Hvorfor velger dere tidsklemma?

[Anonym bruker]

Jeg hadde kjedet ræva av meg i et slikt liv du beskriver. Jeg ønsker mer ut av livet mitt.

Det går opp og ned. Hjelper at det er begrenset i tid også, ville aldri gått med på det om det hadde vært permanent. Men noen år til eller fra når man først skal jobbe til man er 70 burde man kunne leve med. Vi skulle bare være her 2 år, akkurat nok til å ta en ny mastergrad og nyte utefrue tilværelsen litt. Dessuten hadde vi begge to en alvorlig syk forelder, det var greit med fleksibilitet gjennom den tyngste tiden.

 

Men nå ser det ut som vi skal være her 2 år til og jeg innrømmer at jeg får litt angst. Skal forsøke å finne meg en jobb, men her er det ikke akkurat som Norge når det gjelder å kombinere små barn og jobb. Et prosjekt må jeg i alle fall finne meg, om det skal være jobb, studier eller oppslukkende hobby. Jeg vet det går seg til, men akkurat denne uken er jeg sliten og lei av å bare være mamma mens mannen får fly rundt på forretningsreiser og middager. Og ikke minst, jeg er lei av å bare omgåes andre desperate husfruer; savner interessante lunsjsamtaler som ikke dreier seg om barn. Må rett og slett komme meg ut og finne andre å snakke med! (Og være mindre på DIB)

 

 

Anonymous poster hash: 51938...045

[Iiiiik]

 

Vi har 3 tette og begge jobber fullt, men jeg har ikke sett noe til tidsklemma enda. Elsker livet mitt!

Anonymous poster hash: c2811...908

Kanskje barna ikke elsker det like mye som deg...

Anonymous poster hash: ebb46...770

 

Vet du, sånne kommentarer synes jeg er provoserende! Hva med å stole på at andre faktisk snakker med barna sine, at andre faktisk anlegger et liv og et tempo som passer dem? 

 

Jeg tror at som voksne, vil de fleste barn si at de savnet noe da de var barn. Barn med foreldre som har jobbet mye, sier at de savnet mere tid. Barn med mødre som er hjemmeværende eller jobber lite, sier at de har savnet at mamma har andre interesser enn dem. 

[Anonym bruker]

Jeg er ambisiøs på jobbfronten og deltid er ikke forenelig med det for min del. I tillegg hadde mannen min ikke taklet å bo i distriktene og det er ikke de jobbene tigjengelige der som vi begge er interesserte i og kvalifiserte for. 

 

På privaten har vi to barn som selvfølgelig er ekstremt viktige for oss og vi ville gjøre alt for dem. Selvfølgelig blir det hektisk, og iblant så blir jeg sliten og klager litt over det, men det er verdt det synes jeg.

 

Kan ikke fordra tidsklemme uttrykket skal jeg være helt ærlig. Vi er så priviligerte i Norge at de aller fleste har mulighet til å i alle fall delvis velge sin egen jobb- og bosituasjon slik det best passer deres familie og synes det blir helt ufordragelig å klage høylytt over "tidsklemme" Vi må legge våre forventninger på et realistisk nivå i jobb og privatsituasjon og ta ansvar for oss selv. 

 

På den andre siden synes jeg det er trist at mange kvinner som er hjemme ønsker å moralisere over foreldreinnsatsen til deres medsøstre som velger en mer en annen og mer intensiv karrierevei enn de gjør selv. Det burde være plass til alle....

Anonymous poster hash: 912f8...9c0

[Anonym bruker]

Vi har tre tette barn og bor sentralt. Ingen tidsklemme her i gården. Barna er 6-7 timer i barnehagen hver dag.

Og vet du hva? Vi klarer å jobbe fullt i tillegg vi

 

Anonymous poster hash: 40ee1...c40

[Anonym bruker]

 

Jeg er ambisiøs på jobbfronten og deltid er ikke forenelig med det for min del. I tillegg hadde mannen min ikke taklet å bo i distriktene og det er ikke de jobbene tigjengelige der som vi begge er interesserte i og kvalifiserte for.

 

På privaten har vi to barn som selvfølgelig er ekstremt viktige for oss og vi ville gjøre alt for dem. Selvfølgelig blir det hektisk, og iblant så blir jeg sliten og klager litt over det, men det er verdt det synes jeg.

 

Kan ikke fordra tidsklemme uttrykket skal jeg være helt ærlig. Vi er så priviligerte i Norge at de aller fleste har mulighet til å i alle fall delvis velge sin egen jobb- og bosituasjon slik det best passer deres familie og synes det blir helt ufordragelig å klage høylytt over "tidsklemme" Vi må legge våre forventninger på et realistisk nivå i jobb og privatsituasjon og ta ansvar for oss selv.

 

På den andre siden synes jeg det er trist at mange kvinner som er hjemme ønsker å moralisere over foreldreinnsatsen til deres medsøstre som velger en mer en annen og mer intensiv karrierevei enn de gjør selv. Det burde være plass til alle....

 

Anonymous poster hash: 912f8...9c0

Enig.

Vi har aldri jobbet så lite og hatt så mye tid med barna våre som vi har i dag.

Er så lei denne sytingen over den oppkonstruerte "tidsklemma".

 

Bestemor hadde fem barn, et fjøs med en haug av dyr, høst- og våronne, null vaskemaskin eller andre moderne hjelpemidler. HUN kunne gjerne ha klaget over tidsklemma. Men hun gjorde det ikke

 

Anonymous poster hash: 40ee1...c40

[Havhesten]

Jeg elsker jobben min og elsker livet. Barna ser vi er travle og glade, og de ser foreldre som brenner for noe, som har et liv med mening. Et liv som kan bety fravær med reiser og mye jobb, men et liv der foreldrene er tilsede når de er der. 

 

Vet ikke om det er noen klemme, men travle er vi. Kunne aldri tenkt meg å jobbe redusert, det er en skikkelig kvinnefelle, ser moren min har lavere pensjion enn far, selv om de har hatt paralelle karrierer. 

[*Miss Marple*]

 

 

 

 

Vi har 3 tette og begge jobber fullt, men jeg har ikke sett noe til tidsklemma enda. Elsker livet mitt!

 

Anonymous poster hash: c2811...908

Kanskje barna ikke elsker det like mye som deg...

 

Anonymous poster hash: ebb46...770

Vet du, sånne kommentarer synes jeg er provoserende! Hva med å stole på at andre faktisk snakker med barna sine, at andre faktisk anlegger et liv og et tempo som passer dem?

 

Jeg tror at som voksne, vil de fleste barn si at de savnet noe da de var barn. Barn med foreldre som har jobbet mye, sier at de savnet mere tid. Barn med mødre som er hjemmeværende eller jobber lite, sier at de har savnet at mamma har andre interesser enn dem.

Så du tror ikke hjemmeværende/deltidsarbeidende kvinner har andre interesser enn barn og hjem?

 

Er ikke det litt fordomsfullt da?

[Iiiiik]

 

 

Selvfølgelig har de det, det er bare den innfallsvinkelen jeg har hørt oftest fra ungdommer som har hatt en hjemmeværende mor. Det og at de synes det er vanskelig at moren sier "Jeg har jo ofret alt for dere og droppet egen karriere". At hjemmeværende mødre ikke har andre interesser er vel omtrent like sant som at utearbeidende driter i barna sine.

Så du tror ikke hjemmeværende/deltidsarbeidende kvinner har andre interesser enn barn og hjem?

Er ikke det litt fordomsfullt da?

[Anonym bruker]

Har ikke valgt den har valgt den bort vi

 

Anonymous poster hash: 37736...e80

[Gjest Antarctica]

Jeg lever som HI, bor ikke et dyrt sted, har ikke 100% jobb (i år i alle fall) og bor heller ikke i en by der det er høye huspriser og tett kødannelse i trafikken. 

 

Men jeg syns tidsklemma klemmer meg litt innimellom uansett...

 

Det som VIRKELIG hjelper - hvis man syns den klemmer for mye - er jo ikke å flytte eller slutte i en jobb man liker. Men heller å drepe tidstyvene. TV-en, dataskjermen, DiB og andre sosiale media, shopping og dårlig planlegging er blant de verste tidstyvene. Drep dem, og lev bedre, enten det er i bygd eller by, og enten det er mange eller få i huset.