulle være, og også søsteren min fikk merke sinnet hans. Da han, mens jeg var baby, slo meg i brystet så bestemte mor min seg for at nok var nok, og forlot ham. Vet ikke hvor voldelig han var mot moren vår, men kan nå tenke meg det..

 

Mange år senere sa han til moren min at å forlate ham og ta med oss var nok det lureste hun kunne gjort... han har i det minste såpass innsikt at han skjønner at han kan være drittsekk og at han ikke alltid er så flink med folk. Han er som regel veldig grei å omgås nå, altså, men jeg er evig glad for at moren min forlot ham da hun gjorde det! Burde nok gjort det før, for jeg vet at spesielt broren min sliter pga faren vår. Og han er nå 40...

 

Ikke godta slik oppførsel bare fordi du er blitt vant til det, du og barna fortjener et godt liv! |Skal love deg at barna kommer til å få det tøft om dette fortsetter.

Er helt enig med dere alle at volden er uakseptabelt, og flott at moren til forfatteren av dette innlegget tok tak.

Men, dere som sier - kom deg vekk og beskytte deg og barna. I disse pappapoppistider vet dere vel at det ikke bare er å ta med seg barna ut av forholdet? Pappa "har krav på 50%" og det ene med det andre, og de rettighetene forsvinner ikke automatisk i det øyeblikket han er en kjiping mot mor.

Dermed er det ingen trylleformular å ta med seg barnet og stikke, barnet kan risikere å måtte tilbringe masse tid med fyren uten mor der til å beskytte.

Støtter derfor de som har foreslått familieterapi, få han ut av selvmedlidenhet og negativ spiral.

 

Anonymous poster hash: b0096...84d

Nei, en far har ikke krav på 50%.. Barna har krav på samvær med begge foreldrene, men det står ikke noe om hvor mye eller hvordan et samvær skal gjennomføres. Om far er voldlig mot mor så kan faktisk enden på visa for far bli overvåket samvær om det er fare for at han vil være voldlig mot barna også..

 

Hi: om jeg ikke tar feil, har ikke du skrevet om han før? Og at du da har blitt rådet til å gå fra ham? Jeg ber deg, mer enn noen gang, KOM DEG UNNA HAM!

 

Jeg kjenner igjen meg selv i deg, bagatelliserer og forsvarer. Dessverre er dette vanlig for mishandlede kvinner å gjøre. Vi klarer ikke se forbi vår lille verden, er kanskje livredd for den forandringen et samlivsbrudd vil medføre. Spesielt når det er barn inne i bildet.

 

Jeg anmeldte aldri min eks, det angrer jeg på i dag da jeg nå må sittte på familievernkontoret og i rettssalen og gjenfortelle alt jeg har gått igjennom, jeg må sitte der og overbevise andre om at det faktisk har skjedd for å kunne beskytte barna mine mot sin far. Jeg angrer BITTERT på at jeg ikke anmeldte da det sto på, at jeg ikke dro fra ham før skaden ble for stor. Men ifølge krisesenteret er visst dette veldig typisk... Vi finner oss i det meste for barna og husfredens skyld. Og sånn skal det ikke være!

 

Anonymous poster hash: f5298...e94

[Anonym bruker]

Ingen morsdag her heller, mannen hadde ikke ordnet noe, og jeg måtte BE OM EN gratulasjon

Det var min første, og siste morsdag. Gidder ikke gi oe til farsdagen nestegang.

 

Anonymous poster hash: 1a0b3...f6a

[Anonym bruker]

 

Det er ganske ille når man faktisk har blitt vant til å bli "fika til" (samma hva man kaller det, vold er det!). Jeg forstår at du får et behov for å forsvare ham når alle sier du skal komme deg unna, men det er en grunn til at vi gjør det. Du fortjener å komme deg unna!

 

Jeg er yngst i søskenflokken, og mor dro fra far da jeg var tre og søsknene 8 og 10. Han var av den gammeldagse typen, som resten av familien hans var, og ble i enkelte tilfeller voldelig. Han slo broren min med belte fordi han ikke var så tøff som gutter skulle være, og også søsteren min fikk merke sinnet hans. Da han, mens jeg var baby, slo meg i brystet så bestemte mor min seg for at nok var nok, og forlot ham. Vet ikke hvor voldelig han var mot moren vår, men kan nå tenke meg det..

 

Mange år senere sa han til moren min at å forlate ham og ta med oss var nok det lureste hun kunne gjort... han har i det minste såpass innsikt at han skjønner at han kan være drittsekk og at han ikke alltid er så flink med folk. Han er som regel veldig grei å omgås nå, altså, men jeg er evig glad for at moren min forlot ham da hun gjorde det! Burde nok gjort det før, for jeg vet at spesielt broren min sliter pga faren vår. Og han er nå 40...

 

Ikke godta slik oppførsel bare fordi du er blitt vant til det, du og barna fortjener et godt liv! |Skal love deg at barna kommer til å få det tøft om dette fortsetter.

Er helt enig med dere alle at volden er uakseptabelt, og flott at moren til forfatteren av dette innlegget tok tak.

Men, dere som sier - kom deg vekk og beskytte deg og barna. I disse pappapoppistider vet dere vel at det ikke bare er å ta med seg barna ut av forholdet? Pappa "har krav på 50%" og det ene med det andre, og de rettighetene forsvinner ikke automatisk i det øyeblikket han er en kjiping mot mor.

Dermed er det ingen trylleformular å ta med seg barnet og stikke, barnet kan risikere å måtte tilbringe masse tid med fyren uten mor der til å beskytte.

Støtter derfor de som har foreslått familieterapi, få han ut av selvmedlidenhet og negativ spiral.

 

Anonymous poster hash: b0096...84d

Tusen takk! Det må være noe av det beste svaret jeg har fått så langt! Godt å høre noe annet enn "kom deg bort og vekk fra han"

 

HI

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

[Anonym bruker]

 

 

Det er ganske ille når man faktisk har blitt vant til å bli "fika til" (samma hva man kaller det, vold er det!). Jeg forstår at du får et behov for å forsvare ham når alle sier du skal komme deg unna, men det er en grunn til at vi gjør det. Du fortjener å komme deg unna!

 

Jeg er yngst i søskenflokken, og mor dro fra far da jeg var tre og søsknene 8 og 10. Han var av den gammeldagse typen, som resten av familien hans var, og ble i enkelte tilfeller voldelig. Han slo broren min med belte fordi han ikke var så tøff som gutter skulle være, og også søsteren min fikk merke sinnet hans. Da han, mens jeg var baby, slo meg i brystet så bestemte mor min seg for at nok var nok, og forlot ham. Vet ikke hvor voldelig han var mot moren vår, men kan nå tenke meg det..

 

Mange år senere sa han til moren min at å forlate ham og ta med oss var nok det lureste hun kunne gjort... han har i det minste såpass innsikt at han skjønner at han kan være drittsekk og at han ikke alltid er så flink med folk. Han er som regel veldig grei å omgås nå, altså, men jeg er evig glad for at moren min forlot ham da hun gjorde det! Burde nok gjort det før, for jeg vet at spesielt broren min sliter pga faren vår. Og han er nå 40...

 

Ikke godta slik oppførsel bare fordi du er blitt vant til det, du og barna fortjener et godt liv! |Skal love deg at barna kommer til å få det tøft om dette fortsetter.

Er helt enig med dere alle at volden er uakseptabelt, og flott at moren til forfatteren av dette innlegget tok tak.

Men, dere som sier - kom deg vekk og beskytte deg og barna. I disse pappapoppistider vet dere vel at det ikke bare er å ta med seg barna ut av forholdet? Pappa "har krav på 50%" og det ene med det andre, og de rettighetene forsvinner ikke automatisk i det øyeblikket han er en kjiping mot mor.

Dermed er det ingen trylleformular å ta med seg barnet og stikke, barnet kan risikere å måtte tilbringe masse tid med fyren uten mor der til å beskytte.

Støtter derfor de som har foreslått familieterapi, få han ut av selvmedlidenhet og negativ spiral.

 

Anonymous poster hash: b0096...84d

Tusen takk! Det må være noe av det beste svaret jeg har fått så langt! Godt å høre noe annet enn "kom deg bort og vekk fra han"

 

HI

 

Anonymous poster hash: 99b61...8a4

 

Meeennneeehhhh.... Dette svaret ditt vitner jo om at du ikke ønsker forandring.... Om du vil ha slutt på å bli "fiket til", ønsker å skåne deg og ditt barn fra denne usle unnskyldningen av en mann, så hadde du faktisk tatt til deg rådet om å komme deg unna.. Men du vil altså ikke ha råd som kan redde både deg og ditt barn... Imponerende.....

 

 

Anonymous poster hash: f5298...e94

[Zaphira]

Hmm, kan synes som du HI, lukker øynene og ørene for alle velmenende råd og tips du har fått som kan innebære at du faktisk må gjøre en endring til det bedre for deg selv og barnet ditt....

 

Jeg tolker det dithen at du ikke ser faresignalene med å leve med en sånn mann som tyr til vold og heller ikke bryr seg om DEG og dine følelser.

-For hadde han gjort det så ville han vel aldri funnet på å kjefte og fike til deg en tidlig morgen mens du ammet barnet deres og samtidig var syk og dårlig! Mest av alt synes jeg det er synd på deg for du fortrenger faresignalene og barnet ditt kan måtte komme til å betale dyrt for det i fremtiden! Lykke til hva enn du gjør, håper du tar et valg du ikke angrer på og kan leve med!