Bare 1 barn.

[Modesty Blaise.]

Prøv heller å tenke positivt på all oppmerksomheten dette barnet vil få.

 

Vi skal kun også kun ha et barn, det er helt selvvalgt, og jeg tror hun kommer til å få det helt supert, også uten søsken.

 

Mannen er vokst opp som enebarn, og han sier selv at han aldri har savnet det å ha søsken.

 

Jeg har et søsken, og vi har ikke spesielt god kontakt i dag. Vi snakkes kanskje en gang i mnd. Det er hyggelig det, men vi har så lite til felles at det er sjelden vi finner på noe sammen.

 

Det å kun ha et barn er ikke verdens undergang, jeg tror det også går litt på hvordan man velger å tenke på det...

[Rediken]

Jeg er enebarn av samme grunn som ditt barn, mamma og pappa fikk ikke flere barn selv om de ønsket det. En ting jeg syns er bra er at de alltid har hvert åpne om det, forklarte meg det da jeg var liten.

Da jeg var liten var de flinke å sysselsette meg slik det ikke var et stort savn. Vi dro på ferier med søskenbarn og venner og feiret jul med mange slektninger.

 

Nå når jeg er voksen skal jeg ærlig innrømme at savnet etter søsken har meldt seg, men ikke noe som plager meg direkte. Tenker bare at det hadde hvert fint å ha noen å dele sine tanker og gleder med.

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, også fordi mine foreldre ikke kunne ha flere barn, og har aldri savnet søsken som barn. Og for å være helt ærlig, når savnet melder seg som voksen, er det mer fordi jeg savner noen å dele "byrden" med aldrende foreldre med, særlig nå som jeg bor i et annet land. Ser at min mann får det mye enklere, når han han en bror som bor noen minutter unna svigers.

 

Jeg hadde en kjempe fin barndom, og var aldeles ikke ensom. Døren hjemme var alltid åpen for små gjester og vi var mye med andre i familien. Senere dro jeg mye på sommerleir, syntes det var kjempe gøy. Jeg fikk også mulighet til å reise en del med foreldrene mine. Ble også tidlig selvstendig. Hvis jeg har noe å utsette, så er det at det kan være tungt å tider å bære foreldrenes ambisjoner for én som enebarn; mine foreldre hadde ganske store forventninger til meg når det gjelder skole, utdannelse og jobb. Men en annen ting var at jeg så at mine foreldre også hadde et veldig godt liv sammen, det at de bare hadde et barn ga dem muligheter de elelrs ikke ville hatt.

 

Vi vurderer selv å bare ha et barn, ikke helt bestemt enda men jeg vet at det ikke er verdens undergang om det blir så. Det blir annerledes enn å ha søsken, men ikke nødvendigvis dårligere.

Anonymous poster hash: 997b1...90a