legen har sendt bekymringsmelding til barnevernet

[mamma til adhd gutt<3]

 

du blir nok helt klart tilbydd avlastning I besøkshjem.... da blir du aldri kvitt bv.. det kan nok være bra for deg kanskje, ikke at bv er innblandet I den forstand, men du kan får hjelp til av lasting og økonomiske hinder, bare vær var på HVA du forteller dem.

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

 

Paranoid much?

Bv har viktigere ting enn å tvinge seg på folk....handler om å få hjelp man trenger,hvis det er for en kortere eller lengere periode...hva så

[Anonym bruker]

 

du blir nok helt klart tilbydd avlastning I besøkshjem.... da blir du aldri kvitt bv.. det kan nok være bra for deg kanskje, ikke at bv er innblandet I den forstand, men du kan får hjelp til av lasting og økonomiske hinder, bare vær var på HVA du forteller dem.

 

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

 

 Jeg synes det er trist at du sprer utrygghet ved det du skriver. Bv. ønsker ikke å være lenger inne i en familie enn nødvendig. Det er ganske høy terskel for å få besøkshjem, du må ha belastninger i hverdagen ut over å bare være alene med to barn. Det lureste er å ikke skjule noe for barneverntjenesten. De er opptatt av å finne ut barnas situasjon, og hvis skole og barnehage for eks. gir en annen versjon av virkeligheten enn foreldrene, ja så stusser bv. på det, og lurer på hva annet du ikke forteller. Primærfokuset er om omsorgssituasjonen til barnet er god nok, og er den det så er det ikke noe å bekymre seg for. 

 

Anonymous poster hash: 17006...b4b

[Anonym bruker]

Være var på hva jeg forteller dem??

 

HUFF!! Ikke noe kjekk lesing :-(

 

Jeg får uansett bare gode tilbakemeldinger på barna som går i barnehage :-)

 

HI

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Være var på hva jeg forteller dem??

 

HUFF!! Ikke noe kjekk lesing :-(

 

Jeg får uansett bare gode tilbakemeldinger på barna som går i barnehage :-)

 

HI

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Superdolly]

Være var på hva jeg forteller dem?? HUFF!! Ikke noe kjekk lesing :-( Jeg får uansett bare gode tilbakemeldinger på barna som går i barnehage :-) HI Anonymous poster hash: e8c9f...682

Blås i paranoide anonyme som sprer redsel for barnevernet. Vær åpen, ærlig og samarbeidsvillig du.

 

Det du kan vente deg er som flere har sagt: Du blir innkalt til en samtale der de leser opp brevet fra legen din. Du får uttale deg om det han har skrevet. Dersom de oppretter sak vil de undersøke, og du kan da bli spurt om å gi samtykke til at de kan innhente opplysninger fra barnehagen og skolen. De vil besøke dere hjemme og de vil snakke med barna.

 

Kanskje vil du bli tilbudt hjelpetiltak. Det aller meste barnevernet gjør er frivillig fra foreldrenes side. Det er faktisk ikke sånn at det står noen ondisnnete barneverrnsansatte klare til å hoppe fram og "stjele" barn fra foreldrene. Selv om enkelte anonyme DiBere liker å framstille det sånn.

[Gjest MMJ]

Hei. 

 

Du kan se på dette som en mulighet til å få hjelp Barnevernet er ikke barnetyver , de vil hjelpe barnet og deg i den situasjonen du er i. 
 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tenkt på løsninger, hva skal til for at barnet ditt og du skal få en bedre hverdag? Trenger du avlastning? Trenger baret barnehage eller SFO? Trenger du hjelp i forhold til barnefar?

 

Får du den hjelpen du trenger i forhold til depresjonen?

 

Barnevernet kan være med å hjelpe deg, slik at du og ditt barn får det bedre! Bruk de for alt de er verdt

Lykke til! 

[Anonym bruker]

Tusen takk for seriøse tilbakemeldinger...

 

Blir spennende å høre hva de sier :-)  :-)

 

Får hjelp med depresjonen, men er ikke lett å være "flyktning" :-)

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Det er bra at fastleger sender hans usikkerhet om hjelpebehov til rette instans!

 

Det er skremmende å komme i kontakt med barnevernet når man ikke har kjennskap til dem.

 

Tenk over hvilke hjelp du kan tenke deg å trenge i forkant (vær kreativ!) og svar ærlig på spørsmålene deres. Se på dette som en mulighet for å få hjelp i en vanskelig situasjon. Kanskje dreier det seg f.eks. om avlastning en gang i mellom (følge til fritidsaktiviteter, barnet får annen voksenperson mens du får litt fri en kveld e.l.)

 

De færreste saker i barnevernet ender med omsorgsovertakelse.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 5af7b...d95

[Anonym bruker]

Jeg skriver bare av erfaring, ikke for og gjøre vondt værre..

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

[Anonym bruker]

 

Jeg skriver bare av erfaring, ikke for og gjøre vondt værre..

 

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

 

 

Hvorfor trengte bv å bli innblandet da??

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[samlex]

Så fint å få hjelp. Håper du finner de du møter i barnevernet som trygge mennesker som vil deg vel. La dem veilede deg, vær åpen for at både du og dem vil det beste for barnet ditt. Barnevernet kan være gode veiledere. Lykke til.

[Anonym bruker]

Så fint å få hjelp. Håper du finner de du møter i barnevernet som trygge mennesker som vil deg vel. La dem veilede deg, vær åpen for at både du og dem vil det beste for barnet ditt. Barnevernet kan være gode veiledere. Lykke til.

 

Tusen takk :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Jeg har en fantastisk fastlege, hun tar initiativ og setter seg inn i ordninger, skaffet meg behandlingsplan, ringte psykolog, skaffet meg miljøarbeider, og sendte meg til psykiater -når jeg var innom legen ringte hun de tre + jordmor osv og følte de samarbeidet som et team om meg, fulgte opp alle punkter og lagde behandlingsplan etter fødsel hvor far skulle ta over min permisjon så jeg fikk bruke tid på tilknytning til barnet (gikk fra sv.dep med medisinering, fikk igangsatt fødsel pga, og fødte et barn med syndrom (visste ikke på forhånd) så det ble en ekstra smell.

 

Dessverre tok legen min ferie 8 uker etter fødsel og da måtte jeg til vikarlege som ikke visste alle jeg hadde rundt meg, at samboer var og er en særdeles oppegående far 110% 24/7 itilegg til nær kontakt med familie på begge sider som stille opp med husvask, mat og pass av storebror disse ukene.

 

Nei det skulle bare en vikarlege til.... Når jeg kom glad og fornøyd over st ting endelig begynte p føle seg lettere -men jeg trengte noen uker til med sykemelding for å være sikker på at jeg taklet hverdagen selv

 

Han sa han kom til å sende bekymringsmelding pågrunnlag av at jeg da om noen uker hadde vært deprimert i over ett år og at tre åringen kunne ta skade av å ha en slik mor...

 

Sendte meg rett i kjelleren igjen der jeg satt med et syndrom-baby og får høre at min tilsynelatende friske jente på tre pr var ødelagt for livet siden jeg ikke hadde vært oppegående i en så Stor del av livet...

 

Han vridde på alt jeg sa.... Dro hjem og ble sengeliggende i noen uker, vurderte å ta livet mitt igjen... Så ringte fastlegen meg to uker etter når hun var tilbake fra ferie og jeg fortalte henne hva som hadde skjedd

 

-hun tok seg friheten til å ringe BV og sende inn skriftlig mitt store støtte apparat og oppfølging -sak henlagt

 

Lykke til!

 

Barnevernet er det for å hjelpe deg

 

Nettopp.

 

Jeg tror mange som er udelt positive her eller av den oppfatning av noe burde meldes "forebyggende" burde få seg en liten realitetsorientering.

 

Jeg er ikke av den oppfatning at barnevernet vil annet enn godt selv, men det er naturligvis barnets beste som er fokus og ikke alle som jobber slike steder vet nødvendigvis mye faglig om depresjoner. Ved en depresjon får man et falskt negativt syn på seg selv, og vil mest sannsynlig verken huske eller klare å videreformidle særlig mye positivt av hvordan man selv normalt er som forelder.

 

I tillegg utgjør en undersøkelse naturligvis en belastning som kan forsterke en depresjon kraftig som hun over beskriver.

Stigmaet ved å bli meldt til barnevernet, og at det innhentes informasjon fra barnehage, skole, familie, lege, helsestasjon osv. kan nok følge en familie og påvirke andres syn på dem i mange år.

 

Dere som er udelt positive kan spørre dere selv hvordan dere hadde opplevd det dersom dere mistet et barn og slet med tung sorg over dette, og så ble meldt til barnevernet fordi legen mente sorgen gjorde dere mulig uegnet til å ta dere av det andre barnet dere hadde? Det hadde mest sannsynlig kunnet bli en så stor ekstra belastning at det i seg selv medførte mangel på adekvat omsorg.

 

En depresjon er en variant av dyp sorg, den kan også være situasjonsutløst, men blir hos de aller fleste bedre etter noe tid.

 

Ser man derimot klare tegn på at en depresjon hos mor ser ut til å medføre at barnet faktisk utsettes for omsorgssvikt, så bør man absolutt melde fra. Men hør ikke nødvendigvis på en deprimert mors slutning om egen utilstrekkelighet når dette vurderes...

 

Anonymous poster hash: 1753f...1d5

[Anonym bruker]

Det kommer nok til å gå bra

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Ja, dette vil gå bra Bare vær ærlig, åpen og ikke minst, deg selv! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a1ea3...6a1

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skriver bare av erfaring, ikke for og gjøre vondt værre..

 

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

 

Hvorfor trengte bv å bli innblandet da??

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

jo fordi jeg hadde det utrolig tøft ved meg selv. Kontaktet lege for hendvisning. Da la jeg også frem om hvor lite avlastning jeg hadde og at det gjorde dagen tyngre. Ble ingen hendvisning men bekjymringsmelding. Fikk avlastning. Tenkte det kunne være utrolig bra for oss. Etter en måned ble det ønsket enda mere avlastning, til og med ferier. Jeg prøvde å få ny hendvisning til noen å prate med. Ville ha hjelp. Så følte de at siden jeg hadde så vanskelig med å takle mine tanker så var det best jeg var alene og jobbet med meg selv så ville de jeg sku gi fra meg barnet frivillig. Joda. Dette er en kort historie av helheten. Det hele endte med rettsak for og beholde barnet. Jeg flyttet til en annen kommune fikk ny lege som ga meg hendvisning og jeg fikk hjelp. Barnevernet ga slipp. Jeg jobvet godt med det nye bv og nå er jeg frisk og ikke noe bv innblandet. Såklart. Det bv jg var i er beryktet blandt de 5 værste i norge. Kommer ann på hvor du bor. Med psykisk hjelp taklet jeg lite avlastning bedre. Det kommer ann på dine valg. Din livsituasjon og din kommune hva du virkelig kan forvente deg. Men for all del. Det viktig du får hjulpet deg selv.

 

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

[Anonym bruker]

Saken er henlagt allerede...

 

Det gikk fort....

 

 

HI

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[mamma til adhd gutt<3]

Saken er henlagt allerede... Det gikk fort....  HI Anonymous poster hash: e8c9f...682

 

Så bra:-) det ordner seg gjerne:-)

[Anonym bruker]

 

Saken er henlagt allerede... Det gikk fort....  HI Anonymous poster hash: e8c9f...682

 

Så bra:-) det ordner seg gjerne:-)

 

 

 

Ordner seg for snille jenter hihi :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Jeg fikk først diagnosen alvorlig depresjon og angst, senere ble det diagnosen bipolar. Og det var aldri noe snakk om barnevernet, men jeg har jo en mann så kanskje det hadde noe å si? Eventuelt kan du jo få møte senere med psykologen din og barnevernet sammen slik at han/hun kan si litt

Mitt råd er å samarbeide så godt du kan og vise at du virkelig tar dem seriøst:) 

Lykke til og god bedring!

Anonymous poster hash: 74b7f...0ba

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk først diagnosen alvorlig depresjon og angst, senere ble det diagnosen bipolar. Og det var aldri noe snakk om barnevernet, men jeg har jo en mann så kanskje det hadde noe å si? Eventuelt kan du jo få møte senere med psykologen din og barnevernet sammen slik at han/hun kan si litt

 

Mitt råd er å samarbeide så godt du kan og vise at du virkelig tar dem seriøst:) 

 

Lykke til og god bedring!

 

Anonymous poster hash: 74b7f...0ba

 

Ups, leste ikke alle svarene Så godt at det ordnet seg!

 

Anonymous poster hash: 74b7f...0ba

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fikk først diagnosen alvorlig depresjon og angst, senere ble det diagnosen bipolar. Og det var aldri noe snakk om barnevernet, men jeg har jo en mann så kanskje det hadde noe å si? Eventuelt kan du jo få møte senere med psykologen din og barnevernet sammen slik at han/hun kan si litt

 

Mitt råd er å samarbeide så godt du kan og vise at du virkelig tar dem seriøst:) 

 

Lykke til og god bedring!

 

Anonymous poster hash: 74b7f...0ba

 

Ups, leste ikke alle svarene Så godt at det ordnet seg!

 

Anonymous poster hash: 74b7f...0ba

 

 

Takk :)

 

hi

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Lillababy]

henlagt? eg fekk inntrykk på det du skreiv at du ønsker hjelp og avlastning?

[Sint naken biltyv]

henlagt? eg fekk inntrykk på det du skreiv at du ønsker hjelp og avlastning?

Jeg også...

[Anonym bruker]

Jo, jeg ønsker

 

MEN det fikk jeg ikke...

 

Var ikke nok å være alene... Måtte være grunner til at man skulle få hjelp..

 

Jeg var visst en og mor......

 

 

HI

Anonymous poster hash: e8c9f...682