krever dere at barna smaker på middagen?

[Tonno]

Hos oss må man smake litt, men tvinger ingen til å spise opp alt. Holder med at man er "mett i magen", og gjør det helt klart at det ikke er mat før neste måltid. Stortsett alle liker en smak etter å ha smakt på den mange nok ganger, man elsker kanskje ikke smaken, men det må man jo heller ikke..

[LilleMy-]

Som liten var jeg veldig kresen på mat generelt, og middag var ekstra ille. Jeg husker hvor sårt det var når andre gledet seg til middag (både venner og i familien), mens jeg grudde meg. Det var ikke trass hos meg, men jeg likte virkelig ikke middag. Foreldrene mine tvingte meg heldigvis ikke til å spise, ei heller lot meg gå sulten, men oppfordret meg til å prøve, roste meg for hvert lille fremskritt og gjorde deretter ikke noe stort ut av det. Jeg ønsket virkelig å spise, og like, det som andre gjorde, men klare det ikke (før jeg ble eldre). Besøk hos venninner som innebar middag og turer ellers var noe jeg gruet for pga dette, ønsket jo ikke å være "frekk" mot vertskapet ved å ikke spise, dessuten ble jeg jo sulten også..

[Anonym bruker]

Som liten var jeg veldig kresen på mat generelt, og middag var ekstra ille. Jeg husker hvor sårt det var når andre gledet seg til middag (både venner og i familien), mens jeg grudde meg. Det var ikke trass hos meg, men jeg likte virkelig ikke middag. Foreldrene mine tvingte meg heldigvis ikke til å spise, ei heller lot meg gå sulten, men oppfordret meg til å prøve, roste meg for hvert lille fremskritt og gjorde deretter ikke noe stort ut av det. Jeg ønsket virkelig å spise, og like, det som andre gjorde, men klare det ikke (før jeg ble eldre). Besøk hos venninner som innebar middag og turer ellers var noe jeg gruet for pga dette, ønsket jo ikke å være "frekk" mot vertskapet ved å ikke spise, dessuten ble jeg jo sulten også..

Takk for at du også deler denne siden av saken. Er jo noe man bør tenke over. Om man velger brødskiver med ikke for godt pålegg i steden for middag over lang tid så vil jeg også tro at det ikke gjelder trass. Hos oss må alle sitte til vi er ferdige med middagen om de ikke smaker, men mindre de smaker og ikke liker... da kan de gå ifra. Så belønningen for å smake er å slippe å sitte å se at vi spiser. Da hender det oftest at ting blir smakt på og noen ganger også spist. Merker at dette er en fin måte å få barna til å smake på maten uten å bruke tvang eller restriksjoner ifothold til å måtte gå sulten. Utenom middagen nekter vi ikke barna mat.  

 

Anonymous poster hash: e51de...2ec

[Anonym bruker]

Husker med gru at jeg ikke fikk annen mat enn det som ble servert, ikke skiver engang. Spiste aldri frokost og hadde spiste bare 2 skiver på skolen. De sa hun spiser hvis hun er sulten, NEI jeg gjorde ikke det. Veide 38 kilo som 16 åring og var fryktelig underernært.Skal aldri tvinge mine barn til å spise ting de ikke liker og å nekte de annen mat grenser til barnemishandling.

 

Anonymous poster hash: 9aa91...3f3

[Anonym bruker]

Husker med gru at jeg ikke fikk annen mat enn det som ble servert, ikke skiver engang. Spiste aldri frokost og hadde spiste bare 2 skiver på skolen. De sa hun spiser hvis hun er sulten, NEI jeg gjorde ikke det. Veide 38 kilo som 16 åring og var fryktelig underernært.Skal aldri tvinge mine barn til å spise ting de ikke liker og å nekte de annen mat grenser til barnemishandling. Anonymous poster hash: 9aa91...3f3

Det er selvsagt mulig å bruke hodet også. Det er store forskjeller mellom et barn som plutselig nekter å spise for å markere et eller annet og et barn som har et generelt vanskelig forhold til mat. De andre trenger hjelp og støtte, de første trenger oppdragelse. Kan love deg at min sønne kommer aldri til å la seg sulte ihjel, men han har veldig god kontakt med sin indre diktator og skulle gjerne spist på restaurant hver dag, med menyvalg og det hele. Jeg driver IKKE restaurant, så her spiser man det man får eller man spiser ikke. Pussig nok, ofte begynner middagen med "jeg liker ikke det, hvorfor lager du det?" og ender med "dette var godt, tusen takk mamma". Men han har en kompis som er på grensen til spiseforstyrrelse, det er veldig tydelige forskjeller mellom de to, og med han ville det vært regelrett farlig å la han gå sulten!

 

Step one burde være å prøve å finne ut hvorfor barnet ikke spiser, og ta barnet alvorlig. Samtidig må man også ha selvinnsikt nok til å se på hva man har gjort som kan ha bidratt til problemet. Min kusine har et ufattelig kresent barn på 2,5 år, men på en måte har hun seg selv å takke fordi med en gang han trasser litt tar hun tallerken fra han og gir han noe annet. Guttungen er heller aldri skikkelig sulten fordi hun forer han med mellommåltid dagen langt. Pussig nok er han ikke kresen når min mor passer han. Det er ikke å ha et angstrengt forhold til mat, det er å teste grenser som ikke finnes i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: c1637...1e8

[#Ariadne#]

Husker med gru at jeg ikke fikk annen mat enn det som ble servert, ikke skiver engang. Spiste aldri frokost og hadde spiste bare 2 skiver på skolen. De sa hun spiser hvis hun er sulten, NEI jeg gjorde ikke det. Veide 38 kilo som 16 åring og var fryktelig underernært.Skal aldri tvinge mine barn til å spise ting de ikke liker og å nekte de annen mat grenser til barnemishandling.

 

Anonymous poster hash: 9aa91...3f3

 

Stakkars deg .. Det du forteller grenser ikke til barnemishandling , der ER barnemishandling .

[Gjest Sekretøsa]

Så lenge det er ting jeg mener de kommer til å like, så ja. Men har brent meg på det en gang så man vet jo aldri :-P men stort sett må de smake, og det er ok å ikke like

[Anonym bruker]

Her har jeg en på 4,5 som brått fikk fullstendig "middagsvegring" da han var ca 1,5 år. Skulle ikke spise noe.

Dette slet vi lenge med. Men så begynte jeg med å at han MÅ smake en liten bit av alt som ligger på tallerknen.

Liker han det ikke, så slipper han å spise. Men han må smake neste gang også....

Og med dette har han begynt å like mer og mer.

F.eks av grønnsaker spiste han kun gulrot. Men etter han har prøvd mange ganger så spiser han nesten alt av grønnsaker. Det sies at barn kan smake på maten 15 ganger  før de  liker det.

 

Er det mat som jeg ser han virkelig ikke liker så får han slippe. F.eks potetmos, rotmos o.l. Dette tror jeg er pga av konsistensen. Ser han sliter og brekker seg når han prøver å svelge.

 

Har også introdusert ny mat, hvor han har kommet til matbordet og sagt "æsj,dette liker jeg ikke". Har da sagt at han kan ikke si at han ikke liker når han ikke har smakt det. Og når han da prøve så synes han det er kjempegodt. 

 

Nei, jeg tvinger ikke guttungen til  å spise maten, men han skal prøve å smake.

Anonymous poster hash: 9bf25...892

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 2,5 år, og å "kreve" at han smaker på maten fungerer ikke. Har han bestemt seg for å ikke smake, så gjør han det ikke.

 

Men vi pleier å ha juice eller saft til middagen (ja, skyt meg), og vi har en regel om at han ikke får det uten å smake en bit. Gjør han ikke det, så får han drikke vann om han er tørst. Noen ganger funker det, andre ganger velger han heller å drikke vann, og da er det helt greit.

 

Ellers er han veldig småspist og generelt lite interessert i middag, så om han faktisk spiser en av tingene på tallerkenen, så er jeg bare glad for at han spiser, og begynner ikke å ødelegge det med å mase om at han må smake på de andre tingene også.

Anonymous poster hash: cf695...04d

[Anonym bruker]

 

Jeg har en gutt på 2,5 år, og å "kreve" at han smaker på maten fungerer ikke. Har han bestemt seg for å ikke smake, så gjør han det ikke.

 

Men vi pleier å ha juice eller saft til middagen (ja, skyt meg), og vi har en regel om at han ikke får det uten å smake en bit. Gjør han ikke det, så får han drikke vann om han er tørst. Noen ganger funker det, andre ganger velger han heller å drikke vann, og da er det helt greit.

 

Ellers er han veldig småspist og generelt lite interessert i middag, så om han faktisk spiser en av tingene på tallerkenen, så er jeg bare glad for at han spiser, og begynner ikke å ødelegge det med å mase om at han må smake på de andre tingene også.

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

 

Akkurat som å høre om oss. Belønningen for å smake på en ting her er også glasset med saft. Og vi er superfornøyd om han smaker. Reportoraret på hva han spiser utvider seg litt og litt, men han er veldig småspist. Ville ikke latt han gå sulten.

 

Anonymous poster hash: e51de...2ec

[Anonym bruker]

Krever du at voksne i familien eller voksne gjester smaker på noe de ikke vil smake på? Hvorfor i alle dager skal man behandle barn annerledes enn voksne på dette punktet?

 

Anonymous poster hash: a0b81...11e

[Anonym bruker]

Jeg har en toåring som ikke vil ha middag så han sier " Nei takk mamma" før han i det hele tatt har smakt på maten!

Så ja han må smake på middagen før han sier nei.

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

[Anonym bruker]

 

Jeg har en toåring som ikke vil ha middag så han sier " Nei takk mamma" før han i det hele tatt har smakt på maten!

Så ja han må smake på middagen før han sier nei.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

 

 

Hvordan gjennomfører du det i praksis med et så lite barn? Gjør han det bare fordi du sier han må?

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

[Superdolly]

Krever du at voksne i familien eller voksne gjester smaker på noe de ikke vil smake på? Hvorfor i alle dager skal man behandle barn annerledes enn voksne på dette punktet? Anonymous poster hash: a0b81...11e

Jeg FORVENTER at voksne mennesker spiser det de får servert, ja, med mindre de er allergiske. (Er barna allergiske slipper selvsagt de også.)

 

Det ER forskjell på voksne og barn. Blant annet har voksne langt bedre forutsetninger enn barn til å forstå konsekvensene av sine kostholdsvalg.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en toåring som ikke vil ha middag så han sier " Nei takk mamma" før han i det hele tatt har smakt på maten!

Så ja han må smake på middagen før han sier nei.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

 

 

Hvordan gjennomfører du det i praksis med et så lite barn? Gjør han det bare fordi du sier han må?

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

 

Bare gir han en skje/gaffel inn i munnen selv om sier nei til å smake.

Tvinger selvsagt ikke i han.

Men når jeg først kommer med en skje bort til munnen så smaker han hvertfall.

Liker han det ikke så kommer det kjapt svar:

Nicklas er mett!

Da vet jeg at slaget er tapt

Men da har han hvertfall smakt på maten å det synst jeg er viktigst.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har en toåring som ikke vil ha middag så han sier " Nei takk mamma" før han i det hele tatt har smakt på maten!

Så ja han må smake på middagen før han sier nei.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

 

 

Hvordan gjennomfører du det i praksis med et så lite barn? Gjør han det bare fordi du sier han må?

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

 

Bare gir han en skje/gaffel inn i munnen selv om sier nei til å smake.

Tvinger selvsagt ikke i han.

Men når jeg først kommer med en skje bort til munnen så smaker han hvertfall.

Liker han det ikke så kommer det kjapt svar:

Nicklas er mett!

Da vet jeg at slaget er tapt

Men da har han hvertfall smakt på maten å det synst jeg er viktigst.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

 

 

Ikke verre nei, det funker ikke her, han bare kniper igjen munnen og rister på hodet. Men takk for at du svarte.

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

[Vinterlilje]

Må verken smake eller spise opp, men får ikke noe alternativ og neste måltid er kveldsmat.

Jeg vokste opp med en slik "matstrategi" og har i dag et godt forhold til mat. Spiser det meste, uten tvang

[Anonym bruker]

Mine på 7 og 4 må smake, og med mindre det er opplagt noe de virkelig misliker, må de spise opp.

Men jeg synes det er greit om de plukker ut sopp f.ex og lar det ligge igjen når jeg vet at de ikke liker det. Om det er noen spesielle ingredienser de ikke liker, kan de spise de andre tingene på tallerkenen.

Er vanligvis ikke noe problem, de spiser det meste.

 

Anonymous poster hash: 0f1df...f1c

[Anonym bruker]

Her spises stortsett det samme som oss voksne. Klart at enkelte ting liker ikke barna.. Men det sies at de skal prøve ting minst 12 ganger før de VET at de ikke liker det! Min jente smaker alltid, selvom hun sier hun ikke liker det så får hun beskjed om å smake, tygge 5 ganger, liker hun det ikke da får hun spytte det ut. 

Hun smaker på stortsett alt.. tror det eneste hun faktisk ikke liker er broccoli og ananas.. 

 

Tilpasser selvsagt maten slik at den blir barnevennlig (kryddermessig) tar f.eks av kjøttdeig uten krydder ved taco osv, men i fahitasen er der jo både salat, kjøttdeig, ost, paprika, gulrot, agurk and so on.. (gulrot fordi hun vil det) 

 

Tror det er veldig individuelt hvordan man handterer matvanene til barna, men det kan vel kanskje være en fase hun er inni for å sjekke hvorvidt hun klarer å vippe dere av pinnen og bestemme selv hva hun vil spise? 

Tror nok dere gjør lurt i å si at dette er maten som blir servert, dette spiser du.. (er jo en ting om det er noe du vet hun faktisk ikke liker i det hele tatt, da hadde jeg ikke krevd det. ) men tror nok helst man må se på det med litt skjønn, legge tilrette for hvert enkelt individ og situasjon

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: d3d6b...4b3

[Gjest ronja røverdatter]

Ingen må smake noe som helst, og ingen trenger å spise opp om de ikke orker heller.  Men ingen for servert noe annet enn det som er på bordet.  Nå serverer jeg selvfølgelig ikke middag som kun består av ting jeg vet at ungene ikke liker, og spiser vi veldig spesiell mat, som vi gjør av og til, er det gjerne et alternativ på bordet.

 

Nå snakker vi selvfølgelig ikke om unger som er så småspiste og kresne at de blir underernærte, men om normale sunne unger som ikke tar skade av å spise bare gulrøtter til middag en dag nå og da.

 

Her gjelder samme regler for barn og voksne.  Selv om jeg kan irritere meg over voksne som er veldig sære i matveien og synes at de er veldig sære også, så må de bare plukke ut det de ikke vil ha.  Men vi har måtte sette grenser for et par av barnas venner som f.eks bare kan sitte å spise rent kjøtt og ikke noe tilbehør.  Da får de den kjøttbiten som er tiltenkt dem, og ferdig med det.

[Anonym bruker]

Jo, men det du snakker om er å tvinge et menneske til å spise noe det ikke har lyst på? Barn eller voksen spiller ingen rolle i den sammenhengen, det er like fullt en egen person uansett! Ett barn sulter ikke av å ikke smake på alt den voksne vil, det er på ingen måte helsefarlig! Dersom barnet ikke spiser på flere uker tar du med barnet til legen, en tvinger det ikke til å spise??! Slike ting løser seg etterhvert når barnet blir voksen og større på en naturlig og sunn måte...uten bruk av tvang!

 

Anonymous poster hash: a0b81...11e

[Anonym bruker]

Krever, JA - Tvinger, NEI...

 

Husker selv jeg ble tvunget til å spise ting når jeg var liten... dette er mat jeg den dag i dag holder meg laaaaangt unna.. 

Anonymous poster hash: 40dca...c40

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har en toåring som ikke vil ha middag så han sier " Nei takk mamma" før han i det hele tatt har smakt på maten!

Så ja han må smake på middagen før han sier nei.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

 

Hvordan gjennomfører du det i praksis med et så lite barn? Gjør han det bare fordi du sier han må?

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

Bare gir han en skje/gaffel inn i munnen selv om sier nei til å smake.

Tvinger selvsagt ikke i han.

Men når jeg først kommer med en skje bort til munnen så smaker han hvertfall.

Liker han det ikke så kommer det kjapt svar:

Nicklas er mett!

Da vet jeg at slaget er tapt

Men da har han hvertfall smakt på maten å det synst jeg er viktigst.

 

Anonymous poster hash: ed3c0...d76

Ikke verre nei, det funker ikke her, han bare kniper igjen munnen og rister på hodet. Men takk for at du svarte.

 

Anonymous poster hash: cf695...04d

Min må smake på alt, han er 2,5 år. Han har det siste året vært småspist på middag. Vi begynte litt før 2 års alder med å si "siste skjeen", og det forsto han, så da tok han en skje til og kunne gå fra bordet etterpå. Fra like etter 2 år, da vi så at han forsto mer, begynte vi med at han må smake en skje av alt på tallerken. Vi lar ham spise det han vil først, og oppmuntrer ham til å spise så mye som mulig av det vi vet han liker. Til slutt så vet han at han må smake en skje av det andre. Noen dager går det fint nå som han vet han må, andre ganger blir det dessverre litt hyling og trassing ved middagsbordet. Det vi har gjort/gjør er å ignorere ham mens han hyler/gråter, og spør ham etter en stund om han er ferdig med gråtingen. Så sier jeg igjen at han må smake en skje/en bit før han kan gå fra bordet. Nå som vi har vært konsekvente over tid blir det mindre gråting og han spiser en skje grønnsaker på oppfordring fordi han vet han ikke "slipper unna".

 

Anonymous poster hash: a6f6c...97c

[Anonym bruker]

Krever du at voksne i familien eller voksne gjester smaker på noe de ikke vil smake på? Hvorfor i alle dager skal man behandle barn annerledes enn voksne på dette punktet?

 

Anonymous poster hash: a0b81...11e

Jeg håper du tuller eller bare va litt kjapp når du skrev innlegget ditt!

Selvfølgelig er det STOR forskjell på barn og voksne på dette punktet!

 

Anonymous poster hash: a3016...903