Gå til innhold

Bare 1 barn.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har ett barn på 7 år.

Vi får ikke flere.

Prøvd, men mistet.

Desverre.

 

Men det er trist, bare mor far og ett barn.

 

Ser andre søsken, og tenker det er synd at mitt barnikke får oppleve søsken.

Synes det er vondt at barnet vårt blir heilt alene når vi er borte.

 

Tenker på julaftener i fremtiden, hun og oss. Ensomt?

 

Hva synes dere om det å være enebarn.

Er det noen enebarn her som kan si det er ok, og at de aldrig har savnet søsken?



Anonymous poster hash: 388e9...2b9
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Adopter da vel ;)

 

Anonymous poster hash: ffdf0...d09

Skrevet

Jeg har også ett barn og kommer nok ikke til å få fler. Jeg har samme bekymringer som deg og føler meg skyldig overfor barnet mitt.

 

Jeg har lest og lest om enebarn og det sies st de er like lykkelige som andre barn. Venner betyr veldig mye de og.

 

Snodig i grunn, jeg selv fikk søsken da jeg var 7 år. Jeg hadde det supert før det og helt ærlig hadde det ikke gjort noe om jeg ikke hadde fått søsken, jeg klarer meg fint uten dem og er mye nærmere vennene mine.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Skrevet

Adopsjon er desverre utelukket. Pga alder, 40 + 45, hans overvekt, og hans mange måneder på jobb i utlandet pr år. Det er helt ille at en del land gir avslag på adopsjonssøknad forde mulig adoptivfar har høy bmi. men det er faktisk slik, forde det øker sjangsen for at han ikke er tilstede under oppvekst ol.

Nå skal vi ikke ta adopsjons debatten altså.

 

Men jeg er så redd hun blir alene.



Anonymous poster hash: 388e9...2b9
Skrevet

Man kan bli alene selv om man har søsken. Jeg har høflighetskontakt med mine. De som står meg nærmest er moren min og et par venner. Går aldri til mine søsken med problemer eller sorg, ber dem aldri om hjelp. Jeg har 4 søsken!!!

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Skrevet

Er fosterbarn aktuelt ??

 

Anonymous poster hash: 64713...2a4

Skrevet

Desverre er forsterbarn også utelukket pga at min mann er så mye i utlandet på jobb,  blir for ustabilt hjem har vi fått beskjed om :(



Anonymous poster hash: 388e9...2b9
Skrevet

Det er jo litt merkelig, enslige får jo fosterbarn.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Skrevet

Det er jo litt merkelig, enslige får jo fosterbarn.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Gjør de??

Vi snakket med en dame som har fosterbarn, og hun hadde nevnt oss for deres kontakt i komunen, og de aviste det, pga mannens jobb................ Da skal jeg jammen høre videre.............

 

Anonymous poster hash: 388e9...2b9

Skrevet

Det er jo litt merkelig, enslige får jo fosterbarn.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Jeg vil si det er stor forskjell på enslige og par hvor ene parten er mye borte. Noe hjemme, noe borte... = Ustabilt. 

Det vil ikke være slik hos en enslig.

 

Anonymous poster hash: 67606...327

Skrevet

 

Desverre er forsterbarn også utelukket pga at min mann er så mye i utlandet på jobb,  blir for ustabilt hjem har vi fått beskjed om :(

 

Anonymous poster hash: 388e9...2b9

 

Hva med å være besøkshjem?

Jeg er alenemor på fulltid og får nok ikke flere barn- har ett barn. Jeg meldte meg som besøksbarn gjennom barnevernet, og gikk ikke lang tid før jeg fikk spørsmål om et barn. Barnet er litt yngre enn mitt og samme kjønn, og barnet mitt er så glad i dette barnet. Var meningen det skulle være 1 helg i mnd, men det er nå blitt hver tredje helg, i tillegg til ferier og noen ganger i uken. Skal vi noe spesielt tar vi barnet med oss.

 

En berikelse for oss begge to. Barnet er i besøkshjem kun siden mor er alene, så barnet har ingen spesielle utfordringer.

For mitt barn sin del er det mye stas i at barnet er litt yngre. Barnet mitt er like gammelt så ditt og besøksbarnet har vært her jevnlig i 2,5 år.

 

Anonymous poster hash: 75647...f75

Skrevet

Ja, jeg kjenner en som jobber i barnevernet og hun sier det. Pluss at jeg har lest det på barnevernets nettsider.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Skrevet

Det er jo litt merkelig, enslige får jo fosterbarn.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Det har med stabiliteten å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 75647...f75

Skrevet

 

Det er jo litt merkelig, enslige får jo fosterbarn.

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Det har med stabiliteten å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 75647...f75

 

Ja det var nettopp det, min man er mye borte og dermed blir det ustabilt...................

 

Men hva med å være enebarn, som denne tråden egentlig var om ;)

 

Anonymous poster hash: 388e9...2b9

Skrevet

Dytt

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Skrevet

Jeg er enebarn, og har det helt fint :) De få gangene jeg maste om søsken som liten, fikk jeg klar beskjed om at det kom jeg ikke til å få. "Normalsituasjonen" var jo å ikke ha søsken, så jeg kan ikke si at jeg savnet det veldig i oppveksten. Synes det er vanskelig å se for seg hvordan det er å ha søsken. Men nå som jeg har blitt voksen, kjenner jeg mer på at jeg "mangler" et familiemedlem. Og ikke går jeg oppleve å bli tante "på ordentlig". Bor langt unna foreldrene mine, så som de begynner å bli eldre, har jeg begynt å bekymre meg for det rent praktiske med å ta vare på dem når den tid kommer.

 

Vet ikke om du ble noe klokere av dette, jeg. Et tips får være at når dere voksne er i flertall, så pass på å vær litt barnslig :) Fra jeg var ca fem år dro vi som regel på "voksenferier", så jeg har knapt vært i fornøyelsesparker, badeland o.l sammen med foreldrene mine. Viktig å gjøre ting på barnets premisser også.

Skrevet

Jeg har 1 barn og kan ikke få flere. Broren min skal ikke ha barn så datteren min får verken søsken eller søskenbarn. Det er trist :(

Skal bli besøkshjem eller fosterhjem etterhvert.



Anonymous poster hash: d1fc2...6d9
Skrevet

Man kan bli alene selv om man har søsken. Jeg har høflighetskontakt med mine. De som står meg nærmest er moren min og et par venner. Går aldri til mine søsken med problemer eller sorg, ber dem aldri om hjelp. Jeg har 4 søsken!!!

 

Anonymous poster hash: ae0e2...465

Samme her , er ikke sikkert man står så støtt selv med mange søsken :) Jeg har så og si ingen kontakt med mine 3 søsken. Har mer kontakt med venner og kollegaer, enn det jeg har med min egen familie.

Vi har "bare" ett barn .. Jeg hadde et risikosvangerskap, og holdt på å miste livet under fødsel, så jeg tør ikke prøve å få fler.

Så lenge barnet har venner , så klarer det seg helt fint.. :)

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c804...c54

Skrevet

 

Vi har ett barn på 7 år.

Vi får ikke flere.

Prøvd, men mistet.

Desverre.

 

Men det er trist, bare mor far og ett barn.

 

Ser andre søsken, og tenker det er synd at mitt barnikke får oppleve søsken.

Synes det er vondt at barnet vårt blir heilt alene når vi er borte.

 

Tenker på julaftener i fremtiden, hun og oss. Ensomt?

 

Hva synes dere om det å være enebarn.

Er det noen enebarn her som kan si det er ok, og at de aldrig har savnet søsken?

 

Anonymous poster hash: 388e9...2b9

 

Jeg er enebarn, og kan med hånda på hjertet si at jeg aldri savnet søsken da jeg var liten. Jeg var med på det meste foreldrene mine gjorde, og vi hadde alltid hund - så jeg tenkte faktisk ikke over at jeg ikke hadde søsken.

 

Det eneste jeg kan si nå - i voksen alder - er at jeg kan se at det kanskje kan føles ensomt senere, når foreldrene mine blir gamle og dør, og jeg sånn sett er "alene" om det. Jeg har selv fått tre barn, og er gift, men i forhold til øvrig familie er det liksom barne mamma, pappa og meg, og jeg vil nok føle det trist å stå oppi det alene hvis det skulle skje dem noe.

 

Men som sagt, så savnet jeg ingenting som barn. Jeg fikk jo fullt fokus hele tiden, de hadde tid til meg og jeg ble fulgt opp på alle bauger og kanter, så jeg tror kanskje det er foreldre mer enn barnet som tenker over at barnet ikke har søsken.

Skrevet

Takk skal dere ha alle sammen for oppmuntrende ord :)



Anonymous poster hash: 388e9...2b9
Skrevet

Er i samme situasjon. Vi har også bare ett.

 

Og selv om en har søsken, så er ikke det ensbetydende at en deler alt....

 

Her er vi litt heldige, som har unger på samme alder da som har funnet hverandre. Og hevder de er bestevenner.

 

Men jeg gjør som ei her tidligere i tråden har anbefalt og la barnet få fokus. Dra i fornøyelsesparker, badeland etc

 

Og her får gjerne barnet bestemme ferien og det er Lollo og Betnie, Sunwing og Rhodos som ønskes. Samt Legoland. Vi har vært utrolig mye i Dyreparken i Kristiansand i forhold til boavstand. Og jeg ser jo at kanskje han fremover får ta med seg en venn på ferie.

 

Men den dårlige samvittigheten....sitter litt dypt....

 

Anonymous poster hash: dea0f...c3f

Skrevet

Et enebarn får masse kjærlighet og oppmerksomhet av foreldrene!

 

Vi får heller ikke fler enn ett barn og vet du hva? Jeg tror hun har det aldeles strålende! Vi ønsket oss fler, men er veldig glad for at vi fikk det ene barnet og at hun er frisk og hel!

 

I følge min mor er "enebarn verdens beste venner å ha". I mine foreldres omgangskrets er det mange enebarn (og min far er enebarn, det er faktisk også svigerfar). For dem er vennskap viktig i mangel av familie. Jeg har sett hvordan de og deres venner står hverandre nær og hjelper hverandre gjennom vanskelige ting.



Anonymous poster hash: 46cbe...019
Skrevet

Var i samme situasjon, men ville ikke slå meg til ro med bare et barn. Jeg var også gravid, men mistet mange ganger. Valgte å gå for ivf med eggdonasjon og er nå gravid med vårt neste barn. Veldig glad for at vi valgte det. Vet ikke om det er en vei å gå for dere, men ville nevne det som en mulighet. Kommer jo an på årsakene til at man mister, vet ikke om det er klarlagt hos dere. 



Anonymous poster hash: a9191...d15

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...