krever dere at barna smaker på middagen?

[Edelweis]

Jenta på 7 år har begynt å ikke like noen ting. Ting som hun har spist før liker hun plutselig ikke lenger. Nå vil hun ikke spise middagen og forlanger brødskiver i stedet noe jeg ikke synes er greit. Men samtidig blir det mye krangel og sure miner om jeg trumpee gjennom. Skal jeg la henne slippe?

[Anonym bruker]

Jeg legger maten på tallerkenen også kan de velge selv hva de vil og ikke vil spise av den, men de får ikke noe annet isteden så om de velger å ikke spise noe må de gå sulte til kveldsmat.

 

Her pleier vi også å kose oss litt til kvelds, f.eks ta et glass sjokolademelk, spise noen bær med vaniljekesam på e.l. og spiser de ikke middag får de ikke noe sånt til kvelds heller. Har de hoppet over middagen betyr det at de må ha skikkelig kveldsmat, altså grovt brød med sunt pålegg.

 

Så barna her velger å spise middag alle sammen. Selvfølgelig er det ting de liker mindre godt, og jeg presser overhodet ikke i de mat, men noe de kan spise er det alltid på middagsbordet.

 

 

Anonymous poster hash: 06b82...536

[Gjest Julia1984]

Nei, det gjør jeg ikke.

[Anonym bruker]

Ja,det må de. De trenger ikke spise mye av noen ting, men de får ikke noe annet.

Anonymous poster hash: 5432d...d0d

[Anonym bruker]

Nei.

 

Her har det alltid vært frivillig å smake, mat er ingen maktkamp.

 

Men vi oppfordrer til å smake og vi lar det gå litt "sport" i å smake, så blir det mer som en morsom lek.

 

Anonymous poster hash: 5dd38...605

[moota m storebror&lillebror]

De må smake på nye ting ja, men de må ikke spise opp. Det er ikke noe stort problem her hos oss, så jeg lager fint 3 fiskepinner til lillebror når vi andre har laks på samme måte som jeg fint tar grøt når alle de andre vil ha pølsegrateng. Jeg er kjempeglad i laks, lillebror sliter med å få det ned. Barna og mannen er veldig glad i pølsegrateng. Jeg klarer pølse max en gang i mnd.

 

Men om de plutselig ikke liker noe jeg vet de spiser, så får de ikke andre tilbud.

Det har hendt et par ganger at de ikke vil ha/synes ikke det eller det var godt idag, da slipper de. Jeg kan også bomme med salt i potetstappa, ha for masse rømme i sausen ol..

[Appelsinpiken]

Er nødt å smake, men liker man det virkelig ikke får de spytte det ut igjen.

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg slapp da jeg var liten. Har ikke så store barn enda selv, men ville nok bare latt henne bestemme dette selv. Men ikke noe godpålegg, som nugatti, syltetøy ol. Det er nok en måte å bestemme over noe av sin hverdag og går nok fort over om hun får lov å velge selv. Kjedelige brødskiver er jo ikke så godt som middag (somregel)

Anonymous poster hash: e51de...2ec

[Rediken]

Jeg krever/tvinger ingenting, men kan lokke 2 åringen med av hvis hun er flink å smake/spise middag så skal hun få noe godt til kvelds.

[Gjest 5 andre]

Ja, alle må smake en bit av hver ingrediens. Dvs. Hvis det er noe de virkelig ikke liker, slipper de å smake (etter å ha smakt noen ganger før) Dette gjør vi for at de skal bli vant til forskjellig smaker. Hadde vi sagt de slapp unna, vill ikke min barn smakt på noe i det hele tatt. De er av en eller annen grunn ingen middagspersoner, selv om alle spiste alt før de begynte på stor avdeling på barnehagen.

 

Vi setter alltid på gulrot og agurk i staver på bordet, for da er det i alle fall noe grønt vi vet at de spiser.  

 

Her er heller ikke middagen en maktkamp. Vi sitter ikke å tvinger i de mat. Det er aldri hyling og grining. De må selvfølgelig vente til kveldsmat før de får noe annet, 

[Anonym bruker]

Jeg krever ikke at de skal spise middag, men hvis de ikke prøver på noe av det som er sunt, får de heller ikke prøve desserter de ikke har prøvd før.

 

Anonymous poster hash: cadf1...d76

[Anonym bruker]

Smake? Man tar det man får eller går sulten!!!

 

Anonymous poster hash: 8a15a...47f

[BikkjeBisk]

Hun SKAL smake, liker hun det ikke er det helt iorden og hun kan få noe annet.

[Anonym bruker]

Hvis han skal ha mat må han spise det som er laget. Altså ingen "menyvalg" elelr mulighet til å smøre seg skive som alternativ. Men jeg tvinger altså ikke å spise, det får være mellom han, sultfølelsen og overlevelsesinsinktet hans. Vi spiser ikke kveldsmat fordi vi har sen middag, som regel finner magen hans ut at middagen ikke er så verst likevel. Lenge til frokost...

 

Han må heller ikke smake på alt, forøvrig, og trenger ikke spise opp. Men jeg serverer alt på tallerken, og han må spise litt av alt hvis han skal ha dessert. Ingen, fritt valg fra hans side, så lenge han respekterer reglene til kokken (meg).

 

 

 

Anonymous poster hash: c1637...1e8

[Cat.68]

Her skal all mat smakes på. Liker dem det ikke tvinger jeg dem ikke å spise. Men jeg lager ikke ny middag. De får plukke vekk det dem ikke liker og spise resten. Så blir det orntlig kveldsmat istedenfor. Men hvis jeg på forhånd lager noe jeg vet dem ikke liker lager et annet alternativ i tillegg. Men jeg er heldig for de spiser det neste.

[Edelweis]

Ok. Takk for svar. Ser mange mener det samme som meg. Jeg lager noe hun aldri har smakt før i dag og da mener jeg hun bør smake før hun kan bestemme seg om hun ikke liker det. Og jeg har sagt at hun ikke får vaffelkake etter turntrening om hun ikke spiser middag. Hun mente nemlig at hun kunne gå uten for hun skulle uansett spise vaffler senere.

[Anonym bruker]

Her i huset skal alle smake på det som ligger på tallerkenen. Noen ganger når det er en ingrediens vi vet at de ikke liker, så legger vi den ikke på til dem, og dermed spiser de bare det de liker, men er det på tallerkenen så skal de smake litt.

 

Dersom de ikke liker kyllingen, så spiser de rid og salat til det måltidet. Dersom de ikke liker potetene, spiser de kjøttkaker og grønnsaker og lar potetene ligge etter å ha smakt litt.

 

Som oftest spiser de opp resten også, når de først har smakt....

Anonymous poster hash: 92b34...dc0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn enda, men da jeg var liten måtte jeg spise alt jeg fikk (eller gå sulten). Mamma lagde mye forskjellig spennende mat fra alle verdenshjørner, med den konsekvens at jeg liker så og si alt i dag.

 

Samboeren min hadde "snille" foreldre som ikke tvang han og han fikk plukke bort alt han ikke likte, og de hadde nesten alltid poteter og et eller annet kjedelig til middag. Med det resultat at han nå ikke liker sjampinjong, tomater, oliven, sulteagurk, gulrot, Kinamat, sikkert noe mer jeg ikke kommer på! Etter åtte år med meg spiser han nå tomat og gulrot i mat, under sterk tvil sjampinjong (men helst ikke), og selv om han fortsatt ikke liker kinamat liker han alt av indisk, thai og sushi, så det går greit..

 

Jeg har sagt KLART i fra at han ikke får lov å viderebringe dette tullet til videre når vi får barn, og heldigvis er han hjertens enig, og synes selv foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste. Nå som han har vendt seg til internasjonal og mer spennende mat synes han morens mat er ganske kjedelig. Og dette er den samme gutten som for åtte år siden nektet å spise dolmiosaus med kjøttdeig og bare ville bruke sånn pulver (kjøttdeogsaus?) man blander med kjøttdeig og vann. Det er håp for alle

 

Så barna våre skal spise det samme som oss, alt mulig rart, og tilfeldigvis vil det bli mer sjampinjong, oliven og sylteagurk på menyen når ikke pappa er hjemme, uten at de kommer til å forstå hvorfor

 

Spiser man ikke opp går man sulten til seng. Noe annet er snillisme og en bjørnetjeneste mot barna!

 

Anonymous poster hash: 2eaed...771

[Edelweis]

Jeg liker svaret ditt 771. Jeg er av samme mening, men det blir så mye gråt og sure miner at jeg får kjempe dårlig samvittighet og hun sier hun er kjempe sulten. Vet jo man må smake på noe flere ganger for å venne seg til smaker. Egentlig er jeg ganske sikker i min sak, men måtte få litt flere syn på saken så jeg blir sikrere på at det jeg gjør er til det beste. :-)

[Lykkemin]

Ja han må alltid smake, men sier han at han ikke liker det slipper han å spise. Men han spiser så og si alt så vi har heldigvis ikke det problemet

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn enda, men da jeg var liten måtte jeg spise alt jeg fikk (eller gå sulten). Mamma lagde mye forskjellig spennende mat fra alle verdenshjørner, med den konsekvens at jeg liker så og si alt i dag.

 

Samboeren min hadde "snille" foreldre som ikke tvang han og han fikk plukke bort alt han ikke likte, og de hadde nesten alltid poteter og et eller annet kjedelig til middag. Med det resultat at han nå ikke liker sjampinjong, tomater, oliven, sulteagurk, gulrot, Kinamat, sikkert noe mer jeg ikke kommer på! Etter åtte år med meg spiser han nå tomat og gulrot i mat, under sterk tvil sjampinjong (men helst ikke), og selv om han fortsatt ikke liker kinamat liker han alt av indisk, thai og sushi, så det går greit..

 

Jeg har sagt KLART i fra at han ikke får lov å viderebringe dette tullet til videre når vi får barn, og heldigvis er han hjertens enig, og synes selv foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste. Nå som han har vendt seg til internasjonal og mer spennende mat synes han morens mat er ganske kjedelig. Og dette er den samme gutten som for åtte år siden nektet å spise dolmiosaus med kjøttdeig og bare ville bruke sånn pulver (kjøttdeogsaus?) man blander med kjøttdeig og vann. Det er håp for alle

 

Så barna våre skal spise det samme som oss, alt mulig rart, og tilfeldigvis vil det bli mer sjampinjong, oliven og sylteagurk på menyen når ikke pappa er hjemme, uten at de kommer til å forstå hvorfor

 

Spiser man ikke opp går man sulten til seng. Noe annet er snillisme og en bjørnetjeneste mot barna!

 

Anonymous poster hash: 2eaed...771

Akkurat slik var det med meg og samboeren. Og jeg hadde akkurat samme syn som deg helt til jeg oppdaget at det var enklere sagt enn gjort

 

Anonymous poster hash: df5a4...e70

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke barn enda, men da jeg var liten måtte jeg spise alt jeg fikk (eller gå sulten). Mamma lagde mye forskjellig spennende mat fra alle verdenshjørner, med den konsekvens at jeg liker så og si alt i dag.

Samboeren min hadde "snille" foreldre som ikke tvang han og han fikk plukke bort alt han ikke likte, og de hadde nesten alltid poteter og et eller annet kjedelig til middag. Med det resultat at han nå ikke liker sjampinjong, tomater, oliven, sulteagurk, gulrot, Kinamat, sikkert noe mer jeg ikke kommer på! Etter åtte år med meg spiser han nå tomat og gulrot i mat, under sterk tvil sjampinjong (men helst ikke), og selv om han fortsatt ikke liker kinamat liker han alt av indisk, thai og sushi, så det går greit..

Jeg har sagt KLART i fra at han ikke får lov å viderebringe dette tullet til videre når vi får barn, og heldigvis er han hjertens enig, og synes selv foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste. Nå som han har vendt seg til internasjonal og mer spennende mat synes han morens mat er ganske kjedelig. Og dette er den samme gutten som for åtte år siden nektet å spise dolmiosaus med kjøttdeig og bare ville bruke sånn pulver (kjøttdeogsaus?) man blander med kjøttdeig og vann. Det er håp for alle

Så barna våre skal spise det samme som oss, alt mulig rart, og tilfeldigvis vil det bli mer sjampinjong, oliven og sylteagurk på menyen når ikke pappa er hjemme, uten at de kommer til å forstå hvorfor

Spiser man ikke opp går man sulten til seng. Noe annet er snillisme og en bjørnetjeneste mot barna!Anonymous poster hash: 2eaed...771

Akkurat slik var det med meg og samboeren. Og jeg hadde akkurat samme syn som deg helt til jeg oppdaget at det var enklere sagt enn gjort Anonymous poster hash: df5a4...e70

Vi får se..Både jeg og samboer er ganske strenge og konsekvente. Vi fikk nevøen min, som i følge tante mi ikke spiste det ene eller andre til å spise det da han var hos oss. Jeg har vikarierende i barnehager og barn har spist mat foreldrene og andre barnehageansatte hevder de ikke liker, jeg "lurte dem" til å prøve og etter noen usikre tygg sa de "nam!"

 

Kan selvsagt hende vi får kjempevanskelige barn som ingenting fungerer på, men sannsynligheten for det er heller liten

 

Anonymous poster hash: 2eaed...771

[Anonym bruker]

Beklager alle feil! Iphone autocorrect....

 

Anonymous poster hash: 2eaed...771

[Anonym bruker]

Hvor gammelt bør barnet være når det MÅ smake på alt på tallerkenen? Vi har en på 2,5 som ikke spiser nesten noe, og merker av svarene her at jeg nok ønsker å gjøre om litt på praksisen med dette

Anonymous poster hash: e51de...2ec

[Anonym bruker]

Hvor gammelt bør barnet være når det MÅ smake på alt på tallerkenen? Vi har en på 2,5 som ikke spiser nesten noe, og merker av svarene her at jeg nok ønsker å gjøre om litt på praksisen med dette Anonymous poster hash: e51de...2ec

De bør alltid måtte smake på alt på talerknene, men du det er jo greit å tilpasse hva du legger på talerknene litt.

 

Anonymous poster hash: 5432d...d0d