legen har sendt bekymringsmelding til barnevernet

[Anonym bruker]

Og jeg skal i møte med barnevernet..

 

Hva skjer der? Hva kan jeg forvente????

 

HJELP

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Stakars deg:( Hvor gammelt er barnet? Er det psykiatri .Jeg mener sliter du psykisk? 

Anonymous poster hash: aabd4...c96

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes veldig alvorlig ut at legen har sendt inn bekymringsmelding.

De kommer til å lese opp saken for deg, og høre hva du har å si til det. De spør deg nok om noen spørsmål rundt bekymringsmeldingen, og litt andre ting du fint burde klare å svare på.
De noterer nok under møtet, og du har krav på referatet og kan klage på det innen 14 dager om du ikke er enig i det som står der.

 

Anonymous poster hash: eff19...f9f

[Anonym bruker]

Hvorfor har legen meldt deg?

 

Anonymous poster hash: 5a274...135

[Anonym bruker]

Går ut fra at det gjelder barnet HI?

Har barnet skadet seg på en alvorlig måte i det siste, siden han har meldt fra?

Anonymous poster hash: 1753f...1d5

[Anonym bruker]

Er pga depresjon

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Er pga depresjon

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

 

Prøv å se at det er en måte du kan få hjelp til å fungere bedre selv, og for at dine barn skal ha det bedre med en mamma som får litt hjelp.

 

Mange får støtte og hjelp og rådgivning bra barnevernet. Ikke alt er så skummelt som man kan lese om i media.

 

Jeg har en halvbror som bodde langt unna oss. Hans mor slet masse, både depresjoner og annet. Hun koblet inn barnevernet selv, og de endte med at min halvbror kom til en avlastningsfamilie en helg eller to i måneden. Det var det som skulle til for at moren greide å hente seg inn og fikk hodet over vannet igjen. En fantastisk avlastningsfamilie iflg min halvbror, men ingen slår i hans øyne hans mamma. Hun er den store helten hans fremdeles, selv om hun nå har gått bort. Men det at barnevernet ble koblet inn den gangen gjorde at både min halvbror og hans mor fikk et godt liv

 

Så se om du greier å møte dem og tenk at de kanskje kan hjelpe deg og barna dine.

 

Lykke til Klem

 

Anonymous poster hash: 99c19...dbe

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos legen flere ganger når jeg har vært deprimert,men har fortsatt ikke fått noen beskymringsmelding.

Her er det nok mer bak enn det HI forteller!

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

[Lillababy]

Det treng det slett ikkje vera. Altfor få leger melder. Alle som går til lege med psykiske lidelser av alvorlig art burde fått nokon spørsmål frå legen i forhold til borna. Kven har den som er sjuk å støtta seg på,kva ressurser er rundt,kva seier ein til borna om sjukdommen, korleis har borna det? I dei tilfellene den sjuke seier at borna ikkje veit om det,ikkje merker noko til det osv,og der ikkje er andre trygge voksne i heimen bør det sendast melding.

[Lillababy]

Kjære hi,ver open og ærlig og ta i mot hjelp. Masse lykke til og god betring!

[Anonym bruker]

Det treng det slett ikkje vera. Altfor få leger melder. Alle som går til lege med psykiske lidelser av alvorlig art burde fått nokon spørsmål frå legen i forhold til borna. Kven har den som er sjuk å støtta seg på,kva ressurser er rundt,kva seier ein til borna om sjukdommen, korleis har borna det? I dei tilfellene den sjuke seier at borna ikkje veit om det,ikkje merker noko til det osv,og der ikkje er andre trygge voksne i heimen bør det sendast melding.

Jeg fikk mange spørsmål om barnet jeg!

Jeg fikk blant annet spørsmål om jeg hadde tanker om å skade mitt eget barn :S

Det hadde jeg aldri hatt,så jeg ble bare henvist videre til psykolog uten noe dramatikk.

Å jeg var alvorlig deprimert å fortsatt fikk jeg ikke noen beskymringsmelding.

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

[Bananahammock]

 

Jeg har vært hos legen flere ganger når jeg har vært deprimert,men har fortsatt ikke fått noen beskymringsmelding.

Her er det nok mer bak enn det HI forteller!

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

Nånå. Ikke alle er syke på samme måte som deg. Ydmykhet er en fin båt.

 

Til HI: Lykke til. Ta imot den hjelpen som tilbys, og tenk på det som en mulighet. Mine foreldre er fosterhjem for min halvsøster (det er komplisert), og de har avlastningshjem en helg i måneden. Tenk at mine foreldre er valgt av barnevernet, og blir ikke dømt fordi de ønsker litt "fri" - man er ikke en dårlig mor bare fordi man trenger en pause iblant.

 

Slappa av, pust med magen, og tenk at dette går bra. Har legen din henvist deg til psykolog?

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært hos legen flere ganger når jeg har vært deprimert,men har fortsatt ikke fått noen beskymringsmelding.

Her er det nok mer bak enn det HI forteller!

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

 

 

Som Lillaby sier - det trenger ikke være mer bak. Hvis man ikke har et fungerende nettverk, noen å støtte seg til, så er det fantastisk å ha en lege som faktisk tenker å ta ting før det blir et større problem. Alle vinner på det. Den som har problemer, barna som slipper å oppleve at foreldre får større problemer, samfunnsøkonomisk.

 

Det er mye bedre å koble inn hjelpeapparatet forebyggende

 

Anonymous poster hash: 99c19...dbe

[Anonym bruker]

"bare" pga depresjon? jeg mener, er du alene med barnet? Er du så dårlig at du ikke kan gi tilstrekkelig omsorg?

 

Det er bra legen bryr seg om barnet/barna, og bv er jo for å hjelpe, ble bare lott overrasket.

 

hadde selv alvorlig depresjon for 1,5 år siden ("diagnose" stilt ved dps)

hadde da to barn på 7mnd og 3,5 år. Men det var en oppegående pappa og samboer inne i bildet og da.

 

Spurte selv hvordan de så på dette med tanke på at jeg hadde barn, for jeg var veldig opptatt av at barna ikke skulle bli skadelidende, og sa de gjerne nåtte kontakte HS for veiledning med familierådgiver osv. Men psykologen min mente det absolutt ikke var nødvendig.

 

heldigvis ble jeg fort bra (ila 3-4mnd), og er frisk idag:)

lykke til, det kommer til å gå bra

 

Anonymous poster hash: ddf58...6fb

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært hos legen flere ganger når jeg har vært deprimert,men har fortsatt ikke fått noen beskymringsmelding.

Her er det nok mer bak enn det HI forteller!

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

 

 

For noe tøv! Det kommer nok helt an på legens personlige mening om slikt, samt alvorlighetsgraden på depresjonen.

 

Problemet med en depresjon er jo nettopp at et symptom ved en depresjon er at pasienten ofte dømmer seg selv feilaktig svært hardt og ikke ser hva de selv har fått til, og kanskje kan si ting som at hun f.eks. alltid har vært en elendig mor og er helt talentløs på alle områderm.m. Da behøver man i så fall en lege som vet at dette nødvendigvis ikke stemmer, men at uttalelsene kun er et symptom på depresjonen i seg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1753f...1d5

[Anonym bruker]

En depresjon er noe de fleste vil oppleve på et tidspunkt i sitt foreldreskap og er for de fleste en forbigående ting. Det er svært sjelden nødvendig å varsle barnevern i slike tilfeller. Jeg vil tro at barnevernet kommer til å ville høre litt om hvordan dere har det HI, hvordan barnet har det, og eventuelt høre om du selv ønsker hjelp mens du blir bedre av depresjonen.

Anonymous poster hash: 1753f...1d5

[Sint naken biltyv]

Det treng det slett ikkje vera. Altfor få leger melder. Alle som går til lege med psykiske lidelser av alvorlig art burde fått nokon spørsmål frå legen i forhold til borna. Kven har den som er sjuk å støtta seg på,kva ressurser er rundt,kva seier ein til borna om sjukdommen, korleis har borna det? I dei tilfellene den sjuke seier at borna ikkje veit om det,ikkje merker noko til det osv,og der ikkje er andre trygge voksne i heimen bør det sendast melding.

Jeg er veldig enig i dette. Og det er vel ikke sånn at en depresjon er bare heller slik som noen sa. Det er bra at fastlegen tar dette alvorlig!!

[Iiiiik]

 

Det treng det slett ikkje vera. Altfor få leger melder. Alle som går til lege med psykiske lidelser av alvorlig art burde fått nokon spørsmål frå legen i forhold til borna. Kven har den som er sjuk å støtta seg på,kva ressurser er rundt,kva seier ein til borna om sjukdommen, korleis har borna det? I dei tilfellene den sjuke seier at borna ikkje veit om det,ikkje merker noko til det osv,og der ikkje er andre trygge voksne i heimen bør det sendast melding.

Jeg fikk mange spørsmål om barnet jeg!

Jeg fikk blant annet spørsmål om jeg hadde tanker om å skade mitt eget barn :S

Det hadde jeg aldri hatt,så jeg ble bare henvist videre til psykolog uten noe dramatikk.

Å jeg var alvorlig deprimert å fortsatt fikk jeg ikke noen beskymringsmelding.

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

 

Men da har kanskje ikke legen lest seg godt nok opp på spedbarnsutvikling og tilknytning. Alvorlig depresjon hos en spedbarnsmor er en risikofaktor for barnets tilknytning og emosjonelle utvikling. Hvorvidt legen skal melde bekymring for barnet er altså også avhengig av hvor gammelt barnet er. 

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært hos legen flere ganger når jeg har vært deprimert,men har fortsatt ikke fått noen beskymringsmelding.

Her er det nok mer bak enn det HI forteller!

 

Anonymous poster hash: ce04f...dfc

 

 

 

Ikke nødvendigvis. Da jeg var nyskilt fra eksen som truet meg og ungene og ikke lot meg være i fred, samtidig som jeg ikke hadde noe familie å snakke med, og var konstant redd, så ville legen sende meg til psykiater og bekymringsmelding til barnevernet fordi "barna fortjener en mor som smiler når barna er våkne". Unnskyld meg, men for noe tøv. Hvis barna ikke ser at voksne KAN være lei seg og at det er lov å vise følelser så vokser de opp uten å tørre å vise hele følelsesspektret, utvikle empati for sine nærmeste og så videre. Min sønn har en venn som har vokst opp med slike alltid smilende foreldre. De har en regel at man ikke snakker om negative ting i hjemmet, ikke skal vise at man er lei seg eller gråte. Ungen viser tendenser til sosiopati, viser aldri følelser for andre og virker ganske hardhudet.

 

I mitt tilfelle sa jeg til legen hva jeg mente og at jeg kjenner mine rettigheter siden jeg har jobbet med barnevernrett på arbeidsplassen en stund. Da fikk pipa plutselig en annen lyd, og jeg ble henvist til psykolog for å snakke ut om det som plaget meg.

 

Anonymous poster hash: 0bab2...eb4

[mamma til adhd gutt<3]

Hva med å svare på det hun spørr om...

 

Hvis det blir opprettet en undesøkelse tar denne som regel 3 mnd. Du må på samtale med de,de pleier å ville ha minst ett hjemmebesøk og treffe barna,hvis barna er store nok snakker de med dem.

 

Saken blir gjerne tenkt som en paragraf 4:4 sak...altså frivillige hjelpetiltak i hjemmet og undersøkelsen dreier seg da om å se om det finnes grunn til slike tiltak eller ikke.

 

Du kan forvente deg hyggelige mennesker som vil deg og din familie det beste.

Spill med åpne kort og det går veldig greit

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for mange hyggelige tilbakemeldinger...

 

Nei, er nok ikke mer enn depresjon som ligger bak.

MEN det er utrolig komplisert.

 

Legen min er en utrolig goooo lege, verdens beste

og jeg er faktisk utrolig glad for at jeg kanskje skal få litt hjelp..

Jeg prøver å tenke positivt :-)

 

Jeg har to barn. HELT ALENE! ALDRI avlastning!!!

Foreldrene mine bor langt unna, de er de eneste jeg har...

Faren stiller heller aldri opp. Vil ikke ha noe med barna å gjøre...

 

 

HI

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

 

Tusen hjertelig takk for mange hyggelige tilbakemeldinger...

 

Nei, er nok ikke mer enn depresjon som ligger bak.

MEN det er utrolig komplisert.

 

Legen min er en utrolig goooo lege, verdens beste

og jeg er faktisk utrolig glad for at jeg kanskje skal få litt hjelp..

Jeg prøver å tenke positivt :-)

 

Jeg har to barn. HELT ALENE! ALDRI avlastning!!!

Foreldrene mine bor langt unna, de er de eneste jeg har...

Faren stiller heller aldri opp. Vil ikke ha noe med barna å gjøre...

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

 

 

 

Så jeg lurte bare på hva jeg kunne forvente meg til samtalen og videre fremover.

 

Jeg ville ikke ha svar på hva dere tenkte om min diagnose ;-) :-)

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e8c9f...682

[Anonym bruker]

Den første samtalen med barneverntjenesten går de gjennom brevet legen din har skrevet, og spør om du er enig i fremstillingen eller om du kan fortelle din versjon av situasjonen. Så forklarer bv. om dine rettigheter og at bv har tre måneder på å undersøke saken din, og hva de vil gjøre i løpet av de tre månedene for å bli kjent med deg og familien og få opplyst situasjonen til barna dine. 

 

Mitt råd er at hvis du sliter og tenker at du trenger hjelp, vær helt ærlig om det. Det blir sett på som en styrke å ville ta imot hjelp for at barna dine skal ha en best mulig situasjon.

 

Hvis du synes det er vanskelig å komme til samtalen alene, har du muligheten til å ha med deg en støtteperson. Evt. legen som skrev meldingen.

 

Lykke til, dette går fint!

 

Hilsen barnevernsansatt

Anonymous poster hash: 17006...b4b

[Anonym bruker]

du blir nok helt klart tilbydd avlastning I besøkshjem.... da blir du aldri kvitt bv.. det kan nok være bra for deg kanskje, ikke at bv er innblandet I den forstand, men du kan får hjelp til av lasting og økonomiske hinder, bare vær var på HVA du forteller dem.

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

[sug lut]

 

du blir nok helt klart tilbydd avlastning I besøkshjem.... da blir du aldri kvitt bv.. det kan nok være bra for deg kanskje, ikke at bv er innblandet I den forstand, men du kan får hjelp til av lasting og økonomiske hinder, bare vær var på HVA du forteller dem.

 

Anonymous poster hash: e22f0...cc4

 

Paranoid much?