hehe... noen som føler seg truffet?

[Anonym bruker]

OS får man maksimalt i tre år. Det er en veldig fin ting synes jeg, det gir meg mulighet til å fullføre utdanningen min, og gir meg litt tid på å søke jobb slik at jeg har mulighet til å finne en jobb som gjør det mulig å kombinere livet som enslig småbarnsmor med jobb. 

 

Men jeg tenker som så at livet mitt blir litt sånn som en over her beskriver: låst inne hver kveld, ingen å dele sykedager og bekymringer med osv. Men jeg tror jo det er stor forskjell på å være alene med småbarn og det å være alene om 10 år igjen når barnet klarer å være alene hjemme noen timer, og etterhvert som barnet blir tennåring vil jo min frihet bli større, slik at jeg kan jobbe litt mer fleksibelt slik at vi kan ha penger til å dra på ferie osv.

 

Jeg tolker blogginlegget slik at de hun irriterer seg over er de som faktisk er gift /har kjæreste kaller seg alenemor når de faktisk ikke er det. Det er stor forskjell på å ha en inntekt på ca 25000 i mnd, og to. Samfunnet er heller ikke lagt opp for at man skal være alene med boliglån osv, og derfor blir det vanskelig. Når de tre årene er omme har vi som er alene kun en 1000 ing ekstra i måneden å rutte med + kanskje et forskuddsbidrag på 1000 kroner. Dette kommer jo an på situasjonen, noen samarbeider greit med BF, men i mitt tilfelle er han vanskelig og vil ikke betale noe, og heller ikke ha samvær. Jeg kan ikke tvinge han til å passe barnet sitt annenhver helg.

 

Nei, jeg skal ikke "syte", jeg har verdens beste lille menneske i livet mitt som lyser opp dagene. Men livet hadde vært enklere med noe så enkelt som to inntekter. Jeg har litt vanskelig for å tro at inlegget over her er ekte, skjønner ikke hvor denne dama får 24000 i måneden fra, for med mindre hun får over 10 000 i barnebidrag så får man faktisk ikke så mye i støtte. 

 

Kall dere gressenker dere som lar mannen dra på ferie, dere vet ikke hvordan hverdagen virkelig er for oss som må forsørge en person alene på en inntekt.

Anonymous poster hash: 46ceb...d9c